Kap. II. Skade på reisende og deres håndbagasje ved innenriks befordring
§ 3.
§ 3.
Jernbanen plikter å erstatte personskade som driften av jernbanen volder og som rammer en reisende under hans opphold i jernbanevognene eller under på- eller avstiging. Dette gjelder selv om skaden ikke kan legges jernbanen til last.Endret ved lov 21 mai 1999 nr. 31 (ikr. 21 mai 1999 med virkning bare for skader voldt etter dette).
§ 4.
§ 4.
Går håndbagasje eller ting som den reisende bærer på seg, helt eller delvis tapt, eller blir slike gjenstander skadd under reisen, plikter jernbanen å erstatte tapet eller skaden såframt det ved samme hending oppstår personskade som jernbanen hefter for etter § 3, eller tapet eller skaden skyldes feil eller forsømmelse på jernbanens side (jf. § 13).Reisen omfatter her det tidsrom da gjenstanden er i jernbanevognene eller bringes inn eller ut av dem.Endret ved lov 21 mai 1999 nr. 31 (ikr. 21 mai 1999 med virkning bare for skader voldt etter dette).
§ 5.
§ 5.
Jernbanens ansvar for håndbagasje (eller ting den reisende bærer på seg) som er gått tapt eller blitt skadd, begrenses til halve grunnbeløpet i folketrygden for hver reisende.Retten til begrensning etter første ledd tapes for så vidt skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt av noen på jernbanens side (jf. § 13).Endret ved lov 21 mai 1999 nr. 31 (ikr. 21 mai 1999 med virkning bare for skader voldt etter dette).
§ 6.
§ 6.
Krav på erstatning faller bort dersom skaden eller tapet ikke er meldt til eller registrert av jernbanen innen 1 år etter reisens avslutning.Endret ved lov 21 mai 1999 nr. 31 (ikr. 21 mai 1999 med virkning bare for skader voldt etter dette), tidligere § 8.
