§ 2-7. Forsikringsplikt

§ 2-7. Forsikringsplikt

Taubanevirksomheten skal være forsikret og ha sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar som kan oppstå på grunn av taubanen. Ved manglende sikkerhetsstillelse skal Statens jernbanetilsyn tilbakekalle driftstillatelsen.
Minstekrav til forsikringsdekning for enkelte typer taubaner:
  1. a.
    Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitau, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.
  2. b.
    Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitrekk, skal være forsikret med en dekning på minst 400 G.
  3. c.
    Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere godstaubaner, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.
Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere kabelbaner, stolheiser eller totausbaner, skal ha en forsikringsdekning og sikkerhetsstillelse som beregnes ut fra det skadepotensialet taubanen representerer.
Virksomheter som har flere taubanetyper, skal ha en forsikring som er beregnet ut fra den taubanen som har størst skadepotensial.
Forsikringsselskapet der taubanen er forsikret, skal varsle Statens jernbanetilsyn hvis sikkerhetsstillelsen faller bort.

Det er taubanevirksomheten som må ta stilling til om minimumsnivåene for forsikringsdekning i forskriften er tilstrekkelig. Det forutsettes at forsikringen er tilstrekkelig til å dekke eventuelle erstatningskrav.

Til tredje ledd:

Manglende sikkerhetsstillelse for forsikringen medfører tilbakekall av driftstillatelsen etter taubaneloven § 17 første ledd og innebærer at virksomheten må søke om ny driftstillatelse dersom den ønsker å gjenoppta driften.