Det som påvirker driften kan være sikkerhet, lønnsomhet, kundetilfredshet og så videre. Innholdet her handler om å vurdere det som påvirker sikkerhetsnivået på jernbanen. Hjelp til å vurdere risiko for andre forhold finner du for eksempel hos Arbeidstilsynet.
Hvilket regelverk stiller krav til risikovurdering?
Regelverk, målgruppe og virkeområde
|
Regelverk |
Målgruppe/virkeområde |
|---|---|
|
Arbeidsmaskinforskriften |
Tillatelse til å ta i bruk arbeidsmaskiner, oppgradering, fornyelse, drift og vedlikehold av arbeidsmaskiner til bruk på jernbanenettet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane og forstadsbane, som kun skal kjøre på lukket område og som ikke faller inn under samtrafikkforskriftens virkeområde. |
|
CSM RA |
a) Et jernbaneforetak eller en infrastrukturforvaltning som gjennomfører risikokontrolltiltak i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2004/49/EF b) En enhet med ansvar for vedlikehold som gjennomfører tiltak i samsvar med artikkel 14a nr. 3 i direktiv 2004/49/EF c) En oppdragsgiver eller produsent som ber et meldt organ om å anvende framgangsmåten for EF-verifisering i samsvar med artikkel 18 nr. 1 i direktiv 2008/57/EF, eller et organ som er utpekt i samsvar med artikkel 17 nr. 3 i nevnte direktiv d) En som søker om tillatelse til å ta i bruk strukturelle delsystemer |
|
CSM SMS |
|
|
Jernbaneinfrastrukturforskriften |
Jernbaneinfrastruktur på jernbanenettet |
|
Jernbanekjøretøyforskriften |
Alle kjøretøy på jernbanenettet, unntatt kjøretøy som er omfattet av arbeidsmaskinforskriften. |
|
Kravforskriften |
Drift av sporvei, tunnelbane, forstadsbane m.m. |
|
Museumsbaneforskriften |
Drift av museumsbane. |
|
Samtrafikkforskriften |
Prosjektering, bygging, ibruktaking, oppgradering, fornyelse, drift og vedlikehold av de ulike delene i jernbanenettet. |
|
Sidesporforskriften |
Drift av privat sidespor og godsbane. |
|
Sikkerhetsforskriften |
Den norske delen av jernbanesystemet i EØS og sidespor eid av staten. (Sporvei, tunnelbane, godsbane, museumsbane og lignende jernbanesystemer er ikke omfattet.) |
|
Sikringsforskriften |
Jernbanevirksomheter på jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane, trikk og forstadsbane. |
Krav til risikovurderinger for jernbaneforetak
Alle aspekter ved virksomheten som kan påvirke sikkerheten, må risikovurderes. Dette inkluderer operasjonelle prosesser, teknologiske systemer, og menneskelige faktorer.
Risikovurderinger må utføres med anerkjente metoder som sikrer en systematisk analyse. Dette inkluderer identifikasjon av farer, vurdering av risiko, og etablering av tiltak for å redusere risikoen.
Vurderingene skal inneholde en detaljert analyse av identifiserte farer, sannsynligheten for at de inntreffer, og konsekvensene for sikkerheten. Det skal også inkluderes forslag til tiltak for å håndtere risikoene.
Risikovurderingene skal involvere relevante personer med kunnskap om de områder som vurderes. Dette kan inkludere operatører, ingeniører, og sikkerhetspersonell.
Risikovurderinger skal utføres regelmessig, spesielt ved endringer i operasjoner eller innføring av nye systemer. Hyppigheten kan variere avhengig av virksomhetstype og sikkerhetskritikalitet.
Når skal dere utføre risikovurderinger?
Før tillatelse gis
Dere skal ha en oversikt og en vurdering av alle forhold ved driften som kan føre til uønskede hendelser. Dette er et av kravene for å få de nødvendige tillatelsene til å operere på norsk og internasjonal jernbane.
I drift
Dere skal oppdatere risikovurderingene jevnlig [kan vi si spesifikt hvor ofte?]
Etter hendelser
Dere skal oppdatere risikovurderingene når noe skjer. Dere skal bruke det som skjer i driften (avvik, ytre påvirkning, endring i rammebetingelser osv.) til å vurdere om risikobildet er endret.
Når dere observerer eller lærer om forhold som kan påvirke sikkerheten
Dere skal oppdatere risikovurderingene når dere får informasjon om forhold som kan påvirke driften. Dette kan for eksempel være klimaendringer og et endret risikobilde i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt.
Slik gjør dere en risikovurdering
Systematisk risikovurdering består av fire faser:
Kartlegging
Kartlegging
Gjennom kartleggingen bør dere blant annet få oversikt over
- hvilke arbeidsprosesser dere har, hva slags arbeidsoppgaver som skal utføres og hvem de skal utføres av
- hvilke farer som kan være forbundet med arbeidet
- hvilke problemer og uønskede hendelser eller tilstander farene kan føre til
Målet med kartleggingen er å danne et underlag for resten av risikovurderingsprosessen og at dere skal kjenne til hvilke farer og problemer som kan oppstå i virksomheten deres. Bruk også dokumentasjon og erfaringer fra tidligere uønskede hendelser og avvik, vernerunder, undersøkelser og lignende i kartleggingen.
Husk at det ikke bare er akutte hendelser som skal vurderes. Ta også med andre problemer eller uønskede eksponeringer som kan medføre skade på lengre sikt. For jernbanevirksomheter er det helt sentralt å kunne identifisere farer for å gjøre en grundig risikovurdering.
Se veilederen om fareidentifisering.
Dette kan være med i kartleggingen
Det kan være ulike utgangspunkt for kartleggingen. Under har vi listet opp forslag til spørsmål dere kan ta utgangspunkt i. Dere kan også bruke oversikten over kjente faktorer nedenfor for å avdekke mulige farer og problemer knyttet til arbeidet hos dere.
Involver personer med fagkompetanse dersom dere er usikre på hvordan dere skal kartlegge og risikovurdere farer og problemer på arbeidsplassen. Dersom dere har krav om bedriftshelsetjeneste, skal bedriftshelsetjenesten bistå med kartlegging og risikovurdering.
Spørsmål om risikovurdering:
- Hvilke arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver har dere i virksomheten?
- Hvor utføres arbeidet?
- Er arbeidsplassen stasjonær eller mobil?
- Hvem utfører arbeidet? Angi for eksempel yrkesgruppe, ansettelsesform, grad av erfarenhet, spesielt utsatte grupper (gravide, innleide, unge, utenlandske, osv.).
- Hva bruker dere for å utføre arbeidet? Angi for eksempel utstyr, maskiner og verktøy. Er det noe som kan være farlig eller innebære helserisiko?
- Finnes det relevant informasjon fra tidligere risikovurderinger eller annen dokumentasjon?
- Hvilke farer og problemer kan arbeidstakerne bli utsatt for i arbeidet sitt? Kan arbeidstakerne bli utsatt for farer og problemer ved renhold eller vedlikehold av utstyr?
- Hva er mulige årsaker til farer og problemer hos dere?
- Kan noen bli syke eller skadet i arbeidet – akutt eller over tid?
- Hvilke tiltak eller barrierer er allerede på plass for å forebygge skader, helseplager og sykdom som følge av arbeidet?
Vurdering av sannsynlighet, konsekvens og risiko
Vurdering av sannsynlighet, konsekvens og risiko
Når dere skal vurdere risikoen på bakgrunn av farene og problemene dere har kartlagt, kan det være hensiktsmessig å:
- vurdere sannsynligheten for at den uønskede hendelsen/tilstanden inntreffer på arbeidsplassen
- beskrive og vurdere konsekvensen den uønskede hendelsen/tilstanden kan ha
- se sannsynlighet og konsekvens i sammenheng, samt å ta høyde for usikkerhet eller svakheter ved kartleggingen
Før dere vurderer sannsynlighet, konsekvens og risiko, bør dere definere hva som er akseptabel og uakseptabel risiko for dere. Se det gjerne i sammenheng med virksomhetens fastsatte mål for sikkerhet.
Enkelte typer eksponeringer, som for eksempel støy, vibrasjoner etc., har konkrete tiltaks- og grenseverdier i forskriften. Sett dere grundig inn i disse, og bruk de i deres vurderinger.
Vurder sannsynlighet
Vurder sannsynligheten for at problemet eller den uønskede hendelsen inntreffer hos dere. Én måte å gjøre dette på er å anslå hvor ofte hendelsen kan inntreffe, altså en forventet hyppighet eller frekvens. Dersom dere har gode rutiner for å registrere avvik, vil denne avviksregistreringen være en god pekepinn på sannsynlighet og frekvens for et problem eller en uønsket hendelse.
Se mer informasjon om uønskede hendelser.
Sannsynlighet, eller hvor ofte et problem eller uønsket hendelse kan skje, kan beskrives kvalitativt eller kategoriseres på ulike måter. Dere bør definere kategorier som passer for deres virksomhet.
Mulige kategorier for sannsynlighet kan være
- sjelden
- av og til
- ofte
- svært ofte
Definer hva dere legger i de ulike kategoriene, for eksempel om et problem eller uønsket hendelse kan oppstå daglig, månedlig eller årlig.
Beskriv og vurder konsekvensene
Beskriv og vurder konsekvensene av de uønskede hendelsene dere har identifisert.
En hendelse kan ha ulike typer konsekvenser og utfall med varierende alvorlighetsgrad. Hvor alvorlig konsekvensen er, handler om hvor stort utslaget er på helse eller sikkerhet.
Når dere vurderer konsekvensen av de uønskede hendelsene dere har kartlagt, er sentrale spørsmål:
- Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe?
- Hva er konsekvensene?
Mulige kategorier for konsekvens
Konsekvens kan kategoriseres på ulike måter og dere bør definere kategorier som passer for dere.
En mulig rangering av konsekvens er
- ubetydelig
- mindre alvorlig
- alvorlig
- svært alvorlig
Dere bør definere hva dere legger i de ulike kategoriene, og for eksempel knytte det opp mot alvorlighetsgrad.
Vær oppmerksom på spesielle grupper
Konsekvensen av én bestemt hendelse kan være forskjellig for ulike personer.
Tenk på om det er bestemte målgrupper som kan bli utsatt for en hendelse, og beskriv og vurder konsekvensen for hver enkelt gruppe. Målgruppene kan for eksempel være:
- barn
- ungdommer
- eldre
- funksjonshemmede
Se kartlegging, sannsynlighet og konsekvens i sammenheng og vurder risikoen
Risiko kan ses på som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens. Det vil si en kombinasjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvensen dette har for arbeidstakernes liv og helse.
Ta også hensyn til eventuelle svakheter eller usikkerheter i kartleggingen.
Mulige kategorier for risiko kan være
- høy
- middels
- lav
Dere bør vurdere hvor mange kategorier som er hensiktsmessig for dere, og hva dere legger i kategoriene.
Dette kan dokumentasjonen av sannsynlighet, konsekvens og risiko inneholde
Forslag til innhold i dokumentasjonen
Hvem risikovurderingen gjelder for:
- Avdeling, enhet eller virksomhet.
- Ansvarlig leder.
- Dato for risikovurderingen.
- Utfyllende beskrivelse av problem, uønsket hendelse eller uønsket tilstand basert på kartleggingen.
- Direkte og/eller bakenforliggende årsaker til problemet.
- Eksisterende tiltak eller barrierer som allerede er på plass for å begrense sannsynlighet eller konsekvens.
- Beskrivelse av mulige konsekvenser og mulige utfall av hendelsen som konsekvenskategorien bestemmes ut fra.
- Sannsynlighet: Kategori (f.eks. sjelden, av og til, ofte, svært ofte) eller tallverdi.
- Konsekvens: Kategori (f.eks. ubetydelig, mindre alvorlig, alvorlig, svært alvorlig) eller tallverdi.
- Usikkerhet: Beskrivelse av usikkerhet eller kategori (f.eks. høy, middels, lav).
- Risiko: Kategori (f.eks. høy, middels, lav) eller tallverdi.
- Forslag til tiltak for å forhindre hendelse og redusere konsekvens. (Disse tas med videre i handlingsplanen.)
Planlegging og iverksetting av tiltak
Planlegging og iverksetting av tiltak
Dere skal planlegge og iverksette tiltak som skal redusere risikoen for at noe går galt.
Hvilke tiltak kan redusere risikoen?
Formålet med tiltakene skal være å forebygge ulykker eller uønskede hendelser.
Når dere skal foreslå, vurdere og iverksette tiltak, kan dere stille dere følgende spørsmål:
- Er det mulig å fjerne risikoen fullstendig?
- Hva kan vi gjøre for å hindre at hendelsen eller problemet inntreffer (sannsynlighetsreduserende tiltak)?
- Hva kan vi gjøre for å forhindre eller redusere konsekvensen dersom hendelsen eller problemet likevel skulle oppstå (konsekvensreduserende tiltak)?
- Har vi gjort alt som er pålagt gjennom lover og forskrifter?
- Har vi gjort alt i samsvar med anerkjente standarder og god praksis?
- Hvordan sørger vi for at tiltakene fungerer over tid?
Eksempler på ulike typer tiltak:
- Organisatoriske endringer.
- Tekniske tiltak eller barrierer.
- Nytt eller oppgradert utstyr, materialer eller maskiner.
- Opplæring.
- Nye eller reviderte arbeidsmetoder, prosedyrer eller rutiner.
- Informasjon.
- Tilrettelegging.
- Personlig verneutstyr eller hjelpemidler.
Tiltakene kan rettes mot hele organisasjonen, ledelse, en avgrenset gruppe eller være på individnivå.
Viktige prinsipper for å redusere risiko:
- Vurder om det er mulig å fjerne faren eller kilden til eksponering helt, for eksempel ved å gjøre arbeidet på en annen måte, bruke andre kjemikalier, annet utstyr osv.
- Innfør kollektive tiltak, det vil si tiltak som enten isolerer (kilden til) faren, eller som skjermer/beskytter mange mot faren.
- Endre organiseringen av arbeidet, for eksempel gjennom opplæring, prosedyrer eller bemanning.
Lag en handlingsplan med tiltak
Tiltakene dere har identifisert skal dokumenteres, f.eks. i en handlingsplan. Dette er viktig for å få oversikt og hjelp til å følge opp tiltakene. Det å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen er avgjørende for at dere skal klare å være systematiske.
Et viktig moment i handlingsplanen er å prioritere de ulike tiltakene. Prioriter tiltak som kan
- forhindre og begrense problemer eller hendelser med høy risiko
- forhindre at hendelsen eller problemet oppstår (sannsynlighetsreduserende tiltak)
Dette kan handlingsplanen inneholde:
Lag en handlingsplan som dokumenterer tiltakene dere har kommet fram til for å redusere risikoen. Handlingsplanen kan inneholde følgende informasjon:
Hvem handlingsplanen gjelder for:
- Avdeling, enhet eller virksomhet.
- Ansvarlig leder.
- Dato for siste revisjon.
- Beskrivelse av faren eller problemet – hva tiltaket skal rettes mot eller forbedre.
- Beskrivelse av tiltaket.
- Prioritering av tiltakene.
- Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket.
- Frist for å gjennomføre tiltaket.
- Status på tiltaket, for eksempel «ikke påbegynt», «påbegynt» eller «iverksatt»
Handlingsplanen skal være et levende dokument som bør endres ved behov.
Evaluering av tiltakene
Husk at risikovurderingen er en kontinuerlig prosess som ikke er gjort én gang for alle.
Det kan være flere grunner til å gå gjennom prosessen på nytt og oppdatere hele eller deler av risikovurderingen.
Har tiltakene endret risikoen?
Etter at dere har iverksatt tiltak for å redusere risiko, følges tiltakene opp. Evaluer tiltakene som er foreslått og iverksatt, vurder hvordan de har påvirket sannsynlighet og konsekvens i praksis, og oppdater risikovurderingen.
Følgende spørsmål kan hjelpe dere å vurdere om tiltakene i handlingsplanen har hatt ønsket effekt:
- Har dere utført alle tiltakene dere bestemte dere for?
- Hvilken effekt har tiltakene hatt?
- Hva har fungert?
- Hva har ikke fungert, og hvorfor?
- Er tiltakene tilstrekkelige, eller må dere gjøre noe mer eller noe annet for å redusere risiko?
- Har tiltakene ført til nye farer eller problemer?
Har endringer i virksomheten endret risikoen?
Gå gjennom kartleggingen og risikovurderingen og sjekk om det har vært noen endringer siden forrige gjennomgang. Det han handle om:
- nye eller endrede arbeidsprosesser eller -oppgaver
- nye verktøy eller maskiner
- samhandling med andre virksomheter
- nyansettelser
- omorganisering/nedbemanning
- nytt regelverk eller nye retningslinjer
Dersom endringer på arbeidsplassen har betydning for risiko eller nye farer oppdages, bør dere oppdatere risikovurderingen og handlingsplanen.
Sjekk og oppdater risikovurderingen jevnlig
Ta fram risikovurderingen med jevne mellomrom for å sjekke at alt fortsatt er gyldig. Oppdater den dersom det er nødvendig.