Den øverste ledelsen har ansvaret for å etablere risikoakseptkriterier. Kriteriene skal omfatte personer, eiendom og miljø.Risikoakseptkriteriene må være egnet som beslutningskriterier for de problemstillinger og det detaljeringsnivå risikovurderingene skal dekke.Kriteriene skal omfatte risiko som virksomheten representerer og blir eksponert for samlet sett samt den risiko virksomheten utgjør for individer og lokale forhold.Kriteriene skal være fastlagt før risikovurderingen gjennomføres.Risikoakseptkriteriene skal være basert på sannsynlighet og konsekvens. Vurderingene som ligger til grunn for utformingen av kriteriene skal dokumenteres.
Første ledd:
Formålet med bestemmelsen er å stille krav til at den øverste ledelsen i jernbanevirksomheten har fastlagt et nivå for akseptabel risiko, tilpasset den jernbanevirksomheten som drives. Akseptkriteriene må være forankret i jernbanevirksomhetens sikkerhetspolitikk, se § 4-2.
Akseptkriterier benyttes for å måle resultater av risikoanalyser, dvs. som beslutningskriterier i forbindelse med valg av løsning. Akseptkriterier kan være kvalitative eller kvantitative. Dersom risikoen overstiger jernbanevirksomhetens akseptkriterier, må det iverksettes tiltak for å bringe risikoen innenfor akseptkriteriene. Akseptkriteriene må også bidra til at jernbanevirksomheten opprettholder og i den grad det er nødvendig forbedrer sitt etablerte sikkerhetsnivå, se § 2-2 med kommentar.
Eiendom omfatter blant annet kjøretøy, infrastruktur og eiendom utenfor jernbanen som bygninger, anlegg, buskap mv. Begrepet miljø omfatter forurensning, vilt mv.
Tredje ledd:
Risiko som virksomheten representerer samlet sett omfatter både risiko som virksomheten blir utsatt for og utgjør.
Individrisiko omfatter blant annet enkeltrisiko for passasjerer, personell, inkludert leverandørers personell, brukere av planoverganger og personer som befinner seg på jernbanens område ulovlig.
Lokale forhold kan omfatte forhøyet risiko for personer, eiendom og lokalt miljø.
Selv om risikoen for den samlede virksomheten er akseptabel, må det likevel sikres at det ikke eksisterer lokale risikoforhold som er uakseptabelt høye.
Femte ledd:
Risikoakseptkriterier angir grensen mellom det virksomheten mener er uakseptabel risiko og den risiko virksomheten aksepterer. Kriteriene bør være basert på erfaring, teoretisk kunnskap mv. som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. Det vises til kommentarene til § 4-2 hvor det fremgår at sikkerhetspolitikken må benyttes som grunnlag for fastsettelse av risikoakseptkriterier.
Første ledd:
Formålet med bestemmelsen er å stille krav til at den øverste ledelsen i jernbanevirksomheten har fastlagt et nivå for akseptabel risiko, tilpasset den jernbanevirksomheten som drives. Akseptkriteriene må være forankret i jernbanevirksomhetens sikkerhetspolitikk, se § 4-2.
Akseptkriterier benyttes for å måle resultater av risikoanalyser, dvs. som beslutningskriterier i forbindelse med valg av løsning. Akseptkriterier kan være kvalitative eller kvantitative. Dersom risikoen overstiger jernbanevirksomhetens akseptkriterier, må det iverksettes tiltak for å bringe risikoen innenfor akseptkriteriene. Akseptkriteriene må også bidra til at jernbanevirksomheten opprettholder og i den grad det er nødvendig forbedrer sitt etablerte sikkerhetsnivå, se § 2-2 med kommentar.
Eiendom omfatter blant annet kjøretøy, infrastruktur og eiendom utenfor jernbanen som bygninger, anlegg, buskap mv. Begrepet miljø omfatter forurensning, vilt mv.
Tredje ledd:
Risiko som virksomheten representerer samlet sett omfatter både risiko som virksomheten blir utsatt for og utgjør.
Individrisiko omfatter blant annet enkeltrisiko for passasjerer, personell, inkludert leverandørers personell, brukere av planoverganger og personer som befinner seg på jernbanens område ulovlig.
Lokale forhold kan omfatte forhøyet risiko for personer, eiendom og lokalt miljø.
Selv om risikoen for den samlede virksomheten er akseptabel, må det likevel sikres at det ikke eksisterer lokale risikoforhold som er uakseptabelt høye.
Femte ledd:
Risikoakseptkriterier angir grensen mellom det virksomheten mener er uakseptabel risiko og den risiko virksomheten aksepterer. Kriteriene bør være basert på erfaring, teoretisk kunnskap mv. som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. Det vises til kommentarene til § 4-2 hvor det fremgår at sikkerhetspolitikken må benyttes som grunnlag for fastsettelse av risikoakseptkriterier.