(1) Enhver passasjer som har rettigheter i medhold av jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100 og forskrifter gitt i medhold av jernbaneloven, avtale om yting av tjenester som faller innenfor jernbanelovens virkeområde, samt andre regler og rettsprinsipper som har betydning for forholdet mellom passasjeren og tjenesteyteren har rett til å klage til transportklagenemnda over antatt brudd på sine rettigheter. Klageretten er ikke avhengig av om passasjeren selv betaler for reisen.(2) Når en tvist har tilknytning til mer enn ett land, avgjør de aktuelle rettighetsreglenes innhold, avtalebestemmelser, internasjonale avtaler og forståelser om verneting eller klagemyndighet, og norsk internasjonal privatrett om nemnda er kompetent.(3) Når en annen enn passasjeren betaler for reisen, avtaler passasjeren og den som betaler seg i mellom hvem som skal opptre som klager.
