Sikkerhetsstyringsforskriften
Innhold
- Introduksjon
- Kapittel 1. Innledende bestemmelser
- Kapittel 2. Overordnede krav til sikkerhetsstyring
- Kapittel 3. System for sikkerhetsstyring
- Kapittel 4. Ledelsens ansvar
- Kapittel 5. Ressursstyring
- Kapittel 6. Risikovurderinger
- Kapittel 7. Måling, oppfølging og forbedring
- Kapittel 8. Sikkerhetsindikatorer og årlig rapportering
- Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser
- Vedlegg I. Felles sikkerhetsindikatorer
Dato: FOR-2011-04-11-389
Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet.
Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt slik at det etablerte sikkerhetsnivået på jernbanen opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres, samt at jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
I forskriften her forstås med: Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten har ansvaret for en sikker drift av sin del av jernbanesystemet og kontroll på risikoer der disse oppstår i jernbanesystemet. Jernbanevirksomheten har plikt til å iverksette nødvendig risikohåndtering, og der det er relevant, samarbeide med de øvrige virksomhetene i jernbanesystemet. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal utøve sikkerhetsstyring av den virksomheten som drives med det formål at det etablerte sikkerhetsnivået på jernbanen opprettholdes og i den grad det er nødvendig forbedres. Sikkerhetsstyring skal utøves på alle nivåer i organisasjonen. Jernbanevirksomheten skal også sikre at sikkerhetsstyring utøves i oppgaver som utføres av leverandør.
Virksomheten skal planlegges, organiseres og utføres med henblikk på at en enkeltfeil ikke skal føre til en jernbaneulykke. Jernbanevirksomheten skal ha barrierer som reduserer sannsynligheten for at feil, fare- og ulykkessituasjoner utvikler seg. Barrierene skal være identifisert, og det skal være kjent i virksomheten hvilke barrierer som er etablert og hvilke funksjoner de skal ivareta. Der det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom barrierene. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og andre forhold ved denne. Sikkerhetsstyringssystemet skal videre sikre håndtering av alle risikoer forbundet med virksomheten. Sikkerhetsstyringssystemet skal ta hensyn til alle relevante risikoer som oppstår som følge av andre jernbanevirksomheters og tredjeparters virksomhet. Sikkerhetsstyringssystemet skal vise hvordan kontrollen er sikret fra den øverste ledelsens side på ulike nivåer, hvordan personalet på alle nivåer er involvert og hvordan den kontinuerlige forbedringen av sikkerhetsstyringssystemet sikres. Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte bruk av leverandører. Jernbanevirksomheten skal stille de samme styrings- og sikkerhetskrav til aktiviteter utført av leverandører som til aktiviteter utført av egen virksomhet. Infrastrukturforvalters sikkerhetsstyringssystem skal ta hensyn til virkningene av forskjellige jernbaneforetaks virksomhet på det nasjonale jernbanenettet og omfatte bestemmelser som skal gjøre det mulig for alle jernbaneforetak å drive i samsvar med krav i jernbanelovgivningen, samt krav i og vilkår fastsatt i deres sikkerhetssertifikat. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Sikkerhetsstyringssystemet skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig og kjent på en hensiktsmessig måte for alt personell med behov for slik tilgang. Jernbanevirksomheten skal ha en oppdatert oversikt over alle bestemmelser i sikkerhetsstyringssystemet der blant annet status for gyldighet for bestemmelsene er angitt. Dokumentasjonen skal være styrt og sporbar. Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om styring og kontroll av dokumenter som inngår i sikkerhetsstyringssystemet. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal utarbeide prosedyrer og/eller bestemmelser som dekker alle relevante forhold av betydning for sikkerheten. Prosedyrene og/eller bestemmelsene skal sikre overholdelse av gjeldende, nye og endrede tekniske og operasjonelle standarder og andre krav fastsatt i: Prosedyrene og/eller bestemmelsene skal sikre samsvar med standarder og andre krav i hele virksomhetens og de enkelte delsystemenes livssyklus. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Den øverste ledelsen har ansvaret for at sikkerhetsstyringssystemet er vedtatt, dokumentert og etterlevd. Videre har den øverste ledelsen ansvaret for at sikkerhetsstyringssystemet kontinuerlig forbedres. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal utarbeide en dokumentert sikkerhetspolitikk. Sikkerhetspolitikken skal: Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal utarbeide kvalitative og kvantitative mål som er egnet til å opprettholde og i den grad det er nødvendig forbedre sikkerheten. Målene skal utformes i tråd med virksomhetens sikkerhetspolitikk. Videre skal målene være utformet slik at resultatene av arbeidet med sikkerheten kan sammenlignes med målene. Jernbanevirksomheten skal ha planer som viser når og hvordan de fastsatte målene for sikkerheten skal oppnås. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Den øverste ledelsen har ansvaret for å etablere risikoakseptkriterier. Kriteriene skal omfatte personer, eiendom og miljø. Risikoakseptkriteriene skal være egnet som beslutningskriterier for de problemstillinger og detaljeringsnivå risikovurderingene skal dekke. Kriteriene skal omfatte risiko som virksomheten representerer og blir eksponert for samlet sett samt den risiko virksomheten utgjør for individer og lokale forhold. Kriteriene skal være fastlagt før risikovurderingen gjennomføres. Risikoakseptkriteriene skal være basert på sannsynlighet og konsekvens. Vurderingene som ligger til grunn for utformingen av kriteriene skal dokumenteres. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten er organisert slik at personellets ansvar og myndighet klart fremgår. Den øverste ledelsen har ansvaret for at alle arbeidsoppgaver av betydning for sikkerheten er identifisert. Videre har den øverste ledelsen ansvaret for at arbeidsoppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt ansvar og myndighet i forhold til arbeidsoppgavene er klart beskrevet. Endret ved forskrift 19 aug 2011 nr. 851.
Den øverste ledelsen har ansvaret for at det er utformet et system for informasjonsoverføring mellom de ulike nivåer og funksjoner i virksomheten, samt med andre jernbanevirksomheter i den grad det er relevant, slik at kunnskap om forhold av betydning for arbeidet med sikkerheten formidles til og behandles på relevant nivå.
Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten har beredskap for nødssituasjoner. Beredskapen skal være dimensjonert på grunnlag av resultatene fra beredskapsanalyser og være beskrevet i egne beredskapsplaner. Jernbanevirksomheten skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner og personer kan evakueres effektivt og trygt. Beredskapen skal omfatte blant annet: Beredskapen skal være samordnet med relevante offentlige myndigheter . Infrastrukturforvalter har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet er koordinert. Infrastrukturforvalter skal fastsette og formidle bestemmelser som er nødvendige for å opprettholde effektiv kommunikasjon med jernbaneforetak og andre relevante aktører i nødssituasjoner. Bestemmelsene skal utarbeides i samarbeid med jernbaneforetakene. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal ved behov og minst en gang per år, gjennomgå sikkerhetsstyringssystemet og resultatet fra virksomhetens sikkerhetsarbeid for å sikre at sikkerhetsstyringssystemet fortsatt er hensiktsmessig og oppdatert. Ved gjennomgåelsen skal det tas hensyn til blant annet: Ledelsens gjennomgåelse skal avdekke eventuelle behov for endring i sikkerhetspolitikk, sikkerhetsmål og handlingsplaner og andre deler av sikkerhetsstyringssystemet. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal ha kompetansekrav som angir nødvendig minimumskompetanse for utførelse av alle oppgaver og funksjoner av betydning for jernbanevirksomhetens arbeid med sikkerheten. Jernbanevirksomheten skal videre sørge for at kompetansekrav for oppgaver som utføres av leverandører sikrer den kompetanse som jernbanevirksomheten anser som nødvendig.
Jernbanevirksomheten skal ha tilgjengelig den kompetanse som er nødvendig for at virksomheten skal drives innenfor akseptabel risiko. Dersom oppgavene av sikkerhetsmessig betydning utføres av leverandør skal jernbanevirksomheten ha nødvendig kompetanse blant annet til å kunne spesifisere krav til leveranser, følge opp leverandøren og ta stilling til leveransen. Egne ansatte og ansatte hos leverandører, som utfører oppgaver av betydning for jernbanevirksomhetens arbeid med sikkerhet, skal ha tilstrekkelig kompetanse i forhold til oppgavene.
Jernbanevirksomheten skal ha opplæringsprogrammer for egne ansatte, samt krav og systemer som sikrer at deres kompetanse opprettholdes slik at arbeid av betydning for sikkerheten kan utføres på en tilfredsstillende måte. Jernbanevirksomheten skal stille krav til at leverandører har systemer for å sikre at deres ansattes kompetanse opprettholdes i forhold til arbeid av betydning for sikkerheten som vedkommende skal utføre.
Jernbanevirksomheten skal tilrettelegge arbeidsmiljøet for mestring av arbeidsoppgaver av betydning for sikkerheten.
Jernbanevirksomheten skal planlegge og gjennomføre de risikovurderinger som er nødvendige for å fastslå om driften av virksomheten er innenfor akseptabel risiko. Risikovurderingene skal planlegges og gjennomføres på en systematisk og koordinert måte gjennom alle virksomhetsfaser. Det skal fremgå hva som er formålet med de enkelte risikovurderinger samt hvilke forutsetninger og avgrensninger som ligger til grunn. Risikovurderinger skal gjennomføres i henhold til anerkjente og hensiktsmessige metoder. Fareidentifiseringen som inngår i risikovurderingen skal være på et tilstrekkelig detaljert nivå. Ved behov skal det utføres sensitivitetsvurdering for å fastslå om risikovurderingen er tilstrekkelig robust. Ved vesentlige endringer skal felles metode for risikovurderinger regulert i forskrift 12. mars 2010 nr. 401 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EF) nr. 352/2009 om innføring av felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i henhold til artikkel 6. pkt. 3a i direktiv 2004/49/EF (forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger) benyttes i den grad forskriften selv bestemmer. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal systematisk følge opp forutsetningene for, avgrensningene og resultatene av risikovurderingene. Jernbanevirksomheten skal gjennomføre nødvendige tiltak for håndtering av risikoer identifisert i risikovurderinger, eventuelt i samarbeid med andre jernbanevirksomheter og/eller tredjeparter. Ved endringer i forutsetninger eller avgrensninger av risikovurderinger, eller når det foreligger annen ny kunnskap av betydning for vurderingene, skal risikovurderingene oppdateres. Jernbanevirksomheten skal ha oversikt over utførte risikovurderinger, samt deres gyldighetsstatus, forutsetninger og avgrensninger. Det skal sikres samsvar mellom vurderinger som utfyller eller bygger på hverandre. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal systematisk gjennomføre revisjoner av sitt sikkerhetsstyringssystem for å vurdere om det er tilfredsstillende dokumentert og etterlevd og om det tilfredsstiller krav i jernbanelovgivningen. Jernbanevirksomhetene skal systematisk gjennomføre revisjoner av leverandører for å vurdere om leverandører overholder krav i eller i medhold av avtaler. Revisjoner skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk, vedtatte revisjonsprogrammer og på en måte som ivaretar objektivitet og uavhengighet. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal ha system for intern rapportering, registrering, granskning og analyse av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser. Jernbanevirksomheten skal undersøke og analysere jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser. Hendelsene skal analyseres både enkeltvis og i forhold til andre hendelser for å sikre at nødvendige tiltak identifiseres. Tiltakene skal følges opp og effekten evalueres. Inntil nødvendige tiltak er iverksatt skal det ved behov gjennomføres kompenserende tiltak. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal regelmessig gjennomføre øvelser for å verifisere at beredskapen fungerer etter sin hensikt. Jernbanevirksomhetene skal samordne slike øvelser i den grad det er nødvendig. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal registrere og følge opp avvik fra jernbanelovgivningen og interne bestemmelser. Det skal tas stilling til avvikenes betydning for sikkerheten, både enkeltvis og i forhold til andre avvik. Jernbanevirksomheten skal rette avvik, avdekke årsakene til avvikene og iverksette tiltak for å hindre gjentakelse. Tiltakene skal følges opp og effekten av tiltakene evalueres. Inntil avvik er rettet skal det ved behov gjennomføres kompenserende tiltak. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Jernbanevirksomheten skal årlig rapportere felles sikkerhetsindikatorer, jf. vedlegg I til denne forskriften, til Statens jernbanetilsyn. Rapporteringen skjer på den form og innen den frist Statens jernbanetilsyn bestemmer. Jernbanevirksomheten skal utarbeide en årlig sikkerhetsrapport om foregående kalenderår. Sikkerhetsrapporten skal sendes Statens jernbanetilsyn innen 30. juni og på den form Statens jernbanetilsyn bestemmer. Sikkerhetsrapporten skal inneholde følgende: Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige grunner tilsier det og dette ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått. Tilføyd ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015).
Forskriften trer i kraft 1. juli 2011. Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 9-1).
I forskrift 19. desember 2005 nr. 1621 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften) gjøres følgende endringer: – – – Endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1578 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 9-2).
Felles sikkerhetsindikatorer som sikkerhetsmyndighetene, definert i artikkel 3 bokstav g), skal gi årlig underretning om. Eventuell underretning om indikatorer knyttet til virksomheten nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav a) og b) bør gis separat. Dersom det oppdages nye fakta eller feil etter at rapporten er framlagt, skal indikatorene for et bestemt år endres eller korrigeres av sikkerhetsmyndigheten ved første egnede anledning, og senest i den nærmest påfølgende årsrapport. Felles definisjoner av de felles sikkerhetsindikatorene og felles metoder for beregning av de økonomiske konsekvensene av ulykker er fastsatt i tillegget. 1.Indikatorer knyttet til ulykker 1.1.Samlet og relativt (i forhold til togkilometer) antall alvorlige ulykker og fordeling på følgende ulykkestyper: Enhver alvorlig ulykke skal rapporteres under den primære ulykkestypen, også selv om følgene av den sekundære ulykken er mer alvorlige (f.eks. avsporing etterfulgt av brann). 1.2.Samlet og relativt (per togkilometer) antall alvorlig skadede eller omkomne personer etter ulykkestype, inndelt i følgende personkategorier: 2.Indikatorer knyttet til farlig godsSamlet og relativt (i forhold til togkilometer) antall ulykker i forbindelse med transport av farlig gods med jernbane, inndelt i følgende kategorier: 3.Indikatorer knyttet til selvmordSamlet og relativt (i forhold til togkilometer) antall selvmord og selvmordsforsøk. 4.Indikatorer knyttet til tilløp til ulykkerSamlet og relativt (i forhold til togkilometer) antall tilløp til ulykker og fordeling på følgende typer tilløp til ulykker: Alle tilløp skal rapporteres, både de som fører til ulykker og de som ikke gjør det. (Et tilløp som fører til en alvorlig ulykke skal også rapporteres under indikatorer knyttet til tilløp; et tilløp som ikke fører til en alvorlig ulykke skal bare rapporteres under indikatorer knyttet til tilløp). 5.Indikatorer for beregning av økonomiske konsekvenser av ulykkerSamlet og relativ (i forhold til togkilometer) kostnad i euro: Sikkerhetsmyndighetene skal rapportere de økonomiske konsekvensene av alvorlige ulykker. Verdien av å forebygge et dødsfall eller en alvorlig skade er den verdien samfunnet tillegger forebygging av et dødsfall eller en alvorlig skade, og skal som sådan ikke utgjøre en referanse for erstatning mellom parter som er involvert i en ulykke. 6.Indikatorer knyttet til infrastrukturens tekniske sikkerhet og gjennomføringen av denne 6.1.Prosentandel spor med automatisk togkontroll i drift, og prosentandelen togkilometer med systemer for automatisk togkontroll om bord på toget, der disse systemene omfatter: 6.2.Antall planoverganger (samlet, per linjekilometer og sporkilometer) etter følgende fem typer: Endret ved forskrifter 19 aug 2011 nr. 851, 14 feb 2017 nr. 187. 1.Indikatorer knyttet til ulykker 1.1.«alvorlig ulykke», ulykke der minst ett jernbanekjøretøy i bevegelse er innblandet, og som fører til at minst én person omkommer eller blir alvorlig skadet, eller til betydelig skade på materiell, spor, andre anlegg eller miljøet, eller omfattende trafikkforstyrrelser, unntatt ulykker i verksteder, lagre og depoter. 1.2.«betydelig skade på materiell, spor, andre anlegg eller miljøet», skade til en verdi av minst 150 000 euro. 1.3.«omfattende trafikkforstyrrelser», togtrafikken på en hovedjernbanelinje innstilles i minst seks timer. 1.4.«tog», ett eller flere jernbanekjøretøyer som trekkes av ett eller flere lokomotiver eller skinnegående motorvogner, én skinnegående motorvogn som kjører alene under et bestemt nummer eller en bestemt betegnelse fra et fast startpunkt til et fast sluttpunkt, herunder et lokomotiv som kjører alene. 1.5.«kollisjon mellom tog og jernbanekjøretøy», en frontkollisjon, en kollisjon bakfra eller en sidekollisjon mellom en del av et tog og en del av et annet tog eller jernbanekjøretøy, eller med rullende materiell under skifting. 1.6.«kollisjon mellom tog og hindring i frittromsprofilen», en kollisjon mellom en del av et tog og gjenstander som er fastmontert eller befinner seg i eller nær sporet (unntatt ved planoverganger dersom de er mistet av kryssende kjøretøy eller bruker), herunder kollisjon med kjøreledninger. 1.7.«togavsporing», ethvert tilfelle der minst ett hjul på et tog sporer av. 1.8.«ulykke ved planovergang», ulykke ved planoverganger som involverer minst ett jernbanekjøretøy og ett eller flere kryssende kjøretøyer, andre kryssende brukere, f.eks. fotgjengere, eller gjenstander som midlertidig befinner seg i eller nær sporet dersom de er mistet av kryssende kjøretøy/bruker. 1.9.«personulykke forårsaket av rullende materiell i bevegelse», ulykker der én eller flere personer enten er truffet av et jernbanekjøretøy eller av en gjenstand som er festet til eller har løsnet fra kjøretøyet. Dette omfatter personer som faller fra jernbanekjøretøyer samt personer som faller eller som blir truffet av løse gjenstander når de reiser med kjøretøyer. 1.10.«brann i rullende materiell», brann og eksplosjoner som inntreffer i et jernbanekjøretøy (herunder lasten) underveis fra avgangsstasjonen til bestemmelsesstedet, herunder når det står stille på avgangsstasjonen, ankomststedet eller på et stopp underveis samt under rangering. 1.11.«annen (ulykke)», enhver annen ulykke enn en kollisjon mellom et tog og et jernbanekjøretøy, en kollisjon mellom et tog og hindring i frittromsprofilen, togavsporing, ulykke ved planovergang, en personulykke forårsaket av rullende materiell i bevegelse samt brann i rullerende materiell. 1.12.«passasjer», enhver person, unntatt togpersonalet, som reiser med jernbane; i ulykkesstatistikken medregnes passasjerer som forsøker å stige på eller av et tog i bevegelse. 1.13.«ansatt eller underleverandør», enhver person som har ansettelse i forbindelse med en jernbane og som er i tjeneste på ulykkestidspunktet, herunder underleverandørers ansatte, underleverandører som er selvstendig næringsdrivende, togpersonalet og personer som håndterer rullende materiell og infrastrukturanlegg. 1.14.«bruker av planovergang», enhver person som benytter planovergangen til å krysse jernbanelinjen ved bruk av ethvert transportmiddel eller til fots. 1.15.«uvedkommende», enhver person som befinner seg ulovlig på jernbaneanlegg, med unntak av brukere av planovergang. 1.16.«annen person som befinner seg på en perrong», enhver person som befinner som seg på en perrong som ikke er definert som «passasjer», «ansatt eller underleverandør», «bruker av planovergang», «annen person som ikke befinner seg på en perrong» eller «uvedkommende». 1.17.«annen person som ikke befinner seg på en perrong», enhver person som ikke befinner som seg på en perrong som ikke er definert som «passasjer»«ansatt eller underleverandør», «bruker av planovergang», «annen person som befinner seg på en perrong» eller «uvedkommende». 1.18.«dødsfall (omkommet person)», en person som omkommer umiddelbart eller som dør innen 30 dager som følge av en ulykke, unntatt selvmord. 1.19.«alvorlig skade (alvorlig skadet person», en skadet person som innlegges på sykehus i mer enn 24 timer som følge av en ulykke, unntatt selvmordsforsøk. 2.Indikatorer knyttet til farlig gods 2.1.«ulykke i forbindelse med transport av farlig gods», en ulykke eller hendelse som skal rapporteres i henhold til RID1 /ADR avsnitt 1.8.5. 2.2.«farlig gods», de stoffer og gjenstander som det er forbudt å transportere i henhold til RID, eller som bare kan transporteres på vilkårene fastsatt i RID. 3.Indikatorer knyttet til selvmord 3.1.«selvmord», en handling der en person forsettlig skader seg selv med døden til følge, slik det er registrert og klassifisert av vedkommende nasjonale myndighet. 3.2.«selvmordsforsøk» en handling der en person forsettlig skader seg selv med alvorlig skade til følge. 4.Indikatorer knyttet til tilløp til ulykker 4.1.«skinnebrudd», alle skinner som er delt i to eller flere deler, eller alle skinner der en del av metallet har løsnet og skaper et hull i kjøreflaten som er mer enn 50 mm langt og mer enn 10 mm dypt. 4.2.«solslyng eller annen sporgeometrisk feil», enhver feil relatert til løpet og geometrien i skinnene og som krever at sporet stenges eller umiddelbar reduksjon av tillatt hastighet. 4.3.«signalfeil», enhver teknisk feil i et signalsystem (enten i infrastruktur eller på rullende materiell) som resulterer i et mindre restriktivt signal enn det som kreves. 4.4.«passering av stoppsignal med påfølgende passering av et farepunkt», alle tilfeller der noen del av et tog kjører lenger enn tillatt og kjører lenger enn farepunktet. 4.5.«passering av stoppsignal uten påfølgende passering av et farepunkt», alle tilfeller der noen del av et tog kjører lenger enn tillatt, men ikke kjører lenger enn farepunktet. Å kjøre lenger enn tillatt som nevnt i nr. 4.4 og 4.5 betyr å passere Tilfeller der et kjøretøy uten trekkvogn eller et ubemannet tog kjører forbi et stoppsignal, omfattes ikke. Tilfeller der signalet av en eller annen grunn ikke signaliserer fare tidsnok til at togføreren kan stoppe toget før signalet, omfattes ikke. Sikkerhetsmyndigheter kan rapportere om de fire tilfellene der toget kjører lenger enn tillatt, som angitt i ovennevnte strekpunkter, hver for seg, men de skal framlegge minst én samleindikator som inneholder opplysninger om alle fire tilfellene. 4.6.«hjulbrudd på rullende materiell i trafikk», et brudd som har innvirkning på hjulet og som skaper en risiko for ulykke (avsporing eller kollisjon). 4.7.«akselbrudd på rullende materiell i trafikk», et brudd som har innvirkning på akselen og som skaper en risiko for ulykke (avsporing eller kollisjon). 5.Felles metoder for beregning av økonomiske konsekvenser av ulykker 5.1.Verdien av å forhindre et dødsfall eller en alvorlig skade (VPC) består av Ved beregning av kostnadene ved ulykker skal dødsfall og alvorlige skader beregnes hver for seg (verdien av å forebygge et dødsfall er forskjellig fra verdien av å forebygge en alvorlig skade). 5.2.Felles prinsipper for fastsettelse av egenverdien av sikkerhet og direkte/indirekte økonomiske kostnader: For egenverdien av sikkerhet skal vurderingen av hvorvidt tilgjengelige estimater er egnet eller ikke, bygge på følgende betraktninger: Verdien av direkte og indirekte kostnader skal fastsettes på grunnlag av de faktiske samfunnskostnadene. 5.3.Definisjoner 5.3.1.«kostnad ved miljøskade», kostnader som skal bæres av jernbaneforetak og infrastrukturforvaltninger, fastsatt på grunnlag av deres erfaring, for å bringe det skadede området tilbake til den stand det var i før jernbaneulykken. 5.3.2.«kostnad ved materiell skade på rullende materiell eller infrastruktur», kostnaden ved å framskaffe nytt rullende materiell eller ny infrastruktur som har samme funksjonalitet og tekniske parametere som det som ble uopprettelig skadet, og kostnaden ved å tilbakeføre rullende materiell eller infrastruktur som kan repareres til den stand det/den var i før ulykken, som jernbaneforetak og infrastrukturforvaltninger skal beregne på grunnlag av sin erfaring, herunder kostnader knyttet til leie av rullende materiell som erstatning for det som er skadet. 5.3.3.«kostnad ved forsinkelser som følge av ulykker», pengeverdien av forsinkelser for brukerne av jernbanetransport (passasjerer og fraktforetak) som følge av ulykker, beregnet ut fra følgende modell: VT = Pengeverdien av innspart reisetid Verdien av tid for en togpassasjer (per time) VTP målt i euro per passasjer per time «arbeidsreisende», en passasjer som reiser i forbindelse med yrkesmessig virksomhet, unntatt pendling. Verdien av tid for et godstog (per time) VTF måles i euro per tonn gods per time Gjennomsnittlig antall tonn gods som transporteres per tog per år = (tonnkilometer)/(togkilometer) CM = kostnaden ved ett minutts forsinkelse for et tog Passasjertog Gjennomsnittlig antall passasjerer per tog per år = (passasjerkilometer)/(togkilometer) Godstog Faktorene K1 og K2 ligger mellom verdien av tid og verdien av forsinkelse, beregnet gjennom undersøkelser av oppgitte preferanser, for å ta hensyn til at tap av tid som følge av forsinkelser oppfattes signifikant mer negativt enn normal reisetid. Kostnaden ved forsinkelser som følge av en ulykke = CMP * (antall minutters forsinkelse for passasjertog) + CMF * (antall minutters forsinkelse for godstog) Virkeområdet for modellen Kostnaden ved forsinkelser skal beregnes for alle alvorlige ulykker, på følgende måte: 6.Indikatorer knyttet til infrastrukturens tekniske sikkerhet og gjennomføringen av denne 6.1.«automatisk togkontroll», et system som bidrar til at signaler og fartsgrenser overholdes. 6.2.«ombordsystemer», systemer som hjelper føreren med å respektere signalene langs linjen og inne i førerhuset og som dermed sørger beskyttelse mot farepunkter og overholdelse av fartsgrenser. Automatisk togkontroll om bord beskrives på følgende måte: Type d) anses som et system for automatisk hastighetsovervåking (ATP). 6.3.«planovergang», et skjæringspunkt mellom en vei eller en overgang og jernbanen godkjent av infrastrukturforvaltningen og åpen for offentlig eller privat ferdsel. Overganger mellom perronger på stasjoner omfattes ikke, og heller ikke overganger over spor som bare kan brukes av ansatte. 6.4.«vei», for ulykkesstatistikken, enhver offentlig eller privat vei, gate eller landevei, herunder tilstøtende gangveier og sykkelstier. 6.5.«overgang», enhver strekning, unntatt en vei, som er ment for ferdsel av mennesker, dyr, kjøretøyer eller maskiner. 6.6.«planovergang med passiv sikring», en planovergang uten noen form for varslingssystem eller sikring som aktiveres når det er utrygt for brukeren å krysse overgangen. 6.7.«planovergang med aktiv sikring», planovergang der kryssende brukere beskyttes mot eller varsles om et tog som nærmer seg ved at innretninger aktiveres når det ikke er trygt for brukerne å benytte overgangen. Planovergang med aktiv sikring klassifiseres som: 7.Definisjoner av målenheter 7.1.«togkilometer», målenheten som betegner et togs bevegelse over én kilometer. Avstanden som benyttes, er om mulig den faktisk tilbakelagte avstanden; ellers benyttes jernbanenettets standardavstand mellom opprinnelses- og bestemmelsesstedet. Bare avstanden på innberettende medlemsstats nasjonale territorium tas med i beregningen. 7.2.«passasjerkilometer», målenheten som betegner transporten av én passasjer med jernbane over en avstand på én kilometer. Bare avstanden på innberettende medlemsstats nasjonale territorium tas med i beregningen. 7.3.«linjekilometer», lengden målt i kilometer på medlemsstatenes jernbanenett, der omfanget er fastsatt i artikkel 2. Ved flersporede jernbanelinjer skal bare avstanden mellom opprinnelses- og bestemmelsesstedet medregnes. 7.4.«sporkilometer», lengden målt i kilometer på medlemsstatenes jernbanenett, der omfanget er fastsatt i artikkel 2. Ved flersporede jernbanelinjer skal hvert spor medregnes.» Endret ved forskrifter 19 aug 2011 nr. 851, 14 feb 2017 nr. 187.
Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 11. april 2011 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1-3 ellevte ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37 (direktiv 91/440/EØF endret ved direktiv 2001/12/EF og direktiv 2004/51/EF), nr. 42a (direktiv 95/18/EF endret ved direktiv 2001/13/EF) og nr. 42e (direktiv 2004/49/EF endret ved direktiv 2009/149/EF og direktiv 2014/88/EU).
Endret ved forskrifter 19 aug 2011 nr. 851, 10 des 2014 nr. 1578, 14 feb 2017 nr. 187.
Opphevet ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2740 (i kraft 1 juni 2022 jf. meddelelse 6 mai 2022 nr. 797).
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37 (direktiv 91/440/EØF endret ved direktiv 2001/12/EF og direktiv 2004/51/EF), nr. 42a (direktiv 95/18/EF endret ved direktiv 2001/13/EF) og nr. 42e (direktiv 2004/49/EF endret ved direktiv 2009/149/EF og direktiv 2014/88/EU).
Endret ved forskrifter 19 aug 2011 nr. 851, 10 des 2014 nr. 1578, 14 feb 2017 nr. 187.
Opphevet ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2740 (i kraft 1 juni 2022 jf. meddelelse 6 mai 2022 nr. 797).
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1. Virkeområde
§ 1-1. Virkeområde
§ 1-2. Formål
§ 1-2. Formål
§ 1-3. Definisjoner
§ 1-3. Definisjoner
a. alvorlig jernbanehendelse: en uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en jernbaneulykke, b. barrierer: tekniske, operasjonelle, organisatoriske eller andre planlagte og iverksatte tiltak som har til hensikt å bryte en identifisert uønsket hendelseskjede, c. infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen eller deler av denne som angitt i direktiv 91/449/EØF artikkel 3; dette kan også omfatte forvaltning av kontroll- og sikkerhetssystemer for jernbaneinfrastrukturen. Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak, d. jernbaneforetak: jernbaneforetak som definert i fordelingsforskriften, og ethvert annet offentlig eller privat foretak, hvis virksomhet er å yte tjenester for transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, og som forplikter seg til å sørge for trekkraften; dette gjelder også foretak som bare sørger for trekkraften, e. jernbanehendelse: enhver annen uønsket hendelse enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften, og som innvirker på sikkerheten, f. jernbanesystem: de samlede delsystemene for strukturelle og funksjonelle områder som fastsatt i direktiv 96/48/EF og 2001/16/EF, samt forvaltningen og driften av systemet som helhet, g. jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger, herunder som medfører at noen dør eller blir alvorlig skadet, som medfører betydelig skade på jernbanemateriell, på jernbaneinfrastruktur, på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø, og alle andre lignende ulykker, h. jernbanevirksomhet: virksomhet som driver gods- og/eller persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller trafikkstyring, i. risikoakseptkriterier: kriterier som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko, j. risikoanalyse: systematisk bruk av all tilgjengelig informasjon for å identifisere farer og estimere risiko, k. risikoevaluering: prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier, l. risikovurdering: den samlede prosessen som omfatter en risikoanalyse og en risikoevaluering, m. sikkerhetsstyring: systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivå i overensstemmelse med fastlagte mål, n. sikkerhetsstyringssystem: organisasjon og systemer opprettet av en infrastrukturforvalter eller et jernbaneforetak med henblikk på sikker forvaltning av deres virksomhet.
Kapittel 2. Overordnede krav til sikkerhetsstyring
§ 2-1. Overordnet ansvar for sikkerhet
§ 2-1. Overordnet ansvar for sikkerhet
§ 2-2. Krav om sikkerhetsstyring
§ 2-2. Krav om sikkerhetsstyring
§ 2-3. Enkeltfeilprinsippet og barrierer
§ 2-3. Enkeltfeilprinsippet og barrierer
Kapittel 3. System for sikkerhetsstyring
§ 3-1. Krav til sikkerhetsstyringssystem
§ 3-1. Krav til sikkerhetsstyringssystem
§ 3-2. Dokumentasjon
§ 3-2. Dokumentasjon
§ 3-3. Prosedyrer m.m.
§ 3-3. Prosedyrer m.m.
a. jernbanelovgivningen, herunder forskrifter om tekniske spesifikasjoner (TSI), b. andre relevante regler og c. enkeltvedtak truffet av myndighetene.
Kapittel 4. Ledelsens ansvar
§ 4-1. Ledelsens ansvar
§ 4-1. Ledelsens ansvar
§ 4-2. Sikkerhetspolitikk
§ 4-2. Sikkerhetspolitikk
a. angi prinsipper for arbeidet med sikkerheten, b. være formålstjenlig som et rammeverk for etablering og gjennomgåelse av sikkerhetsmål, c. være innarbeidet på alle nivåer i jernbanevirksomheten og d. være formidlet til alle som arbeider for eller på vegne av jernbanevirksomheten.
§ 4-3. Sikkerhetsmål
§ 4-3. Sikkerhetsmål
§ 4-4. Risikoakseptkriterier
§ 4-4. Risikoakseptkriterier
§ 4-5. Klare ansvarsforhold
§ 4-5. Klare ansvarsforhold
§ 4-6. Informasjonsoverføring
§ 4-6. Informasjonsoverføring
§ 4-7. Beredskap
§ 4-7. Beredskap
a. kompetent og øvet personell, b. organisering, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats, c. oversikt over grensesnitt mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser, d. et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner og e. informasjonsberedskap i krisesituasjoner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de skal forholde seg.
§ 4-8. Ledelsens gjennomgåelse
§ 4-8. Ledelsens gjennomgåelse
a. resultater og gjennomføring av tiltak etter interne revisjoner og revisjoner av leverandører, samt vurdering av samsvar med lovgivningens krav og interne krav, b. i hvilken grad sikkerhetsmål er oppnådd, c. nye og oppdaterte risikovurderinger, d. endrede forutsetninger, herunder endringer i lover og/eller forskrifter, e. analyser av jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser, f. avvik og oppfølgingen av disse og g. oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser.
Kapittel 5. Ressursstyring
§ 5-1. Kompetansekrav
§ 5-1. Kompetansekrav
§ 5-2. Kompetanse
§ 5-2. Kompetanse
§ 5-3. Opplæring
§ 5-3. Opplæring
§ 5-4. Sikkerhetsmessig tilrettelegging av arbeidsmiljøet
§ 5-4. Sikkerhetsmessig tilrettelegging av arbeidsmiljøet
Kapittel 6. Risikovurderinger
§ 6-1. Risikovurderinger
§ 6-1. Risikovurderinger
§ 6-2. Oppfølging og oppdatering av risikovurderinger
§ 6-2. Oppfølging og oppdatering av risikovurderinger
Kapittel 7. Måling, oppfølging og forbedring
§ 7-1. Revisjoner
§ 7-1. Revisjoner
§ 7-2. Oppfølging av jernbaneulykker og jernbanehendelser
§ 7-2. Oppfølging av jernbaneulykker og jernbanehendelser
§ 7-3. Beredskapsøvelser
§ 7-3. Beredskapsøvelser
§ 7-4. Oppfølging av avvik
§ 7-4. Oppfølging av avvik
Kapittel 8. Sikkerhetsindikatorer og årlig rapportering
§ 8-1. Årlig rapportering
§ 8-1. Årlig rapportering
a. opplysninger om virksomhetens oppfyllelse av egne sikkerhetsmål samt resultatene av sikkerhetsplanene, b. opplysninger om de felles sikkerhetsindikatorene fastsatt i vedlegg I til denne forskriften dersom dette er relevant for den aktuelle virksomheten, c. resultatene av revisjoner og revisjoner av leverandører og d. merknader om mangler og funksjonssvikt ved virksomheten som kan være relevant for Statens jernbanetilsyn.
Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser
§ 9-1. Unntak fra forskriften
§ 9-1. Unntak fra forskriften
§ 9-2. Ikrafttredelse
§ 9-2. Ikrafttredelse
§ 9-3. Endringer i andre forskrifter
§ 9-3. Endringer i andre forskrifter
Vedlegg I. Felles sikkerhetsindikatorer
- kollisjon mellom tog og jernbanekjøretøy, - kollisjon mellom tog og hindring i frittromsprofilen, - togavsporing, - ulykker på planoverganger, herunder ulykker der fotgjengere er innblandet, og en ytterlige fordeling for de fem planovergangstypene definert i nr. 6.2, - personulykker forårsaket av rullende materiell i bevegelse, unntatt selvmord og selvmordsforsøk, - brann i rullende materiell, - annet.
- passasjerer (også i forhold til samlet antall passasjerkilometer og passasjertogkilometer), - ansatt eller entreprenør, - bruker av planovergang, - uvedkommende, - annen person som befinner seg på en perrong, - annen person som ikke befinner seg på en perrong,
- ulykker der minst ett jernbanekjøretøy som transporterer farlig gods, som definert i tillegget, er innblandet, - antall slike ulykker med utslipp av farlig gods.
- skinnebrudd, - solslyng og andre sporgeometriske feil, - signalfeil, - passering av stoppsignal med påfølgende passering av et farepunkt, - passering av stoppsignal uten påfølgende passering av et farepunkt, - hjulbrudd på rullende materiell i trafikk, - akselbrudd på rullende materiell i trafikk.
- antall dødsfall og alvorlige skader multiplisert med verdien av å forebygge et dødsfall eller en alvorlig skade, - kostnad ved miljøskader, - kostnad ved materiell skade på rullende materiell eller infrastruktur, - kostnad ved forsinkelser som følge av ulykker.
- varsling, - varsling og automatisk stopp, - varsling og automatisk stopp og punktvis hastighetsovervåking, - varsling og automatisk stopp og kontinuerlig hastighetsovervåking,
a. planoverganger med passiv sikring b. planoverganger med aktiv sikring: i. manuell, ii. automatisk varsling for veifarende, iii. automatisk sikring for veifarende, iv. sikring mot skinnegangen.
Tillegg. Felles definisjoner av de felles sikkerhetsindikatorene og felles metoder for beregning av de økonomiske konsekvensene av ulykker
- lys- eller semaforsignaler ved sporet som med farge eller stilling signaliserer fare, eller en stoppordre på linjer der automatisk togkontroll ikke er i drift, - sluttpunktet i en sikkerhetsrelatert kjøretillatelse gitt gjennom automatisk togkontroll, - et bestemt punkt som er meddelt gjennom en muntlig eller skriftlig tillatelse fastsatt i forskrift, - stoppskilter (ikke sporstoppere) eller håndsignaler.
1. Egenverdien av sikkerhet: Verdien av betalingsviljen basert på undersøkelser av oppgitte preferanser gjennomført i de medlemsstatene denne verdien får anvendelse. 2. Direkte og indirekte økonomiske kostnader: anslag over kostnadene beregnet i medlemsstatene som består av - kostnader ved medisinsk behandling og rehabilitering, - saksomkostninger, kostnader til politi, kostnader ved privat etterforskning av kollisjonen, kostnader ved redningstjeneste og administrative kostnader ved forsikring, - produksjonstap: den verdien samfunnet setter på varer og tjenester som kunne ha blitt produsert av personen dersom ulykken ikke hadde inntruffet.
- estimatene skal være basert på et system for vurdering av redusert risiko for dødsfall i transportsektoren etter metoden som bygger på verdien av betalingsvilje i henhold til oppgitte preferanser, - det utvalg av respondenter som benyttes for å fastsette verdiene, skal være representativt for den berørte befolkningen. Utvalget skal særlig gjenspeile fordelingen på alder/inntekt i tillegg til andre relevante sosioøkonomiske/demografiske kjennetegn ved befolkningen, - metode for å finne fram til verdien av betalingsvilje: spørreundersøkelsen skal være utformet slik at spørsmålene er entydige/meningsfulle for respondentene.
VTP = [VT for arbeidsreisende] * [Gjennomsnittlig prosentandel av arbeidsreisende per år] + [VT for andre passasjerer] * [Gjennomsnittlig prosentandel av andre passasjerer per år]
VTF = [VT for godstog] * [(tonnkilometer)/(togkilometer)]
CMP = K1 * (VTP /60) * [(passasjerkilometer)/(togkilometer)]
CMF = K2 * (VTF /60)
- faktiske forsinkelser på jernbanelinjen der ulykken inntraff, målt på endestasjonen - faktiske forsinkelser eller, om dette ikke lar seg beregne, beregnede forsinkelser på andre berørte linjer.
a. Varsling som varsler føreren automatisk. b. Varsling og automatisk stopp: føreren varsles automatisk og toget stopper automatisk ved passering av stoppsignal. c. Varsling og automatisk stopp og punktvis hastighetsovervåking: beskyttelse ved farepunkter, der «punktvis hastighetsovervåking» betyr overvåking av hastigheten på visse steder (fartskontroller) når toget nærmer seg et signal. d. Varsling og automatisk stopp og kontinuerlig hastighetsovervåking: beskyttelse ved farepunkter og kontinuerlig overvåking av fartsgrensene på strekningen, der «kontinuerlig hastighetsovervåking» betyr kontinuerlig angivelse og overholdelse av høyeste tillatte målhastighet på alle delstrekninger av linjen.
- Sikring i form av fysiske innretninger omfatter: - halve eller hele bommer, - porter.
- Varsling i form av fastmontert utstyr ved planoverganger: - synlige innretninger: lys, - hørbare innretninger: klokker, horn, sirener osv.
a. Manuell: en planovergang der sikring eller varsling for veifarende aktiveres manuelt av en jernbaneansatt. b. Automatisk varsling for veifarende: en planovergang der varslingen for veifarende aktiveres av toget som nærmer seg. c. Automatisk sikring for veifarende: en planovergang der sikringen for veifarende aktiveres av toget som nærmer seg. Dette skal omfatte en planovergang med både sikring og varsling for veifarende. d. Sikring mot skinnegangen: en planovergang der et signal eller annet togsikringssystem lar toget fortsette når planovergangen er fullstendig sikret for veifarende og ingen er i ferd med å krysse sporet.