Til startsiden

Kapittel 2. Generelle krav til taubanevirksomheten

§ 2-1. Ansvar for taubanevirksomheten

§ 2-1. Ansvar for taubanevirksomheten

Taubanevirksomheten har ansvaret for sikker drift og vedlikehold og for å ha kontroll på risikoer i forbindelse med driften av taubanen.

§ 2-2. Akseptabelt sikkerhetsnivå

§ 2-2. Akseptabelt sikkerhetsnivå

Taubanen anses å ha akseptabelt sikkerhetsnivå når
  1. a.
    den er konstruert etter den harmoniserte europeiske standarden eller det kan dokumenteres tilsvarende sikkerhetsnivå, eller når den har driftstillatelse fra før 3. mai 2004 uten at det er gjort vesentlige endringer på taubanen.
  2. b.
    den drives i henhold til en anerkjent standard eller det kan dokumenteres et tilsvarende sikkerhetsnivå.
Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheten bruker en uavhengig tredjepart eller produsenten av taubanen til å dokumentere at taubanen tilfredsstiller kravet om akseptabelt sikkerhetsnivå, og kan kreve at taubanevirksomheten betaler for dette.

Til første ledd bokstav a:

Det tekniske sikkerhetsnivået er knyttet opp mot harmoniserte europeiske standarder. Det legges til grunn at taubaner bygget etter 1995 og fram til nytt regelverk ble vedtatt i 2004, vil ha et akseptabelt sikkerhetsnivå. Det kan dokumenteres et tilsvarende sikkerhetsnivå på annen måte, for eksempel ved dokumentasjon fra en uavhengig tredjepart eller produsenten, noe som vil være særlig relevant for taubaner bygget før 1995.

En vesentlig endring av en taubane med driftstillatelse fra før 3. mai 2004 kan være å ha byttet ut medbringere eller rullebatterier av en annen type enn den er levert med. Det betyr at bytte av komponenter en til en ikke anses som en vesentlig endring.

Til annet ledd:

Statens jernbanetilsyn kan kreve at det benyttes en uavhengig tredjepart eller dokumentasjon fra produsenten for å dokumentere et akseptabelt sikkerhetsnivå. Dette vil særlig være aktuelt ved flytting av eldre taubaner, eller når det av andre grunner søkes om ny driftstillatelse for eldre taubaner. Harmoniserte europeiske standarder må ligge til grunn for vurderingen av om sikkerhetsnivået er akseptabelt.

Med uavhengig tredjepart menes en som tilfredsstiller kravene til uavhengighet i for eksempel NS-EN 17020:2012 tillegg A.

§ 2-3. Melding

§ 2-3. Melding

Det skal sendes en melding om bygging av ny taubane til Statens jernbanetilsyn.
Hvis en taubane skal endres, skal det meldes skriftlig til Statens jernbanetilsyn, som skal vurdere om endringen er av en slik art at det er nødvendig å søke om ny driftstillatelse. Hvis en taubane skal flyttes, kreves det alltid en ny driftstillatelse.

Hvis det gjøres vesentlige endringer etter § 2-4 tredje ledd, vil det være nødvendig å søke om ny driftstillatelse for endringen. De vesentlige endringene og konsekvensene av dem som helhet skal tilfredsstille de grunnleggende kravene i kapittel 4 i forskriften. Kapittel 4 gjennomfører taubaneforordningen (EU) 2016/424.

§ 2-4. Driftstillatelse og endringer av betydning for driftstillatelsen.

§ 2-4. Driftstillatelse og endringer av betydning for driftstillatelsen.

Drift av taubane krever driftstillatelse. Før taubaner tas i bruk, skal Statens jernbanetilsyn gi driftstillatelse etter at søkeren har dokumentert at taubanen har et akseptabelt sikkerhetsnivå.
Delsystemer og sikkerhetskomponenter for taubaner for persontransport skal tilfredsstille de grunnleggende kravene i forskriften kapittel 4 for å kunne gjøres tilgjengelige på markedet.
Dersom det foretas vesentlige endringer på eller utskifting av deler av taubaner for persontransport, skal endringene og konsekvensene av dem som helhet tilfredsstille de grunnleggende kravene i kapittel 4.
Ved vurderingen av om endringene på taubaner for persontransport er vesentlige, skal det legges vekt på om endringen fører til forandringer av egenskapene eller komponentene beskrevet i dokumentasjonen som lå til grunn for den opprinnelige driftstillatelsen.
Godstaubaner må tilfredsstille kravene i kapittel 5, og kabelkraner må tilfredsstille kravene i kapittel 6.

Til tredje ledd:

Skifte av komponenter med sikkerhetsfunksjon på en taubane med driftstillatelse fra før 2004 vil vurderes som en vesentlig endring med mindre det byttes til originale deler fra leverandøren.

Til fjerde ledd:

Skifte av komponenter med sikkerhetsfunksjon på en taubane med driftstillatelse fra før 2004 vil vurderes som en vesentlig endring med mindre det byttes til originale deler fra leverandøren.

§ 2-5. Søknad om driftstillatelse

§ 2-5. Søknad om driftstillatelse

Søknad om driftstillatelse sendes til Statens jernbanetilsyn på et fastsatt skjema. Søknaden skal blant annet inneholde en teknisk beskrivelse av taubanen med tegninger, en angivelse av hvilke standarder som er brukt, og en beskrivelse av driftsformen. I tillegg skal dokumentasjon av relevante deler av sikkerhetsstyringssystemet legges ved.
Søknader om driftstillatelse avgjøres snarest mulig og senest fire uker etter datoen da all nødvendig dokumentasjon var oversendt Statens jernbanetilsyn.

Til første ledd:

Dersom virksomheten er ny, og dette er den første taubanen virksomheten har, må hele sikkerhetsstyringssystemet vedlegges søknaden. For taubanevirksomheter som allerede har en eller flere taubaner, må de deler av sikkerhetsstyringssystemet som det har vært nødvendig å endre på i forbindelse med i driftsettelse av den nye taubanen vedlegges søknaden.

Krav til teknisk dokumentasjon som må vedlegges søknaden for nye taubaner for persontransport, følger av artikkel 9 i taubaneforordningen (2016/424) som er gjennomført i kapittel 4 i forskriften.

§ 2-6. Fjerning av taubane

§ 2-6. Fjerning av taubane

Taubaner som ikke lenger har driftstillatelse, skal fjernes innen ett år etter at driftstillatelsen har opphørt. Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra fristen dersom det sannsynliggjøres videre drift.

§ 2-7. Forsikringsplikt

§ 2-7. Forsikringsplikt

Taubanevirksomheten skal være forsikret og ha sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar som kan oppstå på grunn av taubanen. Ved manglende sikkerhetsstillelse skal Statens jernbanetilsyn tilbakekalle driftstillatelsen.
Minstekrav til forsikringsdekning for enkelte typer taubaner:
  1. a.
    Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitau, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.
  2. b.
    Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitrekk, skal være forsikret med en dekning på minst 400 G.
  3. c.
    Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere godstaubaner, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.
Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere kabelbaner, stolheiser eller totausbaner, skal ha en forsikringsdekning og sikkerhetsstillelse som beregnes ut fra det skadepotensialet taubanen representerer.
Virksomheter som har flere taubanetyper, skal ha en forsikring som er beregnet ut fra den taubanen som har størst skadepotensial.
Forsikringsselskapet der taubanen er forsikret, skal varsle Statens jernbanetilsyn hvis sikkerhetsstillelsen faller bort.

Det er taubanevirksomheten som må ta stilling til om minimumsnivåene for forsikringsdekning i forskriften er tilstrekkelig. Det forutsettes at forsikringen er tilstrekkelig til å dekke eventuelle erstatningskrav.

Til tredje ledd:

Manglende sikkerhetsstillelse for forsikringen medfører tilbakekall av driftstillatelsen etter taubaneloven § 17 første ledd og innebærer at virksomheten må søke om ny driftstillatelse dersom den ønsker å gjenoppta driften.

§ 2-8. Varsling til politiet og Statens havarikommisjon

§ 2-8. Varsling til politiet og Statens havarikommisjon

Når det skjer en taubaneulykke med ikke ubetydelig personskade, skal taubanevirksomheten straks varsle politiet.
Når det skjer en taubaneulykke eller alvorlig taubanehendelse, skal taubanevirksomheten straks varsle Statens havarikommisjon.
Varsling skal skje muntlig.

Til annet ledd:

Hensikten med et varsel til Statens jernbanetilsyn er å informere om ulykken eller den alvorlige hendelsen. Det kan varsles både muntlig og skriftlig. Begrepene ulykke og alvorlig hendelse er definert i § 1-3 bokstav e og f.

§ 2-9. Rapportering til Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjon

§ 2-9. Rapportering til Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjon

Taubanevirksomheten skal sende en felles rapport til Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjon ved taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser, så snart som mulig og senest innen 72 timer.
Taubanevirksomheten skal sende en rapport til Statens jernbanetilsyn ved taubanehendelser. Rapporten skal sendes innen 8 dager.
Rapportene sendes inn via skjemaet «Rapportere taubaneulykke, alvorlig taubanehendelse og taubanehendelse» på www.sjt.no.

Rapporteringsplikten etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til varslingsplikten etter § 2-8 og omfatter ulykker, alvorlige hendelser og hendelser. Begrepene er definert i § 1-3 bokstav e, f og g.

§ 2-10. Årsrapport

§ 2-10. Årsrapport

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheter sender inn en årlig rapport om forhold som har betydning for sikkerheten. Statens jernbanetilsyn fastsetter krav til innholdet i rapporten og setter fristen for å sende den inn.

§ 2-11. Forbud mot overdragelse o.l.

§ 2-11. Forbud mot overdragelse o.l.

Driftstillatelse kan ikke overdras, inkludert å leies, leases, lånes eller på andre måter overlates til andre.

Driftstillatelsen er knyttet til virksomheten. Dette innebærer at ved salg av taubanen må kjøper må søke om ny driftstillatelse. Dersom det opprettes et nytt selskap, eller virksomheten som har driftstillatelsen bytter navn, vil det vanligvis ikke være nødvendig å søke om ny driftstillatelse så lenge sikkerhetsstyringssystem, bemanning mv. videreføres. I slike tilfeller må Statens jernbanetilsyn kontaktes for en individuell vurdering. 

§ 2-12. Krav om sikkerhetsstyringssystem

§ 2-12. Krav om sikkerhetsstyringssystem

Taubanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å styre virksomheten for å kunne drive sikkert.

§ 2-13. Krav til sikkerhetsstyringssystem

§ 2-13. Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert og kjent av alt driftspersonell. Dokumentasjonen skal være på norsk.
Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og skal inneholde bestemmelsene som er nødvendige for å ha kontroll på risikoen forbundet med virksomheten.
I sikkerhetsstyringssystemet skal taubanevirksomheten minst beskrive
  1. a.
    hvem som har myndighet til å fatte beslutninger av betydning for sikkerheten
  2. b.
    systemet for avvikshåndtering
  3. c.
    hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjennomføres.
  4. d.
    instrukser for
    1. i.
      sikker drift
    2. ii.
      kontroll
    3. iii.
      vedlikehold
  5. e.
    kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til førstehjelps- og redningskompetanse
  6. f.
    beredskapsplaner for nødsituasjoner og andre situasjoner som kan true sikkerheten
  7. g.
    dokumentasjon som inneholder oversikt over tekniske data og driftsdata, journaler over reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller, og rapporter fra disse.

Et sikkerhetsstyringssystem må være tilpasset virksomheten. Bestemmelsen er bygget på kravene i internkontrollforskriften. Dette betyr at de fleste taubanevirksomheter allerede vil ha bestemmelser for å håndtere risiko. Det de må ha i tillegg er bestemmelser og rutiner/instrukser for drift, kontroller og vedlikehold av den eller de taubanene virksomheten har.

§ 2-14. Krav til risikovurderinger og instrukser

§ 2-14. Krav til risikovurderinger og instrukser

Risikovurderingen skal gjennomføres i tråd med anerkjente metoder. Avvik skal være en del av grunnlaget for risikovurderingene.
Instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold skal utarbeides på grunnlag av anvisning fra leverandøren der dette finnes. Instruksene skal beskrive hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.

Til første ledd:

En anerkjent metoder for risikovurderinger kan være Arbeidstilsynets veiledning for risikovurdering eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps temaveileder for risikoanalyse. En kan også benytte 3-stegsmodellen fra maskinforskriften. I tillegg vil NS-5814:2021 vil også kunne benyttes.

§ 2-15. Krav til beredskapsplaner

§ 2-15. Krav til beredskapsplaner

Beredskapsplanen skal minst inneholde:
  1. a.
    intern og ekstern varslingsliste
  2. b.
    oversikt over førstehjelps- og redningsutstyr og hvor det er plassert.
Beredskapsplaner for svevebaner og kabelbaner skal i tillegg inneholde:
  1. a.
    en detaljert redningsplan
  2. b.
    rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser
  3. c.
    rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene
  4. d.
    oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring for personer og hvor utstyret er plassert.

Beredskapsplanen må sannsynliggjøre at taubanevirksomheten etterlever kravene i § 3-6. Beredskapen må dimensjoneres ut fra de største risikoene forbundet med driften.

§ 2-16. Oppsyn under drift

§ 2-16. Oppsyn under drift

Rom eller områder for personell som har oppsyn med taubanen under drift, skal være innrettet slik at personellet kan ha god oversikt over påstigningsområdet og videre oppover heistraseen. Det samme gjelder der det er behov for oppsyn med avstigningsområdet. Personellet skal kunne kommunisere med hverandre og skal ha en stoppanordning lett tilgjengelig.

Det er taubanevirksomheten som på bakgrunn av sine risikovurderinger avgjør om det er behov for oppsyn med avstigningsområdet.

§ 2-17. Generelle krav

§ 2-17. Generelle krav

Taubaner skal være innrettet slik at brukerne kan ferdes og stige av og på uten fare.
Traseen skal være ryddet, tilstrekkelig bred og tilgjengelig.
Driv- og vendestasjoner skal i nødvendig utstrekning gjerdes inn, slik at personer ikke utsettes for fare, for eksempel ved å skades av bevegelige deler.
Ved på- og avstigningsplasser skal det være et tilstrekkelig antall stoppinnretninger til bruk for publikum. For skitau og skitrekk skal det være en innretning mellom avstigningsplasser og vendeskiver som automatisk fører til stopp før brukerne kommer i kontakt med endestasjonens mekaniske konstruksjon. For skitau med ståltau og faste medbringere skal det også være en tilsvarende innretning mellom påstigningsplassene og den nedre endestasjonen.