Innhold
Innledning
1.1 Hensikten med rapporten
1.2 Avgrensning
1.3 Bakgrunn og tema for tilsynene
1.4 Kjennetegn på virksomhetene det ble ført tilsyn med
1.5 Tilsynsmetode og definisjoner
1.6 Avvik vi fant på tilsynene
1.7 Hva var det avvik fra og hvorfor ble det avvik?
1.7.1 Risikovurderinger av driften av anleggene
1.7.2 Kompetansekrav og opplæring av driftspersonell
1.7.3 Instrukser for driftspersonell
1.7.4 Kontroll og vedlikehold av anleggene
1.7.5 Avvikshåndtering med hendelsesrapportering og varsling
1.7.6 Beredskap (beredskapsplan)
1.7.7 Beredskap (øvelser og evaluering)
1.7.8 Andre temaer – sikker avstigning og påstigning
Innledning
I vintersesongen 2025 gjennomførte SJT stedlige tilsyn med 18 taubanevirksomheter, hvorav 16 som en del av det planlagte tilsynsprogrammet. I tillegg til de planlagte tilsynene gjennomførte vi to uanmeldte tilsyn på bakgrunn av informasjon som utløste spørsmål om sikkerheten ved anleggene var ivaretatt.
I denne rapporten har vi oppsummert avvikene fra krav i taubaneloven og -forskriften som vi fant under tilsynene. I tillegg har vi sammenstilt begrunnelsene for avvikene og hvilke krav i regelverket det var avvik fra. Oppsummeringen gir en idé om hvilke områder og temaer innenfor kravene til sikkerhetsstyring, som ut fra tilsynene har vist seg at i større og mindre grad etterleves. Dette gjelder først og fremst for virksomhetene vi var på tilsyn hos, men kan samtidig gi en indikasjon på hva som kan være mangelfullt hos andre taubanevirksomheter.
1.1 Hensikten med rapporten
Hensikten med rapporten og denne oppsummeringen er å dele erfaringer fra vinterens tilsyn med taubanevirksomheter, «hele taubanebransjen» og spesielt virksomheter som har driftstillatelse for én eller flere taubaner. Oppsummeringen kan bidra til å synliggjøre hva som er SJTs minimumforventninger til hva som skal til for å oppfylle krav i forskriften. I tillegg gir den samlede informasjonen vi har etter vinterens tilsyn, en indikasjon på hvor skistøvelen trykker. Oppsummeringen kan brukes av taubanevirksomhetene som en støtte i gjennomgang av eget sikkerhetsstyringssystem i vurdering av behov for utbedringer.
1.2 Avgrensning
Rapporten og oppsummeringen gir status på hvordan etterlevelsen av taubaneregelverket var på tilsyn vintersesongen 2025. Antallet virksomheter det ble ført tilsyn med, gir ikke tilstrekkelig tallgrunnlag for å konkludere om avvikene vi fant er representative for hele bransjen eller alle taubanevirksomhetene. Videre er det på grunn av mangelfulle data heller ikke diskutert mulige forskjeller i utfordringer mellom små og store virksomheter når det gjelder etterlevelse av regelverkskrav.
Oppsummeringen av avvikene er anonymisert. Den går derfor blant annet ikke i detalj om begrunnelsene.
1.3 Bakgrunn og tema for tilsynene
SJTs planlegging og gjennomføring av tilsyn er risikobasert. På bakgrunn av et etablert risikobilde var det planlagt tilsyn med 16 taubanevirksomheter vintersesongen 2025.
Temaene for tilsyn ble informert om i varslene om tilsyn som ble sendt virksomhetene før tilsynene. Temaene var de samme for alle tilsynene. I tillegg til temaene som ble nevnt spesielt i varslet for tilsyn, ble avvikshåndtering og sikkerhet ved påstigning- og avstigningsområder fulgt spesielt opp på alle tilsynene. I oppsummeringen er derfor begge disse temaene tatt med. Hendelsesrapportering og varsling henger tett sammen med avvikshåndtering. De er derfor oppsummert under ett.
Temaene for de planlagte tilsynene favnet bredt og omfattet:
- risikovurderinger av driften av anleggene
- avvikshåndtering med hendelsesrapportering og varsling
- kompetansekrav og opplæring av driftspersonell
- instrukser for driftspersonell
- kontroll og vedlikehold av anleggene
- sikkerhet ved påstigning- og avstigningsområder
- beredskap
Bakgrunnen for de to uanmeldte tilsynene var bekymring for den tekniske tilstanden til ett eller flere anlegg hos virksomhetene.
1.4 Kjennetegn på virksomhetene det ble ført tilsyn med
Virksomhetene vi førte tilsyn med har driftstillatelser for én eller flere taubaner som skitau, skitrekk, stolheis og svevebane.
De fleste virksomhetene var mindre anlegg med typisk én til to anlegg (skitau, skitrekk og eventuelt stolheis).
Tilsynene inkluderte også tre større virksomheter med over totalt åtte anlegg hver, med en kombinasjon av ulike typer taubaner.
Totalt omfattet tilsynene 5 skitau, 46 skitrekk, 8 stolheiser og 1 svevebane.
1.5 Tilsynsmetode og definisjoner
Metoden SJT legger til grunn for å gjennomføre tilsyn er basert på ISO-standarden 19011 «Retningslinjer for revisjon av ledelsessystemer».
Utgangspunktet for tilsyn er krav i taubaneloven og taubaneforskriften.
Under tilsyn beskriver vi observasjoner/funn knyttet til temaene for tilsyn. Observasjonene omfatter kun faktiske forhold som er relevante for temaene for tilsyn. Disse presenteres på sluttmøtet for tilsyn og oversendes virksomheten i tilsynsbevis.
Ut fra observasjonene vurderes og verifiseres virksomhetenes etterlevelse av kravene i taubaneloven og -forskriften. Dersom virksomheten helt eller delvis ikke følger krav i forskriften, er dette avvik. Definisjon på avvik er gitt i ISO-standarden; «avvik – manglende oppfyllelse av krav». Med krav i tilsynssammenheng menes krav i lov og forskrift.
1.6 Avvik vi fant på tilsynene
Oppsummeringen av avvik er basert på både utkast til og endelige tilsynsrapporter. Tilsynsrapportene reflekterer et øyeblikksbilde. Generelt begynner virksomhetene å følge opp (funn) og avvik som de har fått presentert, fortløpende etter tilsyn. Et overordnet inntrykk fra vinterens tilsyn er at taubanevirksomhetene er positive til tilsyn og innstilt på å jobbe med å ivareta sikkerheten.
En endelig sammenstilling etter at alle tilsynene er lukket, vil kunne gi oppdatert informasjon om status på virksomhetenes etterlevelse av regelverk og si mer om effekten tilsynene hadde.
Oppsummeringen viser en oversikt over alle avvikene fordelt på temaene for tilsyn. Det kan være flere ting som gjør at fordelingen er som den er, som at kravene til beredskap er mindre omfattende for skitrekk og skitau enn for stolheis. Videre diskusjon om årsaker til at fordelingen er som den er, har vi ikke med i denne oppsummeringen.
I tillegg er det viktig å understreke at antall avvik i seg selv sier lite om sikkerhetsnivået hos virksomhetene. Avvikene er heller ikke samlet sett et mål på hvordan sikkerhetsnivået var hos de 18 virksomhetene i vinter sett under ett.
Fordeling av hvor mange avvik vi fant innenfor tilsynstemaene, vises i tabellen og diagrammet under.
| Tema | Avvik |
| Risikovurderinger av driften av anleggene | 12 |
| Kontroll og vedlikehold av anleggene | 11 |
| Kompetansekrav og opplæring av driftspersonell | 9 |
| Instrukser for driftspersonell (for drift, kontroll og vedlikehold) | 6 |
| Redningsberedskap fra stolheis og beredskap for skitrekk (beredskapsplan) | 6 |
| Avvikshåndtering med hendelsesrapportering og varsling | 8 |
| Redningsberedskap fra stolheis og beredskap for skitrekk (øvelser og evaluering) | 3 |
| Avstigning og påstigning | 4 |
Tabell 1: Oversikt antall avvik pr. tilsynstema.
Figur 1: Prosentvis fordeling av avvik pr. tilsynstema.
1.7 Hva var det avvik fra, og hvorfor ble det avvik?
Nedenfor er en oppsummering av begrunnelsene til avvikene som ble gitt innenfor de ulike temaene sammen med kravene i forskriften som det ble konkludert med avvik fra. Begrunnelsene er gjengitt i kortform. Oppsummeringen sier ikke noe om hvilke begrunnelser som ble brukt hvor ofte.
1.7.1 Risikovurderinger av driften av anleggene
Hvilke krav var det avvik fra?
- Taubaneforskriftens § 2-13 tredje ledd bokstav c) stiller krav til at virksomheten må ha en beskrivelse av hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjennomføres.
- Taubaneforskriftens § 2-14 første ledd stiller krav til at risikovurderingen skal gjennomføres i tråd med anerkjente metoder og at avvik skal være en del av grunnlaget for risikovurderingene.
Hvorfor ble det gitt avvik?
Det var én eller flere grunner til at det ble konkludert med at virksomheten hadde avvik fra krav i regelverket:
- Virksomheten manglet en egen beskrivelse av hvordan risikovurderinger skulle gjøres.
- Beskrivelsen av hvordan virksomheten gjorde risikovurderinger var mangelfull når det gjaldt ett eller flere av følgende punkter:
- Beskrivelsen og metode for risikovurderinger var ikke i henhold til anerkjent metode*.
- Beskrivelsen inkluderte ikke hvordan avvik som avdekkes ved drift skulle brukes som en del av analysegrunnlaget i risikovurderingene.
- De beskrev ikke hvem som hadde ansvar og/eller hvem som skulle være involvert i arbeidet med risikovurderinger.
- Risikovurderingene ble ikke oppdatert jevnlig.
- Virksomheten hadde ikke tydelige handlingsplaner som viste at tiltak følges opp/innføres og er utført.
*For anerkjent metode, se Arbeidstilsynets veiledning om risikovurdering.
1.7.2 Kompetansekrav og opplæring av driftspersonell
Hvilke krav var det avvik fra?
- Taubaneforskriftens § 2-13 bokstav e) stiller krav til at taubanevirksomheten skal beskrive kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til førstehjelps- og redningskompetanse.
Videre stiller taubaneforskriften flere konkrete krav til hva driftspersonell og driftsledere skal ha kunnskap og kompetanse om:
- Taubaneforskriftens § 2-13 første ledd stiller krav til at sikkerhetsstyringssystemet skal være kjent av alt driftspersonell.
- Taubaneforskriftens § 3-1 første ledd stiller blant annet krav til at driftspersonellet skal ha nødvendige kunnskaper.
- Taubaneforskriftens § 3-3 første ledd stiller blant annet krav til at driftsleder skal ha nødvendige kunnskaper for oppgavene som skal utføres. Andre ledd stiller konkrete minimumskrav til hvilke kompetanseområder det må omfatte, og at kompetansekravet skal fremgå av virksomhetens sikkerhetsstyringssystem.
- Taubaneforskriftens § 3-12 første ledd stiller krav til at kontroll og vedlikehold skal utføres av kvalifisert personell.
Hvorfor ble det gitt avvik?
Det var en eller flere grunner til at det ble konkludert med at virksomheten hadde avvik fra krav i regelverket:
- Virksomheten hadde ikke en beskrivelse av alle kravene virksomheten har til kompetanse og opplæring til alt driftspersonell inkludert driftsleder.
- Virksomhetens beskrivelse av krav til kompetanse og opplæring var mangelfull og omfattet for eksempel ikke kompetanse og opplæringskrav til alt driftspersonell inkludert driftsleder.
- Virksomheten har en mangelfull beskrivelse som ikke tar opp i seg kompetansekrav som er gitt i forskriften
- Virksomhetens dokumentasjon på gjennomført opplæring manglet eller var mangelfull; ikke i henhold til kravene i opplæringsplan og/eller omfattet ikke alle driftsroller og driftspersonell.
1.7.3 Instrukser for driftspersonell
Hvilke krav var det avvik fra?
- Taubaneforskriftens § 2-13 bokstav d) stiller krav til at taubanevirksomheten skal beskrive instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold.
- Taubaneforskriften § 2-14 andre ledd stiller krav til at virksomhetens instrukser for drift, kontroll og vedlikehold skal utarbeides på grunnlag av anvisning fra leverandøren der dette finnes, og at instruksene skal beskrive hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.
- Taubaneforskriftens § 3-10 stiller krav til driftskontroll før, under og etter drift, og at kontroll skal gjennomføres av kvalifisert personell.
Hvorfor ble det gitt avvik?
Det var én eller flere grunner til at det ble konkludert med at virksomheten hadde avvik fra krav i regelverket:
- Virksomheten hadde ikke instrukser for alle rollene som har oppgaver som har betydning for sikkerheten i anleggene.
- Instruks for drift var mangelfull og inkluderte ikke kontroller under drift, kun før og etter.
- Virksomheten hadde mangler og/eller feil ved arrangementstegningen som er et hjelpemiddel for virksomheten i de daglige kontrollene av avstigning/påstigning og trasé for å verifisere at driften er sikker.
- Instrukser for sikker drift var mangelfulle og inkluderte ikke typiske kontrollpunkter.
1.7.4 Kontroll og vedlikehold av anleggene
Hvilke krav var det avvik fra?
- Taubaneforskriften § 2-13 bokstav d) stiller krav til at virksomheten må beskrive/ha instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold.
- Taubaneforskriften § 2-13 bokstav g) stiller krav til at det i styringssystemet skal finnes dokumentasjon med oversikt over tekniske data og driftsdata, journaler over reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller, og rapporter fra disse.
Taubaneforskriften § 3-12 stiller utdypende krav til kontroll og vedlikehold:
- Taubaneforskriften § 3-12 første ledd stiller krav til at taubanevirksomheten skal ha rutiner for kontroll og vedlikehold av taubanen.
- Taubaneforskriften § 3-12 tredje ledd stiller krav til at rutinene skal beskrive forsvarlig periodisk kontroll, inkludert kontroll av tau, og at hvis det finnes beskrivelser av kontroll og vedlikehold fra leverandøren, skal disse følges.
- Taubaneforskriften § 3-12 fjerde ledd stiller krav til at taubanevirksomhetene skal vurdere behovet for ytterligere kontroll og vedlikehold eller kortere intervaller enn leverandøren har anbefalt.
- Taubaneforskriften § 3-12 femte ledd stiller krav til at utført kontroll og vedlikehold skal være dokumentert.
Hvorfor ble det gitt avvik?
Det var én eller flere grunner til at det ble konkludert med at virksomheten hadde avvik fra krav i regelverket:
- Virksomheten hadde ikke en rutine eller plan som minimum fulgte leverandørens anvisning for kontroll og vedlikehold.
- Virksomheten hadde ikke en rutine eller plan for både regelmessig og langsiktig kontroll og vedlikehold.
- Virksomhetens dokumentasjon på utført kontroll og vedlikehold var mangelfull.
1.7.5 Avvikshåndtering med hendelsesrapportering og varsling
Hvilke krav var det avvik fra?
- Taubaneforskriftens § 2-13 tredje ledd bokstav e) stiller krav til at det i taubanevirksomhetens sikkerhetsstyringssystem skal beskrives systemet for avvikshåndtering.
- Taubaneforskriften § 2-14 første ledd stiller krav til at avvik skal være en del av grunnlaget for risikovurderingene.
- Taubaneforskriftens § 2-8 stiller krav til varsling til politiet og Statens havarikommisjon.
- Taubaneforskriftens § 2-9 stiller krav til rapportering til Statens jernbanetilsyn og til Statens havarikommisjon.
Hvorfor ble det gitt avvik?
Det var en eller flere grunner til at det ble konkludert med at virksomheten hadde avvik fra krav i regelverket:
- Virksomheten hadde ikke en intern rutine for avviksrapportering.
- Virksomhetens system og rutine for avvikshåndtering var mangelfull når det gjaldt for eksempel å beskrive:
- hvordan oppfølgingen av avvik og identifiserte tiltak skulle foregå
- hvordan sikre at avvikene er en del av risikogrunnlaget
- Virksomhetens system for avvikshåndtering var mangelfullt i beskrivelsen av hvordan avvik som også var definert som hendelser, som skulle varsles eller rapporteres til Statens havarikommisjon og Statens jernbanetilsyn, skulle følges opp. Det inkluderte feil og mangler i beskrivelse av hvem som skulle varsles og hvem som skulle rapporteres til, inkludert feil kontaktinformasjon.
- Hendelser registrert i interne avvikssystem som faller inn under definisjonen av taubanehendelse i regelverket og dermed er rapporteringspliktige, var ikke rapport til Statens jernbanetilsyn.
1.7.6 Beredskap (beredskapsplan)
Hvilke krav var det avvik fra?
- Taubaneforskriftens § 2-13 bokstav f) stiller krav til at virksomheten skal beskrive beredskapsplaner for nødsituasjoner og andre situasjoner som kan true sikkerheten.
- Taubaneforskriftens § 2-15 stiller krav til at beredskapsplanen minimum skal inneholde:
- a. Intern og ekstern varslingsliste
- b. oversikt over førstehjelps- og redningsutstyr og hvor det er plassert
Videre stilles det krav til at beredskapsplaner for svevebaner i tillegg skal inneholde:
- a. en detaljert redningsplan
- b. rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser
- c. rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene
- d. oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring av personer og hvor utstyret er plassert
Videre stiller taubaneforskriften flere konkrete krav til varsling, kompetanse og ressurser og utstyr:
- Taubaneforskriftens § 2-8 stiller krav til at Statens havarikommisjon straks skal varsles når det skjer en taubaneulykke eller alvorlig taubanehendelse. Varslingen skal skje muntlig.
- Taubaneforskriftens § 3-3 stiller krav til at driftslederen for svevende transport skal ha kompetanse om redningsøvelser og -beredskap, inkludert planlegging, gjennomføring og evaluering av redningsøvelser og bemanning, gjennomføring og ledelse av redningsaksjoner.
- Taubaneforskriftens § 3-4 fjerde ledd stiller krav til at svevebaner skal ha tilgjengelig nødvendige mannskaper i tilfelle det oppstår behov for evakuering.
- Taubaneforskriftens § 3-6 andre ledd stiller krav til at det skal etableres en organisert redningstjeneste slik at brukernes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare.
- Taubaneforskriftens § 3-10 første ledd stiller krav til at driftslederen plikter å påse at tilstrekkelig redningspersonell er tilgjengelig.
- Taubaneforskriftens § 3-6 andre ledd stiller krav til at redningsutstyr skal være tilgjengelig til enhver tid.
Hvorfor ble det gitt avvik?
Det var én eller flere grunner til at det ble konkludert med at virksomheten hadde avvik fra krav i regelverket:
- Beredskapsplan var mangelfull når det gjaldt beskrivelse av situasjonene som virksomheten skulle ha beredskap for.
- Det fremkom ikke av beredskapsplanen hvordan virksomheten sikret at den hadde tilstrekkelig med mannskap som ville være tilgjengelig raskt nok ved behov for evakuering.
- Beredskapsplanens rutiner for varsling internt, til blant annet redningspersonell, og/eller eksternt var mangelfull.
- Beredskapsplanen manglet oversikt over redningsutstyr.
- Beredskapsplanens redningsplan var ikke detaljert nok når det gjaldt for eksempel å beskrive hva som skulle gjøres av hvem på hvilket tidspunkt.
- Virksomheten kunne ikke vise til en vurdering som viste at den hadde en beredskap og redningsplan som ville sikre at virksomheten ville klare kravet til å evakuere stolheis så fort som mulig og innen maksimalt to timer.
- Virksomheten kunne ikke legge frem dokumentasjon på at det var avholdt en større redningsøvelse før sesongen som viste at de var innenfor tidskravet på to timer.
1.7.7 Beredskap (øvelser og evaluering)
Hvilke krav var det avvik fra?
- Taubaneforskriftens § 2-15 andre ledd stiller krav til at beredskapsplaner for svevebaner skal inneholde følgende:
- b. rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser
- c. rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene
- Taubaneforskriftens § 3-7 første ledd stiller krav til at det skal gjennomføres jevnlige redningsøvelser for svevebaner.
- Taubaneforskriftens § 3-7 andre ledd stiller krav til at det som minimum skal gjennomføres en større redningsøvelse med anleggets eget personell ved begynnelsen av hver sesong. I denne øvelsen skal alle parter som inngår i redningsplanen delta, og det skal blant annet øves på å evakuere passasjerer.
- Taubaneforskriftens § 3-7 tredje ledd stiller krav til at virksomheten etter redningsøvelsene skal evaluere øvelsen, og behovet for å iverksette tiltak skal vurderes. Evalueringen med tiltaksvurdering skal dokumenteres.
Hvorfor ble det gitt avvik?
Det var én eller flere grunner til at det ble konkludert med at virksomheten hadde avvik fra krav i regelverket:
- Virksomheten hadde ikke en rutine for å planlegge og gjennomføre øvelser, inkludert en øvelsesplan med øvelsesmål.
- Virksomheten hadde ikke en rutine i beredskapsplanen som beskrev hvordan de skulle evaluere og følge opp erfaringer fra øvelsene.
- Virksomheten hadde i liten grad gjennomført øvelser.
- Virksomheten hadde ikke gjennomført en større redningsøvelse ved begynnelsen av sesongen, som inkluderte evakuering av passasjerer og der alle som inngår i redningsplanen deltok.
1.7.8 Andre temaer – sikker avstigning og påstigning
Hvilke krav var det avvik fra?
- Taubaneforskriftens § 2-17 første ledd stiller krav til at taubanen skal være innrettet slik at brukerne kan ferdes og stige av og på uten fare.
- Taubaneforskriftens § 2-17 siste ledd stiller krav til at det ved på- og avstigningsplasser skal være et tilstrekkelig antall stoppinnretninger til bruk for publikum. For skitau og skitrekk skal det være en innretning mellom avstigningsplasser og vendeskiver som automatisk fører til stopp før brukerne kommer i kontakt med endestasjonens mekaniske konstruksjon.
Hvorfor ble det gitt avvik?
Det var én eller flere grunner til at det ble konkludert med at virksomheten hadde avvik fra krav i regelverket:
- Mangler i forbindelse med av- og påstigning samt tilrettelagt trasé, som plassering av stoppsnor eller av nødstopp, og helning på traseen.