Formuleringen «det etablerte sikkerhetsnivået opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres» innebærer ikke at jernbanevirksomheten fritas for å arbeide med en kontinuerlig forbedring av sikkerheten.

Forskriften regulerer drift av museumsbane. Forskriften gjelder dermed for jernbanevirksomheter som har tillatelse etter tillatelsesforskriften til å drive museumsbane.

Sikkerhetsstyringen må omfatte forhold som kan ha betydning for sikkerheten. Sikkerhetsstyringen må derfor omfatte prosedyrer og tiltak som gjennomføres for å redusere risikoen for jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser til et akseptabelt nivå.

Bestemmelsen stiller krav til at alle aktiviteter i virksomheten som kan påvirke sikkerheten gjennomføres på en slik måte at jernbaneulykker unngås. Personell som utfører oppgaver med betydning for sikkerheten skal kjenne til hvilke dokumenter som er gyldige og nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene de er pålagt.

Sikkerhetsstyringssystemet må beskrive hvordan virksomheten kartlegger og håndterer alle forhold som direkte eller indirekte kan påvirke sikkerheten.

Det er opp til jernbanevirksomheten å avgjøre hva som vil være tilstrekkelig omfang på det dokumenterte sikkerhetsstyringssystemet.

Alle forhold i virksomheten som kan påvirke sikkerheten må identifiseres som en del av sikkerhetsstyringssystemet.

Vesentlige risikoer ved virksomheten kan for eksempel være brann og folk i sporet.

Bokstav a:

Jernbanevirksomheten må identifisere og vurdere farene virksomheten til enhver tid innebærer eller kan forventes å bli eksponert for, og risikoen må håndteres på en slik måte at den ligger på et akseptabelt nivå. Det er virksomhetene som fastsetter hva som er å anse som et akseptabelt nivå.

Museumsbaneforskriften omtaler ikke spesifikt bruken av barrierer. Det er imidlertid krav om at virksomheten må etableretilstrekkelige tiltak for å forhindre at ulykker inntreffer. Dersom en ulykke likevel inntreffer skal det være planlagt hvilke tiltak som skal iverksettes for å begrense omfanget av hendelsen.

Bokstav c:

Jernbanevirksomhetene må sørge for tilstrekkelig kompetanse internt i virksomheten til å håndtere den risiko virksomheten innebærer, herunder kompetanse til å vurdere sikkerhetsmessige risikoer, utforme nødvendige prosedyrer, etablere nødvendige tiltak og fastsette krav til eventuelt innkjøp av leveranser. Dette gjelder også for frivillig personell.

Jernbanevirksomheten må også påse at personell hos leverandører som gjennomfører arbeidsoppgaver som kan ha betydning for sikkerheten har nødvendig kompetanse til å gjennomføre arbeidsoppgavene slik jernbanevirksomheten beslutter.

Bokstav d:

Jernbanevirksomheten må sørge for at alt personell som utfører oppgaver som kan ha betydning for sikkerheten kjenner omfanget av eget ansvar, myndigheten man har og hvordan pålagte oppgaver skal gjennomføres.

Fordeling av ansvar og myndighet til personell hos leverandør må også forankres, for eksempel gjennom avtale med leverandøren.

Bokstav e:

Jernbanevirksomheten må ha beredskap for de nødssituasjoner som kan oppstå. Beredskapen skal være beskrevet i en egen beredskapsplan.

Beredskapsplanen bør inneholde intern og ekstern varslingsliste, oversikt over utstyr for førstehjelp og redning samt kommunikasjonsutstyr. Planen bør koordineres med politiet og den lokale brann- og redningsetat.

Beredskapsøvelser skal undersøke om beredskapsplanen er kjent i virksomheten og virker hensiktsmessig, og gi personellet erfaring med å opptre i beredskapssituasjoner. Jernbanevirksomheten må vurdere hvor hyppige beredskapsøvelser som er tilstrekkelig for å sikre at beredskapen virker etter hensikten.

Bokstav f:

Jernbanevirksomheten plikter å varsle og rapportere jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser i henhold til varslings- og rapporteringsforskriften, som er fastsatt av Samferdselsdepartementet.

Jernbanevirksomheten må ha interne bestemmelser for håndteringen av hendelsene fra første rapportering til gjennomføring av forebyggende tiltak.

Bokstav g:

Virksomheten må gjøre opp status over sikkerhetsarbeidet ved å evaluere og beslutte tiltak der det er nødvendig. Oppsummeringen bør, der det er relevant for den enkelte virksomheten, omfatte beskrivelse av ulykker og hendelser, de besluttede tiltakene og om gjennomførte tiltak har ført til den forventede forbedring. Nye eller endrede risikoer bør beskrives.

Det bør også gjøres en oppsummering av om bestemmelsene for drift og vedlikehold fortsatt er dekkende eller om de trenger oppdatering. Såfremt det er interne bestemmelser eller eksterne krav som virksomheten ikke oppfyller bør den årlige oppsummering angi status for jobben med å rette disse avvikene.

Resultater av eventuelle interne eller eksterne sikkerhetskontroller, inspeksjoner eller revisjoner kan beskrives i oppsummeringen. Det er viktig at virksomheten tar stilling til om sikkerhetsaktivitetene samlet sett er tilfredsstillende eller om det må igangsettes nye tiltak.

Bokstav h:

Bestemmelsene bør som et minimum omfatte følgende:

a)    hvor i organisasjonen ansvaret for at helseundersøkelser gjennomføres er plassert

b)    hvem som benyttes til å utføre helseundersøkelser

c)     rutiner for å følge opp helseundersøkelse, herunder hvordan det til enhver tid sikres at operativt personale til enhver tid har gyldig helseattest

Virksomheten kan utarbeide skjema og/eller attest til bruk ved helseundersøkelse.

Kravet «kompatibilitet med infrastrukturen» gjelder alle de tekniske systemer som inngår i infrastrukturen.

Romblokkprinsippet er et grunnprinsipp for sikkerheten på jernbanen og det er en forutsetning at romblokkprinsippet blir ivaretatt innenfor alle virksomhetsområder. Dette innebærer at drift og vedlikehold av infrastruktur må baseres på dette prinsippet. I driften ivaretas romblokkprinsippet gjennom f.eks. ruteplanlegging, trafikkstyring, vedlikehold av utstyr i sporet, snørydding, vegetasjonskontroll osv.

I enkelte tilfelle kan tog tillates å kjøre inn på et område reservert for et annet tog. I slike tilfeller må det gis tillatelse til dette, enten med spesielle signaler, fra trafikkledelsen eller på annen måte ifølge interne prosedyrer. Se § 13 om bestemmelser for sikker trafikkavvikling.

Prinsipper for tillatte signaler kan for eksempel inneholde krav til bruk av farger, avstand fra signal til farepunkt, skilt eller hvor det må være faste lydsignaler.

Første ledd:

Jernbanevirksomhetens må blant annet ha rutiner for visitasjon og inspeksjon samt korrektivt og periodisk vedlikehold. Det må også finnes rutiner eller bestemmelser relatert til spesielle værmessige forhold.

Annet ledd:

Med «kontroll på utført vedlikehold» menes at jernbanevirksomheten minst må ha dokumentasjon som viser tid, sted, vedlikeholdt objekt, samt hvem som har utført vedlikeholdet.

Teknisk dokumentasjon er i utgangspunktet den dokumentasjon som ble overlevert sammen med anlegget (sluttdokumentasjon), inkludert senere oppdateringer.

Første ledd:

Ved framføring etter romblokkprinsippet er det krav om å sikre at det til enhver tid er oversikt over det enkelte togs retning, posisjon og rekkefølge som f.eks. omfatter system for nummerering av togene, system for nummerering av signaler og spor, system for å endre rekkefølge, samt de manuelle og tekniske hjelpemidlene knyttet til å identifisere hvilken blokkstrekning toget befinner seg på.

Tredje ledd:

Med velegnet utstyr for å drive trafikkstyring menes her det utstyret som er formålstjenlig og nødvendig for å kunne ivareta at trafikkavviklingen skjer på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Hvilket utstyr som er nødvendig vil være avhengig av blant annet trafikkomfanget på strekningen og hvordan romblokkprinsippet ivaretas ved framføringen av tog på de enkelte strekninger.

Annet ledd:

Forutsetninger kan være at en bestemt del må kontrolleres etter et spesielt kontrollregime. Begrensninger kan være at kjøretøytypen må overholde en lavere maksimalhastighet ved kjøring på nødfjærer.

Første ledd:

Virksomheten må ha interne rutiner om kontroll av kjøretøy som blant annet omfatter rutiner for uttak, innsetting og visitasjon, samt for preventivt, korrektivt og periodisk vedlikehold. Det må være angitt terminer for når kontroller og vedlikehold gjennomføres, og det må være etablert sikkerhetsmessige grenseverdier. Det må også finnes rutiner eller bestemmelser relatert til spesielle klimatiske forhold.

Annet ledd:

Dokumentasjonen må vise tid, sted, vedlikeholdt objekt samt hvem som har utført vedlikeholdet.

Teknisk dokumentasjon er som regel den dokumentasjon som ble overlevert sammen med det kjøretøyet (sluttdokumentasjon), inkludert senere endringer. For nytt kjøretøy legges en livsløpstilnærming til grunn, jamfør EN 50126. For eldre kjøretøy må den dokumentasjon som lå til grunn når det ble tatt i bruk som et minimum vedlikeholdes på det opprinnelige nivå og reflektere dagens utforming og bruk. Ved større endringer av eldre kjøretøy må den dokumentasjonen som berøres av endringene oppdateres slik at nivået på dokumentasjonen tilsvarer det som er vanlig i dag.

Kravet om mulighet for rask kontakt innebærer blant annet at telefonens grensesnitt er lett tilgjengelig for føreren, at det er brukervennlig og at utstyret er virksomt dersom en nødssituasjon skulle oppstå.

Kravene i denne bestemmelsen er i hovedsak rettet mot kjøretøy. Det følger av hensynet bak kravet til nødkommunikasjon at det skal være mulighet for rask kontakt mellom ansvarlig i toget og den som driver trafikkstyring på ethvert tidspunkt og i enhver nødssituasjon.

Første ledd:

Jernbanevirksomheten har ansvaret for at de tiltak som er nødvendig for å opprettholde sikkerheten knyttet til den valgte trasé iverksettes, f.eks. sikringstiltak eller vedlikeholdstiltak.

Annet ledd:

Gangbaner er de områdene langs sporet i tunneler eller på broer som skal benyttes som rømningsvei.

Med «veifarende» menes alle som benytter seg av veien som krysser planovergangen, for eksempel motorvogn, syklende og gående. Med «sikker passering» menes først og fremst at de veifarende skal ha en reell mulighet til å undersøke om planovergangen er klar eller om det kommer et tog eller skift. Dette kan for eksempel sikres gjennom gode siktforhold, lyd- og lyssignaler osv.

Å ta infrastrukturen i bruk innebærer at det kjøres tog eller skift på infrastrukturen.

Det skilles mellom ny infrastruktur og endring av eksisterende infrastruktur. Hva som er ny infrastruktur og hva som er endring av eksisterende infrastruktur må vurderes konkret, for eksempel vil et helt nytt spor i en helt ny trasé regnes som ny infrastruktur. Det samme gjelder ombygging av eksisterende spor som for eksempel nytt dobbeltspor, nye kryssingsspor, nye plattformer, nye over-/underganger, samt nye signalanlegg og kommunikasjonsanlegg. Ny infrastruktur skal alltid ha tillatelse fra Statens jernbanetilsyn før den blir tatt i bruk.

En endring av infrastruktur er ethvert tiltak som påvirker infrastrukturens strukturelle, funksjonelle og tekniske utforming mer enn ubetydelig. For eksempel er bytte av en sporveksel å betrakte som en endring dersom den nye vekselens egenskaper er endret i forhold til den gamle. En ren utskifting eller vedlikeholdsaktivitet er dermed ikke å betrakte som en endring. Dette gjelder for eksempel bytte av sviller, skifte av enkelte releer i sikringsanlegg med releer med tilsvarende egenskaper, skifte av kontaktledningsmaster osv. Endringer av vedlikeholdsprogram og opplæringsprogram vil normalt ikke bli betraktet som endring av infrastruktur dersom eventuelle forutsetninger fra design- og utbyggingsfasen fortsatt er ivaretatt.

Det er Statens jernbanetilsyn som vurderer om en endring av infrastruktur er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk infrastrukturen, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig. Vurderingen tar utgangspunkt i meldingen jernbanevirksomheten skal sende inn ved endring av infrastrukturen i henhold til § 28. Omfanget av endringen, valg av tekniske løsninger og i hvilken grad endringen kan ha sikkerhetsmessig påvirkning på resten av infrastrukturen vil være momenter i denne vurderingen. Beslutningen om det må søkes om tillatelse til å ta i bruk infrastruktur er en prosessuell avgjørelse og er ikke et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Beslutningen kan derfor ikke påklages.

Minimumskrav til hva en søknad om tillatelse skal inneholde er beskrevet i § 29.

Første ledd:

Melding er en opplysning om at det planlegges nybygging eller endring av infrastruktur. Tidspunktet for når melding skal sendes er angitt som «så tidlig som mulig». I dette ligger at melding skal sendes til Statens jernbanetilsyn i en planleggingsfase der det fortsatt foreligger alternative løsninger. For prosjekter som er underlagt offentlig planprosess skal Statens jernbanetilsyn gis mulighet til å uttale seg før planen er ferdigstilt slik at Statens jernbanetilsyn kan vurdere viktige sikkerhetsmessige aspekter, som for eksempel valg av trasé eller stasjonsutforming. Dette innebærer også at Statens jernbanetilsyn på et tidlig tidspunkt har mulighet til å tilkjennegi om det kreves ny tillatelse eller ikke, om et eller flere alternativer ikke vil kunne tilfredsstille kravene i jernbanelovgivningen, og derfor ikke vil kunne få tillatelse til å bli tatt i bruk.

Melding erstatter ikke søknad om tillatelse til å ta i bruk infrastrukturen.

Annet ledd:

Det er ikke nødvendig at jernbanevirksomheten venter med å sende melding til alle opplysningene som kreves er tilgjengelige, men meldingen bør i så fall kompletteres så raskt som mulig. Komplett melding er normalt nødvendig for at Statens jernbanetilsyn skal kunne ta stilling til om en endring krever ny tillatelse eller ikke.

Listen med krav til meldingens innhold er ikke nødvendigvis uttømmende. I den grad det er nødvendig for vurderingen av prosjektet, vil Statens jernbanetilsyn kunne be om ytterligere opplysninger.

Bokstav a – navn på og kontaktopplysninger til kontaktperson

Det er opp til den enkelte virksomhet å avgjøre hvem som skal være kontaktperson. Hensikten med å ha en kontaktperson er å oppnå effektiv og koordinert informasjon mellom virksomheten og Statens jernbanetilsyn. Kontaktpersonen må derfor ha inngående kjennskap til prosjektet.

Bokstav b – planlagt fremdrift i prosjektet

Hensikten med fremdriftsplanen er at Statens jernbanetilsyn skal kunne planlegge sin egen ressursbruk og behandle saken fortløpende. Fremdriftsplanen trenger derfor ikke være spesielt detaljert på meldingstidspunktet. Vesentlige endringer i fremdriften skal meldes til Statens jernbanetilsyn så raskt som mulig.

Bokstav c – systembeskrivelse

Systembeskrivelsen vil naturlig være et plandokument som inneholder beskrivelser av de ulike alternativene som foreligger for prosjektet.

Bokstav d – sikkerhetsplan

Sikkerhetsplanen beskriver hvilken sikkerhetsdokumentasjon som er planlagt utarbeidet og hvilke sikkerhetsaktiviteter som er planlagt utført. Verifiserings- og valideringsaktiviteter må også beskrives i planen.

Videre må planen inneholde en oversikt over hvordan sikkerheten skal styres i prosjektet. Beskrivelsen må vise hvordan ledelsen har tilgang til nødvendig sikkerhetsfaglig kompetanse som kan påse at sikkerhetsrelaterte forhold blir ivaretatt og gitt nødvendig prioritet. Videre må det fremgå hvordan dette arbeidet er organisert i hele prosjektet, samt hvordan krav til sikkerhetsfaglig kompetanse i stillinger med sikkerhetsfaglig betydning ivaretas. Det må også beskrives hvordan tekniske og sikkerhetsfaglige vurderinger av avvik fra standarder og endringer i prosjektforutsetninger ivaretas på et tilstrekkelig høyt nivå i prosjektet. Prinsipp for kontroll med hvordan krav i jernbanelovgivningen blir oppfylt samt prinsipp for kontroll med hvordan egne etablerte sikkerhetsmål blir oppfylt skal også beskrives.

Bokstav e – oversikt over planlagt anvendte standarder

Listen over standarder som er planlagt brukt på et tidlig stadium, vil nødvendigvis måtte være et «levende» dokument. Det må også beskrives hvordan man har valgt standardene og hvordan kompletterende standarder tenkes valgt. Selve teksten i standardene skal ikke oversendes med mindre Statens jernbanetilsyn ber om det.

Bokstav f – risikovurdering

Før det endelige valget av teknisk og funksjonell løsning for infrastrukturen tas må det gjennomføres en risikovurdering, slik at sikkerheten blir en vesentlig parameter i vurderingen. Videre er det viktig å kunne bruke en slik vurdering til å luke ut sikkerhetsmessig uakseptable løsninger på et tidlig stadium.

Vurderingen må bygge på en konkret fareidentifisering for det enkelte anlegg, se standrad EN 50126 (fase 3). Nivået på vurderingen må reflektere størrelse og kompleksitet på anlegget, og de vurderinger som ligger til grunn for valg av nivået for vurderingen må dokumenteres. Det må sikres at forutsetninger og begrensninger fra denne vurderingen blir dokumentert og fulgt opp videre i utviklingen.

I en tidlig prosjektfase kan en grovanalyse være tilstrekkelig. Endringsanalyser kan benyttes ved mindre endringer i infrastruktur, men må uansett munne ut i en vurdering av det konkrete anlegget som er planlagt opp mot spesifikke akseptkriterier for anlegget. Vurderinger rundt hensiktsmessigheten ved metoden som er valgt må dokumenteres. Vurderingen i denne fasen skal senere utvikles til en komplett risikovurdering.

Første ledd:

Dokumentasjon i søknaden må presenteres på en oversiktlig måte og på et oversiktlig nivå. Det må framlegges dokumentasjon som viser at krav i jernbanelovgivningen er ivaretatt. Dokumentasjonen må være komplett, sammenhengende og oppdatert samt sporbar og transparent.

Prosessene og begrunnelsene som har ført fram til det ferdige resultatet må dokumenteres. Dette gjelder blant annet vurderinger og beslutninger for forutsetninger og begrensninger som er lagt til grunn i prosjektet, og som skal være ivaretatt og ført videre gjennom driftsfasen.

Opplistingen over søknadens innhold er ikke nødvendigvis uttømmende. I den grad det er nødvendig for vurderingen av søknaden, vil Statens jernbanetilsyn kunne be om ytterligere opplysninger.

Dokumentasjonen i meldingen er en del av underlaget for søknaden og skal på søknadstidspunktet være komplett.

Bokstav a – beskrivelse av ferdig infrastruktur

Beskrivelsen av den ferdigstilte infrastrukturen må gi en helhetlig fremstilling av anlegget som viser hvordan kravene i jernbanelovgivningen er ivaretatt i prosjektet.

Bokstav b – oversikt over verifikasjoner

Oversikten over verifikasjoner må omfatte samtlige prøver som er gjennomført for å verifisere at de sikkerhetsmessige kravene er ivaretatt. Videre må den ha henvisninger til underliggende verifikasjonsrapporter samt vise koplingen mellom gjennomførte prøver og de sikkerhetskritiske forhold.

Bokstav c – sikkerhetsrapport

Med sikkerhetsrapport menes en rapport som viser hvordan sikkerhetsplanen er implementert. Sikkerhetsrapporten er toppdokumentet som viser at de sikkerhetsaktiviteter som ble beskrevet i sikkerhetsplanen er gjennomført med tilfredsstillende resultat. Den må også dokumentere hvordan organiseringen av sikkerhetsarbeidet har vært gjennomført. Fareloggen (hazard log) må vedlegges sikkerhetsrapporten, og det må vises hvordan hvert enkelt element er behandlet, om det er lukket eller overført til sikkerhetsoppfølgingsplanen. Dokumentasjonen beskrevet under bokstav a, b, d, e og f kan inngå i sikkerhetsrapporten eller være separate dokumenter.

Bokstav d – oppdatert liste over anvendte standarder med oversikt over avvik fra standarder og de sikkerhetsmessige vurderingene som ligger til grunn for virksomhetens aksept av avvikene

Listen over anvendte standarder må på søknadstidspunktet være komplett. Hvis det er gjort avvik fra standardene, må disse avvikene dokumenteres sammen med virksomhetens behandling og vurdering av hvert enkelt avvik i henhold til virksomhetens interne rutiner.

Bokstav e – oversikt over utførte risikovurderinger med samlet oversikt over forutsetninger og anbefalinger fra risikovurderingene samt beskrivelse av hvordan forutsetninger og anbefalinger er fulgt opp

Det må foreligge en komplett risikovurdering over den aktuelle infrastrukturen og denne skal vedlegges søknaden. Hvor omfattende den skal være, vil avhenge av prosjektets størrelse. Det er ikke gitt at vurderingen behøver være omfangsrik for å være komplett. Vurderingen skal blant annet dokumentere det samlede risikobildet. I mange tilfelle er det utført et antall underliggende vurderinger. Det må vedlegges en oversikt over disse. Alle anbefalinger fra alle vurderingene må samles, og behandlingen av disse anbefalingene må være synliggjort. Dersom enkelte anbefalinger ikke er fulgt opp, må det gis en beskrivelse av bakgrunnen for dette samt en begrunnelse for at dette er sikkerhetsmessig akseptabelt.

Bokstav f – sikkerhetsoppfølgingsplan

Med sikkerhetsoppfølgingsplan menes en plan som viser hvordan gjenstående risikoforhold skal følges opp i drift. Sikkerhetsoppfølgingsplanen må vise hvilke forhold driftsorganisasjonen må ha fokus på etter at anleggene er overtatt av dem. Sammen med vedlikeholdsplanen skal denne danne grunnlaget for sikker drift og vedlikehold av infrastrukturen. Vedlikeholdsplanen skal normalt ikke vedlegges søknaden.

Annet ledd:

Denne bestemmelsen regulerer det forhold at virksomheten på eget initiativ benytter seg av en assessor eller tredjepart i forbindelse med prosjektet. Slike rapporter er sentrale dokumenter som underbygger søknadens øvrige elementer og er derfor relevante som underlag for Statens jernbanetilsyns vurderinger.

Kjøretøy og infrastruktur må virke sammen på ønsket måte, og skal så langt det er mulig ikke påvirke hverandre på en negativ eller uønsket måte. Fysisk utforming og valg av tekniske løsninger og systemer vil kunne være avgjørende for at kjøretøyet skal være kompatibelt med infrastrukturen.

Annet ledd:

Parkering omfatter her både hensetting og igjensetting. Kjøretøy som parkeres skal alltid være sikret mot å komme i bevegelse uavhengig av hvor kjøretøyet skal parkeres. Parkeringsbremsen skal være dimensjonert slik at den kan holde kjøretøyet med maksimal last sikkert fast inntil den bevisst frigjøres.

Også andre hensiktsmessige måter å sikre at kjøretøyet ikke kommer i bevegelse på kan benyttes.

Tillatelse må foreligge før kjøretøyet skal tas i bruk. Dette gjelder enhver bruk av kjøretøy på infrastrukturen.

En endring av kjøretøy er ethvert tiltak som kan påvirke kjøretøyets strukturelle, funksjonelle og tekniske utforming Dette vil eksempelvis være endringer knyttet til ikke-redundante sikkerhetskritiske komponenter, overgang til andre bremsebelegg, nytt hjul- eller akselmateriale eller endret hjulkonstruksjon, økt maksimalhastighet eller annen endret bruk eller endret identitetsbetegnelse.

Rene vedlikeholdsaktiviteter betraktes ikke som endringer. Dette gjelder for eksempel bytte av hjul, lagre og aksler med nye av samme type.

Så langt det ikke gjelder ikke-redundante sikkerhetskritiske komponenter og deler, gjelder det også skifte av komponenter og deler til andre med tilsvarende egenskaper. Endringer av virksomhetens vedlikeholdssystem og opplæringssystem vil normalt ikke bli betraktet som endring av kjøretøy dersom eventuelle forutsetninger fra design- og utbyggingsfasen fortsatt er ivaretatt.

For kjøretøy som er godkjent i Norge og som skifter eier, kreves normalt ikke ny tillatelse med mindre eierskiftet også medfører endringer som påvirker kjøretøyets strukturelle, funksjonelle og tekniske utforming mer enn ubetydelig.

Det er Statens jernbanetilsyn som vurderer om en endring av det kjøretøyet er av en slik art at ny tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet, eventuelt tillatelse til å ta i bruk endringen, er nødvendig. Omfanget av endringen, valg av teknisk løsning og i hvilken grad endringen kan ha sikkerhetsmessig påvirkning på resten av kjøretøytypen, på annet kjøretøy eller på infrastrukturen, vil være momenter i vurderingen.

Tillatelse til å ta bruk kjøretøy kan omfatte bestemte individer eller til en bestemt type kjøretøy.

Første ledd:

Dokumentasjon i søknader må presenteres på en oversiktlig måte og på et oversiktlig nivå. Det må framlegges dokumentasjon som viser at krav i jernbanelovgivningen er ivaretatt. Dokumentasjonen skal være komplett, sammenhengende og oppdatert, og den skal være sporbar og transparent.

Prosessen og begrunnelsene som har ført frem til det ferdige resultatet må dokumenteres. Dette gjelder blant annet vurderinger og beslutninger for forutsetninger og begrensninger som er lagt til grunn i prosjektet, og som skal være ivaretatt og ført videre gjennom driftsfasen.

Opplistingen over søknadens innhold er ikke nødvendigvis uttømmende. I den grad det er nødvendig for vurderingen av søknaden, vil Statens jernbanetilsyn kunne be om ytterligere opplysninger.

Bokstav a – navn på og kontaktopplysninger til kontaktperson

Det er opp til den enkelte søkeren å avgjøre hvem som skal være kontaktperson. Hensikten med å ha en kontaktperson er å oppnå effektiv og koordinert informasjon mellom søkeren og Statens jernbanetilsyn. Kontaktpersonen må derfor ha inngående kjennskap til prosjektet.

Bokstav b – systembeskrivelse

Systembeskrivelsen vil naturlig være et plandokument som inneholder beskrivelser av de ulike alternativene som foreligger for prosjektet, herunder grunnleggende funksjoner og bruksområder, varianter, antall, litraer og løpenummere, og på hvilke strekninger kjøretøyet er tenkt benyttet og til hvilket formål.

Så langt teknisk dokumentasjon foreligger, skal det vedlegges skisser/tegninger av planløsninger, eksteriør og interiør.

Bokstav c – oversikt over relevante standarder som kjøretøy er bygget etter, samt eventuelle avvik fra disse standardene

Hvis det er gjort avvik fra standardene, må disse avvikene dokumenteres sammen med jernbanevirksomhetens behandling og vurdering av hvert enkelt avvik i henhold til virksomhetens interne rutiner.

Bokstav d – sikkerhetsvurderingsrapport som bekrefter sikker integrering mellom kjøretøy og infrastruktur

Søknad om tillatelse må dokumentere at det er verifisert at kjøretøyet er kompatibelt med infrastrukturen. Dokumentasjonen må vise at kjøretøytypen kan benyttes på de enkelte jernbanestrekninger og til den bruk som det er søkt om.

Første ledd:

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter både egne ansatte, innleid og frivillig personell. Det er opp til den enkelte jernbanevirksomhet å identifisere hvilke funksjoner som utfører de forskjellige oppgavene som er av betydning for trafikksikkerheten. Den som bistår fører omfattes også dersom bistanden er vesentlig for framføringen, for eksempel ved utkikk i kjøreretningen. Det er oppgavenes art som avgjør om personell faller inn under bestemmelsen. Det er ikke avgjørende for vurderingen hvor oppgavene utføres, om det er på sporet, i verkstedområder eller i vognhall.

Kravene omfatter ikke personell med utelukkende administrative oppgaver.

Annet ledd:

Det er opp til virksomheten selv å ta stilling til hvilke opplysninger man ønsker at den ansatte må oppgi til undersøkende lege.

Jernbanevirksomheten kan bestemme hvilke leger som skal benyttes. Det forutsettes imidlertid at legen har kjennskap til de arbeidsoppgaver den undersøkte har, på lik linje med den kunnskap en lege må tilegne seg om enhver pasients arbeidsoppgaver i forhold til sykemelding, uførhet osv.

For personell som har gjennomført helseundersøkelse i regi av annen virksomhet, kan resultatet av denne legges til grunn dersom arbeidsoppgavene og kravene til disse er sammenfallende. Rutiner for dette må i så tilfelle fremgå av sikkerhetsstyringssystemet.

Annet ledd:

a)    Kognitive egenskaper kan omfatte:

• oppmerksomhet og konsentrasjon
• hukommelse
• oppfatningsevne
• dømmekraft
• kommunikasjon

b)    Psykomotoriske egenskaper kan omfatte:

• reaksjonshastighet
• koordinering av bevegelser

c)     Atferdsmessige og personlige egenskaper kan omfatte:

• evne til å kontrollere egne følelser
• atferdsmessig pålitelighet
• selvstendighet
• ansvarsbevissthet

Første ledd:

Bestemmelsen forstås slik at når aldersgrense 41 år passeres mellom to periodiske helseundersøkelser, skal neste undersøkelse foretas fem år etter forrige undersøkelse, men ikke senere enn tre år etter fylte 41 år. Når aldersgrense 62 år passeres mellom to periodiske helseundersøkelser, skal neste undersøkelse foretas tre år etter forrige undersøkelse, men ikke senere enn ett år etter fylte 62 år.

Første ledd:

Eksempelvis vil den generelle bestemmelsen om skikkethet kunne omfatte forhold som gjentatt korttidsfravær eller langtidssykemelding, samt eventuell påvirkning en person kan ha hatt ved å ha vært direkte involvert i en ulykke eller en nestenulykke, der påvirkningen er av en slik art at arbeidsoppgavene ikke kan gjennomføres uten fare for trafikksikkerheten.

Det vises for øvrig til bestemmelsen i jernbaneloven §§ 3a, 3b og 3c som gjelder pliktmessig avhold for førere.

Bestemmelsen henspiller på sykdommer som innebærer en fare for trafikksikkerheten.

Annet ledd bokstav a)

Det stilles krav om at man skal teste synet separat og at man skal se minst 0,8 på ett øye og ikke kan se dårligere enn 0,3 på det dårligste øyet.

Her bør jernbanevirksomhetene utarbeide en praktisk høreprøve i samarbeid med lege/bedriftshelsetjeneste.

Til annet ledd:

Bestemmelsen omfatter også legens vurdering av oppstart og nedtrapping av medikamentell behandling, bytte av medikamenter eller endring av dosering.

Nærmere regler om forbud mot alkoholpåvirkning mv. og pliktmessig avhold for visse typer jernbanepersonell følger av jernbaneloven § 3a og § 3b og fråhaldspliktforskrifta.

Etter denne bestemmelsen kan Statens jernbanetilsyn «gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige grunner tilsier det». Statens jernbanetilsyn vil understreke at det ikke skal være enkelt å få unntak fra krav i forskriften, jamfør ordlyden «særlige grunner». Ved avgjørelsen av en søknad om unntak vil det legges vekt på at søker har foretatt en risikovurdering av den alternative løsningen som velges.