Del I. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Formål

Formålet med forskriften er å sikre at taubaner blir anlagt, bygget, vedlikeholdt, drevet og fjernet slik at anlegget ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø.

§ 1-2. Virkeområde

Forskriften gjelder for bygging og drift av taubaner, jf. taubaneloven § 2, samt konstruksjon, produksjon, montering, omsetting og ibruktaking av sikkerhetskomponenter og delsystemer til bruk i taubaner.

Forskriften gjelder ikke for den delen av taubaneanlegg som faller inn under plan- og bygningslovgivningen.

Forskriften gjelder for følgende taubaner:

a)
kabelbaner for offentlig persontransport og andre anlegg med vogner montert på hjul eller andre bæreinnretninger der fremdriften skjer med ett eller flere tau,
b)
svevebaner der kjøretøyene bæres og/eller trekkes med ett eller flere tau; denne kategorien omfatter også småkabinbaner og stolheiser,
c)
skitrekk og skitau, der brukerne med egnet utstyr trekkes på fast underlag ved hjelp av tau,
d)
godstaubaner som er lengre enn 2 kilometer eller som går over annen manns grunn,
e)
kabelkraner for persontransport,
f)
kabelkraner for godstransport som er lengre enn to kilometer.

Forskriften gjelder ikke for:

a)
heiser i henhold til direktiv 95/16/EF,
b)
kabeldrevne sporveier med tradisjonell konstruksjon,
c)
godstaubaner som brukes i landbruksformål eller til frakt av gods til bolig eller fritidseiendom,
d)
spesielt utstyr, fast eller mobilt, til bruk i tivolier og/eller fornøyelsesparker og som er konstruert for fritidsformål og ikke som transportmiddel for personer,
e)
gruveanlegg eller faste anlegg som brukes til industriformål,
f)
kabeldrevne ferger,
g)
tannhjulsdrevne jernbaner,
h)
kjededrevne anlegg.

§ 1-3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a)
Taubane: anlegg konstruert, produsert, montert og tatt i bruk for det formål å transportere personer eller gods i vogner eller med trekkinnretninger som bæres av og/ eller beveges med tau plassert i eller langs en trasé.
b)
Godstaubane: taubane beregnet for transport av gods.
c)
Taubanevirksomhet: foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse for en eller flere taubaner.
d)
Driftstillatelse: tillatelse til å drive taubane, jf. taubaneloven § 6.
e)
Driftsleder: leder for driften av taubane.
f)
Sikkerhetskomponent: enhver grunnleggende komponent, komponentgruppe, delsammenstilling eller komplett sammenstilling av utstyr, og enhver innretning som er integrert i taubaneanlegget for det formål å ivareta en sikkerhetsfunksjon og er kartlagt i sikkerhetsanalysen, som ved svikt medfører fare for menneskers sikkerhet og helse, enten disse er brukere, driftspersonale eller tredjemann.
g)
Driftstekniske krav: alle de tekniske bestemmelser og tiltak som har en innvirkning på konstruksjonen og oppføringen og er nødvendige for at taubaneanlegget skal kunne drives sikkert.
h)
Vedlikeholdstekniske krav: alle de tekniske bestemmelser og tiltak som har en innvirkning på konstruksjonen og oppføringen, og er nødvendige for vedlikehold beregnet på å sikre at taubaneanlegget drives på en sikker måte.
i)
Grunnleggende krav: alle vilkårene fastsatt i del III med vedlegg som må oppfylles av taubaneanleggene og deres infrastruktur, delsystemer og taubaneanleggets sikkerhetskomponenter.
j)
Europeisk spesifikasjon: felles teknisk spesifikasjon, en europeisk teknisk godkjenning eller en nasjonal standard som gjennomfører en europeisk standard.
k)
Teknisk kontrollorgan: organ som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende og som har ansvar for å utarbeide EF-kontrollsertifikat i samsvar med del III, vedlegg VII.
l)
Taubaneanlegg: hele systemet oppført på stedet, bestående av infrastruktur og delsystemene nevnt i del III, vedlegg I, der infrastruktur spesialkonstruert for hvert taubaneanlegg og bygd på stedet betyr linjetraseen, systemdataene, stasjonsbygg og konstruksjoner langs strekningen som er nødvendige for oppføringen og driften av taubaneanlegget, herunder fundamentene.
m)
Byggherre: enhver fysisk eller juridisk person som bestiller bygging av et taubaneanlegg.
n)
Taubaneulykke: en uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger som fører til død eller alvorlig personskade, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og alle andre lignende ulykker.
o)
Alvorlig taubanehendelse: en uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en taubaneulykke.
p)
Taubanehendelse: enhver annen hendelse enn en ulykke, som har sammenheng med driften og som innvirker på driftssikkerheten.

§ 1-4. Myndighetene

Statens jernbanetilsyn er tilsynsmyndighet i henhold til taubaneloven § 12.

Statens jernbanetilsyn utsteder driftstillatelse for taubaner. Slik tillatelse erstatter ikke plikten til å innhente tillatelse fra andre myndigheter.

Statens jernbanetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften her når dette ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått.

§ 2-1. Ansvar for taubanevirksomheten

Taubanevirksomheten har ansvaret for sikker drift, vedlikehold og kontroll på risikoer i forbindelse med drift av taubane.

§ 2-2. Driftstillatelse og varsel ved endringer av betydning for driftstillatelsen

Drift av taubane krever driftstillatelse. Før taubaner tas i bruk skal Statens jernbanetilsyn gi driftstillatelse etter at søker har godtgjort at anlegget tilfredsstiller tekniske og driftsmessige krav.

Virksomheten skal sende melding om bygging av ny taubane til Statens jernbanetilsyn før virksomheten sender søknad til plan- og bygningsmyndighetene slik at Statens jernbanetilsyn kan veilede om kravene i denne forskriften.

For taubane for persontransport som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt fra 3. mai 2004 gjelder kravene i forskriften del I, II, III og VII.

For taubane som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004 kan driftstillatelse gis dersom taubanen tilfredsstiller kravene i del I, II, IV og V. Ved flytting av skitau og skitrekk gjelder i tillegg kravene i NS-EN 12929-1:2015, punkt 5.5. Kabelkraner må tilfredsstille kravene i del VI.

Ved flytting av taubane kreves ny driftstillatelse. Ved andre endringer av taubane skal dette meldes skriftlig til Statens jernbanetilsyn som skal vurdere om endringen er av en slik art at det er nødvendig å søke om ny driftstillatelse.

Dersom det foretas vesentlige endringer på eller utskifting av deler av taubane for persontransport skal endringene og deres konsekvenser som helhet tilfredsstille de grunnleggende kravene i del III.

Ved vurderingen av om det foreligger vesentlige endringer på taubane som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt fra 3. mai 2004 skal det legges vekt på om endringen medfører forandringer av egenskaper eller komponenter beskrevet i dokumentasjonen som lå til grunn for opprinnelig driftstillatelse.

Ved vurderingen av om det foreligger vesentlige endringer på taubane som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004 skal det legges vekt på om endringen medfører forandringer av egenskaper eller komponenter.

§ 2-3. Søknad om driftstillatelse

Søknad om driftstillatelse sendes Statens jernbanetilsyn på fastsatt skjema. Søknad skal blant annet inneholde teknisk beskrivelse av taubanen med tegninger og angivelse av hvilke standarder som er benyttet, samt beskrivelse av driftsform og sikkerhetsstyringssystem.

Søknad om driftstillatelse avgjøres snarest mulig og senest fire uker etter den dato da all nødvendig dokumentasjon er fremlagt for Statens jernbanetilsyn.

§ 2-4. Fjerning av taubane

Taubane som ikke lenger har driftstillatelse skal fjernes innen ett år fra opphør av driftstillatelsen. Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra fristen dersom det sannsynliggjøres videre drift.

§ 2-5. Forsikringsplikt

Taubanevirksomheten skal være forsikret og ha sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar som kan oppstå på grunn av taubanen. Ved manglende forsikringsdekning eller sikkerhetsstillelse skal Statens jernbanetilsyn tilbakekalle driftstillatelsen.

Forsikringsavtale kan inngås for hver taubane, eller samlet for virksomhetens taubaner.

Kravet til forsikringens størrelse skal beregnes slik:

a)
Virksomheter som har driftstillatelse for ett eller flere skitau skal minst være forsikret med en dekning på 200 G.
b)
Virksomheter som har driftstillatelse for ett eller flere skitrekk skal minst være forsikret med en dekning på 400 G.
c)
Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere godstaubaner skal minst være forsikret med en dekning på 200 G.

Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere kabelbaner, stolheiser eller totausbaner skal ha en forsikringsdekning og sikkerhetsstillelse som beregnes ut fra det skadepotensialet taubanen representerer.

Virksomheter som har flere taubanetyper skal ha en forsikring som er beregnet ut fra den taubanen som har størst skadepotensiale.

Forsikringsselskapet hvor taubanen er forsikret skal varsle Statens jernbanetilsyn om bortfall av sikkerhetsstillelse.

§ 2-6. Varslingsplikt om taubaneulykke og alvorlig taubanehendelse

Ved taubaneulykke med ikke ubetydelig personskade skal taubanevirksomheten straks varsle politiet. Varsling til politiet skal skje muntlig.

Ved taubaneulykke og alvorlig taubanehendelse skal taubanevirksomheten varsle Statens jernbanetilsyn, og ved behov andre relevante myndigheter.

§ 2-7. Rapporteringsplikt om taubaneulykke, alvorlig taubanehendelse og taubanehendelse

Taubanevirksomheten skal rapportere skriftlig til Statens jernbanetilsyn om taubaneulykke og alvorlig taubanehendelse. Rapporten skal sendes Statens jernbanetilsyn så snart som mulig og senest innen 72 timer. Taubanehendelse skal rapporteres til Statens jernbanetilsyn innen 8 dager. Rapportering kan skje elektronisk.

Rapportering skal skje på skjema fastsatt av Statens jernbanetilsyn.

§ 2-8. Årsrapport

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheter sender inn en årlig rapport om forhold som har betydning for sikkerheten. Statens jernbanetilsyn fastsetter krav til innhold i rapporten og setter frister for innsending.

§ 2-9. Forbud mot overdragelse o.l.

Driftstillatelse kan ikke overdras, herunder leies, leases, lånes eller på andre måter overlates til andre.

§ 2-10. Krav om sikkerhetsstyringssystem (internkontroll)

Taubanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem. Formålet med sikkerhetsstyringssystemet skal være å styre virksomheten for å kunne drive sikkert.

§ 2-11. Krav til sikkerhetsstyringssystem

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert, og kjent av alle som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten i virksomheten. Dokumentasjonen skal være på norsk.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og skal inneholde de bestemmelser som er nødvendige for å ha kontroll med risikoer forbundet med virksomheten.

Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:

a)
Bestemmelser om hvordan sikkerhetsmessig risiko forbundet med driften av virksomheten skal identifiseres og følges opp.
b)
Bestemmelser om kontroll, drift og vedlikehold som sikrer tilfredsstillende sikkerhet.
c)
Krav til kompetanse for personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten, herunder krav til kompetanse om førstehjelp og redning. Statens jernbanetilsyn kan fastsette minstekrav til kompetanse hos redningspersonell.
d)
Beskrivelse av hvordan ansvar og myndighet er fordelt i virksomhetens organisasjon, herunder instrukser for driftsleder og annet operativt personell.
e)
Beredskapsplan for nødsituasjoner og andre situasjonen som kan true sikkerheten. Planen skal minst inneholde:
- 1)
  Varslingsliste (intern og ekstern).
- 2)
  Oversikt over utstyr for førstehjelp og redning og plassering av dette.
- 3)
  Detaljert redningsplan og rutiner for planlegging og gjennomføring av regelmessige redningsøvelser fra svevebaner og kabelbaner med etterfølgende evaluering og oppfølging.
- 4)
  For svevebaner og kabelbaner skal det foreligge oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring av passasjerer samt plassering av utstyret.
f)
Rutiner for registrering og oppfølging av taubaneulykke, alvorlig taubanehendelse og taubanehendelse. Rutinene skal omfatte umiddelbare tiltak for å redusere virkningene av ulykken eller hendelsen, samt undersøke årsak og fastsette tiltak for å hindre gjentagelse.

§ 2-12. Kjørerom, vaktrom eller område for vakt

Kjørerom, vaktrom eller område for vakt ved påstigningsområde skal være innrettet slik at vakten kan ha god oversikt over påstigningsområde med kø, eventuelle åpningsporter, påstigningspunkt, område der sikkerhetsbøyle skal lukkes og videre oppover heistraseen. Vaktrom eller område for vakt ved avstigningsområde skal være innrettet slik at vakten kan ha god oversikt over avstigningsområdet. Vakten skal enkelt kunne kommunisere med kjører, og skal ha stoppanordning lett tilgjengelig.