Beredskap i jernbaneverksemd

Hensikt og målgruppe

Innleiing

Denne rettleiaren om beredskap i jernbaneverksemder orienterar om Statens jernbanetilsyns praksis på området. Krava til tryggingsstyring for jernbaneverksemder er sentrale, men rettleiaren er samanlikna basert på eit breitt grunnlag.

Hensikt

Jernbaneverksemdene skal kunne handtere og redusere skadeverknader i situasjonar med fare og ulykker. «Situasjonar med fare og ulykker» er her eit samleomgrep for alvorleg jernbanehending, jernbaneulykke, nødssituasjonar og andre situasjonar omhandla i jernbanelovgivinga

Rettleiaren skal bidra til at jernbaneføretak og infrastrukturforvaltarar jobbar målretta, systematisk og dokumentert med å:

1. førebyggje at faresituasjonar eskalerer til ei jernbaneulykke med skadar på menneske, omgivnader, køyretøy og infrastruktur
2. etablere, drifte og halde ved like ein beredskap som sikrar at nødvendige tiltak blir sette i verk så raskt som mogleg i situasjonar med fare og ulykker slik at risiko og eventuelle skadar blir avgrensa

Målgruppe

Målgruppa for rettleiaren er alle jernbaneverksemder. Døme på verksemdstypar er tog, trikk, bybane, T-bane og infrastrukturforvaltar.

Rammevilkår

Jernbaneverksemder har eit sjølvstendig ansvar for å kjenne til og etterleve krava i lover og forskrifter. Rettleiaren er ikkje uttømmande, og må brukast saman med tilhøyrande regelverk og presiseringar og tolkingar som er gitt i mellom anna rettleiarar og forskriftskommentarar.

Den enkelte jernbaneverksemda skal ha tilstrekkeleg og fungerande beredskap for aktiviteten sin. Dette omfattar også at

• dimensjoneringa av beredskapen er dokumentert
• planverket er oppdatert
• tilgangen til tilstrekkelege operative beredskapsressursar er verifisert

Beredskapen skal vere ein integrert del av tryggingsstyringa for verksemda, og byggje på tiltak for å redusere risiko. Generelt er det førebygging som bidreg mest til å redusere risiko, etterfølgd av tiltak for å redusere konsekvensar. Når ulykka først er eit faktum, er det evakuering og effektiv redningsinnsats som bidreg til å redusere konsekvensane. Denne barrieretenkinga, basert på førebyggjande tiltak, tiltak for å redusere konsekvensar, tiltak for evakuering og tiltak for redning, vil bidra til å etablere eit akseptabelt nivå av restrisiko.

Infrastrukturforvaltaren skal i fellesskap med det enkelte jernbaneføretaket ha dekkjande beredskap for infrastruktur, trafikkstyring og trafikkverksemd på den aktuelle strekninga. Beredskapen skal vere samordna med mellom anna politi og brann- og redningsetatane. Den enkelte jernbaneverksemda som er innblanda i ein fare-/ulykkessituasjon, har ansvar for å setje i verk og leie nødvendige tiltak for varsling, evakuering, redning og kamp inntil eventuelt offentlege instansar formelt overtek leiinga.

Avgrensing

Beredskapsrettleiaren dekkjer beredskap i situasjonar med fare og ulykker i samband med utilsikta hendingar i jernbaneverksemd.

Rettleiaren omfattar ikkje beredskap knytt til:

• tryggingspolitiske kriser og krig, nasjonale hendingar og katastrofar. For slike hendingar følgjer jernbaneverksemdene sitt beredskapsansvar etter mellom anna forskrift om nasjonal beredskap og eigne prosessar i sentrale og regionale felles beredskapsutval for jernbanen
• sabotasje, terror og andre typar tilsikta uønskte handlingar

Kva er beredskap?

Beredskap

Med beredskap meiner vi alle på førehand identifiserte og planlagde organisatoriske, operasjonelle og tekniske tiltak som skal setjast i verk for å handtere og avgrense negative konsekvensar av tredde inn utilsikta situasjonar med fare og ulykker.

Beredskapen må vere tilpassa infrastruktur, rullande materiell og typen og omfanget av aktivitetane som blir drivne. Til dømes krev trafikkering på høgfjellet om vinteren andre førebuingar enn framføring av trikk i eit byområde.

Kort om beredskapstiltak

Verksemda skal mellom anna sikre at nødvendige tiltak blir sette i verk raskast mogleg slik at:

• korrekt og tilstrekkeleg varsling blir gitt omgåande
• faresituasjonar ikkje utviklar seg til ulykkessituasjonar
• personar ved behov kan evakuerast raskt og effektivt til ein trygg stad
• personar ved behov kan reddast i fare- og ulykkessituasjonar
• det ved ulykkessituasjonar blir sett i verk tilstrekkelege nedkjempingstiltak
• tilstanden kan normaliserast når utviklinga av situasjonen med fare og ulykke er stansa

Kort om kva beredskapen omfattar

Beredskapen omfattar mellom anna:

• kompetent og øvd personell
• ein førebudd organisasjon, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats
• oversikt over og avklarte grensesnitt med beredskapsressursar verksemda samvirke med
• eit dokumentert beredskapsplanverk, med:
  • tydeleg rollefordeling (kven skal gjere kva)
  • varslingslister (kven skal varslast)
  • innsatsplanar (kva skal gjerast)
  • aksjonskort (kva skal gjerast)
• informasjonsberedskap (kva og korleis informasjon skal givast når og system(er) for nødkommunikasjon og samhandling)
• beredskapsanalyse(r) og andre underliggjande analysar som dimensjonerer beredskapen
• øvingar, revisjonar og annan type tilbakeføring av erfaring som blir brukt aktivt i arbeidet med kontinuerleg forbetring

Beredskapselement

Formålet med beredskapen

Formålet med beredskapen vil ha direkte betydning for dimensjoneringa. Som eit minimum skal ho bidra til å redusere konsekvensane for menneske og materiell.

Den kan om ønskjeleg gå vidare enn det, til dømes å:

• omfatte raskast mogleg å gjenopprette normal drift
• å halde oppe annan aktivitet som normalt
• å avgrense skadar på miljø
• avgrense skadar på omdømmet

Beredskapen skal bestå av nødvendige tekniske, operasjonelle og organisatoriske barrierar og vere robust. Den skal hindre at oppstått faresituasjonar utviklar seg til ei ulykke. Er ulykka eit faktum skal beredskapen sikre nok ressursar til tiltak og redning til å takle fare- og ulykkessituasjonar (dimensjonerande ulykker) definert på førehand.

Døme på fare- og ulykkessituasjonar er:

• storulykker (til dømes brann og kollisjon med potensielt mange involverte)
• avsporingar med mindre konsekvensar eller påkøyrslar av ting i sporet og som berre påverkar normal drift
• spesielle forhold som vil krevje oppfølging på grunn av mellombels auke av fare (til dømes skogbrannfare og ras- og utvaskingsfare)

Beredskapen blir etablert på grunnlag av mellom anna:

• krav i regelverk
• erfaringar frå situasjonar med fare og ulykker
• resultat frå analysar
• dimensjonerande ulykker og hendingar
• funksjons- og ytingskrav til beredskapsbarrierane

Tryggingspolitikken for verksemda gir rammevilkår, mål og «retning» for beredskapen, og verksemda skal sikre at beredskapsarbeidet skjer i samvirke med:

• infrastrukturforvaltar og dennes beredskap for den aktuelle strekninga
• den offentlege redningstenesta (mellom anna politi, brann- og redningsetat og helsevesenet)

Ved samarbeid om ulike verksemders beredskapsressursar blir avtalefesta samarbeidet skriftleg.

Beredskapsarbeidet skal vere systematisk, og det inneheld og byggjer på mellom anna elementa beredskapsanalyse, beredskapsplan, beredskapsorganisering, beredskapsøving og beredskapsutvikling (sjå figur 1).

Figur 1 Viktige beredskapselement

Beredskapsanalyse

Beredskapsanalyse blir gjennomført for å etablere dimensjoneringsgrunnlaget for beredskapen, mellom anna funksjons- og ytingskrav til beredskapen og avgjerdsunderlag for dimensjonering av beredskapsbarrierar/tiltak.

Underlag som risikovurderingar, strekningsanalysar, spesialanalysar, sportilgangsavtalar og annan relevant informasjon (til dømes erfaringar frå jernbanehendingar/alvorlege jernbanehendingar/ulykker) utgjer underlag for beredskapsanalysen. Underlaget må vurderast for å få eit nyansert og heilskapleg bilete av beredskapsbehovet knytt til strekningane, objekta og aktivitetane for verksemda.

Basert på informasjon om, og kjennskap til, mellom anna verksemda, aktivitetane og tryggingskritiske funksjonar, blir identifiserte og blir beskrivne situasjonar med fare og ulykker som kan finnast (til dømes frå risikoanalysar og fareregisteret for verksemda). Det vil seie at verksemda må liste opp kva scenarium som kan oppstå og som vil krevje ein beredskapsinnsats. Denne delen av beredskapsanalysen dannar grunnlag for å velje ut situasjonar med fare og ulykker som skal vurderast i det vidare arbeidet. Enkelte kan bli utelatne frå vidare analyse, dersom dei ressursmessig openbert blir dekte av andre analyserte hendingar.

Beredskapsanalysen(e) omfattar minst beredskapsfasane vist i figur 2:

• Deteksjon: Oppstått situasjonar med fare og ulykker skal kunne oppdagast slik at varsling kan setjast i verk
• Varsling: Ein oppstått situasjon med fare og ulykker skal kunne varslast
• Evakuering, assistert evakuering og sjølvredning
• Redning
• Kamp
• Normalisering

Figur 2 Beredskapsfasar

Avgrensingar og føresetnader som beredskapsanalysen byggjer på, må dokumenterast, slik at gyldigheitsområdet i analysen klart kjem fram.

Beredskapsanalysen omhandlar relevante forhold som til dømes:

• typar jernbanekøyretøy, passasjergrunnlag og godstypar (til dømes farleg gods)
• strekningar som blir omfatta og spesielle hendingar og utfordringar knytt til desse (til dømes tunnelar og bruer, utfall av tryggingskritiske funksjonar og straumstans/brot i kraftforsyning)
• topografiske forhold, tilgjengelegheit, ver, klima, etc.
• kommunikasjonstiltak, -rutinar og -system
  (til dømes tiltak som legg til rette for sikker åtferd ved evakuering)
• erfaringar frå drift og ulykker
• funksjons- og ytingskrav
• tilgjengelegheit av beredskapsressursar
• samvirke og samhandling mellom infrastrukturforvaltar, jernbaneføretaka, eventuelle redningstenester og offentlege nødetatar

Viss det ligg fleire beredskapsanalysar føre, må ein sikre seg at desse til saman er dekkjande for aktiviteten som blir driven. Grensesnitt mellom analysar bør vurderast og kommenterast.

Beredskapsanalysen bør vurdere samtidighet. Kan normal drift handterast parallelt med ein beredskapssituasjon? Kan ein handtere to beredskapssituasjonar samtidig? Vurderinga kan vise at nokre kombinasjonar kan gi operative avgrensingar.

Beredskapsanalysen må vurderast regelmessig og ved større endringar i forhold som kan påverke beredskapen, slik at verksemda kan vere sikker på at beredskapen er dekkjande.

Resultata frå beredskapsanalysen blir nytta til å utarbeide beredskapsplan(er), inkluderte koordinert og samordna innsatsplanar.

Beredskapsplan

Generelt

Beredskapsplanverket skal gjere verksemda i stand til – i praksis – å handtere situasjonane med farar og ulykker som beredskapsanalysen(e) har behandla. Eit beredskapsplanverk bør vere fleksibelt, sidan kvar nødsituasjon er unik. Beredskapsfasane Deteksjon, Varsling, Evakuering, Redning, Bekjempelse og Normalisering blir dekt i planverket for beredskapen.

Verksemda må ha definert ein funksjon som har ansvaret for beredskapsplanlegginga.

Deteksjon

Deteksjon er å oppdage at ein situasjon avvik frå det normale og å tolke at avviket kan føre til ei ulykke. Deteksjon kan vere automatisk eller gjerast av personar.

For å bidra til kort responstid og redusere eventuell uvisse, blir kriterium identifiserte og klare beskrivingar for når det skal erklærast at det har oppstått ein beredskapssituasjon, og kven som eventuelt skal ta avgjerda viss ein er i tvil.

Varsling

Varsling inneber at dei interne og eksterne ressursane som kan føre avviket tilbake til normal tilstand eller redusere skade, blir alarmerte og blir tilkalla og gjer seg klar til innsats. Rutinar og system(er) for kommunikasjon skal sikre at nødvendig informasjon kan givast, blir motteken og bli forstått.

Eit godt samspel mellom føraren og trafikkleiaren er ein viktig faktor for det endelege utfallet til situasjonen.

Eit godt samspel med elkraftsentral er viktig ved evakuering og innsats. «Forskrift om tryggleik ved arbeid og drift av elektriske anlegg» krev direkte kontakt mellom leiar for kopling, som normalt er plassert inne på elkraftsentralen, og leiar for elsikkerhet ute på staden der det skal evakuerast.

Det er også viktig med klare kommunikasjonslinjer mellom trafikkleiaren og leiinga for aktuelle operative innsatsressursar.

Varsling skal innehalde tilstrekkeleg og nødvendig kjent informasjon om situasjon med fare og ulykke og forhold knytt til denne. Ramma beredskaps- og støtteressursar må kunne gjennomføre ein mest mogleg trygg og effektiv innsats med redning, kamp og/eller støtte knytt til hendinga.

Innhaldet i varslinga bør tilpassast aktuell beredskapsressurs. Vesentleg informasjon kan vere:

• nøyaktig lokasjon og hendingstype
• eskaleringspotensial
• talet på personar og eventuelle spesielle forhold knytt til desse
• angreps- og eventuelle evakueringsvegar
• eventuelle særpreg og avgrensingar knytt til lokasjonen

Verksemda skal ha ein effektiv varslingsplan som omfattar aktuelle eksterne og interne aktørar/partar. Kommunikasjonslinjene til beredskapsorganisasjonane skal følgjast for å unngå feiltolkingar. Type scenario, storleik/omfang og eskaleringsrisiko avgjer kva ressursar som skal mobiliserast.

Korrekt informasjon om situasjonen, eskaleringsvurderingar, ressursar, innsats, statusoppdateringar o.l. skal raskt formidlast til, og i, beredskapsorganisasjonen.

Evakuering, Redning og Bekjempelse

Situasjonar med fare og ulykke krev handlingsmønster og systematikk som raskt gir oversikt og kontroll over tilgjengelege ressursar, kompetanse, utstyr og venta utvikling og responstid.

Førehandsdefinerte planar og aksjonskort gjer det mogleg å mobilisere rett for typen hending og eskaleringsvurdering, inkludert:

• kamp som skal gjerast for å unngå at situasjonen utviklar seg vidare til ei ulykke eller for å minimere skade og gjere det mogleg med effektive tiltak for evakuering og redning
• redningsinnsats som skal sikre at involverte og skadde personar blir funnen, gitt nødvendig førstehjelp og send til sikker stad

Det skal vere tilrettelagt for sikker evakuering, slik at reisande og personell kan ta seg ut av mellom anna tog og tunnelar fram til sikkert område. Døme på tiltak er informasjon og skilting, nødlys og rutinar for fortløpande og oppdatert informasjon.

Det skal straks etablerast ei effektiv leiing på skadestaden. Personell frå jernbaneverksemda/trafikkutøvaren har skadestadsleiing inntil politi eller brannvesen formelt overtek.

Første innsats på skadestaden blir gjord av føraren/ombordpersonell, og omfattar mellom anna å:

• prioritere det som er nødvendig og sikre reisande og eige personell
• leggje til rette for, og ved behov, gjennomføre evakuering

Normalisering

Nødvendige ressursar/materiell skal stillast til disposisjon for å bidra til å normalisere forholda knytt til skadestaden.

Trafikk kan først gjenopprettast etter at:

• situasjonen med fare og ulykke er stansa
• nødvendige tiltak er sett i verk for sikker trafikkavvikling
• eventuelle løyve er innhenta
• ein eventuell ulykkesstad er frigitt av politi (og Statens havarikommisjon dersom det er aktuelt)

Dokumentasjon av beredskapen

Beredskapsanalysar og -planar skal vere dokumentert, oppdatert, koordinert og samordna.

Beredskapsdokumentasjonen identifiserer og definerer klart for kvar enkelt situasjon med fare og ulykke:

• partane/personellet som er ramma/involvert
• grensesnitta mellom jernbaneverksemda, infrastrukturforvaltaren og redningstenester, inkludert relevante offentlege nødetatar
• aktivitetar og tiltak knytt til beredskap
• prosessar og prosedyrar som skal setjast i verk, og utstyr som skal/kan mobiliserast, avhengig av typen situasjon med fare og ulykke

Det kan vere formålstenleg å dele det dokumenterte beredskapsplanverket i ein operativ og ein administrativ del. Den operative delen blir brukt i ein reell beredskapssituasjon. Planverket skal bidra til å handtere og redusere konsekvensane av beredskapssituasjonen og bør derfor vere «rett-på-sak».

Den operative delen av beredskapsplanen kan mellom anna beskrive:

• korleis situasjonar med farar og ulykker blir oppdaga og blir varsla internt og eksternt
• planar for mobilisering og innsats, aksjonskort, tiltak for å redusere konsekvensar av hendingar
• beredskapsorganiseringa
• ressurslister (tilgjengeleg materiell og personell)
• oversiktskart over forhold med betydning for beredskapen
• instruksar for personaltiltak for omsorg og normalisering

Organisering av beredskap

Med organisering av beredskap meiner vi den planlagde fordelinga av ansvar, styresmakt og oppgåver knytt til ein beredskapssituasjon.

På nasjonalt nivå er fire prinsipp lagt til grunn for organisering av beredskap, jamfør stortingsmeldingane nr. 17 (2001–2002) om samfunnstryggleik og nr. 29 (2011-2012):

• Ansvarsprinsippet: Den som har eit ansvar i ein normalsituasjon, har også ansvaret i ekstraordinære situasjonar
• Likskapsprinsippet: Den organisasjonen ein opererer med under kriser skal vere mest mogleg lik den organisasjonen ein har til dagleg
• Nærleiksprinsippet: Kriser skal handterast på eit lågast mogleg organisatorisk nivå
• Samvirkeprinsippet: Verksemd, styresmakt eller etat har eit sjølvstendig ansvar for å sikre eit samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering

Det må vere tydeleg angitt kven som inngår i beredskapen, med ansvar, styresmakt og oppgåver, og kven som er avløysarar (med deira ansvar, styresmakt og oppgåver). Vidare skal det vere avklart korleis jernbaneføretaket skal samvirke med beredskapsorganisasjonen til infrastrukturforvaltaren, med eventuell redningsteneste og offentlege nødetatar.

Alt personell skal vere kjent med korleis den enkelte skal vere i ein situasjon med fare og ulykke. Alt personell skal vere opplært og øvd i dei oppgåvene som dei skal utføre under ein beredskapssituasjon.

Beredskapsorganisasjonen skal vere robust slik at han kan handtere situasjonar med farar og ulykker effektivt heile tida beredskapssituasjonen går føre seg.

Beredskapsøvingar

For å verifisere at beredskapen fungerer, og at situasjonane med farar og ulykker blir meistra, må jernbaneverksemda regelmessig trene og øve på dei scenarioa som beredskapsplanen omfattar.

Øving og trening må forankrast godt internt og hos eventuelle andre beredskapsaktørar som skal øvast/blir trena før planlegginga blir sett i gang. Dei som skal øvast/blir trena må setje av tid og ressursar til planlegging og gjennomføring.

Øvingar og trening med nødvendig planlegging, gjennomføring og evaluering, skal mellom anna bidra til at verksemda minimum held oppe nødvendig beredskapskompetanse. Dei må øve og trene på eiga meistring og på kommunikasjon, og dessutan samhandling og samvirke med andre aktørar. (Sjå også sjekklista for øvingsplanlegging under).

Verksemda må ha føresegner for:

• kor ofte beredskapstrening og -øvingar skal gjennomførast
• kva og kven som skal trenast eller blir øvd
• kva tema som skal trenast eller blir øvde
• kva type trening eller øvingar som skal haldast (til dømes varslingsøving, diskusjonsøving, stabs- og prosedyreøving, fullskala-/feltøving, simulatortrening, utstyrstrening, etc.)

Verksemdene må sikre at alt relevant personell blir øvd og trena. Det er viktig å inkludere personell som skal kunne fungere som avløysar.

I øvingar blir beredskapen testa mot krava til funksjon og yting til aktuelle beredskapsbarrierar som er lagt til grunn i beredskapsanalysen(e). Gjennomførte øvingar og trening skal evaluerast opp mot krav til funksjon og yting. Dette blir dokumentert i rapportar som gjer greie for:

• rammevilkåra
• mål og måloppnåing
• gjennomføringa av øvinga
• erfaringar som er gjorde
• korrigerande tiltak og forbetringar som er nødvendige for tilstrekkeleg beredskap
• kven som skal gjennomføre korrigerande tiltak og vedtekne forbetringar

Beredskapsutvikling

Jernbaneverksemda skal fortløpande vurdere behovet for å justere beredskapen. Beredskapen blir vurdert ut frå, og blir tilpassa i nødvendig grad, erfaringar frå trening, øvingar og tilsyn. Den skal også tilpassast endringar i mellom anna:

• organisasjon
• infrastruktur og køyretøy
• aktivitetsomfang og -type
• offentleg beredskap
• beredskap hos avtalepartnarar
• beredskapsteknologi og -erfaringar frå trening og øvingar

Erfaringar frå tilsyn

Her er døme på funn i tilsyna våre knytt til beredskap.

• Det er manglande eller mangelfull samordning og koordinering mellom infrastrukturforvaltaren, jernbaneføretak og offentlege nødetatar.
• Verksemder tek i fleire tilfelle ikkje medviten stilling til dimensjonering for sannsynlege ulykkeshendingar. Dei har ikkje teke stilling til kva dimensjonar av hendingar beredskapen skal kunne handtere og kva scenarium ein ut frå ei vurdering av risiko og ressursar, vel ikkje å dimensjonere for.
• Beredskapsanalysen for verksemda er mangelfull og gjer det ikkje mogleg å etterprøve om eksisterande beredskap er tilstrekkeleg. Vidare at det er sett få målbare ytingskrav til beredskapsinnsats og utstyr.
• Det er ikkje etablert rutinar for å halde oppe beredskap under ferieavvikling, handtere innsatsmateriell som er sett ut av drift i periodar på grunn av vedlikehald osb.
• Det er manglande eller mangelfulle system for nødkommunikasjon.
• Jording av køyreleidning forseinkar kraftig den operative innsatsen for redning og kamp.
• Beredskapen er ikkje basert på beredskapsanalysar. Verksemder viser til sine risikovurderingar som grunnlag for beredskapen sin, utan at dei kan vise på kva måte risikovurderingane er relevante for dimensjoneringa av beredskapen. Alle verksemder skal ha eigne beredskapsanalysar.
• Krav til beredskapskompetanse for personell som skal utføre oppgåver i beredskapen for verksemda kan ikkje dokumenterast.
• Det dokumenterte beredskapsplanverket er ikkje oppdatert. Det kan vere uklarleikar om versjonsnummerering og gyldigheit, varslingslister kan vere utdaterte eller ha uklar revisjonsstatus, beredskapsorganisasjonen er utilstrekkeleg eller feil beskrive, etc.
• Det dokumenterte beredskapsplanverket er vanskeleg tilgjengeleg og lite brukarvennleg. Mange planverk er utforma med relativt lange utgreiingar om beredskapsteori og kriseberedskapen i det norske samfunnet. I ein nødsituasjon er det viktig at den mest relevante informasjonen er tydeleg presentert og lett tilgjengeleg slik at varsling, mobilisering og handtering kan komme raskt i gang.
• Beredskapsplanverket kan ha manglar ved at det ikkje er tilpassa faktisk drift. Planverket tek ikkje høgd for dei nødsituasjonane som verksemda kan oppleve, anten fordi det aldri har vore beskrive skikkeleg, eller fordi verksemda har endra drifta utan å oppdatere beredskapen.
• Det er manglande oversikt over kapasitet og ressursar til infrastrukturforvaltaren og redningstenesta. Verksemdene har eit sjølvstendig ansvar for å sikre at det finst tilstrekkeleg med ressursar internt, via samarbeidspartnarar eller i samfunnet, for å handtere situasjonane med farar og ulykker dei kan komme til å oppleve. Det er ikkje tilstrekkeleg å vise til infrastrukturforvaltaren eller offentleg nødetat utan sjølv å vurdere om at det dei tilbyr faktisk er det verksemda treng for å handtere dimensjonerande hendingar.
• Verksemda slår seg til ro med at redningstenesta opplyser å kunne hjelpe innan ei definert minstetid utan å undersøkje om den kapasiteten som kan hjelpe på denne tida, er tilstrekkeleg.
• Verksemder har lagt til grunn hjelp frå ekstern redningsteneste via veg utan å ta stilling til om til dømes snøforhold gjer vegen utilgjengeleg når det er behov for bistand.
• Øvingar verifiserer ikkje formålet med beredskapen. Øvingar blir ofte utførte meir som trening enn som eit verktøy for å teste om beredskapsopplegget fungerer som tiltenkt.
• Oppfølging av tiltak etter beredskapsøvingar har vore mangelfull.
• Det er manglande rapportering. Feil og manglar knytt til beredskap er relevant for jernbanetryggleiken og dermed underlagt same krav til rapportering som andre tryggingsrelevante avvik. Feil og manglar knytt til beredskap blir ikkje registrerte i det interne avvikssystemet for verksemdene.

Sjekkliste for å planleggje øvingar

Tidspunkt	Oppgåve	Innhald eksemplifisert
Innleiingsvis i planlegginga	Etablere planleggings- og gjennomføringsgruppe(r) og sikre eigarskapar til øvinga Definere og tidleg involvere deltakarar	Rullering av tema/scenario, beredskapsbarrierar, etc., slik at nøgda og robustheita til beredskapskonseptet blir verifisert (over ein definert periode) Forankre øvinga hos ramma leiing Fullmakter og økonomi Samordning og koordinering Aktuelle aktørar Infrastrukturforvaltar og/eller jernbaneføretak Trafikkstyringssentral Innsatsressursar på skadestad Eventuelle offentlege nødetatar Kriseleiinga Fagavdelingar El-kraftsentral Etc. Etc.
Innleiingsvis i planlegginga	Leggje tidsplan	Periode for detaljplanlegging (frå–til) Tidspunkt for øvinga og eventuelle deløvingar Risikovurdering og tryggingsreglar for øvinga Tidspunkt og omfang for førsteinntrykkevaluering («debrifing»/«heit wash-up») Evalueringsperiode (frå–til) Frist for implementering av tiltak og forbetringspunkt Etc.
Innleiingsvis i planlegginga	Definere innhald og konkrete og målbare øvingsmål	Scenario og aktuelle beredskapsfasar (DVERBN) som skal øvast Verifisere responstid for … Verifisere ytingskrav til beredskapsbarriere x, y og z Verifisere tid for evakuering av passasjerar frå bru A/tunnel B Verifisere reell funksjon av nødnett og nødkommunikasjon Verifisere kapasiteten togleiarsentralen har til å handtere beredskapssituasjonen Etablere felles situasjonsforståing Etc.
Innleiingsvis i planlegginga	Vel øvingsform	Skrivebordsøving Ferdigheitstrening Fullskalaøving Simulator Kombinasjonsøving Etc.
Innleiingsvis i planlegginga	Identifisere involverte tekniske system, status for disse og dokumentasjon	Kommunikasjonssystem Beredskapsplassar Brannsløkkingspunkt Tilkomme #Sløkkje og ventilasjonssystem Evakueringsvegar, nødutgangar, samlingsplassar og sikkert område Straumforsyning og jordingspunkt Innsatskøyretøy og -utstyr og ramper Etc.
Planlegging	Definere øvingsmoment	Detaljert scenario og aktuelle beredskapsfase(r) Aktuell strekning/objekt Type hending/system som det står att å få øvd på (til dømes teke frå risiko-/beredskapsanalyse) Ansvar og roller (leiar, kontrollar, evaluatorer, markørar, observatør, etc. Kontroller er den forlengjande armen av spelestaben. Viss øvinga utviklar seg i anna retning enn forventa, kan kontrollar i samråd med spelestaben gripe inn i øvinga og gi tips og råd for å få justert kursen. Evaluatorer er personar som er utpeika for å evaluere ulike moment under ei øving. Evaluatoren skal ikkje gripe inn under øvinga, men observere og notere.) Informasjons-/kommunikasjonsstrategi Varslingsrutinar Gjenoppretting av normal- tilstanden Etc.
Planlegging	Forme ut detaljert scenario, øvingsinnspel og utarbeide øvingsdirektiv og dreiebok	Basert på gjeldande beredskapsanalyse(r) Mandat, økonomi Tid og stad Form og innhald/scenario Geografisk øvingsområde Deltakarar/nivå Øvingsmål og øvingsmoment Førebuingar (fagseminar?) Gjennomføring/spelereglar Evaluering og oppfølging Etc.
I tilstrekkeleg tid før øvinga	Kvalitetskontrollere øvingsførebuingar	Fagleg innhald, opplysningar om tid, mottakarar, opplysningar om stad, status for eventuelle aksjonspunkt, etc. Ved behov informere «omgivnadene» om at det vil bli gjennomført ei øving Etc.
Dagen før øvinga	Organisere rom og utstyr for øvingsstab Sjekke at alt det tekniske fungerer Sjekke at alt er i orden med tanke på forsyningar (til dømes mat og drikke)	Bordplassering Logge- og skrivemateriell IKT-utstyr Underlagsdokumentasjon Projektor og lerret Straumforsyning Tidspunkt(er) for eventuell bevertning Etc.
Innleiingsvis under øvinga	Innleiande orientering frå øvingsleiar/kontrollerne	Bakgrunn for øvinga Om øvinga Spelereglar Tryggingsreglar Status for spelet ved starten av øvinga Synkronisering av tid Spørsmål frå deltakarane Etc.
Under øvinga	Øvingsleiing	Øvingsleiar eller kontrollar presenterer innspela fortløpande Evalueringspunkt i samsvar med øvingsmål og øvingsmoment Etc.
straks etter øvinga	Evaluering av førsteinntrykk	Gå gjennom og dokumentere dei omgåande erfaringane. Tilbakemelding og læringspunkt knytt til: aktørar på skadestad støtteapparat samhandling spelestab etc. Gjenoppretting av normaltilstanden, klargjere tekniske og administrative system som må testast/blir tilbakeført til drift etter øving Etc.
Innan gitt tidsfrist etter øvinga	Setje i verk og implementere forbetringspunkt i organisasjonen og dokumentasjon	Vurdere behov for utvikling av beredskapskonseptet og -barrierar Vurdere eksisterande beredskapsanalyse(r), inkludert funksjons- og ytingskrav Klargjere ansvarsforhold og oppfølging for å bidra til effektiv samhandling Oppdatere aktuell beredskapsdokumentasjon og implementere nødvendige tiltak i aktuelle organisasjonar for å bidra til at den operative beredskapen er koordinert og samordna og dokumentert i beredskapsplan(er) Oppfølging, tiltaksplan og gjennomføring av tiltak Etc.