Statens jernbanetilsyn overvåker konkurransen mellom aktørene i markedene for jernbanetransport. Formålet med markedsovervåkingen er å arbeide for et effektivt jernbanemarked med sunn konkurranse og likeverdige vilkår.
Avgifter for bruk av infrastruktur
Jernbaneforetakene må betale infrastrukturavgifter på jernbanenettet i Norge. Museumsbaner og private sidespor er ikke omfattet av disse avgiftene.
Frem til 1. januar 2017 var det i praksis Stortinget som fastsatte satsen for avgiftene i forbindelse med statsbudsjettet. Tilpasning til regelverket har ført til ny praksis. Endringene innebærer blant annet at Bane NOR som infrastrukturforvalter har fått en større oppgave med å fastsette avgiftssatsene.
Fire viktige komponenter
Jernbaneforskriften regulerer hvilke avgifter som kan ilegges for bruk av infrastrukturen. Dette er de fire mest sentrale avgiftskomponentene:
Avgift basert på direkte kostnader
Avgiften skal som utgangspunkt tilsvare kostnaden som oppstår som en direkte følge av den enkelte togtjenesten, slik som slitasje på infrastrukturen. Avgift basert på direkte kostnader er en grunnpris som alle foretak som bruker jernbanenettet må betale. Ettersom de direkte kostnadene kan variere, kan også avgiften være forskjellig for ulike togtjenester og på ulike strekninger.
Det er gitt nærmere regler for metode og beregning av direkte kostnader i forskrift.
Påslag
Avgifter basert på direkte kostnader vil ikke være nok til å dekke infrastrukturforvalterens totale kostnader. Jernbaneforskriften åpner derfor for at jernbaneforetak i enkelte markedssegmenter kan ilegges et påslag, slik at de totale kostnadene kan bli dekket i større grad eller fullt ut. Avgiftsnivået blir dermed høyere enn avgiften basert på direkte kostnader. Påslaget kan bare fastsettes «hvis markedet tåler det». Dette betyr blant annet at avgiftsnivået ikke skal være så høyt at et markedssegment som ellers kan betale avgifter basert på direkte kostnader, blir hindret i å bruke jernbaneinfrastrukturen.
Rabatt
Infrastrukturforvalteren kan også gi jernbaneforetak rabatt på avgiftene. Rabatter kan gis for å fremme utviklingen av nye jernbanetjenester eller for å oppmuntre til bruk av jernbanestrekninger som brukes i svært liten grad. Det kan også gis rabatter som gjenspeiler lavere administrative kostnader for infrastrukturforvalteren. Rabattordningene skal være tidsbegrensede og være basert på likebehandling.
Avgift som reflekterer kapasitetsmangel
Når flere jernbaneforetak ønsker å kjøre på den samme strekningen på samme tidspunkt, kan det oppstå mangel på kapasitet på infrastrukturen. På kort sikt kan kapasitetsmangelen håndteres på ulike måter, for eksempel ved å bruke kriterier for hvilke togtjenester som skal prioriteres, og/eller ved å fastsette en avgift som gjenspeiler kapasitetsmangelen. Avgiften skal gi et signal til jernbaneforetakene om at kapasitet i en bestemt del av jernbanenettet i perioder er overbelastet. På denne måten kan de vurdere om de vil kjøre toget på et annet tidspunkt, slik at de ikke behøver å betale kapasitetsavgift.
I tillegg er det innført en ytelsesordning. Ytelsesordningen skal oppmuntre jernbaneforetakene og infrastrukturforvalter til å redusere forsinkelser og innstillinger på jernbanenettet til et minimum og forbedre jernbanenettets ytelse. Ordningen kan omfatte økonomiske reaksjoner for forstyrrelser i driften, kompensasjon til foretak som påføres tap som følge av forstyrrelser, og bonuser som belønner ytelse som overstiger det planlagte.