| Målgruppe for veilederen: | |
|---|---|
|
Denne veilederen omhandler beredskap ved tilsiktede uønskede handlinger og uønskede hendelser, samt nasjonale kriser som krever jernbanetjenester. Målgruppen inkluderer
|
|
Veilederen bør brukes sammen med regelverk for jernbanen.
Innhold
- Introduksjon
- Begreper i veilederen
- Relevante krav i jernbanelovgivningen
- Hva er beredskap?
- Systematisk arbeid med beredskap
Introduksjon
Beredskap omfatter forberedelser, håndtering og normalisering. For en virksomhet handler det om planlagte og forberedte tiltak for å håndtere definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU-er). Eksempler på DFU-er kan være avsporing, brann i tog, sabotasje og terror, tog mot tog-kollisjon og vær- og klimahendelser.
Beredskapen skal bidra til å:
- begrense skader på mennesker, miljø og materielle verdier
- opprettholde øvrig aktivitet som normalt
- gjenopprette normal drift raskest mulig
- begrense skader på omdømmet
Begreper i veilederen
| Barriere | Menneskelige, tekniske og organisatoriske elementer som hver for seg eller samlet skal redusere muligheten for at konkrete feil og fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller som begrenser eller forhindrer skader og ulemper. Barrierer kan også omtales som beredskapstiltak. |
|---|---|
| Bekjempelse | Håndtere og få kontroll på den uønskede hendelsen eller den tilsiktede uønskede handlingen. |
| Beredskap | I denne veilederen bruker vi uttrykket beredskap om planlagte og forberedte tiltak for å håndtere hendelser, ulykker og kriser. Beredskap omfatter forberedelser, håndtering og normalisering. |
| Beredskaps- situasjon |
En situasjon hvor beredskapsløsninger (virkemiddel eller tiltak for bruk ved respons) vurderes iverksatt eller iverksettes. |
| Deteksjon | Å oppdage at en situasjon avviker fra det normale og tolke at avviket kan føre til en fare- og ulykkessituasjon. Deteksjon kan være automatisk eller gjøres av personer. |
| Dimensjonerende hendelse |
Beredskapssituasjoner som man dimensjonerer beredskapen for. |
| DFU | Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) er de tenkte uønskede hendelsene som krever beredskap. Det omfatter blant annet situasjoner som truer menneskers liv og helse, miljø, samfunnsfunksjoner, omdømme eller økonomiske verdier og andre situasjoner det kan komme trusler om. |
| Evakuering | Å forlate en bygning, en tunnel, et område, et tog eller lignende, på grunn av fare for liv og helse. |
| Normalisering | Tilbakeføring til normal drift eller tilstand. Nødvendige ressurser og materiell skal stilles til disposisjon for å bidra til å normalisere forholdene på skadestedet. |
| Redning | Finne personer som er i fare og bringe dem til sikkert område. |
| Tiltak | Sette inn eller ta nødvendige forholdsregler for å hindre, håndtere eller begrense konsekvenser. |
| Varsling | Alarmere eller tilkalle interne og eksterne ressurser som kan gjøre seg klar til innsats for å føre en fare- og ulykkessituasjon tilbake til normal tilstand eller begrense konsekvenser. |
Relevante krav i jernbanelovgivningen
Jernbanelovgivningen krever at virksomheten skal ha beredskap.
Under har vi gjengitt relevante deler om beredskap fra regelverket.
Sikkerhetsforskriften § 4-6
Sikkerhetsforskriften
§ 4-6. Særlige krav til infrastrukturforvalters sikkerhetsstyringssystem
- Infrastrukturforvalteres sikkerhetsstyringssystem skal ta hensyn til virkningene av de forskjellige jernbaneforetakenes aktivitet på jernbanenettet. Infrastrukturforvalter skal videre legge til rette for at alle jernbaneforetakene kan drive i samsvar med TSI-ene, nasjonale regler og vilkårene fastsatt i sikkerhetssertifikatene.
- Infrastrukturforvalters sikkerhetsstyringssystem skal være utformet med sikte på å samordne beredskapsplaner med jernbaneforetakene som trafikkerer jernbaneinfrastrukturen og nødetatene. Hensikten er å legge til rette for hurtig respons for å starte redning så tidlig som mulig. Denne samordningen skal også omfatte alle andre parter som kan være involvert.
- For grensekryssende infrastruktur, skal samarbeidet mellom de relevante infrastrukturforvaltere forenkle den nødvendige samordningen av og beredskapen til nødetater på begge sider av grensen.
CMS SMS kapittel 5
5.5. Emergency management
5.5.1.
The organisation shall identify the emergency situations and associated timely measures to be taken to manage them (see 3.1.1. Risk assessment) and to re-establish normal operating conditions in accordance with Regulation (EU) 2015/995 (1).
5.5.2.
The organisation shall ensure that, for each identified type of emergency:
- the emergency services can be promptly contacted;
- the emergency services are provided with all relevant information both in advance, to prepare their emergency response, and at the time of an emergency;
- first aid is provided internally.
5.5.3.
The organisation shall identify and document the roles and responsibilities of all parties in accordance with Regulation (EU) 2015/995.
5.5.4.
The organisation shall have plans for action, alerts and information in case of emergency including arrangements to:
- alert all staff with responsibility for emergency management;
- communicate information to all parties (e.g. infrastructure manager, contractors, authorities, emergency services), including emergency instructions for passengers;
- take any decisions required in accordance with the type of emergency.
5.5.5.
The organisation shall describe how resources and means for emergency management have been allocated (see 4.1. Resources) and how training requirements have been identified (see 4.2. Competence).
5.5.6.
The emergency arrangements are regularly tested in cooperation with other interested parties and updated when appropriate.
5.5.7.
The organisation shall ensure that competent staff in charge, with adequate language skills, can be contacted easily and without delay by the infrastructure manager and provide the latter with the right level of information.
5.5.8.
The organisation shall have a procedure to contact the entity in charge of maintenance or the railway vehicle keeper in the event of an emergency.
Sikringsforskriften §§ 7-1, 7-2
§ 7-1. Beredskap
Jernbanevirksomheten skal ha beredskap for hendelser som følge av, eller trussel om, tilsiktede uønskede handlinger. Beredskapen skal være dimensjonert på grunnlag av risikovurderinger og beredskapsanalyser og være beskrevet i beredskapsplaner.
Beredskapen skal minimum omfatte:
- oversikt over kompetent og øvet personell,
- oversikt over utstyr og materiell,
- oversikt over hvilke andre relevante aktører med beredskapsressurser jernbanevirksomheten er avhengig av,
- et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og tiltaksplaner,
- rutiner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de skal forholde seg og
- rutiner for kommunikasjon i nødsituasjoner.
Jernbanevirksomheten skal samordne sine beredskapsplaner med andre relevante aktører og offentlige myndigheter.
Infrastrukturforvaltere skal samordne sine beredskapsplaner med relevante jernbanevirksomheter.
§ 7-2. Beredskapsøvelser
For å forsikre seg om at beredskapen fungerer etter hensikten skal jernbanevirksomheten regelmessig gjennomføre beredskapsøvelser og delta i beredskapsøvelser. Jernbanevirksomhetenes beredskapsøvelser skal samordnes i den grad det er nødvendig, også med offentlige myndigheter og andre relevante aktører.
Forskrift om nasjonal beredskap §§ 3, 4, 5
§ 3. Beredskap
Jernbanevirksomhetene skal ha beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære hendelser, krise og krig.
Beredskapen skal være tilpasset virksomhetenes drift og ressurser, og være beskrevet i beredskapsplaner.
Beredskapen skal minimum omfatte:
- oversikt over kompetent og øvet personell,
- oversikt over utstyr og materiell,
- oversikt over hvilke andre relevante aktører med beredskapsressurser som jernbanevirksomheten er avhengig av,
- et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner.
Jernbanevirksomheten skal samordne sine beredskapsplaner med andre relevante aktører og offentlige myndigheter.
§ 4. Beredskapsøvelser
For å forsikre seg om at beredskapen fungerer etter hensikten skal jernbanevirksomheten regelmessig gjennomføre beredskapsøvelser og delta i beredskapsøvelser. Jernbanevirksomhetenes beredskapsøvelser skal samordnes i den grad det er nødvendig, også med offentlige myndigheter og andre relevante aktører.
§ 5. Samarbeidsforum for sikring og nasjonal beredskap
Bane NOR SF skal lede og koordinere Samarbeidsforum for sikring og nasjonal beredskap, jf. sikringsforskriften § 2-3.
Samarbeidsforumet skal sørge for samordning av nasjonal beredskap, beredskapsplanlegging, og gjennomføring og evaluering av øvelser.
Forumet skal bestå av representanter fra virksomhetene som omfattes av forskriften. Representantene har plikt til å delta i samarbeidsforumet.
Sidesporforskriften § 5e
§ 5. Krav til sikkerhetsstyringssystem
Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:
[…]
e. beredskapsplan og beredskapsøvelser,
[…]
Museumsbaneforskriften § 5e
§ 5. Krav til sikkerhetsstyringssystem
Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:
[…]
e. beredskapsplan og beredskapsøvelser,
[…]
Kravforskriften §§ 4-7, 7-3
§ 4-7. Beredskap
Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten har beredskap for nødssituasjoner. Beredskapen skal være dimensjonert på grunnlag av resultatene fra beredskapsanalyser og være beskrevet i egne beredskapsplaner.
Jernbanevirksomheten skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner og personer kan evakueres effektivt og trygt.
Beredskapen skal omfatte blant annet:
- kompetent og øvet personell,
- organisering, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats,
- oversikt over grensesnitt mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser,
- et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner og
- informasjonsberedskap i krisesituasjoner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de skal forholde seg.
Beredskapen skal være samordnet med relevante offentlig myndigheter.
Den som driver trafikkstyring har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre jernbanevirksomheter er koordinert.
Den som driver trafikkstyring skal fastsette og formidle bestemmelser som er nødvendige for å opprettholde effektiv kommunikasjon med andre jernbanevirksomheter og andre relevante aktører i nødssituasjoner. Bestemmelsene skal utarbeides i samarbeid med de andre jernbanevirksomhetene.
§ 7-3. Beredskapsøvelser
Jernbanevirksomheten skal regelmessig gjennomføre øvelser for å verifisere at beredskapen fungerer etter sin hensikt.
Jernbanevirksomhetene skal samordne slike øvelser i den grad det er nødvendig.
Hva er beredskap?
Kort om hva beredskapen omfatter:
- Kompetent og øvd personell.
- En forberedt organisasjon, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats.
- Oversikt over og avklarte grensesnitt med beredskapsressurser virksomheten samvirker med.
- Et dokumentert beredskapsplanverk, med
- tydelig rollefordeling (hvem skal gjøre hva)
- varslingslister (hvem skal varsles?)
- innsatsplaner (hva skal gjøres?)
- aksjonskort (hva skal gjøres?)
- Informasjonsberedskap (hva slags og hvilken informasjon skal gis når, og system(er) for nødkommunikasjon og samhandling).
- Beredskapsvurderinger og andre underliggende vurderinger som dimensjonerer beredskapen.
- Øvelser, revisjoner og annen type tilbakeføring av erfaring som blir brukt aktivt i arbeidet med kontinuerlig forbedring.
Fasene i en beredskapssituasjon
Oppsummert gjennomføres en beredskap i disse fasene, som er utdypet i teksten under:
detektere
varsle og mobilisere
håndtere (evakuere/redde/bekjempe)
normalisere
Detektere
Deteksjon er å oppdage at en situasjon avviker fra det normale og tolke at avviket kan føre til en fare- og ulykkessituasjon. Deteksjonen kan være automatisk eller manuell (gjøres av personer).
For å bidra til rask håndtering og minske usikkerheten, bør virksomheten identifisere kriterier og beskrive klart når det skal erklæres at det har oppstått en beredskapssituasjon, og hvem som eventuelt skal ta beslutningen hvis man er i tvil.
Varsle og mobilisere
Virksomheten skal ha en effektiv varslingsplan som omfatter aktuelle eksterne og interne parter og andre aktører. En beredskapsorganisasjon må mobiliseres. Denne må ha kommunikasjonslinjer som skal følges for å unngå feiltolkninger. Fare- og ulykkessituasjon, omfang og eskaleringsrisiko avgjør hvilke ressurser som skal mobiliseres.
Ved varsling og mobilisering skal det gis nok og relevant informasjon om fare- og ulykkessituasjonen og relevante forhold knyttet til situasjonen. Dette sikrer at berørte ressurser for beredskap og støtte kan utføre innsatsen trygt og effektivt når de skal drive redning, bekjempelse og støtte.
Håndtere (evakuere, redde og bekjempe)
Ulike fare- og ulykkessituasjoner krever handlingsmønstre og systematikk som raskt gir oversikt og kontroll over tilgjengelige ressurser, kompetanse, utstyr og forventet utvikling.
Beredskapsplaner og tiltak gjør det mulig å mobilisere de riktige ressursene for typen hendelse og eskaleringsvurdering. Dette inkluderer:
- bekjempelse for å unngå at situasjonen utvikler seg videre til en ulykke
- å minimere skade og gjøre det mulig med effektive tiltak for evakuering og redning
- redningsinnsats som skal sikre at involverte og skadede personer blir funnet, gitt nødvendig førstehjelp og brakt til sikkert sted
Det skal være tilrettelagt for sikker evakuering. Det er for at reisende og personale kan komme seg ut av blant annet tog og tunneler frem til sikkert område. Tiltak kan være informasjon og skilting, nødlys og rutiner for fortløpende og oppdatert informasjon.
Det skal straks etableres en effektiv ledelse på skadestedet. Personale fra virksomheten eller annen trafikkutøver skal lede skadestedet inntil politi eller brannvesen formelt overtar.
Den første innsatsen på skadestedet gjøres av føreren/ombordpersonalet. Innsatsen omfatter blant annet å:
- prioritere det som er nødvendig og sikre reisende og eget personale
- legge til rette for evakuering – og evakuere ved behov
Normalisere
Nødvendige beredskapsressurser, utstyr og materiell skal være tilgjengelig for å bidra til at forholdene på skadestedet normaliseres. Trafikken kan først settes i gang når:
- fare- og ulykkessituasjonen er under kontroll
- nødvendige tiltak er iverksatt for sikker trafikkavvikling
- eventuelle tillatelser er innhentet
- et eventuelt ulykkessted er frigitt av politi (og Statens havarikommisjon om det er aktuelt)
Systematisk arbeid med beredskap
Beredskapsarbeidet skal være systematisk og kontinuerlig. Systematikken kan for eksempel være inndelt i fem trinn, som figuren under viser:
- beredskapsvurdering
- beredskapsplan
- beredskapsorganisering
- beredskapsøvelse
- beredskapsutvikling
Resten av denne veilederen er strukturert i henhold til dette hjulet:
Beredskapsvurdering
Risikovurderinger og beredskapsvurderinger skal gjennomføres for å identifisere behovene for ressurser, utstyr og samarbeid med andre aktører. Virksomheten bør også sette i verk beredskapstiltak som vurderes å være nødvendig for sikker drift.
Beredskapsvurderingen skal etablere grunnlag og dimensjonering for beredskapen. Her identifiseres krav til funksjon og ytelse i beredskapen, og det tas beslutninger om beredskapsbarrierer og tiltak som trengs. Informasjon fra ulike kilder brukes som grunnlag, som
- risikovurderinger
- analyser av strekninger
- andre analyser
- avtaler om sporadgang
- erfaringer fra tidligere jernbanehendelser
Målet er å få en helhetlig forståelse av beredskapsbehovet for strekninger, objekter og aktiviteter.
I beredskapsvurderingen identifiseres og beskrives DFU-ene som kan oppstå.
Denne informasjonen kan hentes fra risikovurderinger, fareregister og vurderinger av trusler og sårbarheter. Det kan for eksempel gjelde infrastruktur, type kjøretøy og omfang av aktivitetene som drives.
Deretter prioriteres DFU-ene som skal vurderes videre. Noen situasjoner er det greit å utelate hvis de tydelig dekkes av andre hendelser som allerede er vurdert og barrierer er etablert.
Om det finnes flere beredskapsvurderinger, er det viktig at virksomheten sikrer at disse til sammen dekker alle aktivitetene som drives. Grensesnittet mellom vurderingene skal vurderes og dokumenteres. Beredskapsvurderingen skal omfatte vurdering av samtidighet:
- Kan normal drift håndteres parallelt med en beredskapssituasjon?
- Kan virksomheten håndtere to beredskapssituasjoner samtidig?
Resultatene fra beredskapsvurderingen brukes til å utarbeide beredskapsplaner, inkludert planer som koordinerer og samordner innsatsen.
Eksempler på hva SJT fant under tilsyn om beredskapsvurderinger
- Jernbanevirksomhetens beredskap er ikke basert på grundige beredskapsvurderinger. Risikovurderinger blir nevnt som grunnlag, men det er uklart hvor relevante disse er for å bestemme omfanget av beredskapen.
- Det er få konkrete krav til beredskapsytelsen og utstyret.
- Jernbanevirksomheter vurderer ikke dimensjoneringen av beredskapen for sannsynlige hendelser. De tar ikke stilling til hvilke scenarier beredskapen skal håndtere, som ble identifisert i risikovurderinger, og til nødvendig ressursbehov.
- Jernbanevirksomheter stoler på at redningstjenesten kan bistå innen en bestemt tid, uten å undersøke om den tilgjengelige kapasiteten er tilstrekkelig.
- Jernbanevirksomheter ber om hjelp fra ekstern redningstjeneste via vei uten å vurdere om veiforholdene er gode nok.
- Det mangler oversikt over kapasitet og ressurser hos infrastrukturforvalteren og redningstjenesten. Virksomhetene må selv sikre tilstrekkelige ressurser internt eller via samarbeidspartnere. Det er ikke tilstrekkelig å stole på infrastrukturforvalteren eller offentlig nødetat uten å selv vurdere om tilbudet er tilstrekkelig for å håndtere hendelser med dimensjonerende krav.
Beredskapsplan
Beredskapsplanverket skal gjøre virksomheten i stand til å håndtere DFU-ene. Planer skal være dokumentert, oppdatert, koordinert og samordnet. En person eller gruppe skal ha ansvaret for beredskapsplanleggingen.
Beredskapsplanen skal beskrive beredskapsorganisasjonen og hvordan den håndterer DFU-ene. Planen skal identifisere tiltak som må eller bør utføres i beredskapsfasene. Planen skal for hver DFU beskrive:
- partene og personalet som er berørt eller involvert
- grensesnittene mellom virksomheten, infrastrukturforvalteren og redningstjenester, inkludert relevante offentlige nødetater og andre relevante aktører
- aktiviteter og tiltak i beredskapen
- prosesser og prosedyrer som skal iverksettes, og utstyr som skal eller kan mobiliseres, avhengig av type fare- og ulykkessituasjon
Beredskapsplaner skal minst omfatte:
- oversikt over kompetent og øvet personell
- oversikt over utstyr og materiell
- oversikt over andre relevante aktører med beredskapsressurser som virksomheten er avhengig av
- et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner
Det kan være hensiktsmessig å dele opp beredskapsplaner i en operativ og en administrativ del. Den operative delen brukes til å håndtere DFU-er. Planen(e) skal bidra til å håndtere og redusere følgene av en konkret DFU og bør derfor være «rett på sak». Den kan blant annet beskrive:
- hvordan fare- og ulykkessituasjoner oppdages og varsles internt og eksternt
- mobiliserings- og innsatsplaner, aksjonskort, tiltak for å redusere konsekvenser av hendelser
- beredskapsorganiseringen
- ressurslister (tilgjengelig materiell og personell)
- oversiktskart med forhold som har betydning for beredskapen
- instrukser for tiltak som yter omsorg for personalet og normaliserer situasjonen
I en fare- og ulykkessituasjon er det viktig at den mest relevante informasjonen er tydelig presentert og lett tilgjengelig. Da kan varsling, mobilisering og håndtering (evakuering, redning og bekjempelse) komme raskt i gang.
Eksempler på hva SJT fant under tilsyn om beredskapsplaner
- Beredskapsplanverket er ikke oppdatert. Det er uklarheter om versjonsnumre og gyldighet, varslingslister er utdatert eller har uklar revisjonsstatus, beredskapsorganisasjonen er utilstrekkelig eller feil beskrevet, etc.
- Beredskapsplanverket er vanskelig tilgjengelig og lite brukervennlig. Mange planverk har lange utredninger om beredskapsteori og det norske samfunnets kriseberedskap.
- Beredskapsplanverk er ikke tilpasset faktisk drift. Planverket tar ikke høyde for fare- og ulykkessituasjonene virksomheten kan oppleve. Det kan være fordi situasjonene aldri har vært beskrevet skikkelig. Virksomheten kan også ha endret driften uten at disse endringene er risikovurdert.
- Det mangler systemer for nødkommunikasjon. Jording av kjøreledning forsinker operativ innsats kraftig når de skal drive redning og bekjempelse.
- Det er ikke dokumentert hvilke krav som stilles til beredskapskompetanse for personell som skal utføre oppgaver i virksomhetens beredskap.
Beredskapsorganisering
Beredskapsorganisering er den planlagte fordelingen av ansvar, myndighet og oppgaver i en fare- og ulykkessituasjon. Det må være tydelig hvem som inngår i beredskapen, inkludert hvem som er stedfortredere.
Virksomheten skal sikre at beredskapsarbeidet skjer i samvirke med relevante aktører og deres beredskap. For eksempel skal infrastrukturforvalteren samordne sin beredskap for infrastruktur, trafikkstyring og trafikkvirksomhet på (den aktuelle) strekningen med jernbaneforetakene.
Virksomheten skal samvirke med den offentlige redningstjenesten, blant annet politi, brann- og redningsetat og helsevesen.
Virksomheten skal iverksette og lede tiltakene som er nødvendig for å detektere, varsle, redde, bekjempe, håndtere og normalisere situasjonen inntil eventuelt offentlige ressurser formelt overtar ledelsen.
Samarbeidsforumet for sikring og nasjonal beredskap (SNB) er en sentral arena for virksomheter. Forumet deler informasjon, driver nødvendig samordning av beredskap, planlegger beredskap og gjennomfører og evaluerer øvelser.
Ansatte skal være kjent med hvordan den enkelte skal forholde seg i en beredskapssituasjon. De skal være opplært, trent og øvd i oppgavene de skal utføre.
Eksempel på hva SJT fant under tilsyn om beredskapsorganisering
- Det er manglende eller mangelfull samordning og koordinering mellom infrastrukturforvalteren, jernbaneforetak og offentlige nødetater.
Beredskapsøvelser
Beredskapsøvelser skal sikre at beredskapen fungerer etter hensikten, og at beredskapsorganisasjonen mestrer DFU-ene som er lagt til grunn i beredskapsvurderingen.
Det er viktig med regelmessig trening og øving på fare- og ulykkessituasjoner i beredskapsplanen.
Beredskapsøvelsene skal samordnes hvis det er nødvendig, også med offentlige myndigheter og andre relevante aktører. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har et metodehefte for beredskapsøvelser som kan være nyttig.
Virksomheten må ha bestemmelser for:
- hvor ofte beredskapstrening og -øvelser skal gjennomføres
- hva og hvem som skal øves
- hvilke temaer som skal øves
- hvilken type øvelser som skal avholdes, for eksempel:
- varslingsøvelse
- diskusjonsøvelse
- stabs- og prosedyreøvelse
- fullskala-/feltøvelse
- simulatortrening
- utstyrstrening
Virksomheten må sikre at alt relevant personale øver, inkludert stedfortredere.
Gjennomførte øvelser skal evalueres opp mot funksjons- og ytelseskrav. Evalueringen skal dokumenteres.
- Gjennomfør øvelsen.
- Evaluer øvelsen og implementer korrigerende tiltak og forbedringstiltak.
Eksempler på hva SJT fant under tilsyn om beredskapsøvelser
- Øvelser verifiserer ikke hensikten med beredskapen.
- Øvelser utføres mer som trening enn som et verktøy for å teste om beredskapsplanen fungerer som tiltenkt.
- Tiltak etter evaluering av beredskapsøvelser ble ikke fulgt opp.
Beredskapsutvikling
Virksomheten skal fortløpende vurdere om det er behov for å justere beredskapen. Beredskapen skal være basert på erfaringer fra hendelser, trening, øvelser, evaluering og tilsyn, samt endringer i blant annet:
- organisasjon
- infrastruktur og kjøretøy
- type og omfang av aktiviteter
- offentlig beredskap
- beredskap hos samarbeidspartnere og leverandører
Planer og prosedyrer for beredskap bør omfatte følgende aktiviteter:
- Planlegge og justere trenings- og øvelsesplan for kommende periode.
- Bruke sjekkliste for å planlegge trening eller øvelser.
- Dokumentere rammebetingelser, mål og måloppnåelse.
- Forberede deltakerne gjennom trening.
Som en del av beredskapsutviklingen bør beredskapsvurderingen gjennomgås jevnlig og oppdateres ved vesentlige endringer for å sikre at virksomheten har en dekkende beredskap.
Eksempel på hva SJT fant under tilsyn om beredskapsutvikling
- Det er ikke etablert rutiner for å opprettholde beredskap under ferieavvikling.
- Nødvendig innsatsmateriell er satt ut av drift i perioder på grunn av vedlikehold, og det finnes ingen back-up.