Vinteren 2022 gjennomførte SJT en serie korte tilsyn med virksomheter som har skitau. Mange av de samme utfordringene går igjen hos flere virksomheter. Les om de vanligste utfordringene og farene som kan oppstå i et skitau.
Sikkerhetsstyringssystem er påkrevd
For å sikre at alle krav i regelverket og leverandørens egne krav følges, skal alle virksomheter som drifter et skitau ha et sikkerhetsstyringssystem.
Sikkerhetsstyringssystemet skal blant annet si noe om hva som skal sjekkes og når, og inneholde dokumentasjon av utførte oppgaver.
De vanligste kontrollpunktene er:
- daglig kontroll ved åpning hver dag
- grundigere ukentlig og månedlig kontroll
- jevnlig vedlikehold
Mange av områdene vi fant avvik på ved tilsyn, er punkter som burde vært med i en daglig sjekkliste hos virksomheten – og dermed kontrollert før åpning hver dag. Alle som drifter skitau bør derfor undersøke om interne rutiner minst dekker punktene omtalt under.
Virksomheten skal gi tydelige beskrivelser av hvordan anlegget skal se ut før åpning:
- hvor skilter skal stå
- hvordan det skal prepareres
- hva som skal kontrolleres osv.
Dokumentasjon med bilder som viser anlegget i korrekt stand er et godt hjelpemiddel for å sikre at alle gjør det likt. En daglig sjekkliste er et hjelpemiddel for å sikre at det alltid er sikkert å la gjestene bruke anlegget.
Se også fareveilederen for skitau.
Veilederen omhandler mange vanlige risikoområder ved drift av skitau.
Se også veilederen for eldre skitau. 
Denne veilederen gir en detaljert omtale av bestemmelsene i regelverket som gjelder for skitau godkjent før 2004. Veiledningen er relevant også for nyere skitau selv om bestemmelsene ikke gjelder for skitau med tillatelse etter 2004.
Stoppsnor
Stoppsnora skal sikre at ingen passasjerer blir dratt med inn i vendehjulet på skitauet. Snora er derfor kritisk for sikkerheten. Det er avgjørende at den fungerer som den skal. Sjekk av stoppsnora er en vanlig del av virksomhetenes daglige kontroll. Vi ser likevel at det ofte misforstås hva som skal til for at stoppsnora beholder sikkerhetsfunksjonen.
Vanlige funn er at:
- stoppsnora er for slakk – som gjør at skiene blir dratt over snora slik at den ikke løses ut.
- stoppsnora er nedsnødd, så man kan kjøre over den. Å kjøre inn i upreparert område kan i seg selv være en risiko for passasjeren.
- bare snora er gravd frem, og ikke området rundt. Vi ser tilfeller av at det blir gravd en grøft under selve stoppsnora, og ikke preppet rundt. Da vil skiene passere over snora og ikke under, og passasjeren kjører ut i upreparert område.
- støpselet på stoppsnora har frosset fast eller løses ikke ut som det skal. Da vil stoppsnora helt miste funksjonen, og fungere som en snublesnor i stedet.
- utførelse på stoppsnor, stolpe og nødstopp ikke er solid nok. Dersom det brukes stolper av plastrør eller lignende for å holde stoppsnora, så vil stolpen bøye seg når passasjeren treffer snora. Da vil ikke bryteren løses ut som den skal, og stoppsnora mister funksjonen.
Preparering
Det skal prepareres hele veien fra avstigningsplassen til der du stopper dersom du kjører igjennom stoppsnora. Dersom dette er gjort – og snora er strammet riktig – vil skiene alltid passere under snora, og snora vil fungere som den skal. Hvordan området bak stoppsnora skal se ut, bør være tydelig beskrevet i sjekklista for daglig kontroll, gjerne med både tekst og bilde.
Ord som «god nok» eller «tilfredsstillende preparert» gjør at alle har forskjellige meninger om hvordan området skal se ut. Virksomheten bør beslutte hva som er riktig preparering, og gjøre alle som gjennomfører daglig kontroll kjent med det.
Ståltau
Husk også at dersom skitauet har ståltau, skal det også være ei tilsvarende stoppsnor bak påstigningsplassen mot drivstasjonen.
Av- og påstigning
For at avstigningen skal kunne gjennomføres sikkert, må området være tilnærmet horisontalt og ha fall bort fra traseen skitauet følger. Ved påstigning er det også ønskelig med et tilnærmet horisontalt område. Det letter påstigningen og hindrer uønskede hendelser som påvirker driften.
Vi har erfaringer med blant annet:
- fare for kollisjon med stolper, stubber, stålrør, stein eller lignende i avstigningsområdet
- for smalt inngjerdet område ved stoppsnor som gjør at man treffer stolpen stoppsnora står på dersom man ikke kommer seg av heisen i tide
- at for bratt avstigning gir fare for at passasjerer glir bakover mot nestemann i heisen
- at for bratt påstigningsområde gjør påstigningen vanskelig fordi passasjerene må stå med skiene utover mens de venter, og så reagere raskt når heisen får dem i bevegelse
- at det ikke være helning innover mot returtauet, men det kan helle litt utover bort fra tauet
Inngjerding
Vi har også sett utfordringer med riktig inngjerding av vendehjulet. Leverandøren vil som regel ha oppstilt hvordan av- og påstigningsområdet skal gjerdes inn. Dersom det brukes plastgjerder som flyttes jevnlig, er det viktig å ha en god arrangementstegning som viser riktig plassering.
Høyde på tauet
Tauet må ha riktig høyde over bakken. Dette vil ofte bestemmes ved montering av tauet, men kan endre seg over tid – men også som følge av for mye snø. Traseen må vedlikeholdes og prepareres riktig slik at man opprettholder riktig profil. Dette gjelder også etter avstigningsområdet der det er viktig at tauet ikke går for høyt.
Medbringere
Dersom skitauet har medbringere må man jevnlig sjekke at disse ikke får en åpning mellom medbringeren og tauet når det legges vekt på medbringeren. En slik åpning gjør at klær, votter og fingre kan sette seg fast, og at passasjeren dermed ikke kommer seg av heisen.
Se mer om dette i veilederen for eldre skitau.
Se særlig på § 13-3 og § 13-4.
Rotasjon
Rotasjon i tauet kan forekomme i skitau, både for ståltau og nylontau. Forskrift om taubaner stiller klare krav til hvor stor rotasjon som er tillatt.
Virksomhetene må ha et bevisst forhold til kravet, og jevnlig sjekke at tauet ikke roterer.
Ved for stor rotasjon kan klær vikle seg rundt tauet slik at passasjeren ikke kommer seg løs på avstigning. Dette har ført til dødsulykker.
Det er også viktig at vaktene passer på at ingen som kjører skitauet har løse skjerf og lignende som kan feste seg rundt tauet.
Vakter
Skitau skal være bemannet. Påstigningen skal til enhver tid ha vakt for å hjelpe de som trenger det med å komme seg på. Vakten må ha god oversikt over hele traseen slik at tauet kan stoppes hvis det er nødvendig.
Vi har erfaring med at:
- skitau driftes uten vakt. Tauet fjernstyres og vakt er ikke til stede ved tauet.
- vakten ikke stopper tauet når noen faller av. Skitau gir passasjerer liten mulighet til å kjøre rundt noen som ligger i trekktraseen. Tauet bør derfor alltid stoppes hvis noen faller av.
- heiskjøreren ikke har utsikt til skitauet fra kjørebua. Da skal det alltid stå en vakt ute ved påstigningen.
- uvedkomne kan starte skitauet når det ikke skal være i drift. Kun driftspersonell skal ha tilgang til å starte tauet.
Nødstopp
Nødstoppene har en viktig sikkerhetsfunksjon. De skal stå ved påstigning og ved alle avstigningsplasser. Funksjonstest av nødstoppene er en viktig del av daglig sjekk før åpning, og en fin anledning for samtidig å kontrollere tilstanden på traseen.
Vi har erfaring med:
- manglende testing av nødstopp før åpning. Vær og vind påvirker elektriske installasjoner. Det er derfor viktig å funksjonsteste alle nødstoppene hver dag, selv om de virket i går.
- manglende skilting av nødstoppene. Mange passasjerer vil bruke heisen for første gang. Det er viktig at de lett kan se hvor nødstoppene står dersom det er behov for dem. Tydelig lesbare skilt i sterke farger er anbefalt.
- at uhensiktsmessig plassering av nødstopp kan føre til at det går lenger tid enn nødvendig å finne og løse ut nødstoppen i en nødsituasjon. Den bør stå nær traseen, uten at den selv utgjør en fare for å bli kjørt på.
- at nødstoppen ikke fungerer. Dersom én eller flere nødstopper ikke fungerer som de skal, må virksomheten stenge skitauet inntil feilen er utbedret.
- manglende manuell tilbakestilling av nødstopp. Heisen skal ikke kunne starte automatisk ved at snorbryteren settes tilbake i støpselet etter å ha vært dratt ut.