Alle taubaner skal gjennomgå spesielle inspeksjoner, både for selve taubanen og for de bærende konstruksjonene. Men på grunn av innføringen av felleseuropeiske regler i taubaneforordningen, er reglene om spesielle inspeksjoner ulike, avhengig av hvilket regelsett taubanen er godkjent etter. Dere må derfor først avklare hvilket regelsett som gjelder for taubanen.
Ta kontakt med SJT hvis dere er usikre:
Kontakt Statens jernbanetilsyn | |||
---|---|---|---|
22 99 59 00 | Mandag–fredag 9–15 | post@sjt.no |
For å kunne si noe om utvikling av eventuelle funn, må dere ha et nullpunkt å måle funnene mot. Dette kan følge av tidligere kontroller dere har gjennomført, både jevnlige kontroller og tidligere gjennomførte spesielle inspeksjoner. Dersom dere ikke tidligere har gjennomført kontroll av de bærende konstruksjonene, vil denne første kontrollen utgjøre et nullpunkt.
Taubaner som er konstruert og bygget i henhold til krav i taubaneforordningen
Taubaner bygd etter at EUs taubaneforordning (tidligere taubanedirektivet) trådte i kraft, følger en egen ordning for kontroll og vedlikehold. For disse taubanene har forordningen et krav om at leverandøren skal levere beskrivelser av kontroll og vedlikehold som virksomheten må følge. Disse beskrivelsene er derfor utgangspunktet for alle kontroller og vedlikeholdsaktiviteter hos dere.
Taubaneforskriftens bestemmelser
Taubaneforskriften § 3-12 sier at dersom virksomheten har leverandørens beskrivelser, så skal disse følges. Denne bestemmelsen går foran spesialbestemmelsen om spesielle inspeksjoner i § 3-13. Det er fordi § 3-13 retter seg mot taubaner godkjent etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004. Paragrafen tar utgangspunkt i at virksomheten selv må velge ut komponenter til kontroll. Det slipper dere dersom leverandøren allerede har gjort denne utvelgelsen for dere.
Resultatet blir at alle spesielle inspeksjoner for taubaner godkjent etter reglene som gjaldt etter 3. mai 2004, skal følge leverandørens beskrivelser. Disse beskrivelsene skal også omfatte de bærende konstruksjonene i taubanen, og beskrive når og hvordan kontrollen skal skje.
Kontakt leverandøren
Dersom dere ikke har tilgang på leverandørens beskrivelser, må dere kontakte leverandøren og be om å få de tilsendt. Dersom dere har flere taubaner, og dere har beskrivelser for én av dem, vil utvalget av deler til kontroll kunne brukes som utgangspunkt for planen for andre taubaner som mangler beskrivelse enten på grunn av taubanens alder, eller at dere ikke får tak i dem.
Alternativt kan dere få beskrivelsene fra andre virksomheter som har en taubane av samme leverandør og modell som deres. Viser det seg å bli svært vanskelig å få tak i disse, kan dere ta kontakt med SJT for veiledning.
Følg leverandørens beskrivelser
Leverandørens beskrivelser skal følges. Det er hovedregelen. Dersom beskrivelsen er uhensiktsmessig eller nær umulig å oppfylle, må dere ta kontakt med leverandøren og diskutere alternativer. Hvis dere sammen kommer frem til andre løsninger enn det beskrivelsene opprinnelig sa, og virksomheten kan dokumentere at ny løsning gir et minst like sikkert resultat, så kan dere velge den nye løsningen.
Taubaner med godkjenning fra før 2004
Taubaner som er godkjent etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004, skal ha spesielle inspeksjoner slik taubaneforskriften § 3-13 beskriver. Har dere en taubane godkjent før 2004, men likevel med tilgang på beskrivelser fra leverandøren for 15-årskontroller/spesielle inspeksjoner, så skal disse følges. Da går § 3-12 foran § 3-13 som beskrevet i kapittelet over.
Todelt paragraf
Paragraf 3-13 er todelt. Den sier noe om hvordan dere skal velge ut deler til kontroll, og hvor ofte kontrollene skal skje. Virksomheten må selv vurdere hvilke deler i taubanen som skal underlegges kontroll. Belastningen er ulik i alle taubaner, og de utsettes også for ulike ytre påkjenninger.
I tillegg er det store variasjoner i konstruksjonsmåten, og ulike løsninger både for fundament og mast. Dere kjenner deres taubane best, og må vurdere grundig hvilke komponenter som er mest utmattingsbelastet.
SJT har likevel laget denne beskrivelsen av hva vi mener minst må være en del av vurderingsgrunnlaget deres når dere velger ut komponenter. Dersom dere mener at noe i denne beskrivelsen ikke er relevant for taubanen deres, forventer vi at dere har gjort en risikovurdering som viser at det ikke påvirker sikkerheten negativt om dere utelater kontroll av den delen.
Standarden EN 1709:2019
Når leverandørene av taubaner utarbeider beskrivelser for spesielle inspeksjoner av bærende konstruksjoner, tar de utgangspunkt i standarden EN 1709:2019. Den kan også dere bruke når dere skal gjøre utvelgelsen av komponenter.
Se på risikovurderingen først
Taubaneforskriften tar utgangspunkt i at spesielle inspeksjoner skal gjøres på de mest utmattingsbelastede komponentene og konstruksjonsdelene. Et godt sted å starte er i risikovurderingen av driften. Hvilke avvik har dere funnet i kontroller tidligere? Er det andre kjente hendelser som kan ha påvirket infrastrukturen negativt? Andre kjente avvik og funn fra tidligere kontroller kan også si noe om hvor belastningen er størst, fordi det tidligere har ført til avvik.
Hvilke komponenter som er mest utmattingsbelastet vil altså variere. SJT mener likevel dere må vurdere følgende komponenter hvis de er relevante for taubanen deres:
- mast
- travers
- fotplate til mast
- forankringsbolter
- eventuelle oppheng til rullebatterier/løpehjul
- bærende konstruksjoner i driv- og vendestasjonene med forankring
Vær ekstra oppmerksom på for eksempel sveiseskjøter, bolter, nagler osv. Driv- og vendestasjon er også er en del av de bærende konstruksjonene, i tillegg til alle master og tilhørende fundamenter. Det vil også være utmattingsbelastede komponenter i driv- og vendestasjon.
Typer utmattingsbelastede master
SJT mener at de bærende konstruksjonene i mastene må testes i de mest utmattingsbelastede mastene av hver type. De tre typene er opptrekksmast, nedtrekksmast og kombimast, og da er det snakk om typen rullebatteri. Dere må derfor finne frem til hvilke av mastene deres som utsettes for mest krefter.
I tillegg kan det være at dere kjenner til at enkelte master står og vibrerer under drift slik at de utsettes for utmattingsbelastninger. Disse må da også med i kontrollen.
Komponentene må testes i de mest utmattingsbelastede mastene fordi disse mastene har mest belastning på de allerede utvalgte belastningsutsatte delene.
Belastningen kan både være krefter fra tauet, men også andre kjente belastninger som vibrasjoner osv. Det er i disse mastene de komponentene dere har valgt ut vil utsettes for mest belastning.
Undersøk alle fundamenter til master og driv- og vendestasjon
Alle fundamenter til master og driv- og vendestasjon må undersøkes. Også fundamenter til mastene som ikke står på lista over de mest utmattingsbelastede må undersøkes. Det er fordi betongfundamentene svekkes av andre mekanismer enn utmatting. Et vanlig problem er vanninntrenging med påfølgende frostsprengning.
Når dere har konkludert med hvilke komponenter og master dere anser som mest utmattingsbelastet (og alle fundamenter), har dere oversikt over hva som skal kontrolleres.
Hva sier leverandørene om baner fra før 2004?
Leitner har utarbeidet veiledninger for inspeksjoner av infrastruktur på taubaner av typer skitrekk og stolheiser med faste og løsbare klemmer for baner fra før 2004. Disse veiledningene omfatter både fundamenter og stålkonstruksjoner. Tilsvarende veiledere finnes også for Pomaheiser og Doppelmayrheiser. Det er altså mulig å få tak i beskrivelser fra leverandører som kan være til hjelp når dere skal lage planer for spesielle inspeksjoner.
Leverandørene veileder også om hendelser som krever spesiell oppfølging gjennom heisens levetid. Slik veiledning skjer ved bruk av sikkerhetsbulletiner. Dere må selv ta kontakt med leverandørene for å få tilgang til bulletinene.
Utdrag fra leverandørens beskrivelser for spesielle inspeksjoner av baner med tillatelse fra før 2004
Inspeksjonene baseres i det vesentlige på visuelle inspeksjoner.
For fundamenter og stålkonstruksjoner er det ingen planlagte vedlikeholdsarbeider for taubanene i hele dens levetid. Visuell kontroll av fundamenter og stålkonstruksjoner samt kontroll av bolteforbindelser og fundamentbolter skal utføres for å sjekke tilstand. Mulige tiltak etter funn må utredes i hvert enkelt tilfelle.
Magnetpulverkontroller er spesielt nevnt for innfestingspunkter på strammeinnretninger, bremsesystemer, løftebukker og klemmeguider (mottakstrumpeter).
Stålkonstruksjoner:
Dette omfatter støttekonstruksjoner til stasjonene, som er laget av stål, og master i selve taubanen. Som master regnes konstruksjoner som tauet henger i og som tar opp krefter fra tauet.
Det legges opp til at stålkonstruksjoner underlegges visuelle inspeksjoner for å sjekke tilstanden.
Videre planlegging av vedlikeholdsarbeidet må besluttes i hvert enkelt tilfelle basert på funnene som gjøres i den visuelle kontrollen.
Anbefalte kontroller:
- Sjekk/trekk til minst fem prosent av festene, men minst to fester på hver overgang.
- Sjekk ankerboltene, minst 2 av boltene på hver overgang må sjekkes.
- Gjør en kontroll på egnet måte av ankerboltene.
Fundamenter:
- Disse består av støttefoten til stasjonene, samt støtteføtter til alle mastene i taubanen.
- Det legges opp til at fundamentene underlegges visuelle inspeksjoner for å sjekke tilstanden.
- Videre planlegging av vedlikeholdsarbeidet må besluttes i hvert enkelt tilfelle basert på funnene som gjøres i den visuelle kontrollen.
Anbefalte kontroller:
- Sjekk fundamentet for forskyvinger, feilplassering, stress eller dårlig drenering.
- Armert betong må sjekkes for sprekker, rust, våte områder, synlig armering, avskalling, utfellinger som kalk- og saltutslag og annen slitasje fra vær og vind.
En leverandør har laget denne oversikten med metoder for testing, anerkjent og relevant standard for gjennomføring av kontrollen, hvilken standard som inneholder relevante akseptkriterier for hver metode og anbefaling på vurderingsnivå for hvert funn.
Metode |
Relevant standard |
Standard med akseptkriterier |
Vurderingsnivå |
Magnetpulver (MT) Steel forgings |
EN 10228-1 |
EN 10228-1 |
Kvalitetsklasse 4, maks. lengde på sprekk 2 mm |
Magnetpulver (MT) weld |
EN 17638 |
ISO 23278 |
Akseptansenivå 2, maks. utslag 3 mm |
Ultralyd (UT) |
EN 10228-3 |
EN 10228-3 |
Kvalitetsklasse 4 |
Ultralyd (UT) |
EN 10308 |
EN 10308 |
Kvalitetsklasse 4 |
Ultralyd (UT) |
EN 14127 |
- |
-20 % av den originale minimumstykkelsen |
Penetrant (PT) |
ISO 3452-1 |
EN 10228-2 |
Maks. lengde 3 mm |
Visuell testing (VT) |
EN 13018:2016 |
- |
- |