§ 1-2. Definisjoner

§ 1-2. Definisjoner

I denne forskriften menes med
  1. a.
    samtrafikkevne: et jernbanesystems evne til å muliggjøre sikker og kontinuerlig trafikk av tog som oppviser de påkrevde nivåene for yteevne
  2. b.
    delsystemer: de strukturelle eller funksjonelle delene det felles europeiske jernbanesystemet, som angitt i vedlegg II i samtrafikkforskriften
  3. c.
    samtrafikkomponent: enhver enkeltstående komponent, gruppe av komponenter, underenhet eller fullstendig enhet av utstyr som inngår i eller er bestemt til å inngå i et delsystem, og som samtrafikkevnen til jernbanesystemet direkte eller indirekte er avhengig av, inkludert både materielle og immaterielle produkter
  4. d.
    produkt: et produkt framstilt ved en produksjonsprosess, inkludert samtrafikkomponenter og delsystemer
  5. e.
    grunnleggende krav: alle vilkår fastsatt i vedlegg III til samtrafikkforskriften som må oppfylles av det felles europeiske jernbanesystemet, delsystemene og samtrafikkomponentene, inkludert grensesnitt
  6. f.
    teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne (TSI): en spesifikasjon vedtatt i samsvar med direktiv (EU) 2016/797 som hvert delsystem eller del av et delsystem skal omfattes av for å oppfylle de grunnleggende kravene og sikre samtrafikkevnen i jernbanesystemet
  7. g.
    harmonisert standard: en europeisk standard som er vedtatt på grunnlag av en anmodning fra Kommisjonen med henblikk på gjennomføring av Unionens harmoniseringsregelverk
  8. h.
    nasjonale regler: alle bindende regler vedtatt i en medlemsstat, uavhengig av hvilket organ som utsteder dem, som inneholder andre krav til jernbanesikkerhet eller tekniske krav enn dem som er fastsatt i EU-regelverket eller internasjonale regler som gjelder i den aktuelle medlemsstaten for jernbanevirksomhetene eller tredjemenn
  9. i.
    akkreditering: en attestering fra et nasjonalt akkrediteringsorgan om at et samsvarsvurderingsorgan oppfyller kravene fastsatt i harmoniserte standarder og, der det er relevant, eventuelle tilleggskrav, inkludert dem som er fastsatt i relevante sektorordninger, til å utøve en bestemt samsvarsvurderingsvirksomhet
  10. j.
    nasjonalt akkrediteringsorgan: det eneste organ i en medlemsstat som utfører akkreditering på oppdrag fra staten
  11. k.
    samsvarsvurdering: en prosess for å fastslå om nærmere angitte krav til et produkt, en prosess, en tjeneste, et delsystem, en person eller et organ er oppfylt
  12. l.
    samsvarsvurderingsorgan: et organ som er meldt eller utpekt til å være ansvarlig for samsvarsvurderingsvirksomhet, inkludert kalibrering, prøving, sertifisering og inspeksjon; et samsvarsvurderingsorgan klassifiseres som meldt organ etter melding fra en medlemsstat; et samsvarsvurderingsorgan klassifiseres som utpekt organ etter utpeking av en medlemsstat.