Beredskapsanalyse er en analyse som omfatter identifisering av faresituasjoner, etablering av dimensjonerende situasjoner, etablering av funksjonskrav til beredskap og identifikasjon av tiltak for å dimensjonere beredskapen.

Kravet om beredskap innebærer utarbeidelse av beredskapsplaner. I kravet om beredskap menes også at virksomhetene må være i stand til å operasjonalisere beredskapsplanene, og være tilstrekkelig forberedt på å håndtere og redusere eventuelle skadevirkninger av en hendelse, eller trussel om en hendelse, som følge av en tilsiktet uønsket handling. Iverksettelse av ulike beredskapsnivåer må være tilpasset trusselnivået.

Jernbanevirksomheten må utarbeide beredskapsplaner for sin organisasjon. Forskriften har lagt til grunn et minimumsnivå med funksjonelle krav. Med dette menes at virksomhetene må foreta nødvendig beredskapsplanlegging for å sikre at virksomheten er i stand til å raskt gjøre tilpasninger i driften, stanse aktivitet eller drift. Det må etablereres organisatorisk beredskap og rutiner tilpasset virksomhetens omfang, drift og ressurser. Videre innebærer kravet at virksomhetene må ha oversikt over avhengigheter til andre for å være i stand til å yte bistand. Dette kan for eksempel være drivstoff, strøm, personell mv.

Beredskapsplanen må være dokumentert og ha en tydelig ansvarsfordeling, med varslingslister og operasjonelle planer. Beredskapsplanen må også omfatte rutiner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de skal forholde seg, Beredskapsplanen må også omfatte rutiner for kommunikasjon i nødsituasjoner for å opprettholde effektiv kommunikasjon med relevante jernbanevirksomheter og andre aktører. Beredskapsplanene må samordnes med andre relevante aktører i den grad det er nødvendig for å sikre god beredskap. Infrastrukturforvaltere må samordne sine beredskapsplaner med relevante jernbanevirksomheter.