§ 3. Beredskap

§ 3. Beredskap

Jernbanevirksomhetene skal ha beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære hendelser, krise og krig.
Beredskapen skal være tilpasset virksomhetenes drift og ressurser, og være beskrevet i beredskapsplaner. Beredskapen skal minimum omfatte:
  1. a.
    oversikt over kompetent og øvet personell,
  2. b.
    oversikt over utstyr og materiell,
  3. c.
    oversikt over hvilke andre relevante aktører med beredskapsressurser som jernbanevirksomheten er avhengig av,
  4. d.
    et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner.
Jernbanevirksomheten skal samordne sine beredskapsplaner med andre relevante aktører og offentlige myndigheter.

Det følger av bestemmelsen at virksomhetene skal ha beredskap. I kravet om beredskap ligger det å være i stand til å operasjonalisere beredskapsplaner, og på en effektiv måte stille med jernbanetjenester ved ekstraordinære hendelser, krise og krig. Kravet innebærer at jernbanevirksomhetene utarbeider beredskapsplaner for organisasjonen som identifiserer egne ressurser og hvordan disse kan stilles til disposisjon. Hvordan virksomheten kan tilpasse driften, stanse aktivitet eller drift. Forskriften har lagt til grunn et minimumsnivå med funksjonelle krav. I dette ligger et krav om at virksomhetene foretar nødvendig beredskapsplanlegging for å sikre at beredskapen er tilstrekkelig. Det må etableres organisatorisk beredskap og rutiner som er tilpasset virksomhetens drift og ressurser. Videre er det også stilt krav om at virksomhetene må ha oversikt over avhengigheter til andre for å være i stand til å yte bistand. Dette kan f.eks. være drivstoff, strøm, personell mv.

Beredskapsplanen må være dokumentert og ha en tydelig ansvarsfordeling, med varslingslister og operasjonelle planer for å ta imot og iverksette pålegg fra departementet eller anmodninger om bistand. Beredskapsplanen må samordnes med andre relevante aktører i den grad det er nødvendig for å sikre god beredskap.