Beste praksis for stolheis

Påstigningsplassen bør være horisontal eller tilnærmet horisontal.

I tilknytning til påstigningsplassen bør det anlegges en tilstrekkelig stor, og om mulig horisontal, oppsamlingsplass, adskilt fra nedfarten, hvor passasjerene kan innordne seg i en passende kø for påstigning.

Påstigningsplassen bør ligge noe lavere enn de tilstøtende deler av adkomstveien. Et fall mot påstigningsplassen på 2–3 grader ansees som passende.

Høyden fra belastet eller ubelastet stolsete til bakken eller snøoverflaten bør være cirka 50–55 cm. Stolens laveste del, som regel fotbøylen, skal ikke berøre bakken eller snødekket.

Ved påstigning i tauretningen bør passasjerene, på en måte som ikke kan misforstås, få anvisning om hvor de skal stoppe (venteplass) i påvente av påstigning og når de skal begi seg til påstigningspunktet.

For stoler med mer enn to seter, og dersom stolene har en hastighet større enn 1,5 meter i sekundet ved påstigning, bør denne anvisningen være en adgangsport for hver passasjer. Adgangsporten bør være styrt i forhold til stolenes posisjon og slippe passasjerene inn til påstigningspunktet på korrekt tidspunkt. Porten skal fysisk hindre at passasjerer går inn i banen for stolene på feil tidspunkt. Det bør være plass til en passasjer mellom porten og stolbanen.

Ved påstigning bør venteplass, køspor og påstigningspunktet markeres tydelig og hensiktsmessig.

Påstigningsplassen må være cirka 2,5 meter lang, etterfulgt av en sikkerhetsstrekning med en lengde minst lik den strekning stolen tilbakelegger i løpet av 1,5 sekunder + bremselengden for stolen. Strekningen måles fra påstigningspunktet. Innenfor sikkerhetsstrekningen må avstanden mellom fotbøylen og bakken eller snødekket ikke overskride 1,5 meter, og helningen må ikke overskride 30 prosent.

Påstigningsplass og tilliggende områder langs stolheisen hvor stolenes fotbøyle passerer med mindre enn 2,5 meter avstand til bakke eller snødekke, bør være inngjerdet.

Avstigningsplassen bør være horisontal eller tilnærmet horisontal.

Høyden fra belastet eller ubelastet stolsete til bakken eller snøoverflaten bør være cirka 60 cm. Stolens laveste del, som regel fotbøylen, bør ikke berøre bakken eller snødekket.

Ved transport av passasjerer på ski bør lengden på avstigningsplassen være lik høyeste stolhastighet under avstigning x 1,5–2,0 sekunder. For stolheiser med stolhastighet under avstigning mindre enn 1,3 meter i sekundet, kan avstigningsplassen være under 2 meter.

Etter avstigningsplassen bør det være en nedfartsrampe slik at skiløperne raskt og trygt kan forlate stolbanen og komme seg bort fra rampen slik at kødannelser unngås. Nedfartsrampen bør ha en helning i fartsretningen på cirka 20 prosent, og må, for stolheiser med faste klemmer, minimum begynne 1,5 meter før stolens klemme berører vendeskiven. Dette er for at skiløperne skal begynne å gli ned rampen før stolene begynner å vende og dermed kan treffe ytterste skiløper i ryggen.

Avstigningsplassens begynnelse må utformes slik at det ikke oppstår fare for at skitupper kan hektes fast. Varselskilt med tekst «Hev skituppene» skal plasseres umiddelbart før avstigningsplassen.

Avstigningsplass og tilliggende områder hvor stolenes fotbøyle passerer med lavere høyde enn 2,5 meter, skal være inngjerdet.

Ved transport av fotgjengere bør lengden på avstigningsplassen tilpasses farten til heisen ved avstigning.

Dersom det kjøres med mer enn to personer pr. stol, må stolhastigheten under avstigning være mindre enn 0,6 meter i sekundet og avstigningsplassens lengde være minst stolhastighet under avstigning x 5 sekunder.

Etter avstigningsplassen bør det være en rampe eller et område slik at fotgjengerne raskt og trygt kan forlate stolbanen.

Om nødvendig skal heisen stoppes og stolen stå stille under avstigning.

For stolheiser som vesentlig benyttes til vinterdrift for skiløpere med påspente ski, anbefaler vi å bygge avstigningsplassen for dette formålet.

Dersom heisen i tillegg sporadisk benyttes til sommerdrift for fotgjengere, kan denne avstigningsplassen brukes dersom heisen stoppes ved avstigning og fotgjengerne går av mens stolen står stille.

Dersom heisen benyttes til sommerdrift for fotgjengere i en slik grad at man ønsker kontinuerlig avstigning ved en stolhastighet under avstigning lik maksimalt 1,5 meter i sekundet, kan dette for eksempel anordnes ved at en demonterbar avstigningsrampe bygges opp for sommerbruk.

I et område hvor enden av stasjonsgulvet er mer enn 1,5 meter og mindre enn 3,0 meter over bakkenivå, bør det settes opp en skrålem, et fangnett e.l. i hele stasjonens bredde. Skrålemmen bør gå fra gulv til bakke og ha maksimalt 30 grader helning, og lengden på fangnettet bør være minst 2,0 meter.

I et område hvor enden av stasjonsgulvet er mer enn 3,0 meter over bakkenivå, må det settes opp et fangnett e.l. i hele stasjonens bredde. Lengden på fangnettet bør minst være 3,0 meter.

Fangnett må være satt opp 1,25–1,5 meter under fotbøylen på en belastet stol.

Fangnett må dimensjoneres for minimum den dobbelte tillatte nyttelasten i en stol, og være bestandige overfor klimatiske påkjenninger og sollys. Avstivninger og tverrforbindelser i eventuelle innfestingsrammer må ikke føre til ulykkesrisiko.

Kjørehastigheter og tillatt kapasitet

Høyeste tillatte kjørehastighet ved på- og avstigning med skiløpere for stolheiser med faste klemmer er

• 1- og 2-seters stoler: 2,5 m/s
• 3-seters stoler: 2,3 m/s
• 4-seters stoler: 2,1 m/s

For stolheiser med koblingsbare klemmer er hastigheten i stasjonene normalt 1,2–1,3 meter i sekundet.

Mellom stasjonene kan kjørehastigheten økes til maksimalt 6,0 meter i sekundet.

Kjørehastigheten bør kunne reguleres trinnløst i hastighetsområdet fra 0,3 meter i sekundet til maksimal hastighet.

Stoler bør ha ryggstøtte som heller bakover og armlener på hver side. De bør også være utstyrt med sikkerhetsbøyle og fotbøyle (fothviler). For stoler med to eller flere seter bør sikkerhetsbøylen og fotbøylen utføres som en vel avbalansert fallbøyle som åpnes og lukkes ved at den svinges over hodet på passasjerene. Sikkerhetsbøylen må være lett å betjene. Sikkerhetsbøylen bør ikke kunne åpnes uforvarende, og den bør ikke kunne åpnes om den påvirkes av en foroverrettet kraft. Den må ikke lukkes eller åpnes av seg selv hvis stolen pendler.

Stolseter bør, ved normal belastning, helle 20–25 prosent bakover. De bør ha en dybde på 0,45–0,50 meter og en bredde på minst 0,5 meter pr. person for stoler med plass til én og to personer. Stolbredden bør økes med minst 0,45 meter for hver person utover to personer.

For heiser med hev- og senkbar vindbeskyttelse (bobler) på stolene gjelder følgende:

• Vindbeskyttelsen må være laget av et slagfast, splintsikkert og gjennomsiktig materiale.
• Stoler med senket vindbeskyttelse må automatisk utløse normalstopp før de kommer inn på påstigningsplassen når det står passasjerer der. Alternativt bør adgangsportene holdes lukket slik at passasjerer ikke gis adgang inn på påstigningsplassen foran slike stoler.
• For heiser med stolhastighet større enn 2,0 meter i sekundet under påstigning, må adgangsportene automatisk stenges dersom stoler med senket vindbeskyttelse kjøres over påstigningsplassen.
• Vindbeskyttelsen må kunne sikres mot å åpne seg når heisen ikke er i drift.
• Vindbeskyttelsen må ikke senkes automatisk i stoler der det sitter passasjerer.

Kabiner bør ha dører som ikke kan åpnes uforvarende innenfra. Dørene bør enten åpnes og lukkes automatisk eller de bør åpnes og lukkes manuelt utenfra. Ved automatisk lukking bør lukkekraften mellom dørene ikke overstige 150 N (klemfare) i lukkeområdet der åpningen mellom dørene er mindre enn 15 cm. Dersom en opptil 15 cm tykk gjenstand hindrer at dørene lukkes automatisk, bør dørene automatisk lukkes når denne gjenstanden fjernes. Dørene må kunne åpnes både innenfra og utenfra ved evakuering.

Sideflensen på tauruller bør ha en høyde som er minst 1/10 av taudiameteren, men minst tre mm høyde utover tilgrensende fôring.

For heiser med demonterbare sideflenser og kjørehastighet større enn 2,5 meter i sekundet, må inngangsrullen på hvert rullebatteri utføres med sideflenser av stål eller annet materiale med de nødvendige tilsvarende egenskapene.

For heiser med demonterbare sideflenser og kjørehastighet mindre enn 2,5 meter i sekundet, bør inngangsrullen på hvert rullebatteri utføres med ytre sideflens av stål eller annet materiale med de nødvendige tilsvarende egenskapene.

Tauruller bør dimensjoneres for det største rulletrykket de skal utsettes for.

Det laveste rulletrykk ved jevn bevegelse må minst være 500 N for heiser med hastighet opp til 2,5 meter i sekundet. For hastigheter større enn 2,5 meter i sekundet økes rulletrykket med 20 N pr. hastighetsøkning på 0,1 meter i sekundet.

Tauruller i rullebatterier bør ved jevn bevegelse ikke ha et rulletrykk større enn (0,5 x d x D) N. d og D måles i mm. N er diameter på tauet, d er diameter på bæretrekktauet og D er diameter på taurulle.

Rullebatterier bør ha en opplagringskraft som minst er lik 2000 N. Dersom dette ikke oppnås, må det benyttes mottrykkruller.

Tauet bør ikke forlate rullene i et nedholdsbatteri selv om en stol med dobbel nyttelast og ved ugunstigste belastningsforhold ved jevn bevegelse, befinner seg ved batteriet.

Vippenes bevegelsesfrihet begrenses slik at en klemme kan passere både når en taurull blokkeres eller faller av, og når bæretrekktauet ligger i taufangeren.

Hvert rullebatteri bør ha avsporingsvern som hindrer avsporing på innsiden (mot sentrumslinjen av banen) av tauet. Avsporingsvernet plasseres på rullebatterienes ender. Avstanden fra rullekanten til avsporingsvernet er høyst en tredel av taudiameteren. Avsporingsvernet må tåle en tverrkraft på fem kN.

Hvert rullebatteri har taufangere som fanger opp tauet ved eventuell avsporing på utsiden av batteriet. Taufangerens funksjon skal ikke påvirkes av vippenes bevegelse. Taufangeren konstrueres slik at klemmer på det avsporede tauet har tilstrekkelig plass til å passere uten at klemmen kan hekte seg fast eller gli av taufangeren. Vinkelen er minst 30 grader mellom vertikallinjen og linjen fra taufangerens ytterkant til ytre tangeringspunkt på tauet når tauet ligger sentrisk over rullens ytterkant. 

Ved nedholdsbatteri bør tauet hindres i å forlate masten ved en eventuell avsporing utenfor den ordinære taufangeren. Åpne master (T-master) utstyres derfor i tillegg med ekstra taufanger (for eksempel lange fangjern) slik at tauet sikres mot å forlate masten ved en eventuell totalavsporing. Denne taufangeren bør rekke minst 0,4 meter utenfor rullebatteriet og ha samme utfallsvinkel som nevnt ovenfor.

Samtlige rullebatterier bør ha utstyr (avsporingsbryter) som automatisk stopper stolheisen ved tauavsporing. Heisen stoppes med nødstopp eller farestopp. Anordningene bør utføres slik at de stopper heisen både ved avsporing der tauet blir liggende i ordinær taufanger og i ekstra taufanger (lange fangjern ved nedholdsbatterier). Anordningen bør plasseres ved inngangssiden av batteriet. Den skal virke ved en avsporing på den første rullen. Rullebatterier med mer enn seks ruller skal utstyres med to avsporingsbrytere. Den andre skal plasseres ved utgangssiden av batteriet. Avsporingsbryteren skal ikke kunne tilbakestilles automatisk og må ikke kunne settes i utilsiktet funksjon igjen.

Rullebatterier skal være lett justerbare for innstilling i tauets retning. Vippenes dreining om akselen skal begrenses av stoppere som ikke skal tillate vesentlig større bevegelse enn de som oppstår ved normal drift.

Driv- og vendeskiver bør ha effektive sidekanter som motvirker tauavsporing dersom for eksempel en fordreid klemme (hvor stolen har falt av) kommer inn på skiven. Videre bør det være en anordning som fanger opp trekktauet ved avsporing som følge av totalavsporing på nærmeste batteri. Øvre taufanger kan utelates hvis skivens øvre sidekant (støttering) er så stor og har en slik utforming at den effektivt hindrer tauavsporing oppover. Utformingen av skivens øvre sidekant (støtteringen) bør i så fall være slik at tauet ikke sporer av (tres av) skiven ved en eventuell avsporing der tauet sporer utenom ordinær taufanger og fanges av ekstrataufanger (fangjern) i det nærmeste rullebatteriet.

Driv- og vendeskiver bør ha ruller umiddelbart foran og etter skivene. Dersom bæretrekktauet har avbøyning av betydning over disse rullene, skal rullene ha avsporingsbrytere.

Vendeskiven bør ha utstyr som automatisk stopper heisen i god tid før et lager havarerer og senest når skivens ytterste sidekant/støttering er åtte mm ute av sin opprinnelige posisjon.

Dette kan for eksempel gjøres ved å montere en bryterpinne maksimalt åtte mm over og en bryterpinne maksimalt åtte mm under skivens støttering, ring for gummifôringen e.l., i heisens senterlinje. Bryterpinnens virkemåte må ikke hindres av isskrapen.

Driv- og vendeskive utstyres med isskrape.

Klemmer bør være slik at de ikke utilsiktet kan løsne fra tauet. Klemkraften framskaffes ved bruk av fjærer.

Klemmer prøves til 5 millioner lastvekslinger med en belastning som varierer mellom egenlast av stol pluss største tillatte nyttelast og det dobbelte av denne totallasten uten at sprekker oppstår.

Sikkerhetsfaktoren mot brudd bør minst være 3,0.

Klemmene skal utført slik at det ikke oppstår skader eller unormal slitasje på trekktau eller tauskiver og tauruller.

Klemmenes minste holdekraft skal være så stor at det oppnås en sikkerhetsfaktor på 3 mot glidning på bæretrekktauet ved største taustigning og smurt tau. Kraften i tauets lengderetning som skal til før glidning inntreffer må minst være like stor som vekten av en belastet stol.

Det må ikke anvendes mellomlegg mellom tau og klembakker.

Klemmens maksimale holdekraft skal ikke være større enn 2,5 ganger minste holdekraft. Klemkraften skal høyst avta 15 prosent ved brudd på en tallerkenfjær og 50 prosent ved brudd på en spiralfjær.

Ved en endring av bæretrekktauets diameter på 10 prosent skal klemkraften ikke endres mer enn 25 prosent. Ved en endring av bæretrekktauets diameter på 10 prosent må det fortsatt være tilstrekkelig fri bevegelsesmulighet for klemmedelene. Denne bevegelsesmuligheten må minst være så stor at klemmene klemmer om tauet hvis bæretrekktauets diameter reduseres 15 prosent.

Faste klemmer skal flyttes og testes for holdekraft i henhold til leverandørens anvisning. 

Stolheiser skal normalt være utstyrt med to elektrisk og mekanisk uavhengige bremser, en driftsbrems og en sikkerhetsbrems. I tillegg skal det være mulig å bremse heisen elektrisk ved hjelp av hovedmaskineriet. Bremsene må gi tilfredsstillende bremsevirkning ved både for- og bakoverkjøring av heisen. Sikkerhetsbremsen skal virke direkte på drivskiven eller på egen bremseflate i direkte forbindelse med drivskiven.

Driftsbrems og sikkerhetsbrems skal hver for seg kunne stoppe stolheisen med en midlere retardasjon av minst 0,4 m/s² og maks. 1,0 m/s² under ugunstigste belastningsforhold i begge kjøreretninger. Til sammen bør de ikke gi større retardasjon enn 1,5 m/s². Bremsevirkningen skal ikke være så sterk at det kan gi uakseptable bevegelser, eksempelvis i bæretrekktauet eller strammeanordning.

Bremsekraften for drifts- og sikkerhetsbrems skal framskaffes med vekter eller lett justerbare styrte trykkfjærer som automatisk gir bremsevirkning når bremsene utløses. Slitasje på bremsebelegget skal lett kunne kontrolleres. Bremsene skal kunne løftes av manuelt hver for seg.

Hver brems skal kunne holde minst 1,5 ganger største statiske moment. Bremsedeler skal ha en sikkerhet mot brudd på minst 3,5 ganger mot materialets strekkfasthet.

Dersom driftsbremsen ikke går av ved oppstart av heisen, eller dersom den går på under drift, skal dette utløse nødstopp.

Farestopp skal utløses og sikkerhetsbremsen skal automatisk og uavhengig av nettspenning tre i funksjon dersom:

• høyeste tillatte hastighet overskrides med mer enn maksimalt 15 prosent. Denne overvåkingen skal registrere hastigheten direkte på drivskiven
• heisen utilsiktet går bakover
• driftsbremsen er tvangsmessig forhindret i å gå på

Maskineriet skal kunne stanses og sikkerhetsbremsen skal kunne utløses fra kjøreplass, toppvaktbu, nøddriftsmotor samt fra på- og avstigningsplass. I tillegg skal bremsen kunne utløses manuelt fra lett tilgjengelig plass på drivstasjonens publikumsområde. En slik utløsning av sikkerhetsbremsen skal utløse farestopp.

For å kunne tømme heisen skal sikkerhetsbremsen kunne brukes som manøverbrems.

Normalstopp skal kunne utløses fra kjøreplass, toppvaktbu og på- og avstigningsplass.

Stolheiser har vaktrom i øvre og nedre stasjon. Kjørerommet er ett av disse. Stolheiser bør ha vaktrom ved eventuelle på- og avstigningsplasser mellom øvre og nedre stasjon.

Stolheiser må bare kunne igangsettes fra en plass ved en påstigningsplass eller fra et kjørerom.

Følgende stoppinnretninger finnes umiddelbart ved kjørerens sitteplass:

• normalstopp (gul bryter)
• nødstopp (rød bryter)
• farestopp (rød bryter)

Startanordninger er låsbare.

Dersom heisen skal transportere driftspersonell med kun drivstasjon eller vendestasjon bemannet, må det installeres nøkkelbryter i de to stasjonene som viser bemanningssituasjonen i de to stasjonene. Nøklene må koples slik at start av heisen kun er mulig med en korrekt og overensstemmende stilling på nøklene. Ikke overensstemmende stilling på nøklene skal utløse farestopp.

I vaktrom bør det være nødvendige innretninger for betjening og drift av heisen.

Fra vaktrom i nedre stasjon, det vil si fra vaktens normale sitteplass, bør vakten ha god utsikt til hele påstigningsområdet fra og med innkommende kø, eventuelle åpningsporter, påstigningspunktet, området hvor sikkerhetsbøylen skal lukkes og videre oppover heistraseen.

Dette medfører at vaktrommet minst bør ha vinduer 180 grader rundt kjøreren med et minimum av vindusstolper. Dersom heisen brukes til returkjøring, bør det være samme utsikt til avstigningsområdet.

Fra vaktrom i øvre stasjon, det vil si fra vaktens normale sitteplass, bør vakten ha god oversikt nedover heistraseen (ankommende stoler), området hvor sikkerhetsbøylen åpnes, avstigningsplassen og utkjøringsområdet der passasjerene forlater heisen, stolen og nedkjøringsrampen. Dette betyr at vaktrommet minst bør ha vinduer 180 grader rundt vakten med et minimum av vindusstolper.  Dersom heisen benyttes til returkjøring, bør det være samme utsikt til påstigningsområdet for retur.

Det bør overvåkes at klemmen har et korrekt grep omkring tauet før stolen forlater stasjonen. Dersom klemmen ikke sitter korrekt på tauet, bør det utløses nødstopp.

Det bør overvåkes at klemmen har korrekt åpning før den koples inn på tauet. Feil åpning på klemmen skal utløse nødstopp.

Det bør overvåkes at eventuelle kabindører som lukkes automatisk, virkelig er lukket. Dersom slike dører ikke er lukket før de forlater stasjonen, bør nødstopp utløses.

Klemkraften til klemmene bør prøves. Ved for liten klemkraft bør automatisk nødstopp utløses.

Prøving av klemkraften til klemmene bør skje kontinuerlig i stasjonene.

Det bør overvåkes at klemmen åpnes og koples korrekt fra tauet. Feil ved utkoplingen bør utløse nødstopp.

Sikkerhetsstrømkretsen bør virke etter hvilestrømsprinsippet. Start av heisen bør bare være mulig når alle kretser i sikkerhetsstrømkretsen er lukket.

Ved nettutfall og påfølgende evakuering av heisen bør følgende deler av anlegget kunne drives av stasjonens strømbatterier eller annen energikilde:

• høyttaleranlegget
• tauovervåkingen med melde- og signalanlegget
• interntelefon mellom stasjoner og kjøreplass for nøddrift

Sikkerhetsstrømkretser som utløser farestopp samt sikkerhetsstrømkretser for overvåking av bæretrekktauets plassering (avsporingsbrytere, etc.) bør være overvåket mot jordfeil. Jordfeil bør utløse normalstopp, nødstopp eller farestopp.

Sikkerhetsstrømkrets for uisolert avsporingsbeskyttelse i rullebatteri bør tilsluttes sekundærsiden av beskyttelsestransformatoren. Transformatorens tomgangsspenning bør maksimalt være 50 V på sekundærsiden.

Mellom stasjonene må minimum følgende kjøresignal kunne gis:

• Akustisk varselsignal fra kjørerom til mellom- og vendestasjoner som oppfordring til å avgi klarsignal
• Optisk klarsignal fra vende- og mellomstasjoner til kjørerommet som kvittering på varselsignal og som klarsignal for å starte heisen. Klarsignalet må automatisk oppheves ved oppstart av heisen, ved stoppsignal samt senest 15 s etter at signalet er gitt
• Akustisk startsignal. Signalet skal gis akustisk og automatisk i stasjonene når heisen startes.

Igangkjøringssignal gis normalt fra kjørerom og setter heisen i gang. Dersom det finnes flere startorgan, eksempelvis ute på påstigningsplassen, skal det være mulig å benytte ett startorgan av gangen.

Igangkjøring av heisen skal kun være mulig dersom:

• alle sikkerhetsstrømkretser er lukket
• sikkerhetsbremsen er åpen
• heisen har stående klarsignal
• eventuelle roterende omformere har stanset
• driftsbremsens bremsebåndtykkelse og bevegelsesmulighet er tilfredsstillende

Stoppkommando skal ha prioritet foran andre kommandoer.

Heisen skal kunne stoppes på følgende måter:

Normalstopp:

Heisen skal bremses elektrisk med en tilfredsstillende retardasjon. Når hastigheten har kommet under 0,2 meter i sekundet og senest ved 0 meter i sekundet, skal driftsbremsen gå på og stoppe heisen. Dersom retardasjon ikke har begynt senest etter cirka ett sekund, skal driftsbrems utløses.

Nødstopp:

Hovedmotoren skal koples ut og driftsbremsen går på.

Farestopp:

Hovedmotoren skal koples ut og driftsbremsen og sikkerhetsbremsen gå på. Et farestoppsignal skal også gi et nødstoppsignal.

Normalstopp og nødstopp kan slås sammen, og kalles da stopp.

Heisen skal utstyres med sikkerhetsinnretninger som automatisk bringer heisen til stillstand ved feilmeldinger og om nødvendig gir melding om dette.

Aktuelle innretninger skal være merket med driftsverdier. Driftsberedskap skal være merket med grønn lampe. For feiltilstander og signaler fra sikkerhetsinnretninger skal det være spesiell anvisning. Sikkerhetsinnretninger i strømkretser som skal gi farestopp, samt for å overvåke tauplasseringen, skal være utstyrt med røde signallamper. Slike meldinger skal ikke kunne kvitteres ut før feilen er rettet.

På kjørepulten skal man kunne se fra hvilken stasjon det er gitt klarsignal, langsomfartsignal eller stoppsignal.

For å teste beredskapen bør det avholdes varslingsøvelser der alt redningspersonale innkalles uten forvarsel. Varslingsøvelsen avsluttes når alle redningslag er på plass ved sine respektive master med det nødvendige redningsutstyret. Tidsforbruket måles og vurderes mot den maksimalt tillatte evakueringstiden.