Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Formål

Formålet med forskriften er å sikre at taubaner blir anlagt, bygget, vedlikeholdt, drevet og fjernet slik at anlegget ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø.

§ 1-2. Virkeområde

Forskriften gjelder for bygging og drift av taubaner, og for konstruksjon, produksjon, montering, omsetting og ibruktaking av sikkerhetskomponenter og delsystemer til bruk i taubaner slik de er definert i taubaneloven § 3 bokstav a.

Forskriften gjelder ikke for den delen av taubaneanlegg som faller inn under plan- og bygningslovgivningen.

Forskriften gjelder ikke for:

a.
taubaner omfattet av artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) 2016/424 gjennomført i kapittel 4 i denne forskriften
b.
godstaubaner som er to kilometer eller kortere, eller som går over egen grunn
c.
kabelkraner for godstransport som er to kilometer eller kortere, eller som går over egen grunn.

Til annet ledd:

Med «den delen av taubanen som er omfattet av plan- og bygningsloven» betyr at master og fundamenter samt bygninger (infrastrukturen) ikke er omfattet av denne forskriften. Når det er sendt søknad om driftstillatelse faller taubanen inn under SJTs myndighetsområde.

§ 1-3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a.
Taubane: anlegg konstruert, produsert, montert og tatt i bruk for det formål å transportere personer eller gods i vogner eller med trekkinnretninger som bæres av og/eller beveges med tau plassert i eller langs en trasé
b.
Godstaubane: taubane beregnet for transport av gods
c.
Taubanevirksomhet: foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse for en eller flere taubaner
d.
Driftspersonell: personer med operative oppgaver av betydning for sikkerheten
e.
Taubaneulykke: en uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger som fører til død eller alvorlig personskade, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og alle andre lignende ulykker
f.
Alvorlig taubanehendelse: en uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en taubaneulykke
g.
Taubanehendelse: enhver annen hendelse enn en ulykke, som har sammenheng med driften og som innvirker på driftssikkerheten.

§ 1-4. Unntak og utpeking av teknisk kontrollorgan

Statens jernbanetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften her når det ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Statens jernbanetilsyn utpeker teknisk kontrollorgan etter kapittel 4 i forskriften.

Det kan gis unntak for en hel taubane, eller det kan gis unntak fra ett eller flere krav i forskriften. Det er Statens jernbanetilsyn som etter søknad avgjør om det kan gis unntak. Dersom det søkes om unntak fra krav i forskriften, må det dokumenteres at sikkerheten er ivaretatt.

Bestemmelsen er en snever unntaksregel som praktiseres strengt. Bestemmelsen er ment å fange opp uforutsette virkninger og urimelige konsekvenser av regelverket. Som hovedregel vil virksomhetens egne forhold, som for eksempel organisering, økonomi eller andre subjektive forhold, ikke gi grunnlag for å gi unntak. Unntak skal heller ikke bidra til å gi et uberettiget konkurransefortrinn for virksomheten.

§ 1-5. Tilsyn med omsetning av delsystemer og sikkerhetskomponenter (markedstilsyn)

Statens jernbanetilsyn kan pålegge at den som bringer i omsetning et delsystem eller en sikkerhetskomponent, skal begrense bruksområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller sikkerhetskomponenten fra markedet dersom det er risiko for at delsystemet eller sikkerhetskomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene i taubaneforordningen som er gjennomført i forskriften kapittel 4. Det samme gjelder dersom et delsystem eller en sikkerhetskomponent ikke har nødvendig merking.

Den som kan få pålegg etter første ledd, kan kreve at kostnadene ved tilsyn etter denne bestemmelsen blir dekket.