1 Sikkerhet i tall
Statens jernbanetilsyn (SJT) fokuserer på virksomhetenes ansvar for å drive sikkert. Statistikk over uønskede hendelser brukes systematisk til å følge opp virksomhetene og planlegge tilsyn. Tilsyn baseres blant annet på at vi konkret vurderer risikonivået den enkelte virksomheten representerer. Tallene i denne rapporten kan være ulik tallene som er utgitt av Det europeiske jernbanebyrået (ERA). Dette skyldes at vi tar med skifting1 i den nasjonale statistikken. I tillegg kan tallene i denne rapporten være ulik tallene som er oppgitt i tidligere sikkerhetsrapporter. Dette er fordi vi har fått oppdaterte opplysninger fra virksomhetene. Det er tall fra siste utgitte sikkerhetsrapport som er gjeldende.
1Flytting av kjøretøy på en stasjon eller på et sidespor og eventuelt på deler av et hovedspor som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på et sidespor.
1.1 Bakgrunn for statistikk
Hvert år sender virksomhetene i Norge inn en oversikt over jernbaneulykker2 til oss. De sender også inn en årsrapport som belyser årsaker, behov for korrigerende tiltak og satsningsområder på sikkerhet for de nærmeste årene.
2 Forskrift om sikkerhetsstyring for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet 11. april 2011 nr. 389 (sikkerhetsstyringsforskriften) § 8-1 første ledd. (Fra 1. juni 2022 er det sikkerhetsforskriften som gjelder, men datagrunnlaget i denne rapporten er i henhold til sikkerhetsstyringsforskriften.) Rapporteringskravene for virksomheter utenfor det nasjonale jernbanenettet, inkludert T-bane og sporvogn/trikk, fremgår av forskrift om krav til sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m av 10. desember 2014 nr. 1572 (kravforskriften) § 8-1.
Opplysninger og tall i denne rapporten er basert på innrapporterte hendelser fra virksomhetene etter gjeldende internasjonale lovverk og den nasjonale definisjonen på jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser. Begrepet jernbaneulykke samsvarer med indikatorer fra ERA. I 2021 fikk vi inn drøyt 33 500 rapporter om uønskede hendelser med jernbane, T-bane og sporvogn/trikk. Dette tallet inkluderer dobbeltrapportering, dyrepåkjørsler og selvmord. Videre i denne rapporten er dyrepåkjørsler og dobbelrapportering fjernet fra statistikken.
Figur 1 viser at persontog har 63 prosent av alle togkilometerne i Norge og dominerer på antall kjørte togkilometer i 2021. Mens godstog har 18 prosent og T-bane har 15 prosent. Trafikktallene for 2017–2021 vises i Tabell 1 og Tabell 2. Togkilometer for arbeidsmaskiner er beregnet ut ifra antall driftstimer.
Figur 1 – togkilometer i 2021.
| Nasjonalt nett | |||||
| Godstog | Persontog | Arbeids-maskiner | T-bane | Sporvogn/ trikk |
|
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 8 111 717 | 40 270 121 | 3 200 000 | 8 736 670 | 6 748 466 |
| 2018 | 7 473 204 | 39 809 097 | 3 587 493 | 8 855 199 | 7 186 067 |
| 2019 | 8 013 098 | 40 344 684 | 2 418 728 | 8 709 147 | 4 611 839 |
| 2020 | 9 387 522 | 43 607 084 | 2 497 137 | 8 828 332 | 4 490 149 |
| 2021 | 10 452 467 | 37 217 846 | 2 295 909 | 8 896 403 | 4 700 000 |
Tabell 1 – oversikt over togkilometer for 2017–2021.
Figur 2 viser at over 79 prosent av passasjerkilometer er på det nasjonale jernbanenettet. Det er omtrent like mye som året før. Det nasjonale jernbanenettet, T-bane og sporvogn/trikk har alle betraktelig færre passasjerkilometer enn før pandemien (se tabell 2). Nedgangen kan tilskrives nedstenging av samfunnet på grunn av pandemien.
Figur 2 – passasjerkilometer i 2021.
| Nasjonalt nett | T-bane | Sporvogn/trikk | |
|---|---|---|---|
| 2017 | 4,169 mrd. km | 0,706 mrd. km | 0,2373 mrd. km |
| 2018 | 3,706 mrd. km | 0,732 mrd. km | 0,2664 mrd. km |
| 2019 | 3,690 mrd. km | 0,731 mrd. km | 0,169 mrd. km |
| 2020 | 1,715 mrd. km | 0,393 mrd. km | 0,070 mrd. km |
| 2021 | 1,776 mrd. km | 0,386 mrd. km | 0,066 mrd. km |
Tabell 2 – oversikt over passasjerkilometer for 2017–2021.
3/4 Økningen i passasjerkilometer fra 2017 til 2018 skyldes hovedsakelig at det er tatt i bruk nye traseer.
1.2 Innrapporterte hendelsestyper
Den nasjonale lovgivningen i Norge5 krever at alle alvorlige jernbanehendelser og jernbaneulykker rapporteres til SJT og Statens havarikommisjon for transport (SHT) innen 72 timer. Alle andre uønskede hendelser som påvirker jernbanesikkerheten, også kalt jernbanehendelser, skal rapporteres til SJT innen åtte dager. Tallene i grafene under er korrigert for dobbeltrapportering og selvmord.
———————
5 Lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. av 3. juni 2005 nr. 34 (jernbaneundersøkelsesloven) og forskrift om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med jernbaneulykker og jernbanehendelser av 31. mars 2006 nr. 379 (varslings- og rapporteringsforskriften).
I 2021 fikk vi inn cirka 32 500 rapporter om uønskede hendelser med jernbane, T-bane og sporvogn/trikk. Når dobbeltrapportering, dyrepåkjørsler og selvmord fjernes, er cirka 22 200 hendelser innrapportert i 2021, mot 25 000 i 2020, jamfør Figur 3. Hendelser som rapporteres dobbelt domineres av infrastrukturforhold på jernbanen, og kan rapporteres både fra infrastrukturforvalter og den aktuelle involverte virksomheten på jernbanen. Rapporteringen av hendelser har gått noe ned siden 2018.
Figur 3 – totalt antall innrapporterte hendelser (jernbane, sporvogn/trikk og T-bane) i 2017–2021.
Innrapporterte hendelser for henholdsvis det nasjonale jernbanenettet, T-bane og sporvogn/trikk er vist i Figur 4, Figur 5 og Figur 6.
Figur 4 – antall hendelser på jernbanen fordelt på alvorlighetsgrad i 2017–2021.
Figur 4 viser at det skjedde 24 ulykker med et slikt skadeomfang at de ble klassifisert som jernbaneulykke på det nasjonale jernbanenettet i 2021. Det er det samme antallet som i 2020.
Type ulykker i 2021:
- 18 involverte persontog
- 4 involverte godstog
- 0 inntraff under skifting
- 2 involverte tomtog
- 17 av jernbaneulykkene i 2021 ble klassifisert som sammenstøt med gjenstand
- 15 av disse førte til nedriving av kontaktledning
- 3 avsporinger
- hvorav 2(godstog) og 1(persontog)
- 1 planovergangsulykke
- sammenstøt med kjøretøy, ingen alvorlig person skade
- 2 brann/røykutvikling ved spor/stasjon
- antent av godstog
- 1 sammenstøt med person
- alvorlig personskade tredjeperson
Det har omkommet én person i en jernbaneulykke i 2021 – likt som i 2020.
Figur 5 – antall hendelser på T-bane og sporvogn/trikk fordelt på alvorlighetsgrad i 2017–2021.
Figur 5 viser at T-bane og sporvogn/trikk til sammen hadde 6 jernbaneulykker i 2021. Trikken i Oslo (Sporveien Trikken AS), Bybanen i Bergen (Keolis AS) og Gråkallbanen i Trondheim (Boreal Transport Midt-Norge AS) utgjør kategorien sporvogn/trikk. Hendelser hos sporvogn/trikk domineres i stor grad av at den kjører i blandet trafikk. Det er både personer og biler i trikkesporet. Hendelser som det fortsatt rapporteres mest av på T-banen er personer i spor og hendelser på planoverganger, mens det for sporvogn/trikk er personer og kjøretøy i spor.
1.3 Jernbaneulykker og personskader
Figur 6 – jernbaneulykker per kjørte togkilometer på jernbanen i perioden 2012–2021.
Figur 6 viser utviklingen i antall jernbaneulykker (med unntak av viljeshandlinger/selvmord) på det nasjonale jernbanenettet de siste ti årene. Gjennomsnitt for de tre foregående årene har økt noe, til gjennomsnittet for hele perioden. Jernbaneulykker per millioner kjørte togkilometer i 2021 var omtrent det samme som gjennomsnittet for jernbaneulykker per millioner kjørte togkilometer for perioden 2009–2020.
Figur 7 – jernbaneulykker på jernbanen fordelt på hendelsestyper i perioden 2016–2021.
Figur 7 viser at det er noen flere av- og påstigningshendelser, brann ved spor/stasjon og planovergangsulykker i 2021, sammenliknet med gjennomsnittet av perioden 2016–2020. Vi ser at sammenstøt med gjenstand og brann i kjøretøy har en noe høyere frekvens enn gjennomsnittet. De andre hendelsestypene har lavere frekvens enn gjennomsnittet.
ERA publiserer årlig sin rapport om utvikling av ulykker og alvorlige hendelser i Europa.
Til rapporten henter ERA inn tall fra tilsynsmyndighetene i Europa. Alle tallene er unntatt selvmord og selvmordsforsøk.
Norge har vært et av landene i Europa med færrest drepte og alvorlig skadde per kjørte togkilometer i perioden.
Tabell 3 og 4 viser antall døde og alvorlig skadde fordelt på persongruppe og hendelsestype på jernbane og T-bane og sporvogn/trikk. På grunn av personvernhensyn vil ikke rapporten kommentere tallene ytterligere.
| 2021 | Tredje- personer |
Passa- sjerer |
Ansatte | Totalt | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jernbane | Døde | Alvorlig skadde | Døde | Alvorlig skadde | Døde | Alvorlig skadde | Døde | Alvorlig skadde |
| Sammenstøt mellom tog, inkl. skifting | ||||||||
| Sammenstøt med person | ||||||||
| Sammenstøt med gjenstand (ras, stein m.m. | ||||||||
| Planovergang | 1 | 1 | ||||||
| Brann ved spor/stasjon | ||||||||
| Brann i kjøretøy | ||||||||
| Av- og påstigning | ||||||||
| Avsporing | ||||||||
| Annet | ||||||||
Tabell 3 – antall døde og alvorlig skadde fordelt på persongruppe og hendelsestype – jernbane.
| 2021 | Tredje- personer |
Passa- sjerer |
Ansatte | Totalt | ||||
| Sporvogn/ trikk |
Døde | Alvorlig skadde | Døde | Alvorlig skadde | Døde | Alvorlig skadde | Døde | Alvorlig skadde |
| Sammenstøt mellom sporvogn/ trikk |
||||||||
| Sammenstøt med person | 2 | 2 | ||||||
| Sammenstøt med andre kjøretøy (bil, buss m.m.) | ||||||||
| Passasjer- hendelser |
1 | 1 | ||||||
| Av- og påstigning | ||||||||
| Brann | ||||||||
| Avsporing | ||||||||
| Annet | ||||||||
Tabell 4 – antall døde og alvorlig skadde fordelt på persongruppe og hendelsestype – T-bane og sporvogn/trikk.
1.4 Sikkerhetsindikatorer
Tallene i tabell 5 er basert på innrapporteringen fra Bane NOR SF og gjelder for det nasjonale jernbanenettet.
Forklaring til tabellen
Skinnebrudd: Alle skinner som er delt i to eller flere deler, eller alle skinner der en del av metallet har løsnet og skaper et gap på glideflaten, som er mer enn 50 mm langt og mer enn 10 mm dypt.
Solslyng: Alle feil knyttet til løpet og geometrien i skinnene og som krever skinneblokkering eller at tillatt kjørehastighet reduseres umiddelbart for å opprettholde sikkerheten.
Signalfeil: Alle feil på et signalsystem (enten på infrastruktur eller rullende materiell) som fører til signalinformasjon som er mindre restriktiv enn det som kreves.
| 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2021/mill. togkm | 5-årig gj.snitt (2016-2020)/ mill. togkm |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Skinnebrudd | 67 | 53 | 55 | 50 | 53 | 103 | 2,06 | 1,08 |
| Solslyng | 25 | 15 | 92 | 24 | 30 | 26 | 0,52 | 0,72 |
| Signal som feiler til mindre restriktiv tilstand | 3 | 6 | 4 | 1 | 2 | 3 | 0,06 | 0,06 |
Tabell 5 – oversikt over noen indikatorer innrapportert av Bane NOR SF.