Spesielle inspeksjoner

Formålet med spesielle inspeksjoner er å opprettholde sikkerhet i taubaner for passasjerer og ansatte.

Publisert: 14.09.2018   Endret: 14.09.2018

For taubaner godkjent etter regelverket som gjaldt etter 3. mai 2004 skal leverandørens anvisninger for spesielle inspeksjoner følges.

Dersom det foreligger anvisninger fra leverandør for taubaner bygd etter regelverket som gjaldt før 3. mai 2004, skal disse følges. Dersom det ikke foreligger anvisninger fra leverandør, skal virksomheten selv vurdere hvilke komponenter som skal prøves, basert på en risikovurdering.

Nedenfor listes eksempler på typiske komponenter som bør vurderes for prøving, samt eksempler på omfang av prøving:

  • Mekaniske bremser i hoveddrivverket, herunder sikkerhetsbrems – demontert.
  • Driv- og vendeskive, samt lager og akslinger.
  • Alle akslinger og vippebolter fra ett utvalgt rullebatteri (for eksempel mest belastet) av hver type (opptrekk, nedtrekk og kombibatteri). Oppdages feil i en type, utvides prøvingen til alle rullebatterier av tilsvarende type. Hvis utmattingsbelastede deler skiftes i forbindelse med prøving, skal neste kontroll ta hensyn til dette.
  • Ikke-destruktiv prøving av minst 10 prosent (minst to) av opphengene etter rotasjonsprinsippet. Oppdages feil utvides prøvingen til alle oppheng.

Intervaller for spesielle inspeksjoner bestemmes av det som er angitt i forskrift om taubaner, § 10-13.

Dersom leverandørens anvisninger ikke finnes for klemmer, kan følgende eksempel tjene som utgangspunkt for en risikovurdering av omfanget av spesielle inspeksjoner på klemmer:

  • Prøving av minst 20 prosent av koblingsbare klemmer (minst to) etter rotasjonsprinsippet, senest hvert femte år og etter rotasjonsprinsippet, slik at alle klemmer er testet i løpet av 25 år / 37 500 driftstimer.
  • Prøving av 10 prosent av faste klemmer (minst to) etter rotasjonsprinsippet hvert femte år / 10 000 timer på stolheis, og hvert 10. år / 15 000 timer på skitrekk.
  • Oppdages feil utvides prøvingen til alle klemmer.

Taubaners infrastruktur (f.eks. master og fundamenter) ligger utenfor Statens jernbanetilsyns tilsynsområde. Denne faller inn under plan- og bygningsetatene i kommunene. Vi minner likevel om at utmattingsbelastede deler av infrastrukturen bør være en del av risikovurderingen av hvilke komponenter som skal prøves. Eksempel på hva som kan vurderes av infrastruktur er sveiseforbindelser i traverser og master.

Statens jernbanetilsyn har ikke fastsatt konkrete krav til kompetanse for personell om skal gjennomføre spesielle inspeksjoner, slik at virksomheten i utgangspunktet selv kan gjennomføre disse så lenge de har relevant kompetanse. Dokumentert kompetanse i henhold til anerkjent standard (for eksempel NS-EN ISO 9712:2012: «Kvalifisering og sertifisering av NDT-personell») vil være tilstrekkelig. Dersom man ikke kan fremvise slik sertifisering, må tilsvarende kompetansenivå dokumenteres på annen måte.

Statens jernbanetilsyn kan kreve at slike inspeksjoner gjennomføres av et uavhengig inspeksjonsorgan (jf. forskrift om taubaner, § 3-13, 6. ledd). Per i dag har Statens jernbanetilsyn valgt å ikke kreve at slike inspeksjoner gjennomføres av et uavhengig inspeksjonsorgan.

Spesielle inspeksjoner kommer i tillegg til generelle kontrollrutiner og vedlikeholdsplaner.