Virksomheten skal planlegges, organiseres og utføres med henblikk på at en enkeltfeil ikke skal føre til en jernbaneulykke.Jernbanevirksomheten skal ha barrierer som reduserer sannsynligheten for at feil, fare- og ulykkessituasjoner utvikler seg. Barrierene skal begrense mulige skader og ulemper.Barrierene skal være identifisert, og det skal være kjent i virksomheten hvilke barrierer som er etablert og hvilke funksjoner de skal ivareta. Der det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom barrierene.
Med barrierer menes f.eks. redundante systemer, ekstra overvåking, dobbeltsjekk e.l. Der det er nødvendig med flere barrierer skal disse fungere uavhengig av hverandre slik at øvrige barrierer fungerer som planlagt selv om enkelte barrierer feiler. Det kan være nødvendig å etablere rutiner for å oppdage skjulte feil i barrierefunksjoner. Kravet om uavhengighet mellom barrierer øker systemets robusthet mot feil.
Barrierer identifiseres gjennom systematisk kartlegging av risiko, se § 6-1.
Barrierer som er etablert for å hindre at enkeltfeil utvikler seg til en ulykke må følges opp og vedlikeholdes.
Bestemmelsen gjelder alle jernbaneulykker, se definisjon i jernbaneundersøkelsesloven § 5. Barrierer mot større ulykker bør gis høy prioritet.
Selv om større ulykker gis særlig oppmerksomhet, innebærer ikke det at mindre risikoforhold kan neglisjeres, se §§ 6-1 og 6-2.
Personellet må vite hvilke barrierer (av relevans for eget arbeidsområde) som er etablert for å hindre ulykker, og vite betydningen av disse og hvordan man skal forholde seg hvis barrierene skulle falle bort.
Med barrierer menes f.eks. redundante systemer, ekstra overvåking, dobbeltsjekk e.l. Der det er nødvendig med flere barrierer skal disse fungere uavhengig av hverandre slik at øvrige barrierer fungerer som planlagt selv om enkelte barrierer feiler. Det kan være nødvendig å etablere rutiner for å oppdage skjulte feil i barrierefunksjoner. Kravet om uavhengighet mellom barrierer øker systemets robusthet mot feil.
Barrierer identifiseres gjennom systematisk kartlegging av risiko, se § 6-1.
Barrierer som er etablert for å hindre at enkeltfeil utvikler seg til en ulykke må følges opp og vedlikeholdes.
Bestemmelsen gjelder alle jernbaneulykker, se definisjon i jernbaneundersøkelsesloven § 5. Barrierer mot større ulykker bør gis høy prioritet.
Selv om større ulykker gis særlig oppmerksomhet, innebærer ikke det at mindre risikoforhold kan neglisjeres, se §§ 6-1 og 6-2.
Personellet må vite hvilke barrierer (av relevans for eget arbeidsområde) som er etablert for å hindre ulykker, og vite betydningen av disse og hvordan man skal forholde seg hvis barrierene skulle falle bort.