Kapittel 2. Generelle krav til taubanevirksomheten
§ 2-1. Ansvar for taubanevirksomheten
§ 2-1. Ansvar for taubanevirksomheten
§ 2-2. Akseptabelt sikkerhetsnivå
§ 2-2. Akseptabelt sikkerhetsnivå
a. den er konstruert etter den harmoniserte europeiske standarden eller det kan dokumenteres tilsvarende sikkerhetsnivå, eller når den har driftstillatelse fra før 3. mai 2004 uten at det er gjort vesentlige endringer på taubanen. b. den drives i henhold til en anerkjent standard eller det kan dokumenteres et tilsvarende sikkerhetsnivå.
§ 2-3. Melding
§ 2-3. Melding
Hvis det gjøres vesentlige endringer etter § 2-4 tredje ledd, vil det være nødvendig å søke om ny driftstillatelse for endringen. De vesentlige endringene og konsekvensene av dem som helhet skal tilfredsstille de grunnleggende kravene i kapittel 4 i forskriften. Kapittel 4 gjennomfører taubaneforordningen (EU) 2016/424.
§ 2-4. Driftstillatelse og endringer av betydning for driftstillatelsen.
§ 2-4. Driftstillatelse og endringer av betydning for driftstillatelsen.
Til tredje ledd:
Skifte av komponenter med sikkerhetsfunksjon på en taubane med driftstillatelse fra før 2004 vil vurderes som en vesentlig endring med mindre det byttes til originale deler fra leverandøren.
Til fjerde ledd:
Skifte av komponenter med sikkerhetsfunksjon på en taubane med driftstillatelse fra før 2004 vil vurderes som en vesentlig endring med mindre det byttes til originale deler fra leverandøren.
§ 2-5. Søknad om driftstillatelse
§ 2-5. Søknad om driftstillatelse
Til første ledd:
Dersom virksomheten er ny, og dette er den første taubanen virksomheten har, må hele sikkerhetsstyringssystemet vedlegges søknaden. For taubanevirksomheter som allerede har en eller flere taubaner, må de deler av sikkerhetsstyringssystemet som det har vært nødvendig å endre på i forbindelse med i driftsettelse av den nye taubanen vedlegges søknaden.
Krav til teknisk dokumentasjon som må vedlegges søknaden for nye taubaner for persontransport, følger av artikkel 9 i taubaneforordningen (2016/424) som er gjennomført i kapittel 4 i forskriften.
§ 2-6. Fjerning av taubane
§ 2-6. Fjerning av taubane
§ 2-7. Forsikringsplikt
§ 2-7. Forsikringsplikt
a. Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitau, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G. b. Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitrekk, skal være forsikret med en dekning på minst 400 G. c. Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere godstaubaner, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.
Det er taubanevirksomheten som må ta stilling til om minimumsnivåene for forsikringsdekning i forskriften er tilstrekkelig. Det forutsettes at forsikringen er tilstrekkelig til å dekke eventuelle erstatningskrav.
Til tredje ledd:
Manglende sikkerhetsstillelse for forsikringen medfører tilbakekall av driftstillatelsen etter taubaneloven § 17 første ledd og innebærer at virksomheten må søke om ny driftstillatelse dersom den ønsker å gjenoppta driften.
§ 2-8. Varsling til politiet og Statens havarikommisjon
§ 2-8. Varsling til politiet og Statens havarikommisjon
Til annet ledd:
Hensikten med et varsel til Statens jernbanetilsyn er å informere om ulykken eller den alvorlige hendelsen. Det kan varsles både muntlig og skriftlig. Begrepene ulykke og alvorlig hendelse er definert i § 1-3 bokstav e og f.
§ 2-9. Rapportering til Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjon
§ 2-9. Rapportering til Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjon
Rapporteringsplikten etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til varslingsplikten etter § 2-8 og omfatter ulykker, alvorlige hendelser og hendelser. Begrepene er definert i § 1-3 bokstav e, f og g.
§ 2-10. Årsrapport
§ 2-10. Årsrapport
§ 2-11. Forbud mot overdragelse o.l.
§ 2-11. Forbud mot overdragelse o.l.
Driftstillatelsen er knyttet til virksomheten. Dette innebærer at ved salg av taubanen må kjøper må søke om ny driftstillatelse. Dersom det opprettes et nytt selskap, eller virksomheten som har driftstillatelsen bytter navn, vil det vanligvis ikke være nødvendig å søke om ny driftstillatelse så lenge sikkerhetsstyringssystem, bemanning mv. videreføres. I slike tilfeller må Statens jernbanetilsyn kontaktes for en individuell vurdering.
§ 2-12. Krav om sikkerhetsstyringssystem
§ 2-12. Krav om sikkerhetsstyringssystem
§ 2-13. Krav til sikkerhetsstyringssystem
§ 2-13. Krav til sikkerhetsstyringssystem
a. hvem som har myndighet til å fatte beslutninger av betydning for sikkerheten b. systemet for avvikshåndtering c. hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjennomføres. d. instrukser for i. sikker drift ii. kontroll iii. vedlikehold
e. kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til førstehjelps- og redningskompetanse f. beredskapsplaner for nødsituasjoner og andre situasjoner som kan true sikkerheten g. dokumentasjon som inneholder oversikt over tekniske data og driftsdata, journaler over reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller, og rapporter fra disse.
Et sikkerhetsstyringssystem må være tilpasset virksomheten. Bestemmelsen er bygget på kravene i internkontrollforskriften. Dette betyr at de fleste taubanevirksomheter allerede vil ha bestemmelser for å håndtere risiko. Det de må ha i tillegg er bestemmelser og rutiner/instrukser for drift, kontroller og vedlikehold av den eller de taubanene virksomheten har.
§ 2-14. Krav til risikovurderinger og instrukser
§ 2-14. Krav til risikovurderinger og instrukser
Til første ledd:
En anerkjent metoder for risikovurderinger kan være Arbeidstilsynets veiledning for risikovurdering eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps temaveileder for risikoanalyse. En kan også benytte 3-stegsmodellen fra maskinforskriften. I tillegg vil NS-5814:2021 vil også kunne benyttes.
§ 2-15. Krav til beredskapsplaner
§ 2-15. Krav til beredskapsplaner
a. intern og ekstern varslingsliste b. oversikt over førstehjelps- og redningsutstyr og hvor det er plassert.
a. en detaljert redningsplan b. rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser c. rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene d. oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring for personer og hvor utstyret er plassert.
Beredskapsplanen må sannsynliggjøre at taubanevirksomheten etterlever kravene i § 3-6. Beredskapen må dimensjoneres ut fra de største risikoene forbundet med driften.
§ 2-16. Oppsyn under drift
§ 2-16. Oppsyn under drift
Det er taubanevirksomheten som på bakgrunn av sine risikovurderinger avgjør om det er behov for oppsyn med avstigningsområdet.
Til første ledd bokstav a:
Det tekniske sikkerhetsnivået er knyttet opp mot harmoniserte europeiske standarder. Det legges til grunn at taubaner bygget etter 1995 og fram til nytt regelverk ble vedtatt i 2004, vil ha et akseptabelt sikkerhetsnivå. Det kan dokumenteres et tilsvarende sikkerhetsnivå på annen måte, for eksempel ved dokumentasjon fra en uavhengig tredjepart eller produsenten, noe som vil være særlig relevant for taubaner bygget før 1995.
En vesentlig endring av en taubane med driftstillatelse fra før 3. mai 2004 kan være å ha byttet ut medbringere eller rullebatterier av en annen type enn den er levert med. Det betyr at bytte av komponenter en til en ikke anses som en vesentlig endring.
Til annet ledd:
Statens jernbanetilsyn kan kreve at det benyttes en uavhengig tredjepart eller dokumentasjon fra produsenten for å dokumentere et akseptabelt sikkerhetsnivå. Dette vil særlig være aktuelt ved flytting av eldre taubaner, eller når det av andre grunner søkes om ny driftstillatelse for eldre taubaner. Harmoniserte europeiske standarder må ligge til grunn for vurderingen av om sikkerhetsnivået er akseptabelt.
Med uavhengig tredjepart menes en som tilfredsstiller kravene til uavhengighet i for eksempel NS-EN 17020:2012 tillegg A.