Forskrift om nasjonal beredskap på jernbane
Dato: FOR-2022-01-20-102
Forskriften skal sikre at jernbanevirksomheter har beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære situasjoner, krise og krig. Forskriften gir også nærmere regler om rett til vederlag ved pålegg etter jernbaneloven § 6b.
Forskriften § 3, § 4 og § 5 gjelder for jernbanevirksomheter, med unntak av museumsbaner og godsbaner. Forskriften § 6, § 7 og § 8 gjelder for alle som pålegges oppgaver etter jernbaneloven § 6b.
Jernbanevirksomhetene skal ha beredskap for å kunne bidra med jernbanetjenester i ekstraordinære hendelser, krise og krig. Beredskapen skal være tilpasset virksomhetenes drift og ressurser, og være beskrevet i beredskapsplaner. Beredskapen skal minimum omfatte: Jernbanevirksomheten skal samordne sine beredskapsplaner med andre relevante aktører og offentlige myndigheter.
For å forsikre seg om at beredskapen fungerer etter hensikten skal jernbanevirksomheten regelmessig gjennomføre beredskapsøvelser og delta i beredskapsøvelser. Jernbanevirksomhetenes beredskapsøvelser skal samordnes i den grad det er nødvendig, også med offentlige myndigheter og andre relevante aktører.
Bane NOR SF skal lede og koordinere Samarbeidsforum for sikring og nasjonal beredskap, jf. sikringsforskriften § 2-3. Samarbeidsforumet skal sørge for samordning av nasjonal beredskap, beredskapsplanlegging, og gjennomføring og evaluering av øvelser. Forumet skal bestå av representanter fra virksomhetene som omfattes av forskriften. Representantene har plikt til å delta i samarbeidsforumet.
Den som påføres vesentlige kostnader som følge av et pålegg etter jernbaneloven § 6b om å yte bistand, har rett til rimelig vederlag. Dersom det er dokumentert vesentlige kostnader, skal Jernbanedirektoratet fatte vedtak om vederlag. Krav om vederlag skal fremsettes samlet når pålegget ikke lenger gjelder og kravet er endelig dokumentert. Krav kan likevel fremsettes før pålegget er avsluttet dersom et pålegg gir virksomheten vesentlige kostnader når pålegget gjelder. Krav om vederlag må fremsettes senest seks måneder etter at pålegget ikke lenger gjelder. Samferdselsdepartementet kan forlenge fristen. Vedtak om vederlag kan påklages til Samferdselsdepartementet.
Økonomisk tap som følge av pålegget om å yte bistand inngår i vederlaget. Dersom pålegget har medført besparelser skal dette komme til fradrag. Så langt det er mulig skal eventuelle negative økonomiske konsekvenser av pålegget begrenses. Dersom pålegget gjør det nødvendig med forsikring utover det som er nødvendig for normal drift, kan dette kreves dekket. Merkostnader som oppstår som følge av skade påført av andre enn eget personell og leverandører, kan også kreves dekket.
Den som har utbetalt erstatning for skade som har oppstått som direkte følge av pålegget om å yte bistand, kan kreve regress fra staten.
Statens jernbanetilsyn fører tilsyn etter § 3, § 4 og § 5 i denne forskriften. Statens jernbanetilsyn fatter vedtak om pålegg etter jernbaneloven § 11 om korrigerende tiltak og stans, og jernbaneloven § 13 om tvangsmulkt.
Samferdselsdepartementet kan gjøre unntak fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner.
Overtredelse av bestemmelser i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av denne forskriften er straffbar etter jernbaneloven § 22.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2022.
Til toppen av siden
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 20. januar 2022 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 6b.
§ 1. Formål
§ 1. Formål
§ 2. Virkeområde
§ 2. Virkeområde
§ 3. Beredskap
§ 3. Beredskap
a. oversikt over kompetent og øvet personell, b. oversikt over utstyr og materiell, c. oversikt over hvilke andre relevante aktører med beredskapsressurser som jernbanevirksomheten er avhengig av, d. et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner.