Veileder om beredskap TEST

Denne veilederen omhandler beredskap ved tilsiktede uønskede handlinger og uønskede hendelser, samt nasjonale kriser som krever jernbanetjenester.

Kort sagt:

Veilederen skal hjelpe jernbanevirksomheten med å jobbe målrettet, systematisk for å:

  1. hindre at farlige situasjoner på jernbanen fører til ulykker som skader mennesker, omgivelser, kjøretøy og infrastruktur
  2. være forberedt på å unngå og håndtere tilsiktede uønskede handlinger og utilsiktede hendelser, og begrense skadene
  3. etablere, drive og vedlikeholde beredskap som sikrer at nødvendige tiltak ved fare og ulykker settes i verk raskt
  4. ha beredskap for ekstraordinære hendelser, kriser og krig 

Dere må selv kjenne til og følge lovens krav og forskrifter. Veilederen bør brukes sammen med regelverk og tolkninger i andre veiledere og forskriftskommentarer.

Det er viktig at dere kan håndtere og begrense konsekvensene av farlige situasjoner. Dere må ha tilstrekkelig og fungerende beredskap som passer til driftens art og omfang. Dette inkluderer å dokumentere dimensjonering av beredskapen, oppdatere planer og sikre tilgang til nok operative beredskapsressurser.

Målgruppe for veilederen

Denne veilederen omhandler beredskap ved tilsiktede uønskede handlinger og uønskede hendelser, samt nasjonale kriser som krever jernbanetjenester. Målgruppen inkluderer tog, trikk/sporvogn, T-bane, sidespor, museumsbane og infrastrukturforvalter.

Definisjoner

Barriere Menneskelige, tekniske og organisatoriske elementer som hver for seg eller samlet skal redusere muligheten for at konkrete feil og fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller som begrenser eller forhindrer skader og ulemper. Barrierer kan også omtales som beredskapstiltak.
Bekjempelse Håndtere og få kontroll på den uønskede hendelsen eller den tilsiktede uønskede handlingen.
Beredskaps-
situasjon
Uønsket hendelse eller tilsiktet uønsket handling og andre situasjoner som beredskapen skal håndtere.
Deteksjon Å oppdage at en situasjon avviker fra det normale og tolke at avviket kan føre til en fare- og ulykkessituasjon. Deteksjon kan være automatisk eller gjøres av personer.
Dimensjonerende
hendelse
Beredskapssituasjoner som man dimensjonerer beredskapen for.
Evakuering Å forlate en bygning, en tunnel, et område, et tog eller lignende, på grunn av fare for liv og helse.
Fare- og
ulykkes-
situasjoner 
Et samlebegrep for uønskede hendelser eller tilsiktede uønskede handlinger og andre situasjoner som det kan komme trussel om.
Normalisering Tilbakeføring til normal drift eller tilstand. Nødvendige ressurser og materiell skal stilles til disposisjon for å bidra til å normalisere forholdene på skadestedet.
Redning Finne personer som er i fare og bringe dem til sikkert område.
Tiltak Sette inn eller ta nødvendige forholdsregler for å hindre, håndtere eller begrense konsekvenser.
Varsling Alarmere eller tilkalle interne og eksterne ressurser som kan gjøre seg klar til innsats for å føre en fare- og ulykkessituasjon tilbake til normal tilstand eller begrense konsekvenser.

Forkortelser

DFU

Definerte fare- og ulykkessituasjoner

DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Myndighetskrav

Jernbanelovgivningen krever at dere skal ha beredskap. De overordnede myndighetskravene er i jernbaneloven.

Relevante krav i jernbanelovgivningen

Noen av kravtekstene er forkortet for å fremheve de mest relevante delene for denne veilederen.

Sikkerhetsforskriften § 4-6

Sikkerhetsforskriften

§ 4-6. Særlige krav til infrastrukturforvalters sikkerhetsstyringssystem

  1. Infrastrukturforvalteres sikkerhetsstyringssystem skal ta hensyn til virkningene av de forskjellige jernbaneforetakenes aktivitet på jernbanenettet. Infrastrukturforvalter skal videre legge til rette for at alle jernbaneforetakene kan drive i samsvar med TSI-ene, nasjonale regler og vilkårene fastsatt i sikkerhetssertifikatene.
  2. Infrastrukturforvalters sikkerhetsstyringssystem skal være utformet med sikte på å samordne beredskapsplaner med jernbaneforetakene som trafikkerer jernbaneinfrastrukturen og nødetatene. Hensikten er å legge til rette for hurtig respons for å starte redning så tidlig som mulig. Denne samordningen skal også omfatte alle andre parter som kan være involvert.
  3. For grensekryssende infrastruktur, skal samarbeidet mellom de relevante infrastrukturforvaltere forenkle den nødvendige samordningen av og beredskapen til nødetater på begge sider av grensen.
CMS SMS kapittel 5

5.5. Emergency management

5.5.1.

The organisation shall identify the emergency situations and associated timely measures to be taken to manage them (see 3.1.1. Risk assessment) and to re-establish normal operating conditions in accordance with Regulation (EU) 2015/995 (1).

5.5.2.

The organisation shall ensure that, for each identified type of emergency:

  1. the emergency services can be promptly contacted;
  2. the emergency services are provided with all relevant information both in advance, to prepare their emergency response, and at the time of an emergency;
  3. first aid is provided internally.

5.5.3.

The organisation shall identify and document the roles and responsibilities of all parties in accordance with Regulation (EU) 2015/995.

5.5.4.

The organisation shall have plans for action, alerts and information in case of emergency including arrangements to:

  1. alert all staff with responsibility for emergency management;
  2. communicate information to all parties (e.g. infrastructure manager, contractors, authorities, emergency services), including emergency instructions for passengers;
  3. take any decisions required in accordance with the type of emergency.

5.5.5.

The organisation shall describe how resources and means for emergency management have been allocated (see 4.1. Resources) and how training requirements have been identified (see 4.2. Competence).

5.5.6.

The emergency arrangements are regularly tested in cooperation with other interested parties and updated when appropriate.

5.5.7.

The organisation shall ensure that competent staff in charge, with adequate language skills, can be contacted easily and without delay by the infrastructure manager and provide the latter with the right level of information.

5.5.8.

The organisation shall have a procedure to contact the entity in charge of maintenance or the railway vehicle keeper in the event of an emergency.

Sikringsforskriften §§ 7-1, 7-2

§ 7-1. Beredskap

Jernbanevirksomheten skal ha beredskap for hendelser som følge av, eller trussel om, tilsiktede uønskede handlinger. Beredskapen skal være dimensjonert på grunnlag av risikovurderinger og beredskapsanalyser og være beskrevet i beredskapsplaner.

Beredskapen skal minimum omfatte:

  1. oversikt over kompetent og øvet personell,
  2. oversikt over utstyr og materiell,
  3. oversikt over hvilke andre relevante aktører med beredskapsressurser jernbanevirksomheten er avhengig av,
  4. et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og tiltaksplaner,
  5. rutiner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de skal forholde seg og
  6. rutiner for kommunikasjon i nødsituasjoner.

Jernbanevirksomheten skal samordne sine beredskapsplaner med andre relevante aktører og offentlige myndigheter.

Infrastrukturforvaltere skal samordne sine beredskapsplaner med relevante jernbanevirksomheter.

§ 7-2. Beredskapsøvelser

For å forsikre seg om at beredskapen fungerer etter hensikten skal jernbanevirksomheten regelmessig gjennomføre beredskapsøvelser og delta i beredskapsøvelser. Jernbanevirksomhetenes beredskapsøvelser skal samordnes i den grad det er nødvendig, også med offentlige myndigheter og andre relevante aktører.

Forskrift om nasjonal beredskap §§ 3, 4, 5

§ 3. Beredskap

Jernbanevirksomhetene skal ha beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære hendelser, krise og krig.

Beredskapen skal være tilpasset virksomhetenes drift og ressurser, og være beskrevet i beredskapsplaner.

Beredskapen skal minimum omfatte:

  1. oversikt over kompetent og øvet personell,
  2. oversikt over utstyr og materiell,
  3. oversikt over hvilke andre relevante aktører med beredskapsressurser som jernbanevirksomheten er avhengig av,
  4. et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner.

Jernbanevirksomheten skal samordne sine beredskapsplaner med andre relevante aktører og offentlige myndigheter.

§ 4. Beredskapsøvelser

For å forsikre seg om at beredskapen fungerer etter hensikten skal jernbanevirksomheten regelmessig gjennomføre beredskapsøvelser og delta i beredskapsøvelser. Jernbanevirksomhetenes beredskapsøvelser skal samordnes i den grad det er nødvendig, også med offentlige myndigheter og andre relevante aktører.

§ 5. Samarbeidsforum for sikring og nasjonal beredskap

Bane NOR SF skal lede og koordinere Samarbeidsforum for sikring og nasjonal beredskap, jf. sikringsforskriften § 2-3.

Samarbeidsforumet skal sørge for samordning av nasjonal beredskap, beredskapsplanlegging, og gjennomføring og evaluering av øvelser.
Forumet skal bestå av representanter fra virksomhetene som omfattes av forskriften. Representantene har plikt til å delta i samarbeidsforumet.

Sidesporforskriften § 5e

§ 5. Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:

[…]

e. beredskapsplan og beredskapsøvelser,

[…]

Museumsbaneforskriften § 5e

§ 5. Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:

[…]

e. beredskapsplan og beredskapsøvelser,

[…]

Kravforskriften §§ 4-7, 7-3

§ 4-7. Beredskap

Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten har beredskap for nødssituasjoner. Beredskapen skal være dimensjonert på grunnlag av resultatene fra beredskapsanalyser og være beskrevet i egne beredskapsplaner.

Jernbanevirksomheten skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner og personer kan evakueres effektivt og trygt.

Beredskapen skal omfatte blant annet:

  1. kompetent og øvet personell,
  2. organisering, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats,
  3. oversikt over grensesnitt mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser,
  4. et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner og
  5. informasjonsberedskap i krisesituasjoner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de skal forholde seg.

Beredskapen skal være samordnet med relevante offentlig myndigheter.

Den som driver trafikkstyring har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre jernbanevirksomheter er koordinert.

Den som driver trafikkstyring skal fastsette og formidle bestemmelser som er nødvendige for å opprettholde effektiv kommunikasjon med andre jernbanevirksomheter og andre relevante aktører i nødssituasjoner. Bestemmelsene skal utarbeides i samarbeid med de andre jernbanevirksomhetene.

§ 7-3. Beredskapsøvelser

Jernbanevirksomheten skal regelmessig gjennomføre øvelser for å verifisere at beredskapen fungerer etter sin hensikt.

Jernbanevirksomhetene skal samordne slike øvelser i den grad det er nødvendig.

Beredskap

Beredskapen skal bidra til å begrense konsekvenser for mennesker, miljø og materiell. Dette kan for eksempel omfatte å:

  • begrense skader på mennesker, miljø og materiell 
  • opprett­holde øvrig aktivitet som normalt
  • gjenopprette normal drift raskest mulig
  • begrense skader på omdømmet
Eksempel: Hva omfatter beredskapen?

Beredskapen omfatter blant annet:

  • kompetent og øvd personell
  • forberedt organisasjon, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats
  • oversikt over og avklarte grensesnitt med beredskapsressurser virksomheten samvirker med
  • et dokumentert beredskapsplanverk, med informasjon om:
    • hvem som skal gjøre hva (blir tydelig med fordeling av roller og oppgaver)
    • hvem som skal varsles
    • innsatsplaner som viser hvordan beredskapstiltak koordineres
  • informasjonsberedskap (hvilken og hvordan informasjon skal gis til hvem når og system(er) for nødkommunikasjon og samhandling)
  • beredskapsvurdering(er) og andre relevante vurderinger for å dimensjonere beredskapen
  • øvelser, evalueringer og annen utveksling av erfaring for kontinuerlig forbedring
Eksempel: Når ulykken er ute

Når ulykken skjer skal jernbanevirksomheten varsle, iverksette effektiv redningsinnsats og eventuelt evakuere for å redusere konsekvensene.

Denne barrieretenkingen er basert på å sette i verk beredskapstiltak som skal:

  • forebygge
  • redusere konsekvenser
  • varsle
  • redde
  • evakuere
  • normalisere

Infrastrukturforvalteren skal samordne sin beredskap for infrastruktur, trafikkstyring og trafikkvirksomhet på (den aktuelle) strekningen med jernbaneforetakene. Beredskapen skal være samordnet med nødetatene (politi og brann- og redning) og eventuelt Forsvaret og andre aktører. Jernbanevirksomheten som er innblandet i en fare- og ulykkessituasjon har ansvar for å iverksette og lede nødvendige tiltak for deteksjon, varsling, redning og bekjempelse og evakuering og normalisering inntil eventuelt offentlige ressurser formelt overtar ledelsen.

Hva er beredskap?

Beredskap handler om forberedte og planlagte tiltak, både menneskelige, tekniske og organisatoriske. De settes i verk for å håndtere og begrense konsekvensene av uønskede hendelser eller tilsiktede handlinger som fører til fare- og ulykkessituasjoner på jernbanen.

Illustrasjon av avsporing med tog.

Beredskapen skal bestå av nødvendige menneskelige, tekniske og organisatoriske barrierer og være solid. Den skal hindre at fare- og ulykkessituasjoner oppstår, og kan håndteres på en effektiv måte ved behov.

Når en ulykke har skjedd, må beredskapen sikre tilstrekkelige ressurser for å håndtere situasjonen.

Dere skal gjennomføre risikovurderinger og beredskapsvurderinger for å identifisere behovene for ressurser, utstyr og samarbeid med andre aktører. Dere bør også sette i verk beredskapstiltak som vurderes å være nødvendig for sikker drift. 

Beredskapen skal være tilpasset drift og ressurser.

Dere skal fortløpende vurdere om det er behov for å justere beredskapen.

Beredskapen bør være basert på erfaringer fra trening, øvelser, evaluering og tilsyn samt endringer i blant annet:

  • organisasjon
  • infrastruktur og kjøretøy
  • type og omfang av aktiviteter
  • offentlig beredskap
  • beredskap hos samarbeidspartnere og leverandører

Det er sikkerhetspolitikken deres som setter rammer, mål og «retning» for beredskapen.

Dere skal sikre at beredskapsarbeidet skjer i samvirke med:

  • infrastrukturforvalter og dennes beredskap for den aktuelle strekningen
  • den offentlige redningstjenesten (blant annet politi, brann- og redningsetat og helsevesenet)
Eksempel: Beredskapen skal være tilpasset
  • Dette gjelder infrastruktur, type kjøretøy og omfang av aktivitetene som drives.
  • Å trafikkere høyfjellet om vinteren krever andre forberedelser enn framføring av trikk i et byområde.

Beredskapen skal være dimensjonert og ha beskrevet beredskapsplaner som minst skal omfatte:

  1. oversikt over kompetent og øvet personell
  2. oversikt over utstyr og materiell
  3. oversikt over andre relevante aktører med beredskapsressurser som jernbanevirksomheten er avhengig av
  4. et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner

Hva omfatter en beredskapsvurdering?

Beredskapsvurdering* er en viktig prosess for å etablere grunnlaget og dimensjonere beredskapen. Her identifiseres funksjons- og ytelseskrav til beredskapen, og dere tas beslutninger om beredskapsbarrierer og tiltak som trengs.

*Krav om beredskapsvurdering gjelder ikke jernbanevirksomheter underlagt museumsbaneforskriften og sidesporforskriften.

Informasjon fra ulike kilder brukes som grunnlag for beredskapsvurderingen. Dette kan være risikovurderinger, analyser av strekninger, spesialanalyser, avtaler om sporadgang og erfaringer fra tidligere jernbanehendelser. Målet er å få en helhetlig forståelse av beredskapsbehovet for strekninger, objekter og aktiviteter.

Sammenstøt med rullende materiell.I beredskapsvurderingen identifiseres og beskrives fare- og ulykkessituasjoner som kan oppstå. Denne informasjonen kan hentes fra risikovurderinger, fareregister og vurderinger av trusler og sårbarheter. Deretter prioriteres de fare- og ulykkessituasjonene som skal vurderes videre. Noen situasjoner er det greit å utelate hvis de tydelig dekkes av andre hendelser som allerede er vurdert og barrierer er etablert.

Om det finnes flere beredskapsvurderinger, er det viktig at dere sikrer at disse til sammen dekker alle aktivitetene som drives. Grensesnittet mellom disse vurderingene skal vurderes og dokumenteres.

Beredskapsvurderingen skal omfatte vurdering av samtidighet:

  • Kan normal drift håndteres parallelt med en beredskapssituasjon?
  • Kan dere håndtere to beredskapssituasjoner samtidig?

Vurdering av samtidighet kan vise at noen kombinasjoner vil begrense operative forhold.

Beredskapsvurderingen må gjennomgås jevnlig og oppdateres ved vesentlige endringer for å sikre at dere har en dekkende beredskap. Resultatene fra beredskapsvurderingen brukes til å utarbeide beredskapsplaner, inkludert planer som koordinerer og samordner innsatsen.

Eksempler på hva SJT fant under tilsyn
  • Jernbanevirksomhetens beredskap er ikke basert på grundige beredskapsvurderinger. Risikovurderinger blir nevnt som grunnlag, men det er uklart hvor relevante disse er for å bestemme omfanget av beredskapen.
  • Det er få konkrete krav til beredskapsytelsen og utstyret.
  • Jernbanevirksomheter vurderer ikke dimensjoneringen av beredskapen for sannsynlige hendelser. De tar ikke stilling til hvilke scenarier beredskapen skal håndtere, som ble identifisert i risikovurderinger, og til nødvendig ressursbehov.
  • Jernbanevirksomheter stoler på at redningstjenesten kan bistå innen en bestemt tid, uten å undersøke om den tilgjengelige kapasiteten er tilstrekkelig.
  • Jernbanevirksomheter ber om hjelp fra ekstern redningstjeneste via vei uten å vurdere om veiforholdene er gode nok.
  • Det mangler oversikt over kapasitet og ressurser hos infrastrukturforvalteren og redningstjenesten. Virksomhetene må selv sikre tilstrekkelige ressurser internt eller via samarbeidspartnere. Det er ikke tilstrekkelig å stole på infrastrukturforvalteren eller offentlig nødetat uten å selv vurdere om tilbudet er tilstrekkelig for å håndtere hendelser med dimensjonerende krav.

Eksempel – prosess for beredskapsvurdering

Hensikten er å identifisere og beskrive dimensjonerende løsninger med tilhørende krav. ​​

Beredskapsvurderingen skal ta utgangspunkt i ​dimensjonerende scenarioer (dimensjonerende uønskede hendelser / tilsiktede handlinger), og kartlegge løsninger med tilhørende krav i beredskapsfasene: deteksjon, varsling, evakuering, redning, bekjempelse og normalisering.​

​Arbeidet skal dokumenteres i en rapport som anbefaler løsninger som kan implementeres.

Prosess for beredskapsvurdering

Hva inneholder beredskapsplan(verk)?

Beredskapsplanverket skal gjøre dere i stand til å håndtere fare- og ulykkessituasjonene beredskapsvurderingen(e) har behandlet. Et beredskapsplanverk bør være fleksibelt. Hver nødsituasjon er unik.

Dere bør ha definert en funksjon som har ansvaret for beredskapsplanleggingen.

Beredskapsplanen beskriver beredskapsorganisasjonen og hvordan den håndterer fare- og ulykkessituasjoner.

Videre beskriver beredskapsplanen tiltak som må eller bør utføres i beredskapsfasene: detektere, varsle, evakuere, redde, bekjempe og normalisere.

Beredskapsplanen(e) skal være dokumentert, oppdatert, koordinert og samordnet.

Planen skal for hver fare- og ulykkes­situasjon beskrive:

  • partene og personalet som er berørt eller involvert
  • grensesnittene mellom dere, infrastrukturforvalteren og redningstjenester, inkludert relevante offentlige nødetater­ og andre relevante aktører
  • aktiviteter og tiltak i beredskapen
  • prosesser og prosedyrer som skal iverksettes, og utstyr som skal eller kan mobiliseres, avhengig av type fare- og ulykkessituasjon

Det kan være lurt å dele opp dokumenterte beredskapsplaner i en operativ og en administrativ del. Den operative delen brukes til å håndtere en fare- og ulykkessituasjon. Planen(e) skal bidra til å håndtere og redusere følgene av en fare- og ulykkessituasjon og bør derfor være «rett på sak».

Den operative delen av beredskapsplanen kan blant annet beskrive:

  • hvordan fare- og ulykkessituasjoner oppdages og varsles internt og eksternt
  • mobiliserings- og innsatsplaner, aksjonskort, tiltak for å redusere konsekvenser av hendelser
  • beredskapsorganiseringen
  • ressurslister (tilgjengelig materiell og personell)
  • oversiktskart med forhold som har betydning for beredskapen
  • instrukser for tiltak som yter omsorg for personalet og normaliserer situasjonen

I en fare- og ulykkessituasjon er det viktig at den mest relevante informasjonen er tydelig presentert og lett tilgjengelig. Da kan varsling, mobilisering og håndtering (redning, bekjempelse og evakuering) komme raskt i gang.

Eksempler på hva SJT fant under tilsyn 2
  • Beredskapsplanverket er ikke oppdatert. Det er uklarheter om versjonsnumre og gyldighet, varslingslister er utdatert eller har uklar revisjonsstatus, beredskapsorganisasjonen er utilstrekkelig eller feil beskrevet, etc.
  • Beredskapsplanverket er vanskelig tilgjengelig og lite brukervennlig. Mange planverk har lange utredninger om beredskapsteori og det norske samfunnets kriseberedskap.
  • Beredskapsplanverk er ikke tilpasset faktisk drift. Planverket tar ikke høyde for fare- og ulykkessituasjonene virksomheten kan oppleve. Det kan være fordi situasjonene aldri har vært beskrevet skikkelig. Virksomheten kan også ha endret driften uten at disse endringene er risikovurdert.
  • Det mangler systemer for nødkommunikasjon. Jording av kjøreledning forsinker operativ innsats kraftig når de skal drive redning og bekjempelse.
  • Det er ikke dokumentert hvilke krav som stilles til beredskapskompetanse for personell som skal utføre oppgaver i virksomhetens beredskap.
Eksempel: beredskapsfaser

Detektere

Deteksjon er å oppdage at en situasjon avviker fra det normale og tolke at avviket kan føre til en fare- og ulykkessituasjon. Deteksjon kan være automatisk eller manuell (gjøres av personer).

For å bidra til kort responstid og minske usikkerheten bør virksomheten identifisere kriterier og beskrive klart når det skal erklæres at det har oppstått en beredskapssituasjon, og hvem som eventuelt skal ta beslutningen hvis man er i tvil.

Varsle

Varsling innebærer at de interne og eksterne ressursene som kan begrense konsekvenser og bringe avviket tilbake til normal tilstand e, alarmeres eller tilkalles og gjør seg klar til innsats.

Rutiner og system(er) for kommunikasjon skal sikre at nødvendig informasjon kan gis, mottas og bli forstått.

Et godt samspill mellom føreren og toglederen er viktig for hvordan situasjonen ender. Det er også viktig med klare kommunikasjonslinjer mellom toglederen og de som leder ressursene som settes inn.t.

Ved varsling skal det gis nok og relevant informasjon om fare- og ulykkessituasjonen og relevante forhold knyttet til situasjonen. Dette sikrer at berørte beredskaps- og støtteressurser kan utføre innsatsen trygt og effektivt når de skal drive redning, bekjempelse og støtte.

Virksomheten skal ha en effektiv varslingsplan som omfatter aktuelle eksterne og interne parter og andre aktører. Beredskapsorganisasjonenes kommunikasjonslinjer skal følges for å unngå feiltolkninger. Scenario, omfang og eskaleringsrisiko avgjør hvilke ressurser som skal mobiliseres.

Beredskapsorganisasjonen skal raskt få korrekt informasjon om situasjonen, eskaleringsvurderinger, ressurser, innsats, statusoppdateringer o.l.

Evakuere, redde og bekjempe (håndtere)

Fare- og ulykkessituasjoner krever handlingsmønstre og systematikk som raskt gir oversikt og kontroll over tilgjengelige ressurser, kompetanse, utstyr og forventet utvikling og responstid.

Forhåndsdefinerte planer og aksjonskort gjør det mulig å mobilisere de riktige ressursene for typen hendelse og eskaleringsvurdering. Dette inkluderer:

  • bekjempelse for å unngå at situasjonen utvikler seg videre til en ulykke eller for å minimere skade og gjøre det mulig med effektive tiltak for evakuering og redning
  • redningsinnsats som skal sikre at involverte og skadede personer blir funnet, gitt nødvendig førstehjelp og brakt til sikkert sted

Det skal være tilrettelagt for sikker evakuering. Det er for at reisende og personale kan komme seg ut av blant annet tog og tunneler frem til sikkert område. Tiltak kan være informasjon og skilting, nødlys og rutiner for fortløpende og oppdatert informasjon.

Det skal straks etableres en effektiv ledelse på skadestedet. Personale fra jernbanevirksomheten eller annen trafikkutøver skal lede skadestedet inntil politi eller brannvesen formelt overtar.

Den første innsatsen på skadestedet gjøres av føreren / ombordpersonalet. Innsatsen omfatter blant annet å:

  • prioritere det som er nødvendig og sikre reisende og eget personale
  • legge til rette for evakuering – og evakuere ved behov

Normalisere

Nødvendige beredskapsressurser, og utstyr og materiell skal være tilgjengelig for å bidra til at forholdene på skadestedet normaliseres.
Trafikken kan først settes i gang når:

  • fare- og ulykkessituasjonen er under kontroll
  • nødvendige tiltak er iverksatt for sikker trafikkavvikling
  • eventuelle tillatelser er innhentet
  • et eventuelt ulykkessted er frigitt av politi (og Statens havarikommisjon om det er aktuelt)

Beredskapsorganisasjon

Beredskapsorganisering er den planlagte fordelingen av ansvar, myndighet og oppgaver i en fare- og ulykkessituasjon.

Det må være tydelig hvem som inngår i beredskapen, med ansvar, myndighet og oppgaver, og hvem som er stedfortredere (med deres ansvar, myndighet og oppgaver).

Det skal være avklart hvordan dere skal samvirke med infrastrukturforvalterens beredskapsorganisasjon og med eventuell redningstjeneste og offentlige nødetater.

Alt personale skal være kjent med hvordan den enkelte skal forholde seg i en fare- og ulykkessituasjon. Alt personale skal være opplært, trent og øvd i oppgavene de skal utføre i en fare- og ulykkessituasjon.

Beredskapsorganisasjonen skal være solid. Den skal kunne håndtere fare- og ulykkessituasjoner hele tiden mens beredskapssituasjonen pågår.

Eksempel på hva SJT fant under tilsyn
  • Det er ikke etablert rutiner for å opprettholde beredskap under ferieavvikling.
  • Nødvendig innsatsmateriell er satt ut av drift i perioder på grunn av vedlikehold, og det finnes ingen back-up.
Eksempel: Beredskapsorganisasjonens ansvar og oppgaver

Jernbanevirksomheten skal ha en beredskapsorganisasjon som er i stand til å identifisere og sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at:

  • korrekt og tilstrekkelig varsling blir gitt umiddelbart
  • faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner
  • personer kan evakueres raskt og effektivt til et trygt sted ved behov
  • personer kan reddes i fare- og ulykkessituasjoner ved behov
  • det i ulykkessituasjoner settes i verk tilstrekkelige bekjempelsestiltak
  • tilstanden kan normaliseres når utviklingen av fare- og ulykkessituasjonen er stanset

Hvorfor gjennomføre beredskapsøvelser?

Dere skal ha beredskapsøvelser som sikrer at beredskapen fungerer etter hensikten. Det betyr at dere bør gjennomføre beredskapsøvelser regelmessig. Dere bør også delta i beredskapsøvelser med andre aktører.

Beredskapsøvelsene deres skal samordnes hvis det er nødvendig, også med offentlige myndigheter og andre relevante aktører. DSBs metodehefter for beredskapsøvelser gir mer læring om planlegging, gjennomføring og evaluering av beredskapsøvelser.

Med beredskapsøvelser skal dere verifisere at beredskapen fungerer, og at beredskapsorganisasjonen mestrer fare- og ulykkessituasjonene. Det krever regelmessig trening og øving på scenarioene beredskapsplanen omfatter.

Dere må ha bestemmelser for:

  • hvor ofte beredskapstrening og -øvelser skal gjennomføres
  • hva og hvem som skal øves
  • hvilke temaer som skal øves
  • hvilken type øvelser som skal avholdes, for eksempel:
    • varslingsøvelse
    • diskusjonsøvelse
    • stabs- og prosedyreøvelse
    • fullskala-/feltøvelse
    • simulatortrening
    • utstyrstrening o.a.

Dere må sikre at alt relevant personale øver. Det er viktig å inkludere personale som skal kunne fungere som stedfortreder.

I øvelser testes beredskapen for å se om den oppfyller kravene til funksjon og ytelse for beredskapsbarrierene som er lagt til grunn i beredskapsvurderingene. Gjennomførte øvelser skal evalueres opp mot funksjons- og ytelseskrav, og dokumenteres.

Eksempel: beredskapsøvelser

Som en del av prosessen for kontinuerlig forbedring i jernbanevirksomheten

  1. Planlegge og justere trenings- og øvelsesplan for kommende periode.     
  2. Bruke sjekkliste for å planlegge trening eller øvelser.
  3. Dokumentere rammebetingelser, mål og måloppnåelse
  4. Forberede deltakerne gjennom trening
  5. Gjennomføre øvelsen
  6. Evaluere øvelsen og implementere korrigerende tiltak og forbedringstiltak
Eksempler på hva SJT fant under tilsyn
  • Øvelser verifiserer ikke hensikten med beredskapen.
  • Øvelser utføres mer som trening enn som et verktøy for å teste om beredskapsplanen fungerer som tiltenkt.
  • Tiltak etter evaluering av beredskapsøvelser ble ikke fulgt opp.

Samarbeidsforum for sikring og nasjonal beredskap

Samarbeidsforumet for sikring og nasjonal beredskap er en sentral arena for jernbanevirksomheter. Her ivaretas samvirkeprinsippet gjennom å dele informasjon, drive nødvendig samordning av beredskap, planlegge beredskap og gjennomføre og evaluere øvelser.

Eksempel på hva SJT fant under tilsyn
  • Det er manglende eller mangelfull samordning og koordinering mellom infrastrukturforvalteren, jernbaneforetak og offentlige nødetater.