Kapittel 2. Generelle krav til taubanevirksomheten

§ 2-1. Ansvar for taubanevirksomheten

Taubanevirksomheten har ansvaret for sikker drift og vedlikehold og for å ha kontroll på risikoer i forbindelse med driften av taubanen.

§ 2-2. Akseptabelt sikkerhetsnivå

Taubanen anses å ha akseptabelt sikkerhetsnivå når

a.
den er konstruert etter den harmoniserte europeiske standarden eller det kan dokumenteres tilsvarende sikkerhetsnivå, eller når den har driftstillatelse fra før 3. mai 2004 uten at det er gjort vesentlige endringer på taubanen.
b.
den drives i henhold til en anerkjent standard eller det kan dokumenteres et tilsvarende sikkerhetsnivå.

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheten bruker en uavhengig tredjepart eller produsenten av taubanen til å dokumentere at taubanen tilfredsstiller kravet om akseptabelt sikkerhetsnivå, og kan kreve at taubanevirksomheten betaler for dette.

§ 2-3. Melding

Det skal sendes en melding om bygging av ny taubane til Statens jernbanetilsyn.

Hvis en taubane skal endres, skal det meldes skriftlig til Statens jernbanetilsyn, som skal vurdere om endringen er av en slik art at det er nødvendig å søke om ny driftstillatelse. Hvis en taubane skal flyttes, kreves det alltid en ny driftstillatelse.

§ 2-4. Driftstillatelse og endringer av betydning for driftstillatelsen.

Drift av taubane krever driftstillatelse. Før taubaner tas i bruk, skal Statens jernbanetilsyn gi driftstillatelse etter at søkeren har dokumentert at taubanen har et akseptabelt sikkerhetsnivå.

Delsystemer og sikkerhetskomponenter for taubaner for persontransport skal tilfredsstille de grunnleggende kravene i forskriften kapittel 4 for å kunne gjøres tilgjengelige på markedet.

Dersom det foretas vesentlige endringer på eller utskifting av deler av taubaner for persontransport, skal endringene og konsekvensene av dem som helhet tilfredsstille de grunnleggende kravene i kapittel 4.

Ved vurderingen av om endringene på taubaner for persontransport er vesentlige, skal det legges vekt på om endringen fører til forandringer av egenskapene eller komponentene beskrevet i dokumentasjonen som lå til grunn for den opprinnelige driftstillatelsen.

Godstaubaner må tilfredsstille kravene i kapittel 5, og kabelkraner må tilfredsstille kravene i kapittel 6.

§ 2-5. Søknad om driftstillatelse

Søknad om driftstillatelse sendes til Statens jernbanetilsyn på et fastsatt skjema. Søknaden skal blant annet inneholde en teknisk beskrivelse av taubanen med tegninger, en angivelse av hvilke standarder som er brukt, og en beskrivelse av driftsformen. I tillegg skal dokumentasjon av relevante deler av sikkerhetsstyringssystemet legges ved.

Søknader om driftstillatelse avgjøres snarest mulig og senest fire uker etter datoen da all nødvendig dokumentasjon var oversendt Statens jernbanetilsyn.

§ 2-6. Fjerning av taubane

Taubaner som ikke lenger har driftstillatelse, skal fjernes innen ett år etter at driftstillatelsen har opphørt. Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra fristen dersom det sannsynliggjøres videre drift.

§ 2-7. Forsikringsplikt

Taubanevirksomheten skal være forsikret og ha sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar som kan oppstå på grunn av taubanen. Ved manglende sikkerhetsstillelse skal Statens jernbanetilsyn tilbakekalle driftstillatelsen.

Minstekrav til forsikringsdekning for enkelte typer taubaner:

a.
Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitau, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.
b.
Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitrekk, skal være forsikret med en dekning på minst 400 G.
c.
Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere godstaubaner, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.

Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere kabelbaner, stolheiser eller totausbaner, skal ha en forsikringsdekning og sikkerhetsstillelse som beregnes ut fra det skadepotensialet taubanen representerer.

Virksomheter som har flere taubanetyper, skal ha en forsikring som er beregnet ut fra den taubanen som har størst skadepotensial.

Forsikringsselskapet der taubanen er forsikret, skal varsle Statens jernbanetilsyn hvis sikkerhetsstillelsen faller bort.

§ 2-8. Varslingsplikt om taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser

Ved taubaneulykker med ikke ubetydelig personskader skal taubanevirksomheten straks varsle politiet. Politiet skal varsles muntlig.

Ved taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser skal taubanevirksomheten varsle Statens jernbanetilsyn og ved behov andre relevante myndigheter.

§ 2-9. Rapporteringsplikt om taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser

Taubanevirksomheten skal rapportere skriftlig til Statens jernbanetilsyn om taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser. Rapporten skal sendes til Statens jernbanetilsyn så snart som mulig og senest innen 72 timer. Taubanehendelser skal rapporteres til Statens jernbanetilsyn innen 8 dager.

Rapporteringen skal skje på et skjema fastsatt av Statens jernbanetilsyn.

§ 2-10. Årsrapport

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheter sender inn en årlig rapport om forhold som har betydning for sikkerheten. Statens jernbanetilsyn fastsetter krav til innholdet i rapporten og setter fristen for å sende den inn.

§ 2-11. Forbud mot overdragelse o.l.

Driftstillatelse kan ikke overdras, inkludert å leies, leases, lånes eller på andre måter overlates til andre.

§ 2-12. Krav om sikkerhetsstyringssystem

Taubanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å styre virksomheten for å kunne drive sikkert.

§ 2-13. Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert og kjent av alt driftspersonell. Dokumentasjonen skal være på norsk.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og skal inneholde bestemmelsene som er nødvendige for å ha kontroll på risikoen forbundet med virksomheten.

I sikkerhetsstyringssystemet skal taubanevirksomheten minst beskrive

a.
hvem som har myndighet til å fatte beslutninger av betydning for sikkerheten
b.
systemet for avvikshåndtering
c.
hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjennomføres.
d.
instrukser for
- i.
  sikker drift
- ii.
  kontroll
- iii.
  vedlikehold
e.
kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til førstehjelps- og redningskompetanse
f.
beredskapsplaner for nødsituasjoner og andre situasjoner som kan true sikkerheten
g.
dokumentasjon som inneholder oversikt over tekniske data og driftsdata, journaler over reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller, og rapporter fra disse.

§ 2-14. Krav til risikovurderinger og instrukser

Risikovurderingen skal gjennomføres i tråd med anerkjente metoder. Avvik skal være en del av grunnlaget for risikovurderingene.

Instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold skal utarbeides på grunnlag av anvisning fra leverandøren der dette finnes. Instruksene skal beskrive hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.

§ 2-15. Krav til beredskapsplaner

Beredskapsplanen skal minst inneholde:

a.
intern og ekstern varslingsliste
b.
oversikt over førstehjelps- og redningsutstyr og hvor det er plassert.

Beredskapsplaner for svevebaner og kabelbaner skal i tillegg inneholde:

a.
en detaljert redningsplan
b.
rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser
c.
rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene
d.
oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring for personer og hvor utstyret er plassert.

§ 2-16. Oppsyn under drift

Rom eller områder for personell som har oppsyn med taubanen under drift, skal være innrettet slik at personellet kan ha god oversikt over påstigningsområdet og videre oppover heistraseen. Det samme gjelder der det er behov for oppsyn med avstigningsområdet. Personellet skal kunne kommunisere med hverandre og skal ha en stoppanordning lett tilgjengelig.

§ 2-17. Generelle krav

Taubaner skal være innrettet slik at brukerne kan ferdes og stige av og på uten fare.

Traseen skal være ryddet, tilstrekkelig bred og tilgjengelig.

Driv- og vendestasjoner skal i nødvendig utstrekning gjerdes inn, slik at personer ikke utsettes for fare, for eksempel ved å skades av bevegelige deler.

Ved på- og avstigningsplasser skal det være et tilstrekkelig antall stoppinnretninger til bruk for publikum. For skitau og skitrekk skal det være en innretning mellom avstigningsplasser og vendeskiver som automatisk fører til stopp før brukerne kommer i kontakt med endestasjonens mekaniske konstruksjon. For skitau med ståltau og faste medbringere skal det også være en tilsvarende innretning mellom påstigningsplassene og den nedre endestasjonen.