Del IV. Felles krav til taubaner for persontransport som er godkjent etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004 og godstaubaner

§ 10-1.Teknisk tilstand

§ 10-1.Teknisk tilstand

Taubanevirksomheten plikter å opprettholde og, om nødvendig, forbedre anleggets tekniske stand slik at anlegget er sikkert i bruk.

§ 10-2.Generelle tekniske krav

§ 10-2.Generelle tekniske krav

Taubaner skal til enhver tid være innrettet slik at de kjørende kan ferdes og stige på og av uten fare.
Traseen skal være ryddet, tilstrekkelig bred og tilgjengelig.
Driv- og vendestasjoner skal i nødvendig utstrekning inngjerdes, slik at personer ikke utsettes for fare, f.eks. ved å skades av bevegelige deler.
For stolheiser gjelder i tillegg følgende:
  1. a.
    Høyden fra belastet eller ubelastet stolsete til bakken eller snøoverflaten skal med god margin være tilstrekkelig til at stolens laveste del, som regel fotbøylen, ikke kan berøre bakken eller snødekket.
  2. b.
    Adkomster til og fra selve stolområdet, skal være atskilt fra hverandre, og de må ikke krysse gjennomfartsområdet for stolene. Det skal være tydelig merking.
For alle svevebaner gjelder i tillegg følgende:
Der enden av stasjonsgulvet er mer enn 1,5 meter over bakkenivå skal det sikres slik at ingen skades ved fall.

§ 10-3.Oppbevaring av dokumentasjon

§ 10-3.Oppbevaring av dokumentasjon

Taubanevirksomheten plikter å oppbevare de tegninger og den dokumentasjon som taubaneanlegget er godkjent på bakgrunn av. Ved endringer skal tegninger og dokumentasjon oppdateres, og det skal fremgå hvilke endringer som er foretatt.

§ 10-4.Krav til materialer, konstruksjon og utrustning

§ 10-4.Krav til materialer, konstruksjon og utrustning

Taubanen med dertil hørende maskineri skal med hensyn til materialer, konstruksjon og utrustning være av en slik utførelse at den under alle forhold har betryggende sikkerhet.

§ 10-5.Sporvidde, klaringer og avstander

§ 10-5.Sporvidde, klaringer og avstander

Sporvidden skal være så stor at kjøretøy og medbringere har tilfredsstillende pendlingsfrihet i forhold til hverandre eller faste hindringer som master, ved største pendling av kjøretøyene og utsving av tau under drift. For åpne kjøretøy kan det i tillegg kreves en sikkerhetsavstand.
For svevebaner skal minste avstand til bakken, snødekket, trær, kabel eller annen hindring under ugunstigste forhold fra det laveste punkt på kjøretøy, last eller tau være slik at man oppnår tilstrekkelig sikkerhet mot kollisjon.
Største tillatte avstand til bakken skal bestemmes ut fra type av kjøretøy, redningsutstyr og om taubaneanlegget er for offentlig eller begrenset personbefordring.

§ 10-6.Tauenes opplagersikkerhet i mastene

§ 10-6.Tauenes opplagersikkerhet i mastene

Bæretau for totausbaner og godstaubaner skal alltid være i kontakt med bæretauskoene. Dette gjelder også for de ugunstigste forhold for taubane ute av drift.
Bæretrekktau for stolheiser og småkabinbaner, samt trekktau for skitrekk skal ha tilstrekkelig opplagertrykk på tauruller, tauskiver og rullebatterier for å forhindre avsporing. Rullebatterier og tauskiver skal være forsynt med innretninger som fanger opp tauet i tilfelle avsporing.
For trekktau på totausbaner skal det være føringer i mastene som sikrer at tauet legger seg ned på taurullene/tauskivene.

§ 10-7.Stasjoner, drivmaskineri og bremser

§ 10-7.Stasjoner, drivmaskineri og bremser

Stasjoner skal være slik arrangert at trafikken kan avvikles på en betryggende måte. Hverken maskinanlegg, elektriske anlegg eller kjøretøy/medbringere skal utsette personale eller passasjerer for unødig fare eller ulempe.
Alle rom som ikke er beregnet for offentlig adgang skal sperres for uvedkommende.
Svevebaner skal foruten hoveddrivverk ha en uavhengig nøddriftsmotor.
For svevebaner og kabelbaner skal hoveddrivverket normalt være utstyrt med to bremser som er uavhengige av hverandre. Den ene av bremsene skal virke direkte på drivskiven. Hver av bremsene skal kunne stoppe taubaneanlegget med en sikkerhetsmessig forsvarlig retardasjon.
Maskinkomponenter skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot havari som følge av brudd, knekking, utmatting eller overdreven slitasje. Materialer, dimensjonering og arbeidsutførelse skal være i henhold til anerkjente normer og god praksis med hensyn til den risiko som er forbundet med den aktuelle komponent.
Alt nødvendig utstyr for overvåking av taubaneanleggets drift skal være samlet på kjøreplassen.

§ 10-8.Utstyr i master

§ 10-8.Utstyr i master

Sikkerheten mot brudd i alle mekaniske innretninger i mastene skal være som angitt i relevante norske standarder.
Tauruller og rullebatterier skal være konstruert slik at tauene føres på en sikker måte i mastene.

§ 10-9.Kjørehastighet og tillatt kapasitet

§ 10-9.Kjørehastighet og tillatt kapasitet

Kjørehastigheten skal velges slik at en får en rolig og sikker framføring av kjøretøy, spesielt over master, uten for store akselerasjoner. (Retardasjoner under oppbremsing skal ikke sette driften i fare.)
For omløpsbaner hvor på- og avstigning skjer mens banen er i bevegelse, skal kjørehastigheten være slik at på- og avstigning kan skje på fullt forsvarlig måte.
For omløpsbaner skal videre avstanden mellom kjøretøy /medbringere være slik at på- og avstigning kan skje uten fare.

§ 10-10.Klemmer

§ 10-10.Klemmer

Klemmer skal være slik konstruert at de ikke skader tauet og at de ved største stigning, ved smurt tau og redusert taudiameter har tilstrekkelig sikkerhet mot glidning på tauet. Faste klemmer skal flyttes med regelmessig tidsintervall.

§ 10-11.Bærende konstruksjoner

§ 10-11.Bærende konstruksjoner

Bærende konstruksjoner skal være beregnet for den ugunstigste kombinasjon av de laster som kan forekomme når taubaneanlegget er i drift og ute av drift.
Sveising av viktige konstruksjonsdeler skal utføres av sertifiserte sveisere.

§ 10-12.Elektrotekniske innretninger og sikkerhetsinnretninger

§ 10-12.Elektrotekniske innretninger og sikkerhetsinnretninger

Alle taubaneanlegg skal ut fra deres konstruksjon, driftsbetingelser og lokale forhold være utstyrt med elektrotekniske innretninger og sikkerhetsinnretninger som er nødvendige for å avvikle driften med akseptabel sikkerhet.
Elektrotekniske innretninger og sikkerhetsinnretninger skal være av en slik utførelse at de under alle forhold har akseptabel sikkerhet mot funksjonsfeil og skal være utformet slik at nødvendig kontroll og vedlikehold, samt utskifting av deler, kan utføres på en sikker måte.
Alle innretninger som automatisk skal stanse taubaneanlegget, skal kobles inn i en kontinuerlig overvåket sikkerhetsstrømkrets etter hvilestrømprinsippet. Startanordningen skal være låsbar.

§ 10-13.Spesielle inspeksjoner

§ 10-13.Spesielle inspeksjoner

Relevante komponenter og konstruksjonsdeler som utsettes for utmattingsbelastning eller utmattingsspenninger skal undergis ikke-destruktive prøvinger. Utvelgelsen av hvilke komponenter og konstruksjonsdeler som skal prøves skal skje på bakgrunn av virksomhetens vurdering av hvilke av disse som er mest utsatt for utmatting. Følgende intervaller gjelder (med unntak av klemmer):
  1. a.
    Første spesielle inspeksjon: Senest innen 22 500 driftstimer eller 15 år etter første idriftssettelse.
  2. b.
    Andre spesielle inspeksjon. Senest innen 15 000 driftstimer eller ti år etter første spesielle inspeksjon.
  3. c.
    Tredje og etterfølgende spesielle inspeksjoner: Senest innen 7500 driftstimer eller fem år etter forrige spesielle inspeksjon.
  4. d.
    For bærende konstruksjoner skal spesielle inspeksjoner utføres hvert 15. år eller senest innen 22 500 driftstimer.
For klemmer gjelder at kontroll og prøving skal skje etter en plan utarbeidet av leverandøren.

§ 11-1.Hva kravene gjelder for

§ 11-1.Hva kravene gjelder for

Kravene gjelder for ståltau som benyttes til bæretau, trekktau, balansetau, bæretrekktau og strammetau til taubaner.

§ 11-2.Anvendelse av ståltau

§ 11-2.Anvendelse av ståltau

For kabelkraner tillates tauskjøter på områdene utenfor kjørebanen.
Til bæretau for godstaubaner kan benyttes lukkete tau eller rundtrådete spiral- eller partspiraltau. Ved rundtrådete konstruksjoner skal tauene være forsinket.
Strammetau skal være spesielt bøyelig og i krysslått, forsinket utførelse med bare ett partlag.
For skitau kan det benyttes en mer tynntrådet konstruksjon. For skitau skal det benyttes krysslåtte tau.
Til bæretrekktau skal det brukes parallellslåtte parttau, vanligst sekspartig i langslått utførelse.

§ 11-3.Stramming av ståltau

§ 11-3.Stramming av ståltau

Tauene skal strammes slik at en får den nødvendige friksjon på drivskiven, tilstrekkelig opplagertrykk i master og tilfredsstillende lav bøyepåkjenning i tauet fra egen tyngde, vekt av kjøretøy, nyttelast samt miljølaster. Den nødvendige strammekraft skal være sikret innenfor fastlagt maksimal- og minimalverdi under alle driftsforhold og i hele tauenes levetid.
Ved totausbaner skal bæretau og trekktau strammes slik at de ikke berører hverandre under normal drift og ved oppbremsing.

§ 11-4.Reparasjon og utskifting av ståltau

§ 11-4.Reparasjon og utskifting av ståltau

Ved utskifting av tau, skal nye tau framstilles, testes, leveres og kasseres i henhold til NS-EN 12927-1 til 6 og NS-EN 12385.
Øvrige ståltau skal repareres eller skiftes når tverrsnittsreduksjonen over en bestemt lengde på et hvilket som helst sted på tauet overstiger de verdier som er angitt i tabellen nedenfor.
Ved taudeformasjoner i form av kjenger, kroker, flatklemming og korketrekkerdannelse skal utskifting av tauet vurderes.
Strammetau for trekktau og bæretrekktau skal skiftes etter 12 år.
Strammetau for bæretau skal skiftes når bæretauet forhales.
Tabell 1. Tillatt tverrsnittsreduksjon:

D = taudiameteren

Reduksjon
%
MålelengdeReduksjon
%
MålelengdeReduksjon
%
MålelengdeTillegg
Bæretau
 - lukket10180xD530xDTrådbrudd i profiltråder som ligger ved siden av hverandre skal ha en minsteavstand på 18xD.
 - partspiral20180xD1040xDPartspiraltau skal i en part ha maksimalt 35 % tverrsnittsreduk-sjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 4xD.
Trekk-, balanse- og bære-trekktau25500xD1040xD66xDParttau skal i en part ha maksimalt 35 % tverrsnittsreduk- sjon på grunn av trådbrudd over en lengde på 6xD.
Strammetau840xD46xDSom over.
Trekktau for kabelbaner2040xD106xDSom over.
Trekktau for skitrekk25500xD106xDSom over.

Ved bestemmelse av tverrsnittsreduksjonen innenfor referanselengden skal det tas hensyn til:
  1. a.
    Antall trådbrudd. Flere brudd på en og samme tråd skal bare regnes med en gang. Som brukket tråd regnes også med tråd som er løs, har synlig sprekk eller er revet ut av sin plass i tautverrsnittet, og
  2. b.
    Tverrsnittsreduksjon på grunn av slitasje og korrosjon. For hver tråd skal det regnes med den største reduksjon over referanselengden.

§ 11-5.Forhaling av bæretau

§ 11-5.Forhaling av bæretau

Bæretau skal forhales med 6 års intervall. Forhalingens lengde skal minst tilsvare lengden på lengste bæretausko pluss 5 meter.

§ 11-6.Spleising og reparasjon av ståltau

§ 11-6.Spleising og reparasjon av ståltau

Spleising og reparasjon av tau skal utføres av person med sertifikat fra anerkjent europeisk ståltauprodusent.

§ 11-7.Utførelse av spleising

§ 11-7.Utførelse av spleising

Ved montering av nytt tau i lukket sløyfe, for eksempel bæretrekktau for stolheiser og trekktau for skitrekk, tillates maksimalt to spleiser. Etter senere reparasjoner og i enkelte tilfeller også etter innkorting, godtas maksimalt fem spleiser totalt.
Ved montering av nytt tau i åpen sløyfe, for eksempel trekk- og balansetau for totausbaner, tillates unntaksvis en spleis. I forbindelse med utbedring av tauskader, kan antallet økes til to.
For trekktau til kabelbaner tillates spleising bare som midlertidig reparasjon. Unntatt er anlegg som opererer med lukket tausløyfe.
Spleising av ståltau skal utføres som angitt i NS-EN 12927.
Ved tauskade som er begrenset til en eller to parter kan reparasjon utføres ved innspleising av parter som angitt i NS-EN 12927. Dette gjelder ikke for kabelbaner med trommeldrift.

§ 11-8.Endefester for ståltau

§ 11-8.Endefester for ståltau

(1) Støpehoder og klemhodeendefester skal utføres av person som er kvalifisert i henhold til NS-EN 12927. Ved støpekoblinger og klemhoder skal det utarbeides rapport som oppfyller kravene gitt i NS-EN 12927. Støpekoblinger og klemhoder mellom kjøretøy og trekk- og balansetau skal fornyes med mellomrom som ikke overstiger tre år. Støpekoblingens hylse skal være av en slik type som etter montering kan slås tilbake slik at støpekonens tilstand kan inspiseres.
(2) Dersom andre endefester enn støpekoblinger og klemhoder skal benyttes skal dette skje slik: Kilelås skal monteres etter leverandørens anvisning. For kilelås skal festepunktet på tauet forskyves med mellomrom som ikke overstiger 3 år for installasjoner på totausbaner, og 12 år for strammetau på skitrekk og stolheiser. Ståltauklemmer som festeelement kan benyttes på barduner og strammetau og for låsing av tauenden ved bruk av kileklemmer. Bruk av U-boltklemmer er ikke tillatt. Presshylser kan benyttes på barduner og strammetau. Dersom endefestet skal utføres som trommelfeste skal bæretauet ligge på trommelen med minst tre omdreininger, og den frie enden skal sikres med en endeklemme og en sikkerhetsklemme. Sikkerhetsklemmen skal monteres i en avstand på 10 mm fra endeklemmen.