Jernbaneansvarsloven - jbansvl
Dato: LOV-1977-06-10-73
Bestemmelsene i loven her gjelder jernbanens erstatningsansvar ved innenriks befordring av reisende og deres håndbagasje. Med jernbane forstås innretning for motordrevet transport på skinner, således også tunnelbane, forstadsbane, kabelbane og sporveg. Fra loven unntas befordring som jernbanen svarer for etter lov 23. februar 1973 nr. 10 om befordring av personer og gods på jernbane i henhold til de internasjonale overenskomster av 7. februar 1970. Kongen kan ved forskrift bestemme at loven helt eller delvis ikke skal gjelde i visse høve. Han kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde ved personbefordring med taubane, herunder skitrekk.
Reglene i loven her kan ikke fravikes ved avtale til skade for den reisende.
Jernbanen plikter å erstatte personskade som driften av jernbanen volder og som rammer en reisende under hans opphold i jernbanevognene eller under på- eller avstiging. Dette gjelder selv om skaden ikke kan legges jernbanen til last. Dersom det godtgjøres at en uavvendelig naturhending, sabotasjehandling, krigshandling eller liknende handling under væpnet konflikt eller opprør i betydelig grad har bidratt til skaden eller dennes omfang under forhold som er utenfor jernbanens kontroll, kan dennes ansvar settes ned forholdsmessig, idet man særlig legger vekt på den innflytelse jernbanen har hatt på skaden og dens omfang.
Går håndbagasje eller ting som den reisende bærer på seg, helt eller delvis tapt, eller blir slike gjenstander skadd under reisen, plikter jernbanen å erstatte tapet eller skaden såframt det ved samme hending oppstår personskade som jernbanen hefter for etter § 3, eller tapet eller skaden skyldes feil eller forsømmelse på jernbanens side (jfr. § 7). Reisen omfatter her det tidsrom da gjenstanden er i jernbanevognene eller bringes inn eller ut av dem.
Jernbanens ansvar kan lempes etter alminnelige erstatningsregler når skadelidte har medvirket til skaden.
Jernbanens ansvar for håndbagasje (eller ting den reisende bærer på seg) som er gått tapt eller blitt skadd, begrenses til halve grunnbeløpet i folketrygden for hver reisende. Retten til begrensning etter første ledd tapes for så vidt skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt av noen på jernbanens side (jfr. § 7).
Jernbanen svarer for skade som er voldt i tjenesten av noen som er ansatt hos jernbanen eller som den nytter til en befordring den har påtatt seg.
Krav på erstatning faller bort dersom skaden eller tapet ikke er meldt til eller registrert av jernbanen innen 1 år etter reisens avslutning.
Reglene om jernbanens innsigelser og om grensen for ansvar gjelder tilsvarende når erstatningskrav gjøres gjeldende mot noen på jernbanens side (jfr. § 7) og kravet kunne vært grunnet på denne loven.
Søksmål kan reises i rettskrets hvor det er verneting etter tvistemålslovens kap. 2, og dessuten i rettskrets på avreise- eller bestemmelsesstedet.
Bestemmelsene i denne lov gjelder ikke skade som går inn under lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet.
Loven tar til å gjelde fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Til toppen av siden
Ot.prp.nr.78 (1976–1977), Innst.O.nr.84 (1976–1977) og Besl.O.nr.113 (1976–1977). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 3. og 8. juni 1977. Fremmet av Justisdepartementet.