Kapittel 3. Nasjonale tekniske krav til jernbaneinfrastruktur

§ 3-1. Generelle krav til jernbaneinfrastruktur

Jernbaneinfrastrukturen skal utformes slik at virksomheten drives innenfor akseptabel risiko. Delsystemet infrastruktur, de faste innretninger av delsystemet energi og de faste innretninger av delsystemet styring, kontroll og signal samt de enkelte komponenter i hvert delsystem skal være teknisk og funksjonelt harmonisert.

Jernbaneinfrastrukturen skal prosjekteres, bygges og testes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder. Infrastrukturforvalter skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av avvik fra valgte standarder. Vurderingen skal dokumenteres.

Infrastrukturforvalter skal benytte prosesstandarden EN 50126 ved bygging av ny jernbaneinfrastruktur og ved endring av programmerbare tekniske systemer. Ved andre endringer av jernbaneinfrastruktur skal infrastrukturforvalter vurdere om endringen er av en slik karakter at bruk av EN 50126 er hensiktsmessig. Vurderingen skal dokumenteres.

Infrastrukturforvalter skal benytte standardene EN 50128 og EN 50129 ved anskaffelse av nye signalanlegg og ved endring av elektroniske signalanlegg.

Endret ved forskrift 19 sep 2018 nr. 1354.

Første ledd:

Med «teknisk og funksjonelt harmonisert» menes at de forskjellige delene av jernbaneinfrastrukturen utformes slik at de samspiller teknisk og funksjonelt, og at de ikke har negativ innvirkning på hverandre, verken funksjonelt eller sikkerhetsmessig.

Annet ledd:

Begrepet standarder omfatter i denne sammenheng både standarder og normer.

Ved prosjektering og bygging av jernbaneinfrastruktur må det velges standarder som opprettholder eller forbedrer sikkerheten og samtrafikkevnen for det aktuelle systemet. Det er infrastrukturforvalters ansvar å forsikre seg om at standarder som blir benyttet ikke er i strid med krav gitt i eller i medhold av jernbaneloven. Prosessen rundt valg av standarder må tilpasses det enkelte tilfellet.

§ 3-2. Bruk av assessor ved bygging av ny eller endring av jernbaneinfrastruktur

Statens jernbanetilsyn kan kreve at det benyttes en assessor ved bygging av ny eller endring av jernbaneinfrastruktur. Statens jernbanetilsyn kan kreve å ha direkte kontakt med vedkommende.

Assessor skal aksepteres av Statens jernbanetilsyn. Ved vurderingen av om aksept kan gis, legges det blant annet vekt på uavhengighet og kompetanse, samt assessors arbeidsplan.

Statens jernbanetilsyn kan også kreve at det benyttes andre uavhengige parter i tillegg til eller i stedet for assessor til verifiseringer, granskninger m.m.

§ 3-3. Trasé m.m.

Ved valg av trasé for ny jernbaneinfrastruktur skal det tas hensyn til kurvatur, stigningsforhold og grunnforhold slik at en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling kan oppnås.

For traseer som ligger i rasfarlige områder eller områder med ustabile grunnforhold, skal det iverksettes tiltak slik at virksomheten drives innenfor akseptabel risiko.

Spor for hensetting av kjøretøy skal sikres slik at kjøretøyet ikke kommer ut i spor der det kjøres tog.

§ 3-4. Plattformer m.m.

Plattformer og adkomst til disse skal være utformet og utstyrt, herunder skiltet og oppmerket, slik at ferdsel til plattform, opphold på plattform og av- og påstigning til tog kan foregå innenfor akseptabel risiko. Ved bygging av nye plattformer og ved vesentlige endringer av eksisterende plattformer skal infrastrukturforvalter sikre universell utforming av plattformene og adkomsten til disse. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

Plattformenes bredde skal være tilpasset antall reisende og hastigheten på passerende tog. Plattformenes lengde skal være tilpasset lengde eller teknisk utrustning på persontog som tillates å stoppe for av- og påstigning.

Høyde- og avstandsforskjeller mellom tog og plattformer skal minimaliseres slik at passasjerenes sikkerhet ved av- og påstigning ivaretas. Nye plattformer skal ikke legges i kurve med radius under 2000 meter.

Plattformen og plattformutrustning skal være utformet slik at ombordpersonellet har oversikt langs hele toget ved av- og påstigning.

§ 3-5. Tunneler og broer m.m.

Tunneler og broer skal utformes og utstyres slik at det gir muligheter for evakuering og selvredning i tilfelle av brann og andre ulykker. Det skal legges til rette for at redningspersonell kan drive effektivt redningsarbeid, herunder av orienterings- og bevegelseshemmede.

Gangbaner på broer skal være skjermet med rekkverk. Gangbaner skal være fri for hindringer i høyden og bredden slik at evakuering kan foregå på en sikker måte.

Tunneler skal ikke inneholde lett antennelige materialer. Materialene som skal brukes skal i minst mulig grad avgi røyk og skadelige branngasser ved en eventuell brann.

Endret ved forskrift 19 sep 2018 nr. 1354.

§ 3-6. Planoverganger

Planoverganger skal være tilrettelagt for sikker passering for veifarende.

Planoverganger på offentlige veier skal ha veisikringsanlegg. Infrastrukturforvalter skal i tillegg vurdere om det er behov for veisikringsanlegg på andre planoverganger ved endring av blant annet mengde og type trafikk på vei eller jernbane eller endringer i hastighet på strekningen.

På planoverganger uten veisikringsanlegg eller bevoktning skal den tillatte hastigheten over planovergangen tilpasses siktforholdene slik at veifarende kan passere med tilstrekkelig tidsmargin.

På dobbeltsporede strekninger og der kjørehastigheten for tog er over 160 km/t skal det ikke være planoverganger.

Det skal ikke bygges nye planoverganger. Dette gjelder likevel ikke på driftsbanegårder, godsterminaler og havnespor som er stengt for alminnelig ferdsel, samt midlertidige planoverganger på anleggsområder.

Første ledd:

Med «veifarende» menes alle som benytter seg av veien som krysser planovergangen, f.eks. motorvogn, syklende og gående. Med «sikker passering» menes at de veifarende har en reell mulighet til å undersøke om planovergangen er klar eller om det kommer et tog. Dette kan f.eks. sikres gjennom gode siktforhold, lyd- og lyssignaler osv.

Annet ledd:

Med «offentlig vei» menes vei som er offentlig eid, det vil si statlig, fylkeskommunal eller kommunal vei. Med «veisikringsanlegg» menes bom og/eller lys- og lydsignaler med tilhørende tekniske innretninger. Grind er ikke å regne som et veisikringsanlegg etter denne bestemmelsen.

Tredje ledd:

De veifarende har plikt til å gi fri veg og om nødvendig stoppe for tog, se forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) § 10. Kravet i trafikkreglene § 10 fritar likevel ikke infrastrukturforvalter fra å legge til rette for at de veifarende kan overholde denne plikten. Tilstrekkelig tidsmargin innebærer at en veifarende som stopper ved planovergangen og ser seg godt for og deretter passerer planovergangen uten unødig tidsbruk, kan gjøre dette uten risiko for å bli påkjørt av toget. Hvis dette ikke lar seg gjøre på usikrede planoverganger, må infrastrukturforvalter gjøre tiltak for å sikre planovergangen, f.eks. ved å bedre sikten for de veifarende eller senke tillatt hastighet for toget over planovergangen.

§ 3-6a. Melding om ny eller endret jernbaneinfrastruktur

Det skal sendes melding til Statens jernbanetilsyn om ny eller endret jernbaneinfrastruktur så tidlig som mulig.

Meldingen skal minst inneholde:

a.
navn og kontaktopplysninger til kontaktperson,
b.
planlagt fremdrift i prosjektet,
c.
kravgrunnlag, herunder standarder og TSI-er,
d.
systembeskrivelse,
e.
sikkerhetsplan,
f.
risikovurdering(er),
g.
vesentlighetsvurdering etter CSM-RA.

Søker må vurdere om TSI-er kommer til anvendelse for den nye eller endrede jernbaneinfrastrukturen. Kravene i § 3-2 får anvendelse.

Tilføyd ved forskrift 19 sep 2018 nr. 1354.

§ 3-6b. Søknad til å ta i bruk jernbaneinfrastruktur

Søknad om tillatelse til å ta i bruk jernbaneinfrastruktur skal minst inneholde:

a.
navn og kontaktopplysninger til kontaktperson,
b.
planlagt tidspunkt for ibruktaking,
c.
kravgrunnlag (dersom oppdatert fra melding),
d.
systembeskrivelse (dersom oppdatert fra melding),
e.
risikovurdering(er) (dersom oppdatert fra melding),
f.
sikkerhetsplan (dersom oppdatert fra melding),
g.
sikkerhetsrapport og sikkerhetsbevis der det er aktuelt,
h.
oversikt over virksomhetens behandling av unntak fra virksomhetsinterne bestemmelser, og de sikkerhetsmessige vurderingene som ligger til grunn for virksomhetens aksept av unntakene,
h.
farelogg,
i.
sikkerhetsoppfølgingsplan/driftsoppfølgingsplan,
j.
vedlikeholdsplan.

Er assessor eller andre uavhengige tredjeparter benyttet, skal utarbeidete rapporter, sertifikater, verifikasjoner, erklæringer etc. og oppfølgingen av disse, vedlegges.

Kravene i § 3-2 får anvendelse.

Tilføyd ved forskrift 19 sep 2018 nr. 1354.

§ 3-7. Signalanlegg

Signalanlegg skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand.

Sikringsanleggenes sikkerhetsfunksjoner skal være automatiske og uavhengige av den som betjener anlegget. Ved bygging eller større endringer av sikringsanlegg skal det benyttes anleggstyper som har grensesnitt mot klasse A-systemer.

Signaler langs spor skal plasseres slik at det går klart frem hvilke spor signalene gjelder for, og signalbildet skal være synlig for togets fører i god tid før signalpassering.

Nye strekninger skal ha fjernstyring. Strekninger med fjernstyring skal være utbygd med automatisk hastighetsovervåkning. På strekninger med fjernstyring skal alle hovedsignalbilder logges kontinuerlig og lagres sikkert og i tilstrekkelig tid i forhold til behovet ved eventuell undersøkelse av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser. Tilsvarende gjelder alle forsignalbilder ved bygging av nye signalanlegg.

Strekninger der det bygges automatisk hastighetsovervåkning og strekninger med delvis automatisk hastighetsovervåkning som ombygges, skal utbygges med fullstendig automatisk hastighetsovervåkning.

Endret ved forskrifter 1 juli 2014 nr. 901, 19 sep 2018 nr. 1354.

Annet ledd første punktum:

At anlegget skal være automatisk og uavhengig av den som betjener anlegget innebærer bl.a. at signal automatisk stilles tilbake til stopp etter at toget har passert. Kravet gjelder også midlertidige anlegg uansett hvor kort tid anlegget skal anvendes.

Annet ledd annet punktum:

Denne bestemmelsen sikrer at det ikke bygges nye anlegg som vil forhindre samtrafikkevnen. Det betyr i praksis at det må dokumenteres at det ikke finnes tekniske eller ressursmessige (økonomiske eller kompetansemessige) hindringer for at anleggene kan kobles opp mot ERTMS.

En større endring kan være:

forbedring av delsystemets generelle ytelse
endring av flere sikringsanlegg over en strekning
utskifting av sentrale deler av sikringsanlegg
flere endringer over tid på en strekning eller
kombinasjoner av dette

Tredje ledd:

Plassering av og sikt til signaler må være førende for utforming av alle typer jernbanetekniske anlegg, plassering av installasjoner, utforming av stasjoner og holdeplasser osv. Dette må ligge til grunn for arkitektonisk utforming, plassering av informasjonstavler, plassering og omfang av reklameskilt osv. Plassering av signaler på linjen må også optimaliseres. Snø og vegetasjon som kan hindre sikt til signaler må fjernes.

Femte ledd:

Med ombygges menes alle endringer som gjøres i jernbaneinfrastrukturen på strekningen og som krever en ny tillatelse til å ta i bruk fra Statens jernbanetilsyn i henhold til samtrafikkforskriften. For å unngå F-ATC inne på en strekning med D-ATC, bør det ved ombygging av mindre områder på strekninger med D-ATC bygges ut til F-ATC på hele strekningen. Dette er særlig viktig på strekninger der en ombygging til ERTMS ligger langt frem i tid.

§ 3-8. Signalprinsipper

Infrastrukturforvalter skal ha prinsipper for tillatte signalmidler og deres plassering, nødvendige signalavstander og sikkerhetssoner, samt bestemmelser for utforming av tegningsunderlag og dokumenter som angir forhold mellom tillatte togbevegelser eller skiftebevegelser på stasjoner og linjen.

§ 3-9. Testing av styrings- og kontrollutstyr ved integrering i kjøretøy

Infrastrukturforvalter skal gjøre sitt ytterste for å tilrettelegge for at jernbaneforetaket kan foreta testing av styrings- og kontrollutstyr (klasse B-utstyr, STM-enheten og ERTMS), ved integrering av dette utstyret i kjøretøy (integrasjonstesting). Klasse B-utstyr som er tillatt i Norge fremgår av forskrift 10. mai 2017 nr. 600 om gjennomføring av den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevnen for delsystemet «styring, kontroll og signal» i det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog (TSI-styring, kontroll og signal) vedlegg B.

Infrastrukturforvalter skal ha utfyllende bestemmelser om slik integrasjonstesting.

Endret ved forskrift 19 sep 2018 nr. 1354.

§ 3-10. Trafikkstyringssentral

Trafikkstyring skal skje fra en trafikkstyringssentral. Trafikkstyringssentralen skal ha velegnet utstyr for å drive trafikkstyring, herunder for å kunne kommunisere med togbetjening.

Hvilket utstyr som er nødvendig vil være avhengig av blant annet trafikkomfanget på strekningen og hvordan romblokkprinsippet ivaretas ved framføring av tog på enkelte strekninger.

§ 3-11. Kommunikasjonssystem

Jernbaneinfrastruktur skal være utbygd med kommunikasjonssystem (togradio) til bruk i togframføringen.

På all jernbaneinfrastruktur skal det være et system for nødkommunikasjon, slik at det til enhver tid er gjensidig mulighet for rask kontakt mellom fører og trafikkstyringssentralen.

Kommunikasjon i forbindelse med trafikkstyringen skal lagres sikkert og i tilstrekkelig tid i forhold til behovet ved eventuell undersøkelse av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser.

Endret ved forskrift 19 aug 2011 nr. 851.

Annet ledd:

Et system for nødkommunikasjon må ha full dekning på all jernbaneinfrastruktur, også i tunneler. Systemet må også ha meget høy tilgjengelighet. Et system som tilfredsstiller kravene til nødkommunikasjon på det nasjonale jernbanenettets hovedspor er GSM-R. Når det gjelder sidespor, skifteområder og lignende som er en del av det nasjonale jernbanenettet, må det foretas en individuell vurdering av den enkelte virksomhet for å avgjøre om kravet til nødkommunikasjon er tilfredsstilt. Momenter ved denne vurderingen er blant annet virksomhetens omfang og kompleksitet.

Til startsiden