Oppsummering av bransjen med taubaner 2021

Oppsummering

• I 2021 fikk vi innrapportert 476 uønskede hendelser, mot 376 i 2020. De fleste av de alvorlige hendelsene har oppstått i stolheis.
• Av totalt 345 virksomheter har kun 44 virksomheter rapportert hendelser.
• I 2021 hadde 345 virksomheter driftstillatelser. 19 nye driftstillatelser for taubaneanlegg ble gitt.
• Tilsynsprogrammet er gjennomført som planlagt i 2021, med 39 tilsyn, hvorav 31 der oppfølgingen er avsluttet.
• Flere taubanevirksomheter har ikke gjennomført uavhengige spesielle inspeksjoner. Noen av disse anleggene er blitt stanset.
• Noen taubaner hadde ikke nødvendig sikkerhetsstillelse, og er blitt stanset inntil forholdet rettes opp.
• 15 virksomheter fikk varsel om tilbakekall av driftstillatelsen fordi de ikke har godkjent driftsleder.
• For taubaner ble tre hovedtemaer prioritert under tilsyn i 2021: vedlikehold, kompetanse og sikkerhetsstyring.

Definisjoner

Begreper

Begrep	Definisjon
Taubanevirksomhet	Virksomheten som etter taubaneloven har driftstillatelse for ett eller flere taubaneanlegg.
Driftstillatelse	Tillatelse til å drive en taubane.
Taubane	Anlegg konstruert, produsert, montert og tatt i bruk for å transportere personer eller gods i vogner eller med trekkinnretninger som bæres eller beveges med tau som er plassert i eller langs en trasé.

Hendelsestyper

Hendelsestype	Definisjon i forskrift om taubaner av 21.06.2017 nr. 906
Taubaneulykke	Uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser på taubane som fører til død eller alvorlig personskade1, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og andre lignende ulykker.
Alvorlig taubanehendelse	Uønsket hendelse på taubane som under andre omstendigheter kunne ha ført til en taubaneulykke.
Taubanehendelse	Enhver annen uønsket hendelse enn en ulykke på taubane, som har sammenheng med driften, og som innvirker på driftssikkerheten.

¹ Med alvorlig personskade mener vi for eksempel alvorlig ryggskade, alvorlig hodeskade, åpne eller kompliserte brudd eller skader som åpenbart kan medføre varige men.

Alvorlig taubanehendelser: Dette er hendelser som kan ha medført eller avdekket at sikkerheten er nedsatt.

For skitrekk kan dette være:

• medbringere som har falt av trekktauet
• totalavsporing i mast eller vendeskive

For stolheis kan det være:

• tilbakerutsjing av hele heisen (svikt på tilbakeløpssperre eller bremser)
• tilbakerutsjing av enkeltstoler på bæretrekktauet
• person som har falt ned fra stol i traseen uten alvorlig personskade
• tauavsporing
• fasthekting av stol, etc.

Taubanehendelser: For eksempel at det oppdages at en gjenstand har falt ned fra en mast, men energien i den fallende gjenstanden var mindre enn 40 joule, og utformingen på gjenstanden var slik at den ikke kunne ha ført til alvorlige personskader dersom den hadde truffet personer. Et annet eksempel er at det blir oppdaget før åpning av anlegget at snorbryteren etter avstigning ikke virker.

Taubanetyper

Type taubane	Beskrivelse
Skitau	Skitrekk med lavtliggende trekktau (uten master). Trekktauet ligger på snøen eller inntil en meter over snødekket, og passasjerene må holde seg fast i tauet eller i medbringere festet på tauet.
Skitrekk	Skitrekk som har master, og trekktauet henger fra tre til åtte meter over snødekket, og passasjerene transporteres stående på ski.
Stolheis	Har master med høyt hengende bæretrekktau fra 5 til 25 meter over snødekket, der det er festet stoler (svevende transport). Kabinbaner tilsvarer stolheiser, men det benyttes kabiner i stedet for stoler. I enkelte anlegg kan det benyttes en kombinasjon av stoler og kabiner.
Kabelbaner	Har vogner som trekkes langs en skinnegang (eksempelvis Fløibanen og banen til Gaustatoppen), og trekktauet ligger på ruller mellom skinnene.
Totausbaner	Har én eller to kabiner/vogner for transport av personer, og som trekkes av et trekktau langs et bæretau som er opphengt i master (eksempelvis Ulriksbanen i Bergen og Krossobanen på Rjukan). Kalles også gondolbane.
Kabelkraner	Har normalt to master og fire typer tau (bæretau, trekktau, heisetau og tiltetau). Mastene kan tiltes (skråstilles) til begge sider, slik at kranen kan dekke et rektangulært område for en stor arbeidsplass, for eksempel en bro. Kabelkranene kan frakte både gods og personer.
Godstaubaner	(Svevebaner) Har én eller to vogner som trekkes av et trekktau langs et bæretau som er opphengt i master, og som transporterer gods. Dette er samme konstruksjon som totausbaner, men den er kun beregnet for godstransport.
Diverse	Taubaner eller tilsvarende transportinnretninger som Samferdselsdepartementet har besluttet skal være inkludert i tilsynsordningen. Eksempel på slike baner er sykkelheisen Trampe i Trondheim. Statistikk for vannskitrekk og rodelbaner vil heretter kategoriseres som fornøyelsesinnretninger og inngå i rapporten til fornøyelsesinnretninger.

Statistikk

Taubanevirksomheter

2018	2019	2020	2021
354	354	356	345

I 2021 var det åtte virksomheter med driftstillatelse for mer enn ti taubaner:

• Skistar Norge AS, avd. Trysilfjellet
• Skistar Norge AS avd. Hemsedal
• Kvitfjell Alpinanlegg AS
• Hafjell Alpinsenter AS
• Rauland Skisenter AS
• Oppdal Skiheiser AS
• Norefjell Skisenter AS
• Geilo Skisenter AS

 

• 30 virksomheter hadde i samme periode driftstillatelse for mellom fem og ti taubaner.
• 196 virksomheter hadde driftstillatelse for kun én taubane.
• 104 virksomheter drev kun ett skitau.
• 69 virksomheter drev kun ett skitrekk.

Taubaner med driftstillatelse

Type anlegg	2018	2019	2020	2021
Skitau	187	192	200	197
Skitrekk	508	508	520	521
Stolheis	82	82	84	80
Kabelbane	3	3	3	3
Totausbane	16	13	11	13
Kabelkran	0	0	0	0
Godstaubane	6	6	5	5
Diverse	3	2	0	1
Sum	805	806	823	8202

² Inkluderer alle baner som hadde driftstillatelse én eller annen gang i løpet av 2021.

Taubaner finnes i alle fylker. Fordelingen av typer er grovt sett slik:

• Omtrent 95 prosent i alpine skianlegg.
• I alpinanlegg er cirka 65 prosent skitrekk, 25 prosent skitau og 10 prosent stolheiser.
• 1 av 4 skitrekk er lengre enn 1000 meter

Rapporterte uønskede hendelser og personskader

Kategori	Antall
Taubaneulykker og alvorlig taubanehendelse	15
Taubanehendelse	461
Sum	476

De fleste av de alvorlige hendelsene har oppstått i stolheis. Flertallet av hendelsene omhandler barn som faller ut av stolheis og sikksakk-kjøring i skitrekk.

Målet vårt for 2021 var at virksomhetene i større grad skulle rapportere inn uønskede hendelser i tråd med regelverket, og med økning i antallet rapporter som en indikator. På grunn av færre koronarestriksjoner i 2021 sammenliknet med 2020, var det mer aktivitet i 2021. Dette kan være noe av årsaken til økt rapportering.

Av totalt 345 virksomheter har kun 44 virksomheter rapportert hendelser. Disse virksomhetene har også gode rapporteringsrutiner. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om nivå og utviklingstrender for ulykkes- og hendelsesstatistikken i bransjen. Dette er en betydelig utfordring for oss og kjerneprosessene våre, der statistikk og trender er viktige underlag. Vi vil arbeide målrettet mot bransjen for å øke rapporteringen. Det er viktig for å opprettholde sikkerheten at virksomhetene registrerer og følger opp ulykker, alvorlige hendelser og hendelser. Vi ser at deler av bransjen oppfyller kravene til rapportering. En stor andel av virksomhetene som bare driver skitau har ikke gitt oss rapporter om uønskede hendelser i 2021. Ved tilsyn informerer vi om rapporteringsplikten for uønskede hendelser. Vi har også informert om denne plikten i digitale møter.

Behandling av søknader om driftstillatelser for taubaner

I 2021 er det bygd mange taubaner i skianlegg. I 2021 hadde 345 virksomheter driftstillatelser, og det ble gitt 19 nye driftstillatelser for taubaneanlegg.

Vi har behandlet søknader om skitrekk og stolheiser, og vi har lagt til rette for at søknadene ble ferdigstilt raskt for at bransjen kunne ha drift fra den viktige sesongstarten i desember.

Internasjonale fora

Vi deltar årlig i det verdensomspennende nettverket av tilsynsmyndigheter for taubaner (ITTAB). På grunn av covid-19 ble møtet i 2021 gjennomført på Teams. Vi har ikke deltatt i andre internasjonale fora knyttet til taubaner i 2021.

Utvikling av regelverk

Vi sendte foreslåtte endringer i forskrift om taubaner på høring i 2021. Det skjedde på bakgrunn av en evalueringsrapport av forskriften som ble sendt til Samferdselsdepartementet i 2020.

De vesentligste forslagene til endringer i forskriften er

• å fjerne kravet om at driftsleder skal være sertifisert
• at krav til driftsleder tydeliggjøres i en ny bestemmelse
• innføring av et krav til akseptabelt sikkerhetsnivå i en ny bestemmelse
• at kravene til sikkerhetsstyringssystemet tydeliggjøres

Høringsuttalelsene vurderes fortsatt. På grunn av ressurser er dette arbeidet satt på vent.

Tilsyn

Den som eier og driver taubanen og kabelbanen er ansvarlig for sikker drift. Ansvaret omfatter å ha sikre tekniske anlegg og sørge for god sikkerhetsstyring.

Tilsynsmetodikk

Vi bruker mest ressurser på de virksomhetene der vi vurderer at risikoen for ulykker er størst og der tilsyn vil ha størst effekt på sikkerhetsnivået. Når vi vurderer risiko for den enkelte virksomhet, tar vi hensyn til en rekke faktorer, deriblant type anlegg, anleggets alder, organisatoriske forhold og erfaring fra tidligere tilsyn.

Alle virksomheter vil få tilsyn. Virksomheter med høy risiko vil få tettere oppfølging og hyppigere tilsyn.

Tilsynsmetodikken innebærer at søkelyset i større grad rettes mot virksomhetens sikkerhetsstyringssystem. Vi legger også større vekt på å intervjue annet driftspersonell i virksomheten i tillegg til driftsleder.

Påleggene våre utformes slik at virksomhetene må ta stilling til hvorfor avvikene har oppstått, og gjennomføre tiltak for å forhindre gjentakelser. I tillegg må virksomheten korrigere de konkrete avvikene som er angitt.

Spesielle inspeksjoner

De «gamle» taubanene skal ha spesielle inspeksjoner for komponenter og konstruksjonsdeler som utsettes for utmattingsbelastning eller utmattingsspenninger. Bestemmelsen om dette står i taubaneforskriften § 10-13. Denne bestemmelsen sier at komponenter og konstruksjonsdeler som utsettes for utmattingsbelastning eller utmattingsspenninger skal ha ikke-destruktive prøvinger. Ikke-destruktive prøvinger er prøvinger i henhold til en anerkjent metode, for eksempel en standard.

Bestemmelsen sier at første spesielle inspeksjon skal gjennomføres senest innen 22.500 driftstimer eller 15 år etter at taubanen blir satt i drift. Det vil si det som inntreffer først av disse alternativene.

Andre spesielle inspeksjon skal gjennomføres etter 15.000 driftstimer eller ti år etter første spesielle inspeksjon. For den tredje og de etterfølgende spesielle inspeksjonene er intervallene 7.500 driftstimer eller fem år. For bærende konstruksjoner er intervallene for spesielle inspeksjoner 22.500 driftstimer eller 15 år.

Gjennomførte tilsyn

Tilsynsprogrammet er gjennomført som planlagt i 2021, med 39 tilsyn, hvorav 31 der oppfølgingen er avsluttet. Vi hadde tilsyn med temaene vedlikehold og spesielle inspeksjoner av utmattingsbelastede komponenter.

Flere taubanevirksomheter har ikke gjennomført uavhengige spesielle inspeksjoner. Av 29 virksomheter som har fått pålegg om å gi opplysninger om å gjennomføre spesielle inspeksjoner, varslet vi stans hos 14 som ikke hadde gjennomført spesielle inspeksjoner. 8 av disse 14 anleggene ble stanset, og de vil ikke bli åpnet før vi har mottatt tilfredsstillende dokumentasjon på at spesielle inspeksjoner er gjennomført.

Noen taubaner hadde heller ikke nødvendig sikkerhetsstillelse. Vi krever at virksomhetene retter opp i disse forholdene før driften kan starte opp igjen. I tillegg fikk 15 virksomheter varsel om tilbakekall av driftstillatelsen fordi de ikke har godkjent driftsleder, noe de må ha for å ha driftstillatelse.

Veiledning

Før tilsynene med spesielle inspeksjoner har vi gjennomført digitale veiledningsmøter med aktørene som har fått varslet tilsyn. Dette har blitt godt mottatt av bransjen. Tilsynene avdekket mange avvik, og temaene vil bli fulgt videre både i form av tilsyn og i veiledning om regelverkets krav.

Våre prioriteringer i 2021

Fra 2020 etablerte vi et felles risikobilde for alle bransjene vi fører tilsyn med. For taubaner ble tre hovedtemaer videreført fra 2020 og prioritert for 2021:

Vedlikehold

• Her legger vi spesielt vekt på det å gjennomføre spesielle inspeksjoner. Det er mange aldrende taubaner som har behov for å få skiftet ut deler eller kritiske komponenter. Faren for ikke å ha gjennomført nødvendige spesielle inspeksjoner og vedlikehold kan gi konsekvenser for driften. Til tross for at mange virksomheter hadde mindre inntekter på grunn av pandemien, er det viktig å prioritere å skifte ut deler og komponenter.

Kompetanse

• Det er mange sesongarbeidere i taubaneanlegg. Personer med spesialkompetanse, både de som er ansatt i virksomheten og innleid, nærmer seg pensjonsalderen. Å overføre kompetanse er viktig. Det bør særlig prioriteres i virksomheter som har ansatte nær pensjonsalderen.
• En del personell mangler kompetanse til å drifte og utføre vedlikehold. Derfor er det viktig å opprettholde opplæring og å bygge opp kompetansen til alle ansatte, inkludert sesongarbeidere. Å ha kjennskap til farene kan gi bedre kontroll på risikoen. Dette har gjerne en sammenheng med virksomhetenes risikovurderinger.
• I tillegg til å ha kompetanse for å håndtere farlige situasjoner, er det viktig å kjenne til beredskap.
• Kompetanse hos uavhengige inspeksjonsorganer er også viktig i sikkerhetsarbeidet.
• Mange virksomheter har ikke fått med seg at innholdet i taubaneforskriften del IV er erstattet med henvisning til standarder. Det er viktig å opparbeide seg kunnskap om gjeldende standarder. Når gamle taubaner skal flyttes, må standardkrav følges.
• Mye av ansvaret for sikkerheten legges til driftslederen uten at det nødvendigvis blir gitt tilstrekkelig med opplæring på alle områder innenfor sikkerheten. Vi vil satse på å drive veiledning i tillegg til tilsyn for å øke kompetansen blant virksomhetene.

Sikkerhetsstyring

• Vi ser spesielt på dokumentasjon og om kravene i regelverket etterleves. Beredskap peker seg ut.
  • Alle virksomheter skal ha en beredskapsplan for hva de skal gjøre i farlige situasjoner og ha tilstrekkelig med utstyr for å håndtere slike situasjoner.
• Et annet viktig element i sikkerhetsstyringen er å rapportere uønskede hendelser både internt og til oss. Oppfølging av disse hendelsene bidrar til forebyggende arbeid.
• Ved tilsyn har vi sett at enkelte områder faller mellom to myndigheter, slik som master og fundamenter. Vi er i dialog med Samferdselsdepartementet for å avklare denne avgrensningen.
• Enkelte virksomheter har ikke driftsledere. Disse virksomhetene drives dermed ulovlig, og de kan bli politianmeldt.

For å opprettholde et godt sikkerhetsnivå i bransjen, vil vi følge opp temaene over.