Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Virkeområde

(1) Forskriften gjelder bl.a.

a.
regler om forvaltning av jernbaneinfrastruktur og for utøvelse av jernbanetransportvirksomhet
b.
prinsipper og fremgangsmåter for fastsettelse og innkreving av infrastrukturavgifter og prissetting av jernbanerelaterte tjenester
c.
prinsipper og fremgangsmåter for fordeling av infrastrukturkapasitet
d.
regler om kontroll og håndheving av forskriftens bestemmelser av et markedsovervåkingsorgan
e.
vilkår for utstedelse av lisenser til jernbaneforetak.

(2) Forskriften får anvendelse på jernbaneinfrastruktur som brukes til nasjonale og internasjonale jernbanetjenester, men får ikke anvendelse på sporvei, tunnelbane, godsbane, museumsbane og lignende jernbanesystemer.

§ 1-2. Samferdselsdepartementets oppgaver

(1) Samferdselsdepartementet godkjenner transportvilkår og tilleggsavgift for rutegående persontransport etter § 3-1.

(2) Samferdselsdepartementet fastsetter rammene for infrastrukturavgiftene som infrastrukturforvalter innkrever etter kapittel 6.

(3) Samferdselsdepartementet fastsetter satser og øvre rammer for overtredelsesgebyr etter § 11-7.

§ 1-3. Statens jernbanetilsyns oppgaver som markedsovervåkingsorgan

(1) Statens jernbanetilsyn er markedsovervåkingsorgan etter jernbaneloven § 11a, fører tilsyn etter jernbaneloven § 11, og har myndighet til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter jernbaneloven § 13 og § 13a.

(2) Statens jernbanetilsyn vurderer etter anmodning vedkommende myndighets beslutninger om å tildele kontrakt om offentlig tjenesteyting direkte i medhold av forordning (EF) nr. 1370/2007 artikkel 5 nr. 4a og 4b.

(3) Statens jernbanetilsyn er ansvarlig for rapportering om bruken av jernbanenettet og utviklingen av rammevilkårene i jernbanesektoren i henhold til § 13-3 innenfor rammen av overvåking av jernbanemarkedet.

(4) Statens jernbanetilsyn avgjør om en persontransporttjeneste vil kunne skade den økonomiske likevekten i kontrakt om offentlig tjenesteyting, som angitt i § 2-2 og § 2-3.

(5) Statens jernbanetilsyn skal publisere oppdaterte veiledninger som angir fremgangsmåtene for å fremme klager eller andre henvendelser til markedsovervåkingsorganet etter forskriften her.

(6) Statens jernbanetilsyn skal utveksle opplysninger om sitt arbeid og om sine prinsipper og praksis for beslutningstaking med andre markedsovervåkingsorganer i EØS. Statens jernbanetilsyn skal samarbeide med andre markedsovervåkningsorganer med henblikk på å samordne beslutningstakingen i hele EØS, herunder bistå med å overvåke markeder, behandle klager eller foreta undersøkelser. Statens jernbanetilsyn skal bidra med å utarbeide felles prinsipper og praksis for markedsovervåkingsorganene i EØS på de områdene som er regulert av denne forskriften.

(7) Statens jernbanetilsyn skal rådføre seg med markedsovervåkningsorgan i berørte EØS-land i forbindelse med klager eller undersøkelser på eget initiativ om spørsmål som gjelder adgang til eller innkreving av avgifter for et internasjonalt ruteleie, eller i forbindelse med overvåkningen av konkurransen på markedet i tilknytning til internasjonale jernbanetransporttjenester. Tilsynet skal anmode om alle nødvendige opplysninger før det treffer vedtak. Disse opplysningene kan bare anvendes i forbindelse med behandling av klagen eller undersøkelsen. Etter anmodning fra andre markedsovervåkningsorganer i berørte EØS-stater skal Statens jernbanetilsyn utlevere alle opplysninger de selv kan innhente i saker etter dette ledd. I slike saker skal infrastrukturforvalter legge frem for Statens jernbanetilsyn alle opplysninger som et markedsovervåkingsorgan i en berørt EØS-stat har anmodet om.

(8) Når et spørsmål vedrørende en internasjonal rute krever at det treffes avgjørelser av to eller flere tilsynsorganer, skal Statens jernbanetilsyn samarbeide med de berørte tilsynsorganene om forberedelsen av de respektive avgjørelsene.

(9) Statens jernbanetilsyn skal, dersom de mottar en klage eller på eget initiativ gjennomfører en undersøkelse, oversende relevante opplysninger til markedsovervåkningsorganet i de berørte EØS-statene.

§ 1-4. Statens jernbanetilsyn som lisensutstedende myndighet

Statens jernbanetilsyn utsteder lisens etter jernbaneloven § 6 og kapittel 12 i denne forskriften.

§ 1-5. Delegering av forskriftsmyndighet, samarbeid mellom myndigheter m.m.

(1) Statens jernbanetilsyn kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften her, herunder for å gjennomføre Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

(2) Statens jernbanetilsyn kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette nærmere krav og vilkår for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling samt miljø etter jernbaneloven § 6.

(3) Statens jernbanetilsyn skal sørge for at det utvikles en ramme for utveksling av opplysninger og samarbeid mellom markedsovervåkningsorganet, sikkerhetsmyndighet og lisensutstedende myndighet, for å motvirke negative virkninger for konkurransen eller sikkerheten på jernbanemarkedet.

(4) Markedsovervåkningsorganet kan gi anbefalinger til sikkerhetsmyndigheten og lisensutstedende myndighet om spørsmål som kan påvirke konkurransen på jernbanemarkedet. Tilsvarende kan sikkerhetsmyndigheten gi markedsovervåkningsorganet og lisensutstedende myndighet anbefalinger i spørsmål som kan påvirke sikkerheten. Den relevante myndighet skal undersøke alle slike anbefalinger før den treffer sine beslutninger. Dersom det besluttes å ikke følge anbefalinger gitt etter denne bestemmelsen, skal beslutningen grunngis.

§ 1-6. Jernbanedirektoratets oppgaver

(1) Jernbanedirektoratet inngår avtale med infrastrukturforvalter etter § 3-2.

(2) Jernbanedirektoratet er klageinstans for vedtak truffet etter jernbaneloven § 10.

§ 1-7. Definisjoner

I forskriften her forstås med

a.
jernbanenett: hele jernbaneinfrastrukturen som forvaltes av en infrastrukturforvalter
b.
jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak som innehar lisens etter kapittel 12 og som har som hovedvirksomhet å yte tjenester for transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften
c.
infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for drift, vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastruktur på et jernbanenett, så vel som for deltagelse i utviklingen av infrastrukturen som fastsatt i den nasjonale politikken for utvikling og finansiering av infrastruktur
d.
utvikling av jernbaneinfrastrukturen: nettplanlegging, finansiell planlegging og investeringsplanlegging samt bygging og oppgradering av infrastrukturen
e.
drift av jernbaneinfrastrukturen: tildeling av ruteleie, trafikkstyring og innkreving av infrastrukturavgifter
f.
vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen: arbeid som har til hensikt å opprettholde den eksisterende infrastrukturens tilstand og kapasitet
g.
fornyelse av infrastrukturen: større utskiftningsarbeid på den eksisterende infrastrukturen som ikke endrer dens samlede yteevne
h.
oppgradering av jernbaneinfrastrukturen: større ombyggingsarbeid av infrastrukturen som forbedrer dens samlede yteevne
i.
grunnleggende funksjoner: i infrastrukturforvaltning beslutningstaking vedrørende tildeling av infrastrukturkapasitet, herunder både fastsettelse og vurdering av tilgjengelighet og tildeling av individuelle ruteleier, og beslutningstaking om infrastrukturavgifter, herunder fastsettelse og innkreving av avgifter i samsvar med avgiftsrammen og rammen for kapasitetstildeling som er fastsatt av nasjonale myndigheter
j.
jernbaneinfrastruktur: omfatter elementene nevnt i vedlegg I
k.
levedyktig alternativ: tilgang til et annet serviceanlegg som gjør det mulig for jernbaneforetaket å utføre den aktuelle gods- eller persontransport på økonomisk akseptable vilkår
l.
serviceanlegg: anlegg, herunder grunn, bygninger og utstyr, som er helt eller delvis særlig innrettet med henblikk på å kunne yte en eller flere av tjenestene nevnt i § 4-2, § 4-4 og § 4-5
m.
den som driver serviceanlegg: ethvert offentlig eller privat foretak med ansvar for å forvalte et eller flere serviceanlegg eller for å yte en eller flere av tjenestene til jernbaneforetak som nevnt i § 4-2, § 4-4 og § 4-5
n.
rimelig fortjeneste: en avkastning på egenkapitalen som tar hensyn til risikoen, herunder for inntektene, eller fraværet av slik risiko som den som driver serviceanlegget pådrar seg, og som er i tråd med de seneste års gjennomsnittlige avkastning for den berørte sektor
o.
fordeling: en infrastrukturforvalters fordeling av infrastrukturkapasitet
p.
søker: et jernbaneforetak eller en internasjonal sammenslutning av jernbaneforetak eller fysiske eller juridiske personer, for eksempel vedkommende myndigheter i henhold til forordning (EF) nr. 1370/2007 og utskipere, speditører og operatører innenfor kombinert transport, som har en allmennyttig eller forretningsmessig interesse av å bli tildelt infrastrukturkapasitet
q.
overbelastet infrastruktur: en del av en jernbaneinfrastruktur der etterspørselen etter infrastrukturkapasitet ikke kan dekkes fullstendig i visse perioder, selv ikke etter en samordning av de ulike søknadene om kapasitet
r.
kapasitetsforbedringsplan: et tiltak eller en rekke tiltak med en tidsplan for gjennomføring som tar sikte på å avhjelpe de kapasitetsbegrensninger som har ført til at en del av jernbaneinfrastrukturen blir erklært som «overbelastet infrastruktur»
s.
samordning: framgangsmåten der infrastrukturforvaltningen og søkerne forsøker å finne en løsning på situasjoner der det finnes innbyrdes motstridende søknader om infrastrukturkapasitet
t.
rammeavtale: en rettslig bindende generell avtale inngått på offentlig- eller privatrettslig grunnlag som fastsetter rettighetene og pliktene til en søker og infrastrukturforvalter med hensyn til den infrastrukturkapasitet som skal fordeles, og de avgifter som skal innkreves i et tidsrom som er lengre enn en ruteplanperiode
u.
infrastrukturkapasitet: muligheten til å planlegge ruteleier det søkes om, på en bestemt del av infrastrukturen i en viss periode
v.
nettveiledning: en detaljert oversikt over alminnelige regler, tidsfrister, framgangsmåter og kriterier for avgifter og kapasitetsfordeling og annen nødvendig informasjon for å kunne søke om infrastrukturkapasitet
w.
ruteleie: den infrastrukturkapasitet som trengs for å kjøre et tog mellom to steder i et gitt tidsrom
x.
ruteplan: de data som fastlegger alle planlagte bevegelser av tog og rullende materiell i den berørte jernbaneinfrastrukturen, i den tidsperioden ruteplanen er gyldig
y.
hensettingsspor: spor som er særlig beregnet på midlertidig hensetting av jernbanekjøretøyer mellom to oppdrag
z.
omfattende vedlikehold: arbeid som ikke utføres rutinemessig som ledd i den daglige drift, og som krever at kjøretøyet tas ut av tjeneste
æ.
lisens: en autorisasjon utstedt av en lisensutstedende myndighet til et foretak, som viser at foretaket er kvalifisert til å yte jernbanetjenester som jernbaneforetak
ø.
persontransport med høyhastighetstog: persontransport med jernbane uten stopp underveis mellom to steder som ligger mer enn 200 km fra hverandre, på spesialbygde høyhastighetslinjer utstyrt for hastigheter på normalt minst 250 km/t, og der det i gjennomsnitt kjøres med slike hastigheter
å.
offentlig-privat partnerskap: en bindende avtale mellom offentlige organer og ett eller flere andre foretak enn infrastrukturforvalter, som foretakene helt eller delvis bygger og/eller finansierer jernbaneinfrastruktur i henhold til, og/eller skaffer seg rett til å utøve en eller flere av funksjonene til en infrastrukturforvalter i et forhåndsfastsatt tidsrom. Et slikt partnerskap kan ha enhver hensiktsmessig rettslig bindende form etter norsk lov.