§ 4. Myndighet etter loven

§ 4. Myndighet etter loven

Departementet er myndighet etter denne loven.
Departementet kan gi forskrifter om:
  1. a.
    bestemmelser om definisjon av taubane og taubanevirksomhet, samt helt eller delvis unntak fra loven
  2. b.
    saksbehandlingsregler til driftstillatelse, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse, om vilkår for utstedelse og tilbakekall av driftstillatelse, samt om fjerning av taubane
  3. c.
    tekniske og driftsmessige krav, inkludert krav til bemanning, redningsberedskap, magnetinduktiv prøving, sikkerhetsstyringssystem og erstatnings- og forsikringsplikt
  4. d.
    godkjenning eller akkreditering av virksomhet som skal utføre oppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt bruk av slik virksomhet
  5. e.
    godkjenning eller sertifisering av personell som skal utføre oppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt bruk av slikt personell
  6. f.
    universell utforming av byggverk, innretninger og billettsystemer
  7. g.
    plikt til varsling, rapportering og taushetsplikt, herunder hvilke opplysninger som skal inngå i varslings- og rapporteringsplikten, samt hvordan og til hvem dette skal skje
  8. h.
    behandling av personopplysninger
  9. i.
    tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, inkludert hvordan den skal fastsettes, beregnes og frafalles
  10. j.
    hvem som omfattes av forbudet mot ruspåvirkning og av påbudet om pliktmessig avhold, samt om testing av ruspåvirkning
  11. k.
    gebyr, årsgebyr og sektoravgift
  12. l.
    krav til naboeiendommer
  13. m.
    gjennomføring av EØS-avtalen på taubaneområdet
  14. n.
    undersøkelsesmyndighetens oppgaver og kompetanse, inkludert varsling og rapportering til og fra undersøkelsesmyndigheten, og om samarbeid og utveksling av opplysninger med andre land og internasjonale organisasjoner i den grad det følger av internasjonale avtaler som Norge har inngått.
Departementets myndighet etter første ledd kan delegeres til privat institusjon.