Infrastrukturforvalter skal ha teknisk dokumentasjon for alle systemer, deler og komponenter. Dokumentasjonen skal bekrefte at systemer, deler og komponenter er i samsvar med de nasjonale og internasjonale standarder som er lagt til grunn for prosjektering og bygging av jernbaneinfrastruktur. Alle endringer må dokumenteres slik at det tekniske utstyrets egenskaper til enhver tid er kjent.Dokumentasjonen skal beskrive de forutsetninger og begrensninger som er knyttet til jernbaneinfrastrukturens utforming. Disse forutsetningene og begrensningene skal legges til grunn for prosedyrer for drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen.
Første ledd:
Teknisk dokumentasjon er i utgangspunktet den dokumentasjonen som ble overlevert sammen med anlegget (sluttdokumentasjonen), inkludert senere oppdateringer. Sluttdokumentasjonen må være tilstrekkelig, sammenhengende og oppdatert, og klart vise hvordan jernbaneinfrastrukturen er og grunnlaget for hvorfor den er blitt slik.
Dokumentasjonen som overleveres med et anlegg må oppdateres med de endringer som skjer i driftsfasen.
For nye anlegg og systemer må en livsløpstilnærming legges til grunn også i dokumentasjonen, se standard EN 50126. For eldre anlegg må dokumentasjon som lå til grunn når det ble tatt i bruk som et minimum vedlikeholdes på det opprinnelige nivået og reflektere dagens utforming og bruk. Ved større endringer på eldre anlegg, må den dokumentasjonen som berøres av endringene oppdateres slik at nivået på dokumentasjonen tilsvarer det som er vanlig i dag.
Eventuelle endringer i anlegget må være sporbar i den tekniske dokumentasjonen. Den tekniske dokumentasjonen anses som en del av sikkerhetsstyringssystemet til virksomheten.
Annet ledd:
Med «forutsetninger som er knyttet til jernbaneinfrastrukturens utforming» menes bl.a. en bestemt sporbruk på stasjonene og fremtidige driftsprosedyrer, f.eks. brøyting av plattformer uten varmekabler. Med «begrensninger som er knyttet til jernbaneinfrastrukturens utforming» menes bl.a. hvilket materiell som tillates å trafikkere den enkelte strekning eller stoppe på enkelte stasjoner. Begrensninger kan også være knyttet til antall tog eller hastigheten på stedet.
Første ledd:
Teknisk dokumentasjon er i utgangspunktet den dokumentasjonen som ble overlevert sammen med anlegget (sluttdokumentasjonen), inkludert senere oppdateringer. Sluttdokumentasjonen må være tilstrekkelig, sammenhengende og oppdatert, og klart vise hvordan jernbaneinfrastrukturen er og grunnlaget for hvorfor den er blitt slik.
Dokumentasjonen som overleveres med et anlegg må oppdateres med de endringer som skjer i driftsfasen.
For nye anlegg og systemer må en livsløpstilnærming legges til grunn også i dokumentasjonen, se standard EN 50126. For eldre anlegg må dokumentasjon som lå til grunn når det ble tatt i bruk som et minimum vedlikeholdes på det opprinnelige nivået og reflektere dagens utforming og bruk. Ved større endringer på eldre anlegg, må den dokumentasjonen som berøres av endringene oppdateres slik at nivået på dokumentasjonen tilsvarer det som er vanlig i dag.
Eventuelle endringer i anlegget må være sporbar i den tekniske dokumentasjonen. Den tekniske dokumentasjonen anses som en del av sikkerhetsstyringssystemet til virksomheten.
Annet ledd:
Med «forutsetninger som er knyttet til jernbaneinfrastrukturens utforming» menes bl.a. en bestemt sporbruk på stasjonene og fremtidige driftsprosedyrer, f.eks. brøyting av plattformer uten varmekabler. Med «begrensninger som er knyttet til jernbaneinfrastrukturens utforming» menes bl.a. hvilket materiell som tillates å trafikkere den enkelte strekning eller stoppe på enkelte stasjoner. Begrensninger kan også være knyttet til antall tog eller hastigheten på stedet.