Kapittel V. Kjøretøy

§ 19. Tillatelse til ibruktaking av kjøretøy

Statens jernbanetilsyn skal gi tillatelse til ibruktaking av et kjøretøy før det benyttes på jernbanenettet.

Et kjøretøy som er i overensstemmelse med de relevante TSIene, skal ha tillatelse i samsvar med § 20 – § 24.

Et kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med de relevante TSIene, skal ha tillatelse i samsvar med § 25 – § 27.

Et kjøretøy som er i overensstemmelse med en godkjent type, har tillatelse i samsvar med § 28.

En tillatelse gitt av en EØS-stat skal være gyldig i hele EØS-området, men uten at dette berører bestemmelsene i § 21 – § 24 og § 27 og § 28 vedrørende ytterligere tillatelser.

Søkeren kan innen en periode på én måned regnet fra mottak av et vedtak som nekter ibruktaking av et kjøretøy, anmode om at Statens jernbanetilsyn gjennomgår vedtaket på nytt. Statens jernbanetilsyn skal deretter innen to måneder etter mottak av klagen opprettholde eller omgjøre sitt vedtak.

I mangel av et vedtak av Statens jernbanetilsyn innenfor fristene i § 24 og § 27, skal ibruktaking av vedkommende kjøretøy anses for å være tillatt etter en periode på tre måneder fra utløpet av disse tidsfristene. En slik tillatelse er bare gyldig på det nasjonale jernbanenettet.

Når Statens jernbanetilsyn har til hensikt å trekke tilbake en tillatelse til ibruktaking som den selv har gitt eller en tillatelse etter forrige ledd, skal framgangsmåten for revisjon av sikkerhetssertifikater omhandlet i lisensforskriften følges.

Når det gjelder kjøretøy som er i trafikk mellom en EØS-stat og en tredjestat, på et jernbanenett hvis sporvidde er forskjellig fra sporvidden til hovedjernbanenettet i EØS-området og som det kan gis unntak for i samsvar med artikkel 9 nr. 5 i direktiv 2008/57/EF eller som er underlagt særtilfeller, kan de nasjonale reglene omhandlet i § 20 og § 25 omfatte internasjonale avtaler i den utstrekning disse er forenlige med EØS-avtalen.

Tillatelser til ibruktaking som er gitt før 19. juli 2008, herunder tillatelser gitt i henhold til internasjonale avtaler, særlig RIC («Regolamento Internazionale Carrozze») og RIV («Regolamento Internazionale Veicoli»), skal fortsatt være gyldige i samsvar med vilkårene i tillatelsene. Denne bestemmelsen har forrang foran § 20 – § 28.

Statens jernbanetilsyn kan gi tillatelse til ibruktaking av en serie av kjøretøy. For dette formål skal Statens jernbanetilsyn underrette søkeren om hvilken fremgangsmåte som skal benyttes.

Tillatelser til ibruktaking gitt i samsvar med denne bestemmelsen skal ikke berøre andre vilkår som er pålagt jernbaneforetak og infrastrukturforvaltninger for drift av slike kjøretøy i lovgivningen ellers.

§ 20. Første tillatelse til ibruktaking av kjøretøy som er i samsvar med TSIer

Denne bestemmelsen får anvendelse på kjøretøy som er i samsvar med alle relevante TSIer som er trådt i kraft på tidspunktet for ibruktaking.

Den første tillatelsen skal gis av Statens jernbanetilsyn på følgende måte:

a)
Der alle strukturelle delsystemer i et kjøretøy har tillatelse i overensstemmelse med bestemmelsene i kapittel IV, skal tillatelsen gis uten ytterligere undersøkelser.
b)
For kjøretøy som har alle nødvendig EF-verifiseringserklæringer som fastsatt i § 16 kan Statens jernbanetilsyn bare kontrollere:
- -
  teknisk forenlighet mellom kjøretøyets relevante delsystemer og sikker integrering av disse i samsvar med § 13 annet ledd,
- -
  teknisk forenlighet mellom kjøretøyet og jernbanenettet,
- -
  nasjonale regler som får anvendelse på åpne punkter i relevante TSIer,
- -
  nasjonale regler som får anvendelse på de særtilfeller som er identifisert i relevante TSIer.

§ 21. Ytterligere tillatelser til ibruktaking av kjøretøy som er i samsvar med TSIer

Kjøretøy som fullt ut overholder TSIer som omfatter alle forhold ved de relevante delsystemene uten særtilfeller og uten åpne punkter strengt knyttet til teknisk forenlighet mellom kjøretøy og jernbanenett, trenger ikke ytterligere tillatelser i Norge så lenge infrastrukturen den skal trafikkere er i samsvar med TSIene eller under de vilkår som er spesifisert i de relevante TSIene.

Kjøretøy med tillatelse til ibruktaking i en annen EØS-stat som tilsvarer bestemmelsen i § 20 og som ikke omfattes av første ledd, må ha tillatelse til ibruktaking i Norge i henhold til § 22.

§ 22. Søknad om ytterligere tillatelser til ibruktaking av kjøretøy som er i samsvar med TSIer

Søkeren skal legge fram dokumentasjon for Statens jernbanetilsyn vedrørende kjøretøy eller type kjøretøy samt kjøretøyets eller typen kjøretøys tiltenkte bruk på jernbanenettet. Dokumentasjonen skal inneholde følgende opplysninger:

a)
Dokumentasjon på at kjøretøyet har tillatelse til ibruktaking i en annen EØS-stat som tilsvarer bestemmelsen i § 20.
b)
En kopi av den tekniske dokumentasjonen som omhandlet i vedlegg VI. For kjøretøy utstyrt med dataregistreringsutstyr skal informasjonen omfatte datainnsamlingsprosedyre som tillater lesing og evaluering, så lenge denne informasjonen ikke er harmonisert av den relevante TSIen.
c)
Registreringer som viser kjøretøyets vedlikeholdshistorikk og, der dette er relevant, tekniske endringer som er foretatt etter tillatelsen.
d)
Dokumentasjon på tekniske og driftsmessige egenskaper som viser at kjøretøyet er forenlig med infrastrukturene og faste installasjoner, herunder klimatiske forhold, energiforsyningssystem, system for styring, kontroll og signalering, sporvidde og infrastrukturens lasteprofiler, største tillatte aksellast og andre begrensninger på jernbanenettet.

§ 23. Behandling av søknader etter § 22

For tillatelser for kjøretøy nevnt i § 21 annet ledd kan Statens jernbanetilsyn bare kontrollere:

-
teknisk forenlighet (kompatibilitet) mellom kjøretøyet og jernbanenettet,
-
de nasjonale reglene som får anvendelse på åpne punkter i TSIene som er nødvendig for å sikre slik forenlighet,
-
de nasjonale reglene som får anvendelse på de særlige tilfellene som er identifisert i de relevante TSIene.

Statens jernbanetilsyn kan anmode om ytterligere informasjon, at det utføres risikoanalyser i samsvar med den felles sikkerhetsmetodikken eller at det utføres tester på jernbanenettet for å verifisere kriteriene omhandlet i første ledd. Etter at referansedokumentet nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 27 er tatt i bruk, kan Statens jernbanetilsyn kan bare utføre slik verifisering på grunnlag av de nasjonale reglene knyttet til gruppe B eller C i vedlegg VII.

Statens jernbanetilsyn skal definere, etter samråd med søkeren, virkeområdet for og innholdet i tilleggsinformasjonen, risikoanalysene og testene det anmodes om. Infrastrukturforvalter, i samråd med søkeren, skal sikre at alle tester finner sted innen tre måneder etter søkerens anmodning. Der dette er hensiktsmessig skal Statens jernbanetilsyn treffe tiltak for å påse at testene finner sted.

§ 24. Frister for behandling av søknader etter § 22

Søknader om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy etter § 22 skal avgjøres så snart som mulig og senest:

a)
to måneder etter framleggingen av dokumentasjonen omhandlet i § 22,
b)
der dette er relevant, en måned etter framleggingen av eventuell tilleggsinformasjon etter § 23 annet ledd,
c)
der dette er relevant, en måned etter framleggingen av resultatene av eventuelle tester etter § 23 annet ledd.

§ 25. Første tillatelse til å ta i bruk kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med TSIer

Denne bestemmelsen gjelder kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med alle relevante TSIer som er trådt i kraft på tidspunktet for ibruktaking, herunder kjøretøy underlagt unntak etter § 8, eller der en betydelig del av de grunnleggende kravene ikke er fastsatt i en eller flere TSIer.

Den første tillatelsen skal gis av Statens jernbanetilsyn på følgende måte:

-
For de tekniske forholdene som omfattes av en TSI får framgangsmåten for EF-verifisering i § 16 anvendelse.
-
For de andre tekniske forholdene får relevante nasjonale regler anvendelse.

§ 26. Ytterligere tillatelser til ibruktaking av kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med TSIer

Kjøretøy med tillatelse til ibruktaking i annen EØS-stat og som ikke er i overensstemmelse med TSIer må ha tillatelse i Norge.

Ved søknad om tillatelse etter første ledd skal søkeren legge fram følgende:

a)
Dokumentasjon på at kjøretøyet har tillatelse til ibruktaking i en annen EØS-stat, sammen med dokumentasjon av den framgangsmåte som er fulgt for å vise at kjøretøyet var i overensstemmelse med gjeldende sikkerhetskrav, herunder opplysninger om gjeldende unntak.
b)
Tekniske opplysninger, vedlikeholdsprogrammer og driftsparametre. For kjøretøy utstyrt med dataregistreringsutstyr skal informasjonen omfatte opplysninger om datainnsamlingsprosedyre som tillater lesing og evaluering, som fastlagt i jernbaneundersøkelsesloven § 9.
c)
Registreringer som viser kjøretøyets tidligere drift, vedlikehold og eventuelle tekniske endringer som er foretatt etter at tillatelsen ble gitt.
d)
Dokumentasjon på tekniske og driftsmessige parametre som viser at kjøretøy er forenlig med infrastruktur og faste installasjoner, herunder klimatiske forhold, energiforsyningssystem, system for styring, kontroll og signalering, sporvidde og infrastrukturens lasteprofiler, største tillatte aksellast og andre begrensninger på jernbanenettet.

Statens jernbanetilsyn kan ikke stille spørsmål ved opplysningene omhandlet i annet ledd bokstav a) og b). Dette gjelder ikke hvis Statens jernbanetilsyn kan sannsynliggjøre at det foreligger en vesentlig sikkerhetsrisiko, med mindre de grunnleggende kravene i vedlegg III er oppfylt. Etter at referansedokumentet nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 27 er tatt i bruk kan Statens jernbanetilsyn i denne sammenheng ikke påberope seg noen regel knyttet til gruppe A i vedlegg VII.

Statens jernbanetilsyn kan anmode om ytterligere informasjon, at det utføres risikoanalyser i samsvar med den felles sikkerhetsmetodikken eller at det utføres tester på jernbanenettet for å verifisere at opplysningene i annet ledd bokstav c og d er i overensstemmelse med nasjonale regler. Etter at referansedokumentet nevnt i direktiv 2008/57/EF artikkel 27 er tatt i bruk kan Statens jernbanetilsyn bare utføre slik verifisering på grunnlag av de nasjonale reglene knyttet til gruppe B eller C i vedlegg VII til forskriften her.

Statens jernbanetilsyn skal definere, etter samråd med søkeren, virkeområdet for og innholdet i tilleggsinformasjonen, risikoanalysene og testene det anmodes om. Infrastrukturforvalter, i samråd med søkeren, skal sikre at alle tester finner sted innen tre måneder etter søkerens anmodning. Der dette er hensiktsmessig skal Statens jernbanetilsyn treffe tiltak for å påse at testene finner sted.

§ 27. Frister for behandling av søknader etter § 26

Søknader om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy etter § 26, skal avgjøres så snart som mulig og senest:

a)
fire måneder etter framleggingen av dokumentasjonen omhandlet i § 26 annet ledd,
b)
der dette er relevant, to måneder etter framleggingen av eventuell tilleggsinformasjon eller risikoanalyser etter § 26 fjerde ledd,
c)
der dette er relevant, to måneder etter framleggingen av resultatene av eventuelle tester etter § 26 fjerde ledd.

§ 28. Tillatelse til ibruktaking av typer kjøretøy

Statens jernbanetilsyn kan gi tillatelse til ibruktaking av typer kjøretøy. I forbindelse med at et kjøretøy får tillatelse til ibruktaking gis det samtidig tillatelse til typen kjøretøy.

Et kjøretøy som er i overensstemmelse med en type som allerede har tillatelse i en EØS-stat, skal få tillatelse av Statens jernbanetilsyn på grunnlag av en samsvarserklæring for denne typen lagt fram av søkeren uten ytterligere kontroll.

Dersom relevante bestemmelser i TSIene og nasjonale regler som en type kjøretøy ble gitt tillatelse på grunnlag av senere er endret, skal Statens jernbanetilsyn avgjøre om tillatelser av typen kjøretøy som allerede er gitt, fremdeles skal gjelde eller må fornyes. Kriteriene som Statens jernbanetilsyn kontrollerer i tilfelle av en fornyet tillatelse av typen kjøretøy, kan bare gjelde de endrede reglene. Fornyelse av tillatelsen påvirker ikke tillatelser av kjøretøy som allerede er gitt på grunnlag av tidligere tillatte typer.

Typesamsvarserklæringen skal fastsettes i samsvar med:

a)
for kjøretøy som er i overensstemmelse med TSIene, verifiseringsframgangsmåtene i de relevante TSIene,
b)
for kjøretøy som ikke er i overensstemmelse med TSIene, verifiseringsframgangsmåtene definert i modul D eller E i beslutning 93/465/EØF.

Søkeren kan søke om tillatelse til å ta i bruk en type kjøretøy i flere EØS-stater samtidig. I slike tilfeller skal Statens jernbanetilsyn samarbeide med de andre nasjonale sikkerhetsmyndighetene med sikte på å forenkle framgangsmåten og gjøre de administrative bestrebelsene minst mulig.

Tillatelsene skal registreres i det europeiske registeret over tillatte typer kjøretøy omhandlet i § 33. Dette registeret skal angi i hvilken eller hvilke EØS-stater en type kjøretøy har tillatelse.

§ 29. Klassifisering av nasjonale regler

For å legge forholdene til rette for framgangsmåten for tillatelse til ibruktaking av kjøretøy omhandlet i § 27, skal nasjonale regler kryssrefereres og klassifiseres i henhold til vedlegg VII.