Regelverk Skjemaer Ledige stillinger
English

Beste praksis for skitau

Veiledningen er basert på tidligere regelverk for skitau.

Kort sagt:
Dagens taubaneforskrift inneholder funksjonelle krav til taubanen og forutsetter at virksomheten har et sikkerhetsstyringssystem som omtaler hvordan skitauet skal driftes og vedlikeholdes. Vi har laget denne veiledningen for å gi virksomhetene en oversikt over hvordan kravene til sikker drift kan nås. Dette er ikke regelverkskrav, men kunnskap og beste praksis for hvordan driften kan foregå. For ordens skyld minner vi om at det kan være flere krav til taubanen som følger av gjeldende regelverk, som også må følges.

Gå til kapitler:

Om skitauet

Slepetrasé og tauføring

Slepetraseen og tauføringen bør være slik at passasjerene transporteres uten vanskeligheter. Hele slepetraseen og stasjonene skal normalt være synlige fra kjøreplassen. Kjøreplassen bør være i umiddelbar nærhet av skitauet, fortrinnsvis ved påstigningsplassen.

Skitau har ikke mellommaster, støtteruller eller styreruller der tauet går oppover på den delen av tauet der personer transporteres.

For skitau uten faste medbringere er følgende punkter relevante for å sikre at stasjonene er konstruert for å oppnå riktig tauføring:

  1. Skivene har justerbare eller fast innstilte styreruller som styrer tauet rett inn på skivene og som gjør at finjustering av skivene ikke er nødvendig.
  2. Stasjonene monteres på stødig underlag eller faste fundamenter, og tauskivene eller hele maskineriet har mulighet for lettvint finjustering slik at tauet løper rett.
  3. Tauets stramming og driftsforholdene for øvrig er slik at tauets inn- og utløp ikke forandres nevneverdig under vekslende belastning.
  4. Skivene er slik opphengt og anordnet, eventuelt med justeringsmulighet, at de stiller seg riktig inn i tauets plan ved hjelp av tauets egen stramming.

Tauet monteres slik at de kjørende ikke behøver å tvinge tauet ned eller holde det oppe med noen større kraft under oppfarten. Traseen bør være jevn, uten nevneverdige søkk eller kuler.

Dette betyr at for skitau med stor stramming – for eksempel skitau med ståltau – må slepetraseen følge tauprofilet med konstant avstand i hele slepetraseen. Faste medbringere bør ikke berøre snødekket.

Slepetraseens stigning bør normalt ikke være større enn 26 grader. Ved stigning over 14 grader bør dere benytte skitau med medbringere. Trekktraseen må være tilstrekkelig bred. Det gjelder også hvis dere settes opp bruer i traseen. Det bør ikke gå an å kjøre utenfor traseen eller møte hindringer på vei opp.

Slepetraseen bør ikke helle sideveis mer enn 5 grader utover på tursiden, og ikke helle innover mot returtauet.

Nedre stasjon, nærliggende stolper, fundamenter, trær, steiner o.l. bør polstres for å unngå skade på passasjerer ved fall fra skitauet. Gjenstander bør polstres opp til to meter over snødekket.

Det bør ikke være noen form for kryssing av skitauet i samme plan verken av nedfartsløyper, skiløyper, veier, turløyper, gangstier e.l. som brukes når skitauet er i drift.

Slepetraseen kan være plassert slik at den ikke er naturlig avgrenset fra nedfartene. Hvis dette fører til uakseptabel sikkerhet for personer i skitauet, bør gjerder eller andre hindringer arrangeres langs de aktuelle delene av slepetraseen for å hindre at skiløperne i nedfarten kommer i konflikt med skitauet eller personer som benytter skitauet. Gjerdet må i så fall plasseres slik at det ikke hindrer at personer som faller av skitauet, kan komme seg sikkert og trygt ned til påstigningsplassen eller ut til nedfarten.

Slepetraseen bør være jevnet ut til en bredde på minst 1,5 meter og minst 1 meter ut fra tauet på kjøresiden. Ved høy fylling bør bredden være minst 2,0 meter.

Om skitauet går over en bru med så stor høyde over terrenget at det kan være fare for skader ved fall fra brua, bør begge sider av brua ha rekkverk med en høyde på minst 1,0 meter over snødekket. Rekkverket bør utformes slik at verken passasjeren, utstyr eller medbringer kan hekte seg fast. Bredden innenfor rekkverket bør være minst 2,5 meter.

Der slepetraseen passerer bru uten rekkverk, bør brua ha en bredde på minst 3,0 meter.

På- og avstigningsplass

Atkomstveier til påstigningsplassen og avkjørsler fra avstigningsplassen bør ordnes slik at på- og avstigning skjer sikkert og bekvemt. Bruk av gjerder må ikke utgjøre en fare i seg selv ved påkjørsler. Gjerder ved køordninger bør være av nett eller lignende.

Begge stasjoner gjerdes inn med nett, gjerde, tett innkledning e.l. på de sidene der de ikke er avgrenset av en snorbryter.

Avstanden mellom innkledningen og roterende eller bevegelige deler er avhengig av innkledningens tetthet og utforming. Jo tettere gjerde som velges, jo nærmere kan det stå de roterende delene.

Følgende mål kan legges til grunn:

  • Nett eller gjerder bør stå i en avstand på minst 2,0 meter fra roterende og bevegelige deler, og til enhver tid rekke minst 1,0 meter over snødekket. De bør stå så tett at små barn ikke kan krype gjennom eller under dem. Stolpene skal være godt festet i snødekket.
  • Gjerder eller innkledninger (minimum flettverksgjerde med liten maskevidde) bør stå minst 0,5 meter fra roterende eller bevegelige deler, og til enhver tid rekke minst 1,5 meter over snødekket. De bør stå så tett at små barn ikke kan stikke armer gjennom dem. De bør være solide og festet i bakken, rammen til stasjonen e.l.
  • Om stasjonen er tett innkledd (tett vegg) slik at små barn ikke kan stikke fingrer gjennom innkledningen, gjelder ingen minstekrav til avstand mellom roterende eller bevegelige deler og innkledning. Innkledningen bør likevel rekke minst 2,0 meter over snødekket. Om innkledningen er tett i alle retninger (tett tak, hus e.l.) gjelder ingen minstekrav til avstand eller høyde. For slike innkledninger på skitau uten faste medbringere, bør det likevel settes opp gjerde, nett e.l. som kan hindre at små barn gis adkomst til det punktet der trekktauet løper inn gjennom innkledningen (normalt et hull i veggen).

Det bør settes opp gjerder i den grad det ses på som nødvendig for å lede trafikken eller markere hvor publikum trygt kan ferdes.

Der barduner kan utgjøre en fare for skiløpere eller andre bør de inngjerdes, markeres med varselfarger eller polstres opp til 2,0 meter høyde over snødekket.

På skitau uten faste medbringere er skiver normalt innkapslet i tillegg til at det brukes gjerder. Unntak er skiver som er plassert utenfor rekkevidde for personer og minst 2,5 m over snødekket.

Innkapslingen må være så tett at små barn ikke kan stikke armer eller fingrer inn mellom skive og tau og dermed komme til skade.

Innkapslingen kan for eksempel anordnes ved at skiven monteres mellom to store plater. Platenes utforming, størrelse og avstanden mellom platene må da være slik at små barn ikke kan stikke armer eller fingrer inn til det punkt der tauet løper inn på skiven.

Det er ikke nødvendig å gjerde inn roterende eller bevegelige deler som står minst 2,5 meter over snødekket eller annet ståunderlag, og som befinner seg utenfor rekkevidde for publikum.

Alle stoppanordninger for skitau på både på- og avstigningsplass bør ha manuell tilbakestilling.

Påstigningsplassen

Påstigningsplassen bør normalt være horisontal med et markert påstigningspunkt. Hvis påstigningen er for skrå, kan dere sette opp et effektivt hinder mot tilbakerutsjing, for eksempel en trestokk som skienes bakkant kan plasseres mot.

Framkjøringen til påstigningsplassen bør arrangeres med et hensiktsmessig køsystem.

For skitau med faste medbringere bør det mellom påstigningsplassen og nedre stasjon (drivskive/nedre vendeskive) være en snorbryter under tur- og returtauet som sammen med inngjerdingen danner et sammenhengende stengsel mellom den roterende skiven (drivskiven) og publikum. Snorbryteren bør automatisk stoppe skitauet dersom en skiløper for eksempel glir bakover fra påstigningsplassen eller faller innenfor turtauet og dermed risikerer å komme i kontakt med returmedbringere som igjen kan trekke vedkommende inn i driv-/vendeskive. Snorbryteren plasseres i en avstand fra nærmeste konstruksjonsdel på nedre stasjon tilsvarende skitauets bremselengde ved tomt tau + 1,0 meter.

Påstigningsplassen og tilstøtende områder bør arrangeres slik at snørydding kan utføres uten større vanskeligheter.

Ved påstigningsplassen plasseres en nødstoppbryter slik at den er lett tilgjengelig for publikum. Nødstoppbryteren merkes med skilt så den er godt synlig.

Avstigningsplassen

Avstigningsplassen merkes med skilt og om nødvendig med ledegjerde eller annen markering for å hindre for tidlig avstigning.

Avstigningsplassen bør være tilnærmet horisontal.

Terrenget nærmest avstigningsplassen bør ha fall til siden fra der avstigningen skjer. Det bør være tilstrekkelig plass slik at det ikke blir trengsel rundt avstigningsplassen.

Mellom avstigningsplassen og øvre stasjon (vendeskiven) bør det være en snorbryter som automatisk stopper skitauet om en person skulle kjøre forbi avstigningsplassen uten å ha sluppet medbringeren eller trekktauet. Det bør ikke være mulig å kjøre utenom endebryteren mens man holder i medbringeren eller trekktauet.

En person skal ikke bli skadet ved å kjøre fra avstigningsplassen, gjennom denne endebryteren og frem dit vedkommende stopper. Dette betyr at det må prepareres også bak stoppsnora slik at en passasjer kan bli med igjennom snora og helt frem til der heisen stopper uten å bli skadet.

Endebryteren bør plasseres slik at en liten person (25 kg) som kjører alene i skitauet og kjører gjennom endebryteren, under alle driftsforhold, stopper minst 1,0 meter fra nærmeste konstruksjonsdel som kan skade vedkommende.

I området mellom avstigningsplassen og øvre stasjon (vendeskiven) bør trekktauet føres på en slik måte at en liten person (25 kg) som henger fast i en medbringer eller i trekktauet og kjører gjennom stoppanordningen, ikke risikerer å bli løftet opp fra fast snødekke eller annet fast ståunderlag. Vertikalavstanden mellom trekktauet og fast snødekke eller annet fast ståunderlag bør under ingen omstendigheter overskride 1,0 meter i dette stoppområdet.

Ved skitau med løsbare medbringere bør endebryteren plasseres så langt foran øvre stasjon at medbringere, som blir sluppet mens de henger på tauet, har tid nok til å falle av innen de når vendeskiven.

Ved avstigningsplassen bør det være en nødstoppbryter som er lett tilgjengelig for publikum.

Ved midlertidig flytting av avstigningsplassen nedenfor den ordinære avstigningsplassen, og når bare en del av slepetraseen kan brukes, gjelder de samme kravene som til selve avstigningsplassen.

Det skal normalt ikke være mer enn én avstigningsplass.

For skitau uten medbringere kan dere tillate avstigning i slepetraseen dersom forholdene er lagt til rette for det.

Kjørehastigheter og tillatt kapasitet

Kjørehastigheten og tidsavstanden mellom skiløperne bør i hvert enkelt tilfelle være avpasset til skitauets konstruksjon, stigning, utførelse av på- og avstigningsplassen og terrengforholdene.

Kjørehastigheten ved skitau bør ikke overstige 2,0 meter i sekundet. Dersom stigning, utforming av medbringere, tau, på- og avstigningsplasser eller andre spesielle forhold tilsier det, bør kjørehastigheten settes lavere.

For skitau med faste medbringere bør kjørehastigheten ikke overstige 1,7 meter i sekundet.

Korteste tillatte tidsintervall mellom to skiløpere bør ikke være mindre enn fem sekunder.

Ved skitau uten medbringere, eller med løsbare medbringere, bør minste tillatte avstand mellom passasjerene vises med et skilt.

Skitau bør være utstyrt med regulerbar kjørehastighet. Skitau med faste medbringere og kjørehastighet over 1,2 meter i sekundet bør være utstyrt med mulighet for myk oppstart.

Sporvidde og klaringer

Avstanden mellom tur- og returtau må være så stor at tauene eller eventuelle medbringere ikke kommer i nærheten av hverandre. Dere må ta hensyn til oppstramming, spennlengde og lengde på eventuelle faste medbringere. For skitau med faste medbringere bør avstanden mellom vertikalplanene gjennom tur- og returtauet være minst 1,0 meter.

Medbringere må kunne passere driv- og vendeskiver, styreruller, ledeguider, etc., samt hele traseens lengde på tur- og retursiden, uten fare for å kunne hekte seg fast. De bør være utformet slik at de ikke skader tauet eller andre deler av anlegget under normal drift.

I slepetraseen bør den horisontale avstanden fra et vertikalplan gjennom trekktauet og til nærmeste faste gjenstand (stolpe, rekkverk, stein e.l.) normalt være minst 1,5 meter.

Medbringere

Medbringere må ikke ha deler som kan hekte seg fast i klær, ryggsekker o.l., og må være utført slik at de kjørende lett kan frigjøre seg fra dem. Tallerkenmedbringere bør ikke ha hull eller utsparinger.

Medbringerne må være utformet slik at det ved vekslende oppstramming i trekktauet ikke må være fare for at fingre e.l. klemmes mellom tau og fremkant av medbringer. Pass på at alle medbringere er montert riktig vei i forhold til kjøreretningen.

Løsbare medbringere utformes slik at de kan løses fra tauet uten vanskeligheter og uten bruk av større kraft. Dersom en skiløper frigjør seg fra medbringeren, bør også medbringeren umiddelbart løse seg fra tauet.

Bærende deler av medbringerne må ha tilstrekkelig sikkerhet mot brudd.

For å få jevn slitasje på trekktauet bør faste medbringere flyttes. Medbringerne flyttes i henhold til leverandørens anvisning.

Fundamenter

Stasjonene monteres på stødig underlag eller faste fundamenter dersom dette er påkrevd for korrekt tauføring. Sikkerhetsfaktoren mot velting, løfting eller glidning bør være minst 1,5.

Tau

Dimensjoner

Ståltau på skitau med faste medbringere har en diameter på minst åtte til ti mm av krysslått konstruksjon.

For skitau av natur- og/eller kunstfiber har tauet en diameter på minst 16 mm. Ved bruk av bånd eller flat konstruksjon er bredden minst 25 mm og tykkelsen minst 3 mm.

Nye fibertau bør ha en diameter vesentlig over 16 mm fordi diameteren ved drift vil avta som følge av tauets forlengelse og slitasje.

Skjøting og konstruksjon av tau

Tau av natur- eller kunstfiber må være av flettet eller annen nøytral, rotasjonsfri konstruksjon slik at vekslende belastning i tauet ikke fører til tvinnspenninger eller rotasjon av tauet.

Tauet skjøtes sammen uten tvinnspenninger som kan skape rotasjon. Leverandørens anvisning må følges. Kunstfibertau med kjerne av parallelle fiber og flettet kappe kan skjøtes ved å dele kjernen i flere parter og deretter knyte dem, samt å knyte de utvendige partene sammen hver for seg. Knutene fordeles jevnt over et område på cirka 0,5 meter.

Kunstfibertau med flettet kjerne kan også skjøtes ved at de flettes sammen over en viss lengde.

Ved skjøting av ståltau med langspleis er spleisens lengde minst 1200 x taudiameteren. Innstikklengden er minst 80 x taudiameteren. Avstanden mellom to spleiser er minst 3000 x taudiameteren.

Skjøting av ståltau kan også gjøres ved å bruke spesielle skjøtemedbringere. Disse må i så fall utformes slik at de ikke skader tauet. Det må ikke være utstikkende trådender fra skjøten.

For øvrig bør dere høre med skitauleverandøren hvis dere skal skjøte tau.

Sikkerhetsfaktoren for trekktau og strammetau bør være større enn fire.

Endefester for strammetau, barduner o.l. kan utføres med støpekobling, ståltauklemmer, presslås, kilelås eller spleis. Endefester er av stål.

Tauføring i stasjonene

Ved alle skitau er det viktig hvordan tauet føres og anlegget monteres, slik at dere unngår taurotasjon om tauets akse. Skivene bør kunne holdes nøyaktig innstilt i tauets retning. Utstyret må være slik konstruert at riktig og stabil tauføring kan opprettholdes uten det er nødvendig med daglig pass og etterjustering. Største rotasjon på tau uten faste medbringere er 1 omdreining pr. 60 meter og maksimalt fire omdreininger på hele opptursiden. På tau med faste medbringere bør det ikke være rotasjon.

Rotasjon kan kontrolleres ved for eksempel å knyte et tøystykke rundt tauet og deretter telle antall omdreininger mens skitauet kjøres uten skiløpere.

Tauskivene er utformet slik at tauet ikke har en tendens til å klatre eller rulle sideveis i sporet.

Avbøyninger av tauet ved driv- og vendeskiver foregår i ett plan. Løst opphengte blokker må konstrueres slik at de stiller seg inn i planet ved hjelp av tauets egen stramming.

Skitau med faste medbringere bør ha styreruller for trekktauet på inngangssiden på driv- og vendeskive. Det er ikke nødvendig å ha styreruller hvis skivene til enhver tid selv orienterer seg i korrekt tauplan.

Skiver, styreruller, føringer, etc.  konstrueres og innrettes slik at det ikke er fare for at medbringerne kan hekte seg fast.

Skiver, styreruller, etc. må være lette å justere og innstilles slik at dere unngår rotasjon i trekktauet.

Klemmer

Klemmenes klemkraft må være så stor at de med sikkerhet ikke glir på trekktauet ved normal bruk av skitauet.

Følg fabrikantens eller leverandørens instrukser nøye ved montering av klemmer.

For å få jevn slitasje på trekktauet må faste klemmer (medbringere) flyttes. Klemmene flyttes i henhold til fabrikantens anvisning.

Maskineri og bremser

Friksjonskraften mellom drivskive og trekktau bør være så stor at det ikke oppstår sluring mellom tau og drivskive.

Skitau bør være utstyrt med tilbakeløpssperre eller brems som effektivt hindrer tilbakerutsjing ved stopp.

Skitauets stopplengde ved ugunstigste forhold (ubelastet trekk) bør ikke overstige fem meter.

Strammeanordning

Stramming av trekktauet kan utføres ved hjelp av motvekt, strammevinsj, talje eller annen anordning som gir mulighet for å holde strammingen under kontroll.

For skitau med fritthengende tau kan strammingen kontrolleres ved å måle pilhøyden.

Kjøreplass

Kjøreplassen er normalt ved påstigningsplassen. Det er normalt kun én startanordning, og den plasseres på kjøreplassen. I tilknytning til startanordningen bør det også være stoppanordning. Om det er flere startorganer bør de anordnes slik at kun ett startorgan kan brukes om gangen. Dette startorganet bør kjøreren ha kontroll over.

Fra kjøreplassen er det god utsikt over påstigningsplass og normalt over hele slepetraseen med avstigningsplass.

Startanordningen er plassert slik at skitauet ikke kan settes i gang umotivert. Startanordningen bør være låsbar.

Elektrisk utstyr

Utførelse

Den elektriske installasjonen utførtes i henhold til gjeldende forskrifter.

Det elektriske utstyret er lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold.

Drivstasjonen skal være jordet.

Sikkerhetsstrømkrets

Alle automatiske sikkerhetskontrollere/-brytere kobles inn i en kontinuerlig overvåket sikkerhetsstrømkrets etter hvilestrømsprinsippet. Ved uregelmessigheter i sikkerhetsstrømkretsen skal skitauet stoppes automatisk ved at styrestrømkretsen brytes.

De foreskrevne stoppanordningene må virke momentant. De må være utført slik at etter at de er blitt påvirket, må ny oppstart av skitauet skje fra den ordinære startplassen. Etter strømavbrudd må skitauet startes på nytt.

Endebrytere, nødstopper, etc. må ikke kunne fryse fast. Nødstoppknapper må være utformet slik at de lett kan betjenes av personer med votter.

Ledning for sikkerhetsstrømkretsen er normalt nedgravd eller opphengt på stolper i god avstand fra slepetraseen.

Sikkerhetsstrømkrets for eventuelle uisolerte bryteranordninger tilsluttes sekundærsiden av beskyttelsestransformatoren. Transformatorens tomgangsspenning er maksimalt 50 V på sekundærsiden.

Skilt

Ved på- og avstigningsplassen og langs slepetraseen er det nødvendige skilt med kortfattede instruksjoner og/eller illustrasjoner om hvordan de kjørende skal forholde seg. Det bør være ensartet tekst/illustrasjoner på varsels- og orienteringsskiltene som brukes ved drift av skitau.

Det må også finnes skilt for nødstoppbryter ved av- og påstigningsplassen.

Drift og vedlikehold

Drift og vedlikehold er en del av sikkerhetsstyringssystemet og dekkes der. Merk dere likevel dette:

Drift, vedlikehold og kontroll tilpasses hvert enkelt skitau med hensyn til skitauets konstruksjon og driftsbetingelser. Nødvendige instrukser og prosedyrer utarbeides og tas inn i sikkerhetsstyringssystemet.

Betjening av skitau i drift

Når skitauet er i drift, er kjøreren til stede.

Kjøreren har oppmerksomheten rettet mot påstigningsplassen og mest mulig av slepetraseen oppover. Han har stoppknapp innen rekkevidde. Dersom farlige situasjoner oppstår, skal han stoppe anlegget, eller på annen måte gripe inn for å hindre uhell.

Kjøreren oppholder seg ved påstigningsplassen og overvåker driften, samt instruerer og hjelper passasjerene, slik at påstigningen foregår trygt.

Avstigningsplassen kan normalt være ubemannet.

Dersom forholdene tilsier at det må være vakt på avstigningsplassen, har vakten en stoppknapp lett tilgjengelig.

Daglig kontroll

Hver dag før skitauet tas i bruk av publikum, kontrolleres tauet. Punktene som sjekkes er en del av sikkerhetsstyringssystemet, og kommer gjerne fra leverandøren av skitauet.

Her er noen punkter som bør kontrolleres:

  • Prøvekjøring av skitauet
  • Inngjerding av stasjonene
  • Tilstanden til andre nødvendige gjerder
  • Status for nødstoppbrytere og anordninger for bryting av sikkerhetsstrømkretsen
  • Eventuelle medbringere
  • Forsvarlig preparing av slepetraseen og på- og avstigningsplassen
  • Plassering og tilstand for skilter
  • Eventuelle polstringer
  • Oppstramming av trekktauet og tauets løp på skivene
  • Rotasjon på trekktauet

Vedlikehold og periodiske kontroller

Vedlikeholdet og den periodiske kontrollen av anlegget legges opp slik at den forebygger uhell og unormal slitasje.

Vedlikehold og kontroll utføres av personer med tilstrekkelig kjennskap til skitauets konstruksjon, drift og vedlikehold.