Sikkerhetsrapport for jernbane 2022

Den totale rapporteringen av uønskede hendelser økte med 9,5 prosent fra 2021 til 2022. I 2022 fikk vi inn cirka 37 000 rapporter om uønskede hendelser med jernbane, T-bane og sporvogn/trikk.

1 Sikkerhet i tall

Statens jernbanetilsyn (SJT) fokuserer på virksomhetenes ansvar for å drive sikkert. Statistikk over uønskede hendelser brukes systematisk til å følge opp virksomhetene og planlegge tilsyn. Tilsyn baseres blant annet på at vi konkret vurderer risikonivået den enkelte virksomheten representerer. Tallene i denne rapporten kan være ulik tallene som er utgitt av Det europeiske jernbanebyrået (ERA). Dette skyldes at vi tar med skifting1 i den nasjonale statistikken.

1 Flytting av kjøretøy på en stasjon eller på et sidespor og eventuelt på deler av et hovedspor som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på et sidespor.

I tillegg kan tallene i denne rapporten være ulik tallene som er oppgitt i tidligere sikkerhetsrapporter. Dette er fordi vi har fått oppdaterte opplysninger fra virksomhetene. Det er tall fra siste utgitte sikkerhetsrapport som er gjeldende.

1.1   Bakgrunn for statistikk

Hvert år sender virksomhetene i Norge inn en oversikt over jernbaneulykker2 til oss.

2 Forskrift om sikkerhet på jernbanen 8. september 2021 nr. 2740 (sikkerhetsforskriften) § 3-1. Rapporteringskravene for virksomheter utenfor det nasjonale jernbanenettet, inkludert T-bane og sporvogn/trikk, fremgår av forskrift om krav til sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m av 10. desember 2014 nr. 1572 (kravforskriften) § 8-1.

De sender også inn en årsrapport som belyser årsaker, behov for korrigerende tiltak og satsningsområder på sikkerhet for de nærmeste årene.

Opplysninger og tall i denne rapporten er basert på innrapporterte hendelser fra virksomhetene etter gjeldende regelverk og presiseringen av definisjonen på jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser. Begrepet jernbaneulykke samsvarer med indikatorer fra ERA. Den totale rapporteringen av uønskede hendelser har økt 9,5 prosent fra 2021 til 2022. I 2022 fikk vi inn cirka 37 000 rapporter om uønskede hendelser med jernbane, T-bane og sporvogn/trikk. Dette tallet inkluderer dobbeltrapportering, dyrepåkjørsler og selvmord. Videre i denne rapporten er dyrepåkjørsler og dobbelrapportering fjernet fra statistikken.

Figur 1 viser at persontog har 59 prosent av alle togkilometerne i Norge og dominerer antall kjørte togkilometer i 2022. Godstog har 14 prosent, T-bane har 13 prosent og sporvogn/trikk har 11 prosent. Trafikktallene for 2018–2022 vises i Tabell 1 og Tabell 2. Togkilometer for arbeidsmaskiner er beregnet ut ifra antall driftstimer.

Figur-1 Togkilometer i 2022

Figur 1 – togkilometer i 2022.

  Nasjonalt nett    
  Godstog Persontog Arbeids-maskiner T-bane Sporvogn/
trikk
2018 7 473 204 39 809 097 3 587 493 8 855 199 7 186 067
2019 8 013 098 40 344 684 2 418 728 8 709 147 4 611 839
2020 9 387 522 43 607 084 2 497 137 8 828 332 4 490 149
2021 10 452 467 37 217 846 2 295 909 8 896 403 4 700 000
2022 9 164 721 39 249 472 2 141 300 8 867 269 7 318 400

Tabell 1 – oversikt over togkilometer for 2018–2022.

Figur 2 viser at 80 prosent av passasjerkilometer er på jernbanen. Det er like mye som året før. Jernbane, T-bane og sporvogn/trikk har alle mer passasjerkilometer enn før pandemien (se tabell 2). Økningen skyldes blant annet at samfunnet åpnet mer og mer opp fra 2021 til 2022. Dermed var det færre covid-restriksjoner å forholde seg til.

Figur 2 Passasjerkilometer i 2022

Figur 2 – passasjerkilometer i 2022 (angitt i milliarder og prosent).

  Nasjonalt nett T-bane Sporvogn/trikk
2018 3,706 mrd. km 0,732 mrd. km 0,266 mrd. km
2019 3,690 mrd. km 0,731 mrd. km 0,169 mrd. km
2020 1,715 mrd. km 0,393 mrd. km 0,070 mrd. km
2021 1,776 mrd. km 0,386 mrd. km 0,066 mrd. km
2022 2,937 mrd. km 0,555 mrd. km 0,168 mrd. km

Tabell 2 – oversikt over passasjerkilometer for 2018–2022.

1.1 Innrapporterte hendelsestyper

Regelverket for rapportering av uønskede hendelser i Norge3 krever at alle alvorlige jernbanehendelser og jernbaneulykker rapporteres til SJT og Statens havarikommisjon (SHK) innen 72 timer. Alle andre uønskede hendelser som påvirker jernbanesikkerheten, også kalt jernbanehendelser, skal rapporteres til SJT innen åtte dager. Tallene i grafene under er korrigert for dobbeltrapportering og selvmord.

3 Lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. av 3. juni 2005 nr. 34 (jernbaneundersøkelsesloven) og forskrift om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med jernbaneulykker og jernbanehendelser av 31. mars 2006 nr. 379 (varslings- og rapporteringsforskriften).

I 2022 fikk vi inn cirka 37 000 rapporter om uønskede hendelser med jernbane, T-bane og sporvogn/trikk. Når dobbeltrapportering, dyrepåkjørsler og selvmord fjernes, er cirka 24 000 hendelser innrapportert i 2022, mot 22 200 i 2021, jamfør figur 3. Hendelser som rapporteres dobbelt domineres av infrastrukturforhold og tredjepersoners handlinger (ulovlig ferdsel i spor) på jernbanen, og kan rapporteres både fra infrastrukturforvalter og den aktuelle involverte virksomheten på jernbanen. Rapporteringen av hendelser har gått noe opp fra 2021 til 2022. Hendelser som er rapportert fra sidespor og museumsbaner er ekskludert i statistikk videre i rapporten.

Innrapporterte hendelser for henholdsvis jernbane, T-bane og sporvogn/trikk er vist i figur 3, figur 4 og figur 5.

Figur 3 Totalt antall innrapporterte hendelser 2022


Figur 3 – totalt antall innrapporterte hendelser (jernbane, sporvogn/trikk og T-bane) i 2018–2022.

Figur 3 viser at rapportering av alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser samlet for hele bransjen har økt, mens antall jernbaneulykker er lavere i 2022 enn i 2021.

Figur 4 Antall hendelser etter alvorsgrad på jernbane 2022

Figur 4 – antall hendelser på jernbanen fordelt på alvorlighetsgrad i 2017–2022.

Figur 4 viser at rapportering av alvorlig jernbanehendelser og jernbanehendelser har økt fra 2021 til 2022. Rapporteringen av alvorlig jernbanehendelser er noe mindre i 2022 mot gjennomsnittet for perioden 2017–2022, mens rapportering av jernbanehendelser er noe over snittet i samme periode.

Figur-5-Antall-hendelser-alvorsgrad-t-bane-sporvogn-trikk-2022.jpg

Figur 5 – antall hendelser på T-bane og sporvogn/trikk fordelt på alvorlighetsgrad i 2018–2022.

Figur 5 viser at T-bane og sporvogn/trikk til sammen hadde fem jernbaneulykker i 2022. Trikken i Oslo (Sporveien Trikken AS), Bybanen i Bergen (Tide Buss og Bane AS) og Gråkallbanen i Trondheim (Boreal Bane AS) utgjør kategorien sporvogn/trikk. Hendelser hos sporvogn/trikk domineres i stor grad av at den kjører i blandet trafikk. Det er både personer og kjøretøy i trikkesporet. Hendelser som det fortsatt rapporteres mest av på T-banen er personer i spor og hendelser på planoverganger, mens det for sporvogn/trikk er personer og kjøretøy i spor. Økningen i alvorlige jernbanehendelser fra 2021 til 2022 skyldes hovedsakelig kvalitetssikring i vurderingen av hendelsesomfang for rapporteringen til SJT.

Figur 6 Jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper i 2022

Figur 6 – jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper i perioden 2018–2022.

Figur 6 viser jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper i perioden 2018–2022. 14 av ulykkene i 2022 involverte passasjertog, fem involverte godstog og fire andre typer tog. Ti av ulykkene er knyttet til sammenstøt med gjenstand, der syv av disse er nedriving av kjøreledning. To er avsporing, tre er på planovergang. Seks personer døde i forbindelse med sammenstøt med person knyttet til kjøretøy i bevegelse. Hendelsestypen «sammenstøt med person» har økt fra 2021 til 2022, men SJT finner ikke årsaken til økningen. I 2022 var det ingen passasjerer eller ansatte som ble alvorlig skadet eller omkom i jernbaneulykker.

1.3 Jernbaneulykker og personskader

Figur 7 Jernbaneulykker 2013-2022

Figur 7 – jernbaneulykker på jernbanen i perioden 2013–2022.

Figur 7 viser utviklingen i antall jernbaneulykker på jernbanen de siste ti årene. De siste tre årene har antallet per år ligget på gjennomsnittet.

Figur 8 Jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper togkm 2017-2022

Figur 8 – jernbaneulykker på jernbanen fordelt på hendelsestyper i forhold til togkilometer i perioden 2017–2022.

Figur 8 viser at det er noen flere hendelser knyttet til sammenstøt med person i 2022 sammenliknet med gjennomsnittet av perioden 2017–2021. Årsaken til økningen er ukjent. For sammenstøt med gjenstand har antallet gått ned i forhold til gjennomsnittet av perioden 2017–2022. Dette skyldes færre sammenstøt med gjenstand hvor nedriving av kontaktledning var en konsekvens av sammenstøtet.

ERA publiserer årlig en rapport om jernbanesikkerhet og samtrafikk i Europa. I siste rapport fra 2022 presenterer ERA blant annet utviklingen av jernbanesikkerheten i Europa. Til denne rapporten henter ERA inn tall fra tilsynsmyndighetene i Europa. Alle tallene er unntatt selvmord og selvmordsforsøk4. Norge har vært et av landene i Europa med færrest drepte per kjørte togkilometer i perioden.

4 ERA-rapport: Report on Railway safety and interoperability in the EU 2018.

I 2022 var det syv drepte på jernbanen. Alle var tredjepersoner, og det skjedde ved sammenstøt med person i spor eller på planovergang. Ingen ble alvorlig skadd på jernbanen. For T-bane/sporvogn/trikk var det én alvorlig skadd i 2022 – i et sammenstøt med kjøretøy. Det var ingen drepte i samme periode.

1.4 Sikkerhetsindikatorer

Tallene i tabell 5 er basert på innrapporteringen fra Bane NOR SF og gjelder for det nasjonale jernbanenettet.

Forklaring til tabellen:

  • Skinnebrudd: Alle skinner som er delt i to eller flere deler, eller alle skinner der en del av metallet har løsnet og skaper et gap på glideflaten, som er mer enn 50 mm langt og mer enn 10 mm dypt.
  • Solslyng: Alle feil knyttet til løpet og geometrien i skinnene og som krever skinneblokkering eller at tillatt kjørehastighet reduseres umiddelbart for å opprettholde sikkerheten.
  • Signalfeil: Alle feil på et signalsystem (enten på infrastruktur eller rullende materiell) som fører til signalinformasjon som er mindre restriktiv enn det som kreves.
  2017 2018 2019 2020 2021 2022 2022/mill. togkm 5-årig gj.snitt (2017-2021)/
mill. togkm
Skinnebrudd 53 55 50 53 103 43 0,84 1,22
Solslyng 15 92 24 30 26 29 0,57 0,73
Signal som feiler til mindre restriktiv tilstand 6 4 1 2 3 0 0 0,06

Tabell 5 – oversikt over noen indikatorer innrapportert av Bane NOR SF.

Tabell 5 viser at antall skinnebrudd i 2022 er halvparten av 2021. Solslyng har gått noe opp sammenlignet med 2021. Skinnebrudd og solslyng er sesongvariert og kan skyldes klimatiske forhold (kulde/varme). Det var ingen innrapporterte «signal feilet til mindre restriktiv tilstand» i 2022.

Antall solslyng og signal som feiler til mindre restriktiv tilstand ligger litt under det femårige gjennomsnittet i perioden 2017–2021, mens antall skinnebrudd ligger over det femårige snittet.