Krav til sikkerhetsstyringssystemet for taubaner – del 1

I en serie artikler tar vi for oss hva det innebærer å oppfylle taubaneregelverkets krav til et sikkerhetsstyringssystem.

Paragraf 2-11 i forskrift om taubaner tar for seg kravene til et sikkerhetsstyringssystem.

regelverkssymbol I denne artikkelen ser vi på bokstav a) i paragrafen:  «Bestemmelser om hvordan sikkerhetsmessig risiko forbundet med driften av virksomheten skal identifiseres og følges opp.»

Bokstav a) krever at dere har overordnete bestemmelser for å gjennomføre risikovurderinger. Vi forventer også at dere har risikovurdert drift av taubanene deres. Både bestemmelsene og risikovurderingene skal være dokumentert i sikkerhetsstyringssystemet deres.

Overordnete bestemmelser om å gjennomføre en risikovurdering

Dere skal ha en rutine som på et overordnet nivå beskriver det å gjennomføre en risikovurdering.

Sikkerhetsskilt i alpinanlegg.

Rutinen bør som et minimum dekke følgende momenter:

  • Angivelse av metoden dere bruker for risikoanalyse, for eksempel grovanalyse.
  • Hyppighet og tidspunkt for revisjon av risikovurderinger, med angivelse av en person eller rolle som er ansvarlig for revisjoner. Eksempel: Driftslederen er ansvarlig for årlig revisjon av risikovurderinger før sesongstart.
  • Beskrivelse av grunnlaget for planlagte revisjoner, for eksempel rapporterte avvik og hendelser.
  • Beskrivelse av grunnlaget for ekstraordinære revisjoner, for eksempel etter uvanlige hendelser.
  • Beskrivelse av hvem som skal være med på revisjon av risikovurderinger, for eksempel heisførere.
  • Angivelse av en person eller rolle som er ansvarlig for å følge opp eventuelle nye tiltak som blir identifisert under revisjon.

Risikovurdering av drift av taubane

Drift av ulike taubaner medfører ulike farer. Derfor er det viktig at dere gjennomfører en egen risikovurdering for hver taubane dere har driftstillatelse for. Mange farer vil være like for ulike taubaner. De ulike risikovurderingene kan derfor sammenfattes i ett dokument. Risikovurderingen tar utgangspunkt i farene som er relevante for taubanen.

Tilsyn i alpinanlegg i Flugonfjell.

Farer kan være knyttet til for eksempel:

  • ekstern påvirkning
  • infrastruktur
  • svikt i delsystemer, komponenter eller sikkerhetsstyringssystemet
  • arrangement og utforming
  • redning og evakuering
  • feil fra passasjer eller eget personell

Listen kan brukes som et utgangspunkt for å identifisere farer ved drift av egen taubane.

Skitrekk i Myrkdalen.

For drift av skitau og skitrekk anbefaler vi at dere ser på

Merk at veilederne kun lister opp eksempler på relevante farer, men farene er ikke risikovurdert. Det må dere gjøre selv basert på taubanene deres. Veilederne er heller ikke fullstendige. Dere må derfor vurdere om det finnes andre relevante farer.

Mal for å gjennomføre en grovanalyse

Det finnes mange ulike metoder for risikovurdering. Som et eksempel har Arbeidstilsynet utarbeidet maler for gjennomføring av grovanalyse.

Se Arbeidstilsynets maler og veiledning for gjennomføring. Symbol for ekstern lenke

Hvis dere velger å følge Arbeidstilsynets metode for grovanalyse, vil dere oppfylle minstekravene til å gjennomføre en risikovurdering. Dere kan også bruke andre metoder som ligger på samme eller et høyere nivå.

Arbeidstilsynets metode vurderer ikke restrisikoen etter at identifiserte tiltak er gjennomført. Det kan dere med fordel gjøre for å vurdere om risikonivået etter tiltak er akseptabelt, men det er ikke et krav.

Se på restrisikoen

Når dere bygger en ny taubane, vil dere få en sikkerhetsanalyse av taubanen fra produsenten. Da er det viktig at dere ser på restrisikoen som produsenten har identifisert og overført til taubanens driftsfase, og overfører denne til deres egen risikovurdering.

Bruk gjerne kontaktene dere har ved andre anlegg for å dele erfaringer om hendelser, farer og risikoanalyse.