Kapittel 3. Krav til drift, driftskontroller og vedlikehold av taubaner

§ 3-1. Generelle krav til driftspersonellet

§ 3-1. Generelle krav til driftspersonellet

Driftspersonellet skal ha nødvendige kunnskaper, ferdigheter, erfaring og personlige egenskaper for de oppgaver som skal utføres. Personell som utfører arbeid som innebærer kommunikasjon med brukere, eller som må sette seg inn i virksomhetens sikkerhetsstyringssystem, skal ha tilstrekkelige språkkunnskaper.
Driftspersonellet skal gripe inn for å hindre taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser.
Driftspersonellet skal være minst 18 år.

§ 3-2. Driftslederen

§ 3-2. Driftslederen

Taubanevirksomheten skal ha en driftsleder. At taubanevirksomheten har en driftsleder, er en forutsetning for å få driftstillatelse. Statens jernbanetilsyn skal trekke tilbake driftstillatelsen dersom taubanevirksomheten ikke har noen driftsleder.
Ved skifte av driftsleder plikter taubanevirksomheten å sende skriftlig melding til Statens jernbanetilsyn med navnet på den nye driftslederen og tidspunktet for skiftet. Dokumentasjon på driftslederens kompetanse og praksis etter § 3-3 skal legges ved meldingen om ny driftsleder.
Kravet om at taubanevirksomheten skal ha en driftsleder, gjelder ikke for godstaubaner.
Svevebaner skal i tillegg ha en stedfortreder for driftslederen.
Driftslederen skal ha myndighet til å treffe tiltak som er nødvendige for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget. Driftslederen plikter å stanse driften av taubanen dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

§ 3-3. Krav til driftslederen

§ 3-3. Krav til driftslederen

Driftslederen for taubanevirksomheten skal ha den nødvendige erfaringen og de nødvendige kunnskapene, ferdighetene og personlige egenskapene for oppgavene som skal utføres. Driftslederen må være minst 20 år.
Kompetansekravet som virksomheten vurderer som dekkende, skal gå fram av virksomhetens sikkerhetsstyringssystem. Som et minimum skal følgende kompetanseområder være dekket:
  1. b.
    styrings- og ledelseskompetanse
  2. c.
    sikkerhetsstyringssystemets hensikt og innhold
  3. d.
    beredskap
  4. e.
    teknisk kompetanse, inkludert taubanens oppbygging og virkemåte, risikomomenter forbundet med drift og taubanens sikkerhetsfunksjoner
  5. f.
    kompetanse knyttet til drift og driftskontroll, inkludert vurdering av tilstrekkelig bemanning, krav til kontroller av taubanen før og under drift og hvilke forhold som krever stans av driften
  6. g.
    kompetanse knyttet til vedlikehold, inkludert planlegging, gjennomføring og oppfølging av forebyggende vedlikehold og periodiske kontroller
  7. h.
    for svevende transport: kompetanse om redningsøvelser og -beredskap, inkludert planlegging, gjennomføring og evaluering av redningsøvelser og bemanning, gjennomføring og ledelse av redningsaksjoner.
I tillegg skal driftslederen ha en obligatorisk praksisperiode som driftspersonell for en relevant taubane under veiledning av driftslederen med god erfaring fra tilsvarende taubane. Praksisperioden skal spesielt dekke bokstav c) til f). Varigheten på praksisperioden skal minst være
  1. a.
    skitau: 1 uke
  2. b.
    skitrekk: 1 måned
  3. c.
    andre taubaner: 4 måneder.

Det stilles minimumskrav til en driftsleder, og virksomheten må ta en vurdering av hvilke behov virksomheten har ut over minimumskravene i forskriften. Se også Statens jernbanetilsyn sin veiledning om hva som bør inngå i vurderingene.

§ 3-4. Bemanningskrav for taubaner

§ 3-4. Bemanningskrav for taubaner

Taubaner skal bemannes med tilstrekkelig driftspersonell for å ivareta brukernes sikkerhet og unngå taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser.
Bemanningskrav fra leverandøren av den enkelte taubane skal legges til grunn som et utgangspunkt for taubanevirksomhetens krav til nødvendig bemanning.
Taubanevirksomheten skal i sin vurdering av nødvendig bemanning ta hensyn til spesielle forhold ved påstigningsplasser, avstigningsplasser og eventuelle særlige forhold ved den enkelte taubane.
For svevebaner i drift skal driftslederen eller den stedfortredende driftslederen alltid være til stede eller i umiddelbar nærhet. Svevebaner skal ha tilgjengelig nødvendige mannskaper i tilfelle det oppstår behov for evakuering.

Til annet ledd:

Om virksomheten fraviker leverandørens bemanningskrav så må det foreligge en vurdering som viser hvorfor en annen ordning gir tilsvarende eller bedre sikkerhet.

§ 3-5. Krav til informasjon og kommunikasjon

§ 3-5. Krav til informasjon og kommunikasjon

Driftspersonellet skal på en enkel måte kunne kommunisere med hverandre og kunne tilkalle nødvendig assistanse ved taubaneulykker eller alvorlige taubanehendelser.
For svevebaner for persontransport skal det være mulig å gi samtidig informasjon til alle passasjerene i alle situasjoner.

§ 3-6. Beredskap for svevebaner og kabelbaner

§ 3-6. Beredskap for svevebaner og kabelbaner

Dersom det på svevebaner eller kabelbaner inntreffer driftsstans av slik type at anlegget ikke kan kjøres, skal brukerne kunne holdes underrettet og om nødvendig kunne evakueres på en trygg måte. Evakuering skal kunne skje uten aktiv medvirkning av brukerne.
Redningsutstyr skal være tilgjengelig til enhver tid. En organisert redningstjeneste skal etableres slik at brukernes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare. Selv om brukernes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare, skal svevebaner evakueres så fort som mulig og innen maksimalt to timer for baner med stoler og maksimalt tre timer for baner med lukkede kabiner. Tiden regnes fra det tidspunkt taubanen stopper, og til samtlige brukere er brakt i trygghet.

Kravet om beredskap må ses i sammenheng med kravet om redningsøvelser i § 3-7 og kravet til beredskapsplaner i § 2-15.

§ 3-7. Redningsøvelser for svevebaner og kabelbaner

§ 3-7. Redningsøvelser for svevebaner og kabelbaner

For svevebaner og kabelbaner skal det gjennomføres jevnlige redningsøvelser.
Som et minimum skal det gjennomføres en større redningsøvelse med anleggets eget personell ved begynnelsen av hver sesong. Ved denne øvelsen skal alle parter som inngår i redningsplanen, delta og det skal blant annet øves på å evakuere passasjerer.
I etterkant av redningsøvelsene skal øvelsen evalueres, og behovet for å iverksette tiltak skal vurderes. Evalueringen med tiltaksvurdering skal dokumenteres.

Kravene i denne bestemmelsen er en forutsetning for å kunne etterleve kravet om beredskap i § 3-6.

Til annet ledd:

Alle som har en rolle i beredskapen må delta på minst en redningsøvelse. Med «alle parter som inngår i redningsplanen» betyr at en må benytte eget personell i redningsøvelser, og at det ikke må benyttes brukere av taubanen eller andre i øvelser.

§ 3-8. Brannslukningsutstyr

§ 3-8. Brannslukningsutstyr

Det skal finnes nødvendig brannslukningsutstyr tilgjengelig der det er behov for slikt utstyr. Typen, antallet og størrelsen på brannslukningsutstyret skal fastsettes på bakgrunn av en vurdering av behovet.

§ 3-9. Førstehjelpsutstyr

§ 3-9. Førstehjelpsutstyr

Ved taubanen skal det finnes nødvendig førstehjelpsutstyr.

§ 3-10. Driftskontroll

§ 3-10. Driftskontroll

Før taubanen åpnes, skal det føres nødvendig kontroll med at den er i driftssikker stand, og at alle sentrale sikkerhetsfunksjoner virker som de skal. Driftslederen plikter samtidig å påse at tilstrekkelig redningspersonell er tilgjengelig.
Ved taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser eller annen uforutsett driftsstans skal taubanen gjennomgås for å klarlegge at den er sikker i drift, før den tas i bruk på nytt.
Det skal føres løpende kontroll av taubanen under drift.
Før kjøringen avsluttes, skal driftspersonellet forsikre seg om at taubanen er tom for personer.
Taubanen skal være låst når den ikke er i drift.
Kontroll skal utføres av kvalifisert personell. Gjennomført kontroll skal dokumenteres.

For taubaner godkjent etter regelverket som gjaldt før 2004 må driftskontroller som et minimum omfatte NS-EN 1709:2019, kapittel 7.2, 7.3 og 7.4.

§ 3-11. Magnetinduktiv prøving

§ 3-11. Magnetinduktiv prøving

Ståltau skal periodisk prøves magnetinduktivt eller med en annen anerkjent metode.
Den som skal gjennomføre den magnetinduktive prøvingen av ståltauet, må enten ha akkreditering som omfatter magnetinduktiv prøving i henhold til en anerkjent europeisk standard, eller godkjenning fra en nasjonal europeisk taubanemyndighet til å utføre magnetinduktiv prøving av ståltau gitt på bakgrunn av en nasjonal godkjenningsprosess.
Som dokumentasjon på akkreditering aksepteres akkrediteringsbevis fra Norsk akkreditering eller et annet akkrediteringsorgan som er signatar til den multilaterale avtalen til samarbeidsorganet for alle akkrediteringsorganer i Europa (EAs MLA).
Som dokumentasjon på godkjenning fra en europeisk nasjonal taubanemyndighet aksepteres godkjenningsdokumenter utstedt av den nasjonale myndigheten sammen med et akseptdokument fra Statens jernbanetilsyn.
En kopi av dokumentasjonen i tredje og fjerde ledd skal legges ved rapporten for den magnetinduktive prøvingen.
Taubanevirksomheten skal uten opphold sende en kopi av rapporten fra den magnetinduktive prøvingen av ståltauet til Statens jernbanetilsyn. På bakgrunn av rapporten skal det utarbeides en tiltaksplan. Denne skal sendes til Statens jernbanetilsyn sammen med rapporten.
For prøving av ståltau som benyttes til godstaubaner, vises det til kapittel 5 i denne forskriften.

For hvor ofte et ståltau må prøves, se NS-EN 12927:2019 kapittel 13.

Strammetau er ikke omfattet av kravet til magnetinduktiv prøving. Disse må byttes hvert 12. år, se NS-EN 12927:2019.

§ 3-12. Kontroll og vedlikehold

§ 3-12. Kontroll og vedlikehold

Taubanevirksomheten skal ha rutiner for kontroll og vedlikehold av taubanen. Arbeidet skal utføres av kvalifisert personell.
Kontroll og vedlikehold av anlegget skal være lagt opp slik at det forebygger ulykker og alvorlige hendelser. Ved kjøring av taubanen i forbindelse med normal funksjonsprøving, prøvekjøring eller andre typer kontroll hvor sikkerheten ved taubanen kan være redusert, skal det ikke transporteres passasjerer eller gods.
Rutinene skal beskrive forsvarlig periodisk kontroll, inkludert kontroll av tau. Hvis det finnes beskrivelser av kontroll og vedlikehold fra leverandøren av taubanen, skal leverandørens beskrivelse følges.
I tillegg skal taubanevirksomheten vurdere behovet for ytterligere kontroll og vedlikehold eller kortere intervaller enn leverandøren har anbefalt.
Utført kontroll og vedlikehold skal være dokumentert.
Når det gjelder stolheiser, totausbaner og kabelbaner, kan Statens jernbanetilsyn kreve at spesielle inspeksjoner som utføres etter denne bestemmelsen, skal gjennomføres av et uavhengig inspeksjonsorgan.

Til første ledd:

Med «kvalifisert personell» betyr personell med relevant opplæring i den type taubane som taubanevirksomheten har.

Til annet ledd:

For taubaner godkjent etter regelverket som gjaldt før 2004 må kontroll og vedlikehold som et minimum omfatte NS-EN 1709:2019, kapittel 6.

§ 3-13. Spesielle inspeksjoner

§ 3-13. Spesielle inspeksjoner

For taubaner for persontransport godkjent etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004, skal relevante komponenter og konstruksjonsdeler som utsettes for utmattingsbelastning eller utmattingsspenninger, prøves gjennom ikke-destruktive prøvinger i henhold til anerkjente standarder. Utvelgelsen av hvilke komponenter og konstruksjonsdeler som skal prøves, skal skje på bakgrunn av virksomhetens vurdering av hvilke av disse som er mest utsatt for utmatting. Følgende intervaller gjelder (med unntak av for klemmer):
  1. a.
    Første spesielle inspeksjon. Senest innen 22 500 driftstimer eller 15 år etter første idriftsettelse
  2. b.
    Andre spesielle inspeksjon. Senest innen 15 000 driftstimer eller 10 år etter første spesielle inspeksjon
  3. c.
    Tredje og etterfølgende spesielle inspeksjoner: Senest innen 7500 driftstimer eller fem år etter forrige spesielle inspeksjon
  4. d.
    For bærende konstruksjoner skal spesielle inspeksjoner utføres hvert 15. år eller senest innen 22 500 driftstimer.
Kontroll og prøving av klemmer skal skje etter en plan utarbeidet av leverandøren.

Til første ledd:

Med deler som utsettes for «utmattingsbelastning eller utmattingsspenninger» menes driv- og vendehjulsaksling, rullebatterier, strammesystem mv.

§ 3-14. Skilting

§ 3-14. Skilting

Ved på- og avstigningsplasser og langs traseer skal det være tydelige skilt med kortfattede instruksjoner eller illustrasjoner om hvordan passasjerene skal forholde seg.
Nødstoppbrytere skal være tydelig skiltet.