Regelverk Skjemaer Ledige stillinger
English

Beste praksis for skitrekk

Veiledningen er basert på tidligere regelverk for skitrekk.

Kort sagt:
Dagens taubaneforskrift inneholder funksjonelle krav til taubanen og forutsetter at virksomheten har et sikkerhetsstyringssystem som omtaler hvordan skitrekket skal driftes og vedlikeholdes. Vi har laget denne veiledningen for å gi virksomhetene en oversikt over hvordan kravene til sikker drift kan nås. Dette er ikke regelverkskrav, men kunnskap og beste praksis for hvordan driften kan foregå. For ordens skyld minner vi om at det kan være flere krav til taubanen som følger av gjeldende regelverk, som også må følges.

Gå til kapitler:

Om skitrekket

Skitrekk bør plasseres og bygges slik at passasjerene kan transporteres og stige på og av uten fare.

Skitrekk bør, om mulig, plasseres i god avstand fra nedfartsløypene for å unngå konflikt mellom oppfart og nedfart.

Slepetraseen bør være slik at den i størst mulig utstrekning kan kunne prepareres maskinelt.

Når dere skal plassere skitrekk må dere ta hensyn til om det kan skje snøras og vurdere andre forhold som kan føre til økt risiko for ulykker (nærliggende stup, kløfter o.l.).

Slepetrasé og tauføring

Slepetraseen og tauføringen bør være slik at passasjerene transporteres uten vanskeligheter.

Trekktauet bør i størst mulig utstrekning følge bakkens profil. Det må ikke legges så høyt at kjøringen blir vanskelig, eller at en lett passasjer (20 kg) risikerer å bli løftet fra bakken. Over avstigningsplassen bør trekktauet føres horisontalt.

Slepetraseens helning nedover i kjøreretningen bør ikke på noe sted overskride fem grader mellom på- og avstigningsplassen. Videre bør følgende krav være oppfylt:

  • Passasjerer i skitrekket bør ikke gli fram og passere klemmen.
  • Passasjerene bør alltid ha bevegelse i kjøreretningen.
  • Slepetraseen bør ikke helle nedover i sideretningen inn mot mast, og bør maksimum helle fem grader ut fra mast.

Master, fundamenter, trær, steiner o.l. bør polstres effektivt. Eller så bør dere anlegge spesielle avledningsarrangementer hvis det er grunn til å anta at personer som faller av medbringerne, kan rutsje bakover med stor fart. Polstringen bør ha en høyde på minimum 2,0 meter over snødekket. Også master som står ut mot preparerte nedfarter bør polstres i nødvendig grad.

Dersom slepetraseen ikke er naturlig avgrenset fra nedfartene, og hvis det fører til uakseptabel sikkerhet for passasjerer i skitrekket, bør gjerder eller andre hindringer settes opp langs de aktuelle delene av slepetraseen for å hindre at skiløperne i nedfarten krysser traseen, og for å hindre avstigning i slepetraseen utenom avstigningsplassen.

Slepetraseen i skitrekk med dobbeltmedbringere bør være minst 2,0 meter bred. Ved skitrekk med enkeltmedbringere bør traseens være minst 1,5 meter bred. På høy fylling bør bredden være minst 2,5 meter, og på steder med stigning over 20 grader minst 2,0 meter.

Bru med så stor høyde over terrenget at det kan være fare for skader ved fall fra brua, bør på begge sider ha rekkverk som er minst 1 meter høyt over snødekket. Rekkverket bør utføres slik at passasjeren, vedkommendes utstyr eller medbringeren ikke kan hekte seg fast. Bredden innenfor rekkverket bør være minst 2,5 meter. Ved innkjørselen bør rekkverksåpningen utvides til 3,5 meter. Knekkvinkelen på rekkverket bør være cirka 20 grader.

Der slepetraseen passerer bru uten rekkverk, bør brua være minst 4,0 meter bred for skitrekk med dobbeltmedbringere og 3,5 meter bred for skitrekk med enkeltmedbringere.

Langs slepetraseen bør det skiltes tilstrekkelig slik at passasjerene blir orientert om hvordan de skal forholde seg.

Nedfartsløyper

Slepetraseen bør ikke krysses i samme plan av nedfartsløyper, veier, turløyper eller gangstier som brukes om vinteren.

Nedfartsløyper kan, i unntakstilfeller, krysse traseen så lenge det er god sikt og nedfartsløypen er plassert slik at kryssingen skjer med lav hastighet. Det bør være varselskilt om kryssing både for passasjerene i skitrekket og skiløperne i bakken. Ut fra en vurdering av forholdene bør det være nødstoppbryter ved kryssingen. Der nedfartsløypa ender mot køsystemet, må køsystemet settes opp slik at verken skiløper eller passasjerer i køen blir skadet ved en kollisjon.

På- og avstigningsplass

Adkomstveier til påstigningsplassen og avkjørsler fra avstigningsplassen bør være ordnet slik at på- og avstigning skjer sikkert og bekvemt.

Driv- og vendestasjoner bør gjerdes inn i den utstrekning det er nødvendig for å unngå at personer blir utsatt for fare (for eksempel at de rammes av utpendlende medbringere, eller skades av andre bevegelige deler).

Ved på- og avstigningsplassen bør medbringerne føres slik at det ikke oppstår fare, verken for passasjerene eller andre personer.

Påstigningsplassen

Påstigningsplassen bør normalt være horisontal.

Etter den horisontale delen bør det være en jevn overgang til stigning. Slepetraseen bør på en strekning på 30 m etter påstigningsplassen ikke ha en gjennomsnittlig stigning større enn 12 grader.

For skitrekk av typen Poma med løsbare klemmer bør påstigningsplassen og traseen rett etterpå ha utforming som beskrevet fra leverandøren.

Påstigningsplassen bør ligge noe lavere enn de tilstøtende delene av adkomstveien. Et fall mot påstigningsplassen på 3–4 grader anses som passende.

Framkjøringen til påstigningsplassen arrangeres med hensiktsmessig køsystem, klart markert utgangsposisjon for innkjøring på påstigningsplass og nødvendige avskjerminger.

Framkjøring til påstigningsplassen bør normalt skje fra siden. På anlegg med korte T-krokmedbringere må medbringerne trekkes ned av fast vakt på påstigningsplassen.

Anlegg med lange T-krokmedbringere, teleskopmedbringere og tallerkenmedbringere kan drives uten vakt på påstigningsplassen.

For anlegg med lange T-krokmedbringere kan det også være framkjøring rett bakfra i slepetraseens retning, når påstigningsplassen er anlagt umiddelbart ved vendeskiven på nedre stasjon (Bull-Wheel-påstigning).

Det bør være montert opptrekkskontroll på retursiden nær vendeskiven på nedre stasjon for å sikre at T-krokene er helt inntrukket før de går inn på stasjonen. Denne plasseres normalt på mast 1, minimum i en bremselengdes avstand fra skiven.

Området omkring nedre stasjon hvor medbringere passerer med lavere høyde enn 2,5 meter, må det sperres av med gjerder og tette vant i nødvendig utstrekning for å hindre at personer treffes av medbringere.

Anlegget bør sikres for å hindre uhell ved at passasjerene ved fall av skitrekket kommer over mot, og i kontakt med, returmedbringere.

Ved påstigningsplassen må det være nødstoppbryter som er lett tilgjengelig for publikum.

Ved påstigningsplassen bør høyden fra snødekket til inndratte medbringere være i henhold til denne tabellen:

Medbringertype Høyde fra snødekket til med-
bringerens underkant fast del		 Høyde fra snødekket til medbringerens snorboks
Teleskopmedbringere Cirka 0,6 meter  
Korte og lette tallerkenmedbringere med snorbokser for én person Cirka 1,0 meter  
Lange og lette tallerkenmedbringere med snorbokser for én person   Minst 2,0 meter
Korte dobbeltmedbringere med snorbokser Minst 2,0 meter  
Lange dobbeltmedbringere med snorbokser Cirka 0,6 meter Minst 2,0 meter

Påstigningsplassen og tilstøtende områder bør arrangeres slik at det ikke er for vanskelig å rydde vekk snø.

Barn kan kjøre sammen med en voksen person på samme medbringer.

Avstigningsplassen

Begynnelsen av avstigningsplassen bør være entydig avmerket i terrenget, om nødvendig med ledegjerde eller annen markering, for å hindre for tidlig avstigning.

Avstigningsplassen bør ha fall i kjøreretningen. Lengden bør være lik høyeste kjørehastighet x 2,5–3,0 sekunder. For teleskopmedbringere bør lengden normalt være høyeste kjørehastighet x 1,0 sekunder.

Avstigningsplassen avsluttes med et motslag for demping av medbringernes pendelbevegelse.

Om slepetraseen stiger bratt opp mot avstigningsplassen, bør lengden være høyeste kjørehastighet x 3,0 sekunder. Er traseen slak, og det er god oversikt over avstigningsområdet nedenfra, bør lengden på avstigningsplassen reduseres til høyeste kjørehastighet x 2,5 sekunder.

Terrenget nærmest avstigningsplassen bør normalt ha fall til siden fra stedet avstigningen skjer. Det bør være tilstrekkelig plass slik at det ikke blir trengsel rundt avstigningsplassen. Avstigningsplassen bør ikke være for lang, for det kan fort føre til at personer som har gått av heisen ikke trekker unna området.

Avstanden fra første motslag til vendeskive eller inngangsmast på vendestasjon bør i meter være minst høyeste kjørehastighet x t. For faktoren t gjelder:

  • t = 13,5 for dobbeltmedbringere med snorboks
  • t = 11,0 for enkeltmedbringere med snorboks
  • t = 8,5 for enkeltmedbringere med snorboks og snor kortere enn 2,5 meter
  • t = 6,0 for teleskopmedbringere

For teleskopmedbringere kan avstigningen være tett opptil vendeskiven om det er montert føringer og nødstoppanordninger som er tilpasset kjørehastigheten. Dette kalles vendepunktsavstigning.

Mellom avstigningsplassen og vendeskiven må det være anordning(er) som automatisk stopper skitrekket dersom:

  • kjørende skulle kjøre forbi avstigningsplassen uten å ha sluppet medbringeren (snorbryter). Snorbryteren må være så bred at forbikjøring på utsiden av denne ikke er mulig
  • en medbringer, som ikke er helt inndratt, går inn på vendeskiven (opptrekkskontroll)

Alle stoppanordninger skal ha manuell tilbakestilling.

En snorbryter plasseres i passe avstand fra avstigningsplassen cirka én meter over snødekket. En stangbryter monteres på tursiden litt før vendeskiven. Stangbryteren skal plasseres tett oppunder inntrukne medbringerne.

I tilknytning til avstigningsplassen må det være en lett tilgjengelig nødstoppbryter.

Alternative avstigningsplasser

Ved midlertidig flytting av avstigningsplassen nedenfor ordinær avstigningsplass, og når bare en del av slepetraseen kan benyttes, gjelder de samme kravene til sikker avstigning som til selve avstigningsplassen.

Dere kan anlegge alternative avstigningsplasser i slepetraseen som kan benyttes samtidig med, og i tillegg til, den ordinære avstigningsplassen. For en slik avstigningsplass bør det tas hensyn til følgende:

  • Den bør være tilnærmet horisontal i tilstrekkelig lengde i skitrekkets kjøreretning.
  • For området omkring avstigningsplassen det gjelder, må avstanden til ovenforliggende mast være så stor at medbringerne er helt inndratt når klemma er minst 10,0 m fra inngang på rullebatteriet.
  • Det bør være satt opp orienteringsskilt i nederste del av traseen som viser hvor mange avstigningsplasser det totalt er i slepetraseen.

Motslagsarrangement

Når medbringerne slippes på avstigningsplassen bør de normalt fanges opp og styres av et motslagsarrangement. Dette skal gi medbringerne en rolig og kontrollert bevegelse til inntrukket posisjon.

Motslagsarrangementet utformes slik at passasjerer som ikke klarer å frigjøre seg fra medbringeren på avstigningsplassen, kan passere motslaget uten å bli skadet.

Motslagsarrangementet kan lages av snø, eventuelt med staurrekker.

Vi anbefaler to staurrekker på tvers av kjøreretningen med en vinkel på henholdsvis 30 grader (nederst) og 45 grader (øverst) helning i kjøreretningen i forhold til horisontalen. Staurene må være fleksible, for eksempel slalåmstaur, og glatte. Dette skal hindre at noen blir hengende fast eller kommer til skade ved gjennomkjøring.

1.

For motslagsarrangement i form av lav opptrekksrampe, det vil si mindre eller lik 2,0 meter over snødekket, gjelder følgende:

  • Rampen bør være slik anordnet at den kjørende, vedkommendes utstyr eller medbringeren ikke kan hekte seg fast.
  • Rampens bakkant bør være slik anordnet at en passasjer som trekkes med over rampen ikke blir skadet ved fallet idet han forlater rampen.
  • Fra rampens bakkant og ned til snødekket bør dere lage et fast dekke med maksimum helning lik 30 grader.

2.

For motslagsarrangement i form av høy opptrekksrampe, det vil si høyere enn 2 meter over snødekket, gjelder følgende:

  • Ramper som har så stor høyde over terrenget at det kan være fare for skader ved fall fra rampen, bør på begge sider ha rekkverk som er minst 1,0 meter over snødekket. Bredden innenfor rekkverket må være minst 2,0 meter.
  • Mot avstigningsplassen bør rekkverket føres skrått ned til snødekket.
  • Åpningsvinkelen mellom rekkverket og trekktauet bør være maksimalt 20 grader.
  • I rampens forkant bør det være en sikkerhetsanordning som stopper trekket dersom en passasjer blir trukket opp på rampen (for eksempel klapplem).
  • Fra rampens bakkant og ned til snødekket bør helningen være maksimalt 30 grader.

3.

For motslagsarrangement i form av høy opptrekksrampe med undergang for publikum gjelder følgende:

  • Medbringere som slippes utenfor rampeåpningen bør ikke kunne treffe personer på vei inn eller ut av undergangen.
  • Ved innkjørselen til rampen bør rekkverksåpningen utvides til minst 3,5 meter til hver side av turtauet.

Kjørehastigheter og tillatt kapasitet

Skitrekk må ikke ha større kjørehastighet enn maksimum 3,5 meter i sekundet.

Medbringere med snorbokser bør ikke plasseres så tett at en medbringer som er dratt fullt ut, kommer under snorboksen og hengestangen på den etterfølgende medbringeren.

Sporvidde og klaringer

Den horisontale avstanden mellom tur- og returtau (sporvidden) er minst 2,0 meter.  Se standarder. Inndratte medbringere må kunne pendle 20 grader uten å berøre hverandre eller mast. Det må tas hensyn til bredden av medbringeren.  På skitrekk eller deler av skitrekk som ligger lite utsatt til for vind, kan pendlingsvinkelen reduseres til 12 grader.

Klemme, hengestang og snorboks må kunne passere rullebatterier og plattformer fritt med en sideveis pendling på 12 grader, og må ikke kunne hekte seg fast ved en utpendling på 40 grader.

Inndratte medbringere bør kunne passere gjennom endestasjonene med sideveis klaring til faste deler på minst 0,5 meter, med mindre det er montert føringer for medbringerne i stasjonene.

I slepetraseen bør den horisontale avstanden fra et vertikalplan gjennom trekktauet og til nærmeste mastekonstruksjonsdel, ikke underskride 1,25 meter opp til en høyde av 2,0 meter (målt vertikalt) over snødekket. Ved enkeltmedbringere kan denne avstanden reduseres til 1,0 meter.

Avstanden fra det nevnte vertikalplan til stolper, trær, steiner o.l. langs slepetraseen bør ikke underskride 2,0 meter.

Når skitrekk kjøres med full belastning må avstanden mellom inndratte medbringere og snødekket utenom øvre og nedre stasjon ikke underskride 2,3 meter på ikke-inngjerdet del av traseen. Dersom avstanden stedvis er mindre, bør dere sette opp nødvendige sikringer.

For teleskopmedbringere kan denne avstanden reduseres på tursiden. For faste teleskopmedbringere ved en kjørehastighet på under 2,0 meter i sekundet, og dersom skitrekket er inngjerdet, kan også avstanden reduseres på retursiden. Medbringerne kan ikke berøre snødekket.

For skitrekk som har enkeltmedbringere med snorboks og kjørehastighet på under 2,0 meter i sekundet, kan avstanden reduseres på tur- og retursiden. Høyden bør være så stor at minimum avstand fra snødekket til medbringerens snorboks med full belastning er 2,0 meter. For slike skitrekk bør det ikke være noen kryssende nedfarter.

Ved parallellføring av skitrekk bør avstanden mellom trekktauene minst være:

  Dobbelt-
medbringere		 Enkeltmedbringere
    Faste Utløsbare
Turside mot turside 3,5 meter 3,0 meter 3,0 meter
Turside mot turside 3,0 meter 2,5 meter 2,5 meter
Returside mot returside 20° pendlefrihet mot hverandre

Dersom skitrekkene har ulik medbringertype gjelder kravene i tilknytning til det av trekkene som gir størst avstand.

Medbringere

Medbringere bør ikke ha deler som kan hekte seg fast i klær, ryggsekker o.l., og bør for øvrig være utført slik at passasjerene lett kan frigjøre seg fra dem.

Faste medbringere bør være konstruert og i en stand som gjør at man unngår at medbringerne slår over trekktauet eller kolliderer med rullebatteriene ved ugunstige forhold av vind, svingninger og rotasjonskrefter i trekktauet.

For medbringere med snorbokser bør inntrekkingen foregå hurtig og sikkert. Inntrekkingen bør være avpasset slik at det ikke er fare for at medbringeren kan slå over trekktauet. Ved slitasje i bremsene slik at inntrekkingen går for fort, bør dere vurdere å skifte ut bremsene for å hindre skade på heisen.

Startdemping bør gi rykkfri start for både tunge og lette passasjerer, og sørge for at passasjerene forlater påstigningsplassen til riktig tid. Startdempere bør være konstruert slik at de ikke krever uforholdsmessig mye justering og vedlikehold. Snorer i snorbokser bør ha en minimum bruddstyrke på 4,0 kilonewton pr. person.

Tallerkenmedbringere bør ha en lukket overflate.

Lange T-kroker for selvbetjening bør ha setet rettet på tvers av kjøreretningen når de er trukket inn, og fritt kunne svinge bakover.

Snorbokser bør ha nummer som er leselige fra bakken.

Fundamenter

Bærende konstruksjoner bør stå på betongfundamenter som er ført over terreng. Fundamentene bør i føres ned til telefri dybde i grunn som kan være utsatt for tele.

Fundamentene bør utføres av frostsikker betong.

Fundamentflaten mot jord bør velges slik at konstruksjonen har en sikkerhet på minst 1,5 mot velting, løfting eller glidning.

Passivt jordtrykk må ikke regnes med som stabiliserende kraft om det kan tenkes at den stabiliserende massen kan bli fjernet ved graving, ombygginger, utvasking e.l.

Tau

For nye trekktau skal sikkerhetsfaktoren mot brudd være minst 4,0.

For nye strammetau skal sikkerhetsfaktoren mot brudd være minst 5,5 når avbøyningsskiver for strammetau har diameter lik 20 x d (d = taudiameter), og 4,0 når avbøyningsskivene er 30 x d eller større. Mellom disse grensetilfellene kan dere bruke interpolering.

For nye gjennomgående tau som holder master som er plassert på isbreer, skal sikkerhetsfaktoren mot brudd være minst 3,0. Det skal også være en innretning som kontinuerlig måler strekkraften i tauet og som automatisk stopper heisen med normalstopp dersom strekkraften avviker utillatelig mye fra den forutsatte, eller overstiger en tredel av tauets effektive bruddlast.

Tauskiver, tauruller, rullebatterier, rulletrykk m.m.

Belastningen på et rullebatteri bør ikke være mindre enn:

  • 1200 N (120 kp) i trykkmast (mast som holder trekktauet oppe)
  • 2000 N (200 kp) i strekkmast (mast som holder trekktauet nede)

For lavere belastninger skal det brukes mottrykksruller.

Belastningen på en rulle i et rullebatteri uten mottrykksruller skal for en trykkmast ikke være mindre enn 500 N (50 kp) og for nedholdsmast 900 N.

Rullebatterier og plattformer bør være konstruert og innrettet slik at det ikke er fare for at medbringerne kan hekte seg fast. Rullebatteriene som er plassert straks foran driv- og vendeskive på den siden trekktauet går inn på skiven, bør om nødvendig ha føringer som demper sterkt svingende medbringere.

Hvert rullebatteri har et avsporingsvern som hindrer avsporing av tauet mot sentrumslinjen av skitrekket.

Hvert rullebatteri har anordninger (taufangere) som fanger opp tauet ved en eventuell avsporing utover. Ved strekkmast bør det monteres ekstra fangjern i de tilfellene der en avsporing, hvor tauet går utenom ordinær taufanger, kan føre til at en person blir løftet opp fra bakken. Vinkelen mellom vertikallinjen og linjen fra taufangerens ytterkant til ytre tangeringspunkt på tauet når tauet ligger sentrisk over rullens ytterkant, bør være minst 30 grader, og den utformes slik at klemmer kan passere når tauet ligger på denne.

Samtlige rullebatterier bør ha utstyr som automatisk stopper skitrekket ved avsporing (avsporingsbrytere). Anordningene bør utføres slik at de stopper skitrekket også om taufangerne ikke fanger opp tauet. Anordningen bør plasseres ved inngangssiden på de respektive rullebatteriene. For rullebatterier som ligger utsatt til for vind bør det monteres bryteanordning også på utgangssiden av rullebatteriet dersom dette har mer enn seks ruller.

Rullebatteriene bør være lett justerbare. Rullebatterienes bevegelse om hovedakslingen bør være begrenset av stoppere som ikke tillater mye større bevegelse enn hva som forekommer under normal drift.

Driv-, vende- og avbøyningsskiver må ha anordninger som fanger opp tauet ved en eventuell avsporing.

Driv- og vendeskive bør utstyres med isskrape.

Vendeskiven og vendeskiver i eventuelle vinkelstasjoner bør ha utstyr som automatisk stopper heisen i god tid før et lager havarerer og senest når skivens ytterste sidekant/støttekant er åtte mm ute av sin opprinnelige stilling.

Dette kan for eksempel gjøres ved å montere en brytepinne åtte mm over og en brytepinne åtte mm under skivens støttering i skitrekkets senterlinje. Brytepinnenes funksjon må ikke hindres av isskrapen.

Klemmer

Klemmene bør dimensjoneres og utføres slik at de har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd. De bør være utført slik at det ikke oppstår skader eller unormal slitasje på trekktau eller tauruller. Faste klemmer bør lett kunne flyttes.

Klemmenes klemkraft bør være så stor at de med sikkerhet ikke glir på trekktauet ved normal bruk av skitrekket. Klemkraften bør likevel ikke være større enn at klemmene kan gli på trekktauet dersom medbringerne skulle sette seg fast i et rullebatteri.

Dette innebærer at klemkraften som regel ikke bør være større enn at klemmene glir ved en trekkraft i tauets lengderetning på 1500-3000 N (150-300 kp) ved klemme for enkeltmedbringere, eller 3000-5000 N (300-500 kp) ved klemme for dobbeltmedbringere.

Leverandørens instrukser må følges nøye når klemmer monteres. Det bør normalt brukes momentnøkkel.

Ikke bruk mellomlegg mellom trekktau og klembakker.

For å få jevn slitasje på trekktauet bør faste klemmer flyttes jevnlig. Tidsintervallet mellom hver gang man flytter klemmene bør normalt ikke overstige følgende:

  • 60 driftstimer: For trekktau med diameter mindre enn 14 mm.
  • 80 driftstimer: For diameter mellom 14 mm og 19 mm.
  • 100 driftstimer: For diameter over 19 mm.

For skitrekk med mer enn to vendeskiver (vinkelstasjoner) bør flyttingsintervallene kortes ned.

Faste klemmer bør ikke plasseres over innstikkender eller knuter i spleiser.

Bremser

Skitrekk bør normalt ha en mekanisk driftsbrems. Denne skal være så kraftig dimensjonert at trekkets bevegelse kan stoppes tilstrekkelig fort og holde minst 1,5 x største statiske moment.

Bremsen bør være utført og dimensjonert slik at den har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd.

Anlegget bør ha pålitelig automatisk anordning (for eksempel tilbakeløpssperre) som hindrer trekket i å gå bakover dersom det stopper ved full belastning.

Bremsen skal tre i funksjon og stoppe skitrekket når nødstoppanordningen påvirkes, og når styre- eller sikkerhetsstrømkretsen brytes.

Strammeanordning

Trekktauet strammes med motvekt eller annen automatisk virkende strammeanordning (for eksempel hydraulisk eller elektrisk).

Strammevognens bevegelse bør begrenses av buffere og endestoppere for begge bevegelsesretninger.

Fritt opphengt vendeskive bør gjerdes inn.

Motvekten bør være helt innbygd eller gjerdet inn for å hindre personskader ved bevegelse av motvekten og for å hindre ferdsel under motvekten.

Sjakt for motvekt bør være tilgjengelig for inspeksjon. Den bør dreneres eller vernes mot inntrengning av snø og vann.

Justeringsanordninger for motvekter (for eksempel strammevinsj) bør være utført og dimensjonert slik at de har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd. Justeringsanordningene bør være låsbare.

For å minske behovet for kontroll av motvektens stilling bør det installeres grensebrytere som bryter styrestrømmen eller gir signal til kjøreren når motvekten nærmer seg øvre eller nedre grensestilling.

Justeringsanordningen for motvekten (strammevinsjen) bør normalt ha selvsperring som sikrer mot tilbakeslag. For hånddrevne spill bør sveivekraften ikke overstige 250 N (25 kp). Strammetauet bør minimum ha tre vindinger på vinsjen i oppstrammet tilstand.

Justeringsanordninger uten tilbakeslagssikring bør sikres med ekstra sikringstau. Sikringstauet oppspennes med cirka halve belastningen i strammetauet.

Strammetau skiftes i henhold til leverandørens anvisninger, men minst hvert 12. år.

Leidere og plattformer

Master og stasjoner bør ha faste leidere, plattformer og rekkverk når høyden over bakken er over 4,0 meter. De bør være utformet og plassert slik at tilkomst og arbeider i mastene og stasjonene kan foregå sikkert.

Kjørerom

Skitrekket bør bare kunne settes i gang fra en plass ved påstigningsplassen eller fra et kjørerom som er lett tilgjengelig fra påstigningsplassen.

Fra kjøreplassen og kjørerommet bør det være god utsikt over påstigningsplassen og over en så stor del av slepetraseen som mulig.

Startanordninger bør være plassert slik at skitrekket ikke kan settes i gang umotivert. Startanordninger bør være låsbare.

På styrepulten bør det være installert en indikator som viser eventuelle feil i sikkerhetsstrømkretsen.

Elektrisk installasjon

Den elektriske installasjonen utføres i henhold til gjeldende forskrifter.

Det elektriske utstyret bør være lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold. Samtidig bør det være godt skjermet mot tilfeldig berøring av uisolerte spenningsførende deler.

Det bør treffes nødvendige tiltak for å beskytte anlegget mot atmosfæriske overspenninger. Drivstasjonen med trekktau bør være jordet når skitrekket ikke er i bruk sommerstid.

Sikkerhetsstrømkrets

Alle automatiske sikkerhetskontrollere/brytere bør kobles inn i en kontinuerlig overvåket sikkerhetsstrømkrets etter hvilestrømprinsippet. Ved uregelmessigheter i sikkerhetsstrømkretsen bør skitrekket stoppes automatisk ved at styrestrømkretsen brytes. Dette gjelder også ved kortslutning av sikkerhetsstrømkretsen.

Ved jordslutning i sikkerhetsstrømkretsen bør utkobling av kretsen skje ved at et jordfeilsrelé aktiviseres slik at motoren blir utkoblet.

Sikkerhetsstrømkrets for uisolert avsporingsbeskyttelse i rullebatteri bør tilsluttes sekundærsiden av beskyttelsestransformator. Transformatorens tomgangsspenning bør maksimalt være 50 V på sekundærsiden.

Skilt

Ved på- og avstigningsplassen og langs slepetraseen bør det være skilt med kortfattede instruksjoner og/eller illustrasjoner om hvordan passasjerene bør forholde seg. Det bør være ensartet tekst/illustrasjoner på de varsels- og orienteringsskiltene som brukes ved drift av skitrekk.

I tillegg til nevnte skilter bør det finnes skilter:

  • for nødstoppbryter ved av- og påstigningsplassen
  • hvor nedfartsløyper krysser trekktraseen

Drift og vedlikehold

Drift, vedlikehold og kontroll tilpasses hvert enkelt skitrekk med hensyn til skitrekkets konstruksjon og driftsbetingelser. Nødvendige instrukser og prosedyrer for dette må utarbeides. Instrukser, prosedyrer o.l. bør utformes og redigeres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for drifts- og vedlikeholdspersonalet.

Instrukser, prosedyrer o.l. bør gjøres kjent for alt relevant personale og foreligge på alle nødvendige steder, eksempelvis i kjørebu og eventuell toppvaktbu.

Utført kontroll skal dokumenteres.

Betjening av skitrekk i drift

Ved skitrekk i drift bør det være en ansvarlig til stede i anlegget (kan være driftsleder, stedfortreder eller en annen person). Vedkommende bør kunne disponere kjørere og medhjelpere så langt det er nødvendig for å oppnå sikker drift av skitrekket.

Den ansvarlige bør være en kyndig og erfaren person som er fortrolig med anleggets drift og de instruksene som gjelder.

Den ansvarlige bør

  • være ansvarlig for den daglige driften og kontroll av skitrekket
  • foreta de nødvendige innføringene i driftsdagboken og journaler
  • si fra til driftslederen om ethvert forhold eller hendelse som reduserer driftssikkerheten i skitrekket

Kjøreren (kan også være den ansvarlige) må ha oppmerksomheten rettet mot påstigningsplassen og mest mulig av slepetraseen oppover. Han skal ha stoppknapp innen rekkevidde. Dersom farlige situasjoner oppstår skal han stoppe anlegget, eller på annen måte gripe inn for å hindre uhell.

Ved påstigningsplassen bør det være personale (medhjelpere) nok til å overvåke driften og instruere og hjelpe passasjerene, slik at påstigningen foregår trygt.

Dersom forholdene tilsier at det må være vakt på øvre stasjon, bør vakten ha lett tilgjengelig stoppknapp og telefon- eller radioforbindelse til nedre stasjon.

Det bør være personell nok ved skitrekket til å foreta regelmessige inspeksjoner av slepetraseens tilstand, samt forholdene ved avstigningsplassen når den er ubemannet.

Driftsrutiner

Leverandøren stiller krav til hva som må sjekkes hver dag før åpning. I tillegg er det noen krav fra forskrift om taubaner.

Dette er de viktigste tingene som må sjekkes daglig:

  • Kontroll av nødstoppanordninger.
  • Prøvetur.
  • Alle uhell og unormale hendelser ved driften av skitrekket, inkludert driftsstanser med angivelse av årsak og varighet.
  • Eventuelle punkter oppgitt av leverandør.

For øvrige dokumenter om drift og vedlikehold viser vi til krav om sikkerhetsstyringssystemet.

Igangsetting av driften

Hver dag før skitrekket tas i bruk av publikum bør det kontrolleres at:

  • trekktauet løper korrekt og ligger riktig på taurullene
  • strammevognen kan bevege seg uhindret
  • strammeanordningen er i funksjon
  • nødstoppbrytere og anordninger for bryting av sikkerhetsstrømkretsen ved kjøring forbi angitt avstigningsplass og for ikke inndratte medbringere, virker som de skal
  • medbringerne er i orden
  • slepetraseen og på- og avstigningsplassen er forsvarlig preparert
  • foreskrevne skilt og nødvendige gjerder/sperringer er på plass
  • eventuelle polstringer på mastene er i orden
  • eventuelle kontrollpunkter utover dette som er innarbeidet i anleggets drift- og vedlikeholdsinstruks er i orden

Kontrollen omfatter også en prøvetur med skitrekket. Drivstasjonen bør være bemannet under den daglige kontrollen.

Når kjøreren forlater skitrekket bør det være forsvarlig avlåst.

Driften bør stanse hvis sikkerheten svekkes på grunn av mekaniske eller elektriske avvik. Ved brudd i sikkerhetsstrømkretsen må bruddet finnes og repareres.  Årsaken til bruddet må klarlegges før anlegget igjen settes i drift.

Ordinær drift av skitrekk med overbruet sikkerhetsstrømkrets er ikke tillatt.

Dersom skitrekket skal drives etter at det er blitt mørkt, må hele slepetraseen og begge stasjoner være belyst tilstrekkelig for sikker drift. På- og avstigningsplassen bør ha lysstyrke på minimum 50 lux, og i slepetraseen bør det være minst 10 lux.

Reparasjoner og arbeider på anlegget

Arbeid på anleggene må skje med spesiell aktsomhet slik at personellet ikke utsettes for ulykker. Farlige situasjoner kan lett oppstå ved at anlegget blir startet utilsiktet, ved berøring av bevegelige deler eller ved fall fra master.

Driftslederen bør orientere personellet om hvilke sikkerhetstiltak som bør treffes og om bruken av disponibelt hjelpeutstyr, som leidere, stiger, plattformer, arbeidskurver, sambandsutstyr, sikkerhetsbelter, etc.

Arbeid med bevegelige deler i master og stasjoner må ikke settes i gang uten at følgende sikkerhetstiltak er truffet:

  • Skiltet «Arbeid pågår» skal være oppsatt.
  • Så fremt det er praktisk gjennomførlig, skal startbryteren være avlåst.
  • Hvis arbeidets art gjør det nødvendig å kjøre anlegget mens arbeidet pågår, må kontrollrommet alltid være bemannet av en person med klare instrukser. De som arbeider må da ha kontakt med denne personen enten ved hjelp av transportabelt radioutstyr eller telefon.
  • Når anlegget skal startes, bør den som kjører gjenta startordren og få den bekreftet innen han starter.
  • Som ekstra sikring må de som arbeider i master eller på stasjonene bryte sikkerhetsstrømkretsen.
  • Ved arbeid i master, etc. skal det være minst to personer til stede.
  • Prøvekjøring etter reparasjoner/endringer bør utføres under tilsyn av driftslederen. Driften skal bare gjennopptas etter uttrykkelig bestemmelse av driftslederen, og etter at vedkommende har forsikret seg om at driftssikkerheten er god nok.