Førerforskriften

Dato: FOR-2009-11-27-1414

Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 27. november 2009 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 3d, § 3e, § 3f, § 3g og § 6, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1490 om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur (lisensforskriften) § 1-3.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 42g (direktiv 2007/59/EF).

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde

Denne forskriften gjelder sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet for en jernbanevirksomhet som har sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning.

Forskriften gjelder ikke førere som utelukkende fører skinne-/veimaskin som brukes på anleggsområde eller strekning som er disponert for arbeid.

§ 2. Definisjoner

Trekkraftkjøretøy: Kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor.

Skinnetraktor: Skiftetraktor samt skinnegående maskiner som brukes ved drift og vedlikehold av infrastruktur.

Skinne-/veimaskin: Kjøretøy som kan kjøre både på vei og skinner.

Det europeiske jernbanebyrå: Det europeiske jernbanebyrå omhandlet i forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 881/2004 av 29. april 2004 om opprettelse av et europeisk jernbanebyrå (ERA) (ERA-forskriften).

Kompetanse: Kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

§ 3. Grunnkrav til førersertifisering

Førere skal være skikket og ha nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utføre arbeidsoppgaver som er tillagt førere av trekkraftkjøretøy på en selvstendig, ansvarlig og sikker måte. Førere skal inneha et førerbevis og et sertifikat. Førerbevis og sertifikat skal alltid medbringes under framføring og kunne fremvises Statens jernbanetilsyn på forespørsel.

Hvis en fører fra en tredjestat skal føre trekkraftkjøretøy utelukkende på grensekryssende strekninger av det nasjonale jernbanenettet, kan førerens sertifiseringsdokumenter godkjennes i samsvar med bilaterale avtaler med vedkommende tredjestat.

Kapittel 2. Førerbevis

§ 4. Førerbevisets innhold og utforming

Førerbeviset dokumenterer at innehaveren oppfyller minstekravene til fysisk og psykisk helse, grunnutdanning og generell yrkesmessig kompetanse. Førerbeviset skal være i overensstemmelse med kravene i vedlegg I.

§ 5. Utstedelse og gyldighet av førerbevis m.m.

Statens jernbanetilsyn utsteder førerbevis. Førerbeviset skal utstedes så snart som mulig og senest innen en måned etter at søknad med all nødvendig dokumentasjon er mottatt.

Et førerbevis er gyldig i hele EØS. Førere med førerbevis fra annen EØS-stat behøver ikke nytt førerbevis i Norge. Hvis en fører som har et gyldig førerbevis fra en annen EØS-stat søker om å få utstedt førerbevis i Norge må vedkommende oppfylle kravene i forskriften her.

Føreren må ha fylt 20 år for å få utstedt førerbevis.

Et førerbevis er gyldig i 10 år, såfremt føreren oppfyller kravene til periodiske undersøkelser og prøver i § 11 og § 19.

Førerbeviset eies av føreren det utstedes til. Førerbeviset utstedes i ett originaleksemplar. Ved endringer av opplysningene kan innehaveren søke om å få utstedt et oppdatert førerbevis. Ved ødelagt, tapt eller stjålet førerbevis kan innehaveren søke om å få utstedt et duplikat. All annen reproduksjon eller duplisering av førerbeviset er forbudt.

Ved opphør av et ansettelsesforhold skal førerbeviset fortsatt være gyldig, forutsatt at vilkårene i § 11 og § 19 er oppfylt.

Kapittel 3. Sertifikat

§ 6. Sertifikatets innhold og utforming

Et sertifikat angir den infrastrukturen innehaveren er godkjent av jernbanevirksomheten for å føre trekkraftkjøretøy på og det rullende materiellet som innehaveren er godkjent av jernbanevirksomheten for å kjøre. Sertifikatet er bare gyldig på den infrastrukturen og for det rullende materiellet som er angitt. Når føreren har fått ytterligere godkjenninger knyttet til infrastruktur eller rullende materiell skal sertifikatet oppdateres for at disse godkjenningene skal være gyldige. Alle sertifikatene skal oppfylle kravene i vedlegg I.

Sertifikatet godkjenner føring av trekkraftkjøretøy i en eller flere av følgende kategorier:

a)
Kategori A: Kjøring av skinnetraktor.
b)
Kategori B: Transport av passasjerer og/eller gods.

§ 7. Utstedelse og gyldighet av sertifikat m.m.

Føreren må inneha et gyldig førerbevis for å få utstedt sertifikat. Videre må føreren bestå periodiske prøver etter § 19 for at sertifikatet fortsatt skal være gyldig.

Sertifikat utstedes av jernbanevirksomheten som vedkommende fører er tilknyttet. Sertifikatet eies av jernbanevirksomheten som utsteder det. Føreren har rett til å få en bekreftet kopi av sertifikatet.

Jernbanevirksomheten skal som en del av sitt sikkerhetsstyringssystem etablere egne, dokumenterte fremgangsmåter for utstedelse, oppdatering, suspendering og tilbakekalling av sertifikater, herunder intern klagebehandling av slike saker. Jernbanevirksomheten skal påse og kontrollere at førere tilknyttet virksomheten har gyldig førerbevis og sertifikat.

Når en fører slutter å arbeide for en jernbanevirksomhet, skal jernbanevirksomheten straks underrette Statens jernbanetilsyn om dette.

Et sertifikat blir ugyldig når innehaveren av dette ikke lenger er ansatt som fører. Innehaveren skal imidlertid få en bekreftet kopi av sertifikatet og av all dokumentasjon av førerens opplæring, kvalifikasjoner, erfaring og yrkeskompetanse. Når en jernbanevirksomhet utsteder et sertifikat til en fører, skal de ta hensyn til alle disse dokumentene.

§ 8. Unntak fra kravet til å inneha sertifikat

Det er ikke krav til å inneha sertifikat for en bestemt infrastruktur:

a)
Når forstyrrelser av jernbanedriften eller vedlikehold nødvendiggjør avvik for tog etter nærmere angivelse av infrastrukturforvalter,
b)
for unntaksvise engangstjenester som benytter historiske tog,
c)
for unntaksvise engangstjenester for frakt av gods, forutsatt at infrastrukturforvalter samtykker,
d)
for levering eller demonstrasjon av et nytt rullende materiell,
e)
for opplæring av og prøver for førere.

En annen fører som innehar et gyldig sertifikat for vedkommende infrastruktur, og som kan kommunisere med den som fører trekkraftkjøretøyet, må likevel være med under framføringen. Avgjørelsen av om unntaksmuligheten etter første ledd skal benyttes, skal være opp til jernbaneforetaket og kan ikke pålegges av infrastrukturforvalter eller Statens jernbanetilsyn. Infrastrukturforvalter skal på forhånd underrettes om bruk av en ekstra fører som påkrevd.

Kapittel 4. Helsekrav og helseundersøkelser m.m.

§ 9. Krav om medisinsk og yrkespsykologisk skikkethet

Førere skal være medisinsk og yrkespsykologisk skikket i henhold til vedlegg II punkt 1.1, 1.2, 1.3, 1.4 og 1.5 for å kunne føre trekkraftkjøretøy på en sikker måte.

§ 10. Krav om undersøkelse av medisinsk og yrkespsykologisk skikkethet

Det skal foretas en undersøkelse av søkerens medisinske skikkethet. Denne undersøkelsen skal minst omfatte elementene i vedlegg II punkt 2.1. Undersøkelsen skal utføres av, eller under tilsyn av, en lege godkjent i samsvar med kapittel 6.

Det skal foretas en undersøkelse av søkerens yrkespsykologiske skikkethet. Denne undersøkelsen skal minst omfatte elementene i vedlegg II punkt 2.2. Undersøkelsen skal utføres av, eller under tilsyn av, en psykolog eller lege godkjent i samsvar med kapittel 6. Slik undersøkelse skal også gjennomføres ved fornyelse av førerbevis etter § 5 fjerde ledd.

§ 11. Krav om periodisk undersøkelse av medisinsk skikkethet

For at et førerbevis fortsatt skal være gyldig, skal det foretas periodiske undersøkelser av førerens medisinske skikkethet. De periodiske undersøkelsene skal minst omfatte elementene i vedlegg II punkt 3.1. Undersøkelsene skal utføres av, eller skje under tilsyn av, en lege som er godkjent i samsvar med kapittel 6.

Periodiske undersøkelser skal foretas minst hvert tredje år fram til fylte 55 år, og deretter hvert år. I tillegg skal en godkjent lege øke hyppigheten av undersøkelser dersom den medisinske skikketheten til en fører tilsier dette.

Når en periodisk undersøkelse er gjennomført, skal den ansvarlige legen umiddelbart underrette Statens jernbanetilsyn om resultatet av undersøkelsen på attest etter § 13.

§ 12. Krav om tilleggsundersøkelser av medisinsk og yrkespsykologisk skikkethet

Uten at det berører § 11 skal jernbanevirksomheten påse at det foretas en egnet undersøkelse av førerens skikkethet etter § 9 når:

a)
det er grunn til å tvile på at føreren oppfyller kravene i § 9,
b)
føreren har vært involvert i en arbeidsulykke,
c)
føreren har hatt fraværsperiode etter en jernbaneulykke eller alvorlig jernbanehendelse som har medført personskade eller fare for personskade, eller
d)
føreren er tatt ut av tjeneste av sikkerhetsgrunner.

Undersøkelsen skal utføres av, eller skje under tilsyn av, en lege eller psykolog som er godkjent i samsvar med kapittel 6.

Godkjent lege eller psykolog kan bestemme at det skal gjennomføres en egnet legeundersøkelse i tillegg til undersøkelsen i første ledd, særlig etter sykefravær på minst 30 dager.

Når en tilleggsundersøkelse etter første eller tredje ledd er gjennomført, skal den ansvarlige legen eller psykologen umiddelbart underrette Statens jernbanetilsyn om resultatet av undersøkelsen på attest etter § 13.

§ 13. Attest

Føreren skal dokumentere at kravene til medisinsk og yrkespsykologisk skikkethet er oppfylt ved å fremlegge attest fra lege eller psykolog som er godkjent i samsvar med § 22. Attest skal utstedes på skjema fastsatt av Statens jernbanetilsyn.

§ 14. Informasjonsplikt om helseforhold m.m.

Føreren skal straks underrette jernbanevirksomheten hvis vedkommende er i tvil om kravene i § 9 er oppfylt.

Jernbanevirksomheten skal umiddelbart underrette Statens jernbanetilsyn om tilfeller av arbeidsudyktighet som er lengre enn tre måneder.

§ 15. Jernbanevirksomhetenes tilsyn med egne førere

Jernbanevirksomheten skal påse at førere ikke er under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel som med sannsynlighet kan virke inn på deres konsentrasjon, oppmerksomhet eller atferd mens de er i tjeneste.

Kapittel 5. Opplæring og prøver

§ 16. Krav til opplæringsmetode

Det skal være en god balanse mellom teoretisk og praktisk opplæring. Dataassistert opplæring kan benyttes for individuell læring av driftsregler, signaleringssituasjoner osv.

§ 17. Krav til opplæring for førerbevis

Førere skal gjennomgå opplæring og bestå en prøve som viser deres generelle yrkeskompetanse. Opplæringen må minst omfatte målene for opplæring knyttet til førerbevis som angitt i vedlegg IV.

For førere som er borgere i en EØS-stat og som har fått sitt opplæringssertifikat i en tredjestat gjelder prinsippene for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i direktiv 2005/36/EF.

Statens jernbanetilsyn skal fastsette nærmere krav til prøver for å kontrollere de nødvendige kvalifikasjonene for utstedelse av førerbevis etter kriteriene i vedlegg III.

§ 18. Krav til opplæring for sertifikat

Førere skal gjennomgå opplæring og bestå en prøve som viser deres spesifikke yrkeskompetanse. Opplæringen må minst omfatte målene for opplæring knyttet til rullende materiell i vedlegg V og infrastruktur i vedlegg VI. Førere av trekkraftkjøretøy på strekninger der infrastrukturforvalters arbeidsspråk er et annet enn førerens hjemspråk må oppfylle språkkravene i vedlegg VI. Videre skal førere få opplæring i de relevante deler av virksomhetens sikkerhetsstyringssystem.

Jernbanevirksomheten skal fastsette nærmere krav til prøver for å kontrollere de nødvendige kvalifikasjonene for utstedelse av sertifikat etter kriteriene i vedlegg III.

Opplæringsoppgaver og evaluering av kunnskap knyttet til infrastruktur, herunder strekningskunnskap og driftsregler, skal utføres av personer eller organer som er akkreditert eller godkjent av den EØS-staten der infrastrukturen befinner seg.

§ 19. Periodisk prøving

Førere skal gjennomføre periodisk opplæring og prøving knyttet til kravene i § 17 og § 18.

Jernbanevirksomhetene skal i sitt sikkerhetsstyringssystem fastsette hyppigheten av de periodiske prøvene som skal avholdes etter første ledd. Dette skal omfatte alle førere som er tilknyttet virksomheten. Disse prøvene skal minst avholdes:

a)
For språkkunnskaper: Hvert tredje år eller etter mer enn ett års fravær.
b)
For kunnskaper om infrastrukturen: Hvert tredje år eller etter mer enn ett års fravær på strekningen.
c)
For kunnskaper om rullende materiell: Hvert tredje år.

For hver av disse prøvene skal jernbanevirksomheten bekrefte ved en erklæring på sertifikatet og i sertifikatregisteret at føreren har bestått.

§ 20. Krav om sensorer

Prøvene omhandlet i § 17 tredje ledd og § 18 annet ledd skal overvåkes og evalueres av sensorer godkjent etter kriteriene i vedlegg III. Opplæringssenter som er godkjent som fagskole og jernbanevirksomheter kan selv godkjenne sensorer etter disse kriteriene. Øvrige sensorer godkjennes av Statens jernbanetilsyn.

Kapittel 6. Godkjenning av opplæringssentre m.m.

§ 21. Opplæringssentre

Opplæringssentre som utfører opplæring av førere i henhold til § 17 skal være godkjent som fagskole etter lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven). Slike opplæringssentre kan også utføre opplæring i henhold til § 18.

Jernbanevirksomheter kan lære opp tilknyttede førere i henhold til § 18. Jernbanevirksomheter som utfører opplæring av andre enn tilknyttede førere må ha godkjenning av Statens jernbanetilsyn.

Opplæringssentre som utfører opplæring av førere i henhold til § 18 må ha godkjenning av Statens jernbanetilsyn.

All aktivitet knyttet til opplæring og vurdering skal være underlagt et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Dette gjelder ikke for virksomhet som er omfattet av krav om sikkerhetsstyringssystem i henhold til forskrift 19. desember 2005 nr. 1621 om krav til jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet (sikkerhetsforskriften).

§ 22. Leger og psykologer

Helseundersøkelser etter forskriften her kan bare gjennomføres av eller under oppsyn av autoriserte leger som i tillegg er godkjent av Statens jernbanetilsyn.

Yrkespsykologiske undersøkelser etter forskriften her kan bare gjennomføres av eller under oppsyn av leger som nevnt i første ledd eller autoriserte psykologer som i tillegg er godkjent av Statens jernbanetilsyn.

For å bli godkjent kreves det at legen eller psykologen har gjennomgått opplæring godkjent av Statens jernbanetilsyn.

Godkjenning gis for en periode på maksimalt fem år. For å fornye godkjenningen må vedkommende lege eller psykolog ha gjennomført eller hatt oppsyn med minst ti undersøkelser årlig. Videre må vedkommende lege eller psykolog ha gjennomført etterutdanning godkjent av Statens jernbanetilsyn.

§ 23. Tilbakekall av godkjenning

Godkjenning etter dette kapitlet kan tilbakekalles hvis vilkårene for godkjenning ikke lenger er oppfylt.

Kapittel 7. Registre

§ 24. Register over opplæringssentre m.m.

Statens jernbanetilsyn skal føre et offentlig register over opplæringssentre og personer med godkjenning etter kapittel 6.

§ 25. Førerbevisregister

Statens jernbanetilsyn skal føre et oppdatert register over alle førerbevis. Registeret skal inneholde de opplysningene som fremgår av vedlegg VII. Opplysningene skal være tilgjengelige ved hjelp av det nasjonale nummeret som skal tildeles hver fører.

Statens jernbanetilsyn skal etter en begrunnet anmodning gi informasjon om status for slike førerbevis til vedkommende myndigheter i de andre EØS-statene, til Det europeiske jernbanebyrået eller til arbeidsgivere for førere.

Førere har rett til innsyn i opplysninger som gjelder dem selv og som er lagret i førerbevisregisteret, og skal på anmodning få en kopi av disse opplysningene.

§ 26. Sertifikatregister

Jernbanevirksomhetene skal føre et oppdatert register, eller sørge for at et slikt register blir ført, over alle sine sertifikater. Dette registeret skal inneholde de opplysningene som fremgår av vedlegg VIII, herunder de periodiske kontrollene omhandlet i § 19.

Jernbanevirksomhetene skal samarbeide med Statens jernbanetilsyn for å utveksle informasjon. Jernbanevirksomhetene skal gi Statens jernbanetilsyn tilgang til nødvendige opplysninger.

På anmodning skal jernbanevirksomheten gi informasjon om innholdet i sertifikater til vedkommende myndigheter i andre EØS-stater når dette er nødvendig som en følge av deres tverrnasjonale virksomhet.

Førere har rett til innsyn i opplysninger som gjelder dem selv og som er lagret i sertifikatregisteret, og skal på anmodning få en kopi av disse opplysningene.

Kapittel 8. Håndheving

§ 27. Tilsyn og kontroll

Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med at førere, jernbanevirksomheter, leger, psykologer, sensorer og opplæringssentre overholder bestemmelsene i denne forskriften. Enhver plikter å gi Statens jernbanetilsyn de opplysninger det krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til anlegg, herunder lokaler, utstyr og annet materiell knyttet til jernbanevirksomheten.

Hvis Statens jernbanetilsyn anser at en bestemt fører utgjør en alvorlig trussel for sikkerheten ved jernbanen, skal Statens jernbanetilsyn umiddelbart treffe de nødvendige tiltak, herunder stanse trekkraftkjøretøyet og forby føreren å føre trekkraftkjøretøy så lenge det er nødvendig. Statens jernbanetilsyn skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om slike beslutninger.

Førere som kjører tog eller skift uten å inneha førerbevis eller som ikke er sertifisert for vedkommende materiell eller strekning skal nektes videre kjøring. Statens jernbanetilsyn kan inndra førerbeviset på stedet. § 29 første ledd gjelder tilsvarende.

En uavhengig vurdering av fremgangsmåtene for tilegning og vurdering av yrkesmessig kompetanse, samt av systemet for utstedelse av førerbeviser, skal utføres hvert femte år. Dette kravet gjelder ikke jernbaneforetak med sikkerhetssertifikat eller infrastrukturforvalter med sikkerhetsgodkjenning. Vurderingen skal utføres av kvalifiserte personer som ikke selv er involvert i de berørte virksomhetene.

§ 28. Tilbakekall av førerbevis

Hvis en fører ikke lenger oppfyller ett eller flere vilkår for å inneha førerbevis, skal Statens jernbanetilsyn kalle tilbake førerbeviset midlertidig eller permanent. Føreren og jernbanevirksomheten som vedkommende fører er tilknyttet skal underrettes om vedtaket umiddelbart.

Vedkommende myndighet i en annen EØS-stat kan anmode Statens jernbanetilsyn om å gjennomføre nærmere undersøkelser eller kalle tilbake førerbeviset der en fører med førerbevis utstedt i Norge ikke lenger oppfyller ett eller flere vilkår for å inneha førerbevis. Statens jernbanetilsyn skal se nærmere på anmodningen innen fire uker og underrette den andre myndigheten, EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om sin beslutning.

For førerbevis utstedt i en annen EØS-stat, skal Statens jernbanetilsyn henvende seg til vedkommende myndighet og gi en begrunnet anmodning om at det enten utføres en ytterligere inspeksjon eller at førerbeviset blir suspendert. Statens jernbanetilsyn skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om sin anmodning. Statens jernbanetilsyn kan forby førere å framføre trekkraftkjøretøy i Norge i påvente av en meddelelse om utstedende myndighets beslutning.

Hvis Statens jernbanetilsyn finner at en beslutning etter tredje ledd ikke er i overensstemmelse med de relevante kriteriene, skal prosedyren angitt i direktiv 2007/59/EF artikkel 29 nummer 5 få anvendelse. I påvente av en endelig avgjørelse kan et ilagt forbud mot å framføre trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet opprettholdes.

§ 29. Tilbakekall av sertifikat

Jernbanevirksomhet som har utstedt sertifikat til en fører kan kalle tilbake sertifikatet hvis føreren ikke oppfyller kriteriene for å inneha sertifikat.

Hvis Statens jernbanetilsyn finner at en fører ikke lenger oppfyller ett eller flere nødvendige vilkår for å inneha sertifikat, skal Statens jernbanetilsyn henvende seg til utstederen av sertifikatet og anmode om at en ytterligere inspeksjon blir utført eller at sertifikatet blir kalt tilbake midlertidig eller permanent. Utstederen av sertifikatet skal treffe egnede tiltak og rapportere tilbake til Statens jernbanetilsyn innen fire uker. Statens jernbanetilsyn kan forby førere å føre trekkraftkjøretøy i påvente av rapporten, og skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om dette.

Vedkommende myndighet i en annen EØS-stat kan anmode en jernbanevirksomhet i Norge som har utstedt et sertifikat om at en ytterligere inspeksjon blir utført eller at sertifikatet blir kalt tilbake midlertidig eller permanent. Jernbanevirksomheten skal se nærmere på anmodningen innen fire uker og underrette den anmodende myndigheten, Statens jernbanetilsyn, EFTAs overvåkingsorgan og andre vedkommende myndigheter om sin beslutning.

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser

§ 30. Myndighet

Statens jernbanetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften når dette ikke er i strid med internasjonale avtaler Norge har inngått.

Statens jernbanetilsyn behandler klager i tilfelle uenighet om beslutninger angående utstedelse, oppdatering, suspendering eller tilbakekalling av sertifikater mellom jernbanevirksomheten og den involverte føreren. Både føreren og jernbanevirksomheten kan bringe en slik sak inn for Statens jernbanetilsyn.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) godkjenner de enkelte fagskoleutdanningene ved opplæringssentre etter § 21 første ledd.

§ 31. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Registrene nevnt i § 25 og § 26 skal opprettes og tas i bruk fra det tidspunktet Statens jernbanetilsyn bestemmer.

§ 32. Overgangsordninger

Førere som ikke har autorisasjon etter autorisasjonsforskriften skal senest fra tidspunktet nevnt i § 31 annet ledd ha førerbevis og sertifikat.

Førere som har autorisasjon etter autorisasjonsforskriften skal senest innen to år etter tidspunktet nevnt i § 31 annet ledd ha førerbevis og sertifikat. Fra tidspunktet nevnt i første ledd skal disse førerne overholde kravet til periodiske kontroller i § 11 og § 19.

Utenlandske førere må inneha førerbevis og sertifikat ved framføring av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet senest innen de fristene som er angitt i direktiv 2007/59/EF artikkel 37. Inntil da skal de kunne fremvise gyldig autorisasjonsbevis.

§ 33. Ivaretakelse av eksisterende yrkeskompetanse

Ved utstedelse av førerbevis og sertifikat skal det tas hensyn til all yrkesmessig kompetanse som hver enkelt fører allerede har tilegnet seg, slik at dette kravet ikke fører til unødvendige administrative og finansielle byrder. Førerrettigheter som tidligere er utstedt til en fører, bør så langt det er mulig være sikret. Statens jernbanetilsyn og jernbanevirksomheter kan likevel bestemme at ytterligere prøver og/eller opplæring er nødvendig for å få førerbevis og/eller sertifikater for individuelle førere eller eventuelt for grupper av førere i henhold til denne forskriften.

§ 34. Endringer i andre forskrifter

Forskrift 7. februar 2005 nr. 113 om krav til kompetanse og autorisasjon for førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (autorisasjonsforskriften) oppheves fra det tidspunktet Statens jernbanetilsyn fastsetter. Inntil da vil forskriften gjelde i det omfang § 32 i denne forskriften tilsier. Hjemmelsfeltet skal lyde: «Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 7. februar 2005 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 3d, § 3f og § 6, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1490 om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur (lisensforskriften) § 1-3.»

Forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften) endres som følger:

-
Hjemmelsfeltet skal lyde: «Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 18. desember 2002 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 3d og § 6, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1490 om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur (lisensforskriften) § 1-3 og forskrift 16. desember 2005 nr. 1489 om tillatelse til å drive sporvei, tunnelbane og forstadsbane, samt sidespor m.m. (tillatelsesforskriften) § 1-3.»
-
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde: «Forskriften her gjelder ikke førere på det nasjonale jernbanenettet som har:
- a)
  førerbevis etter forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften),
- b)
  foretatt periodisk helseundersøkelse i medhold av forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften) § 32.»

Forskrift 18. desember 2002 nr. 1679 om opplæring av personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (opplæringsforskriften) endres som følger:

-
Hjemmelsfeltet skal lyde: «Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 18. desember 2002 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 3d og § 6, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1490 om lisens, sikkerhetssertifikat og om tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet, samt om sikkerhetsgodkjenning for å drive infrastruktur (lisensforskriften) § 1-3 og forskrift 16. desember 2005 nr. 1489 om tillatelse til å drive sporvei, tunnelbane og forstadsbane, samt sidespor m.m. (tillatelsesforskriften) § 1-3.»
-
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde: «Forskriften her gjelder ikke førere på det nasjonale jernbanenettet som har førerbevis etter forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften).»

Vedlegg I. Krav til utforming av førerbevis og sertifikater

1.Førerbevisets spesifikasjoner
De fysiske spesifikasjonene til førerbeviset må være i overensstemmelse med ISO standard 7810 og 7816-1.
Kortet skal lages av polykarbonat.
Metodene for å verifisere førerbevisenes spesifikasjoner for å sikre at de er i overensstemmelse med internasjonale standarder, må være i overensstemmelse med ISO standard 10373.
2.Førerbevisets innhold
Førerbevisets forside skal inneholde
- a)
  ordene «førerbevis» med store bokstaver på det eller de språk som anvendes i den EØS-staten som utsteder førerbeviset,
- b)
  navnet på EØS-staten som utsteder førerbeviset,
- c)
  nasjonalitetsbokstaven(e) til EFTA-staten som har utstedt kortet, trykt i svart omgitt av en svart ellipse. Nasjonalitetsbokstavene skal være som følger:
  IS: Island
  FL: Liechtenstein
  N: Norge
- d)
  opplysninger som er spesifikk for det utstedte førerbeviset, med følgende nummerering:
  i)
  Innehaverens etternavn,
  ii)
  innehaverens fornavn og andre navn,
  iii)
  innehaverens fødselsdato og fødested,
  iv)
  -
  førerbevisets utstedelsesdato,
  -
  førerbevisets utløpsdato,
  -
  navnet på utstedende myndighet,
  -
  referansenummeret tilordnet den ansatte av arbeidsgiveren (frivillig),
  v)
  førerbevisets nummer som gir tilgang til opplysninger i det nasjonale registeret,
  vi)
  et fotografi av innehaveren,
  vii)
  innehaverens underskrift,
  viii)
  innehaverens faste bosted eller postadresse (frivillig),
- e)
  ordene «EØS-modell» på det eller de språk som anvendes i EØS-staten som utsteder førerbeviset, samt ordet «førerbevis» på avtalepartenes øvrige språk, trykt i gult og utgjøre førerbevisets bakgrunn,
- f)
  referansefargene
  -
  blå: Pantone Reflex Blue,
  -
  gul: Pantone Yellow,
- g)
  tilleggsinformasjon, eller medisinske begrensninger for bruk pålagt av vedkommende myndighet i samsvar med vedlegg III, i kodet form.
3.Sertifikat
Sertifikatet skal inneholde
- a)
  innehaverens etternavn,
- b)
  innehaverens fornavn og andre navn,
- c)
  innehaverens fødselsdato og fødested,
- d)
  -
  sertifikatets utstedelsesdato,
  -
  sertifikatets utløpsdato,
  -
  navnet på utstedende myndighet,
  -
  referansenummeret tilordnet den ansatte av arbeidsgiveren (frivillig),
- e)
  førerbevisets nummer som gir tilgang til opplysninger i det nasjonale registeret,
- f)
  et fotografi av innehaveren,
- g)
  innehaverens underskrift,
- h)
  innehaverens faste bosted eller postadresse (frivillig),
- i)
  navn og adresse på jernbanevirksomheten som føreren er godkjent å føre trekkraftkjøretøy for,
- j)
  i hvilken kategori innehaveren har rett til å føre trekkraftkjøretøy,
- k)
  typen eller typene av rullende materiell som innehaveren er godkjent for,
- l)
  hvilke strekninger innehaveren er godkjent å føre trekkraftkjøretøy på,
- m)
  eventuelle ytterligere opplysninger eller begrensninger,
- n)
  språkkunnskaper.

Vedlegg II. Krav til helse og helseundersøkelser mv.

1.Generelle krav

1.1.

Førere skal ikke ha noen helseproblemer eller ta medisiner, legemidler eller stoffer som kan forårsake

-
plutselig bevissthetstap,
-
en reduksjon i oppmerksomhet eller konsentrasjon,
-
plutselig tap av arbeidsevne,
-
tap av balanse eller koordineringsevne,
-
betydelig begrensning av mobilitet.

1.2.Krav til syn

Førere skal ha syn som tilfredsstiller følgende krav:

-
Synsevne på avstand (visus) med eller uten korreksjon: 1,0; minst 0,5 for dårligste øye.
-
Største korreksjon: Langsynthet +5/nærsynthet -8. Godkjent lege kan tillate avvik fra dette i unntakstilfeller og etter uttalelse fra en øyelege.
-
Syn på kort og mellomlang avstand: Tilstrekkelig, enten med eller uten korreksjon.
-
Syn på begge øyne: Dette er ikke påkrevd når føreren har mistet det binokulære synet etter å ha begynt som fører og føreren har fyllestgjørende tilpasning og tilstrekkelig kompenseringserfaring.
-
Synsfelt: Fullstendig (ingen synsfeltutfall).
-
Binokulært synsfelt: Effektivt (ingen synsfeltutfall).
-
Fargesyn: Normalt.
-
Gjenkjenning av fargesignaler: Prøvingen skal være basert på gjenkjenning av enkeltfarger og ikke på relative forskjeller.
-
Kontrastfølsomhet: God.
-
Ingen progressive øyesykdommer.
-
Evne til å motstå blending.

For øvrig gjelder følgende:

-
Kontaktlinser og briller er tillatt når disse jevnlig kontrolleres av en øyelege eller optiker.
-
Fargede kontaktlinser og fotokromatiske linser er ikke tillatt. Linser med UV-filter er tillatt.
-
Øyenimplantater, keratotomi og keratektomi er bare tillatt på betingelse av at dette blir kontrollert årlig eller med jevne mellomrom fastsatt av legen.

1.3.Krav til hørsel og tale

Førere skal ha hørsel som er god nok til å gjennomføre en telefonsamtale og til å kunne høre varselsignaler og radiomeldinger. Tilstrekkelig hørsel skal være bekreftet med et audiogram.

Følgende gjelder som retningslinjer:

-
Hørselssvikten må ikke være større enn 40 dB ved 500 og 1000 Hz.
-
Hørselssvikten må ikke være større enn 45 dB ved 2000 Hz for det øret der hørsel ved luftledning er dårligst.
-
Det må ikke være uregelmessigheter i det vestibulære system.
-
Bruk av høreapparat er tillatt i særlige tilfeller.
-
Førere skal ikke ha noen kroniske taleforstyrrelser.

1.4.Graviditet

Fører som er gravid må ikke ha dårlig toleranse eller en patologisk tilstand som følge av graviditeten.

1.5.Krav til yrkespsykologisk skikkethet

Førere skal ikke ha noen yrkespsykologiske mangler som vil kunne virke inn på en sikker utførelse av førerens arbeidsoppgaver, særlig når det gjelder driftsmessig egnethet eller relevant personlighetsfaktor.

2.Minstekrav til undersøkelser ved utstedelse av førerbevis

2.1.Undersøkelse av medisinsk skikkethet

Undersøkelse av medisinsk skikkethet skal minst omfatte:

-
en generell legeundersøkelse,
-
undersøkelse av sensoriske funksjoner (syn, hørsel, fargeoppfattelse). Fargesyn skal kontrolleres ved bruk av en godkjent prøve, som for eksempel Ishihara, samt en annen godkjent prøve dersom dette er nødvendig,
-
blod- eller urinprøver. Slike prøver skal foretas i den utstrekning det er nødvendig for å bedømme søkerens medisinske skikkethet, blant annet tester for sukkersyke (diabetes) og tester for psykotrope stoffer som ulovlige legemidler eller psykotrop medisinering og misbruk av alkohol,
-
et elektrokardiogram (EKG) ved hvile,
-
kognitive prøver: oppmerksomhet og konsentrasjon, hukommelse, oppfatningsevne og dømmekraft,
-
undersøkelse av kommunikasjonsevne,
-
undersøkelse av psykomotorikk: reaksjonstid, koordinering av håndbevegelser.

2.2.Undersøkelse av yrkespsykologisk skikkethet

De yrkespsykologiske undersøkelsene er ment å være til hjelp ved ansettelse og ledelse av personale.

Innholdet i den yrkespsykologiske undersøkelsen skal fastsettes slik at den avdekker om føreren har noen yrkespsykologiske mangler som vil kunne virke inn på en sikker utøvelse av førerens arbeidsoppgaver, særlig når det gjelder driftsmessig egnethet eller relevant personlighetsfaktor.

3.Minstekrav til periodiske undersøkelser av medisinsk skikkethet

3.1Periodisk undersøkelse av medisinsk skikkethet

De periodiske undersøkelsene skal minst omfatte:

-
en generell legeundersøkelse,
-
en undersøkelse av sensoriske funksjoner (syn, hørsel, fargeoppfattelse),
-
blod- eller urinprøver for å oppdage sukkersyke og andre forhold som indikeres av den kliniske undersøkelsen, herunder prøvinger for narkotika.

I tillegg kreves det også EKG ved hvile for førere over 40 år.

Vedlegg III. Kriterier for valg av prøver og sensorer

1.Kriterier for valg av sensorer
Sensorer som godkjennes etter denne forskriften må oppfylle følgende kriterier:
- a)
  De skal ha kompetanse og erfaring i de emnene de prøver og gir sensur i. Når prøvingen går ut på praktisk prøving av kjøreferdigheter må sensor selv være sertifisert som fører.
- b)
  De skal ha tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre prøver.
- c)
  De skal ha oppdatert kompetanse i de emnene de prøver og gir sensur i. Dette skal være en del av et kompetansestyringssystem.
- d)
  De skal ha kvalifikasjoner som sikrer at vurderingen av studentene skjer på en upartisk og faglig betryggende måte.
- e)
  Prøver skal organiseres på en slik måte at all interessekonflikt unngås, men sensor kan likevel tilhøre det jernbaneforetaket eller den infrastrukturforvalteren som utsteder sertifikatet. Interessekonflikt kan forekomme når sensoren som gjennomfører prøvingen har deltatt i den forberedende treningen til en kandidat i de aktuelle emnene det skal prøves i. I disse tilfellene er det nødvendig at det deltar en sensor som ikke har vært med på den forberedende treningen.
2.Kriterier for valg av prøver
Prøver som skal avholdes etter denne forskriften må oppfylle følgende kriterier:
- a)
  Prøver skal gjennomføres av sensorer som er godkjent etter kriteriene i nummer 1 over. Ved prøver der flere sensorer er involvert må minst en av dem være godkjent etter denne forskriften.
- b)
  Uavhengig av kravet i bokstav a kan prøver helt eller delvis gjennomføres elektronisk når det er hensiktsmessig for å prøve en førers kompetanse i et emne.
- c)
  Prøver skal gjennomføres etter en åpen prosedyre og skal ha hensiktsmessig varighet.
- d)
  Prøvene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå målene for studiet.
- e)
  Det skal avholdes teoretiske og praktiske prøver. Kandidatens kjøreevne skal vurderes ved kjøreprøver på jernbanenettet.

Vedlegg IV. Generell yrkesmessig kompetanse og krav vedrørende førerbeviset

Den generelle opplæringen har følgende mål:

-
Tilegnelse av kunnskaper og framgangsmåter vedrørende jernbaneteknologi, herunder sikkerhetsprinsipper og filosofien bak driftsbestemmelser/trafikkregler,
-
tilegnelse av kunnskap og framgangsmåter vedrørende risiko knyttet til jernbanedrift og de ulike metodene som benyttes til å kontrollere slik risiko,
-
tilegnelse av kunnskap og framgangsmåter vedrørende de prinsipper som styrer en eller flere driftsformer,
-
tilegnelse av kunnskap og framgangsmåter vedrørende tog, togsammensetting og tekniske krav når det gjelder trekkraftkjøretøy, godsvogner, personvogner og annet rullende materiell.

Førere må særlig kunne

-
forstå de særlige kravene for arbeidet i yrket som fører, betydningen av dette og de yrkesmessige og personlige kravene ved dette (lange arbeidsperioder, være borte fra hjemmet osv.),
-
anvende sikkerhetsregler for personalet,
-
identifisere rullende materiell,
-
kjenne og anvende en arbeidsmetode på en presis måte,
-
identifisere referanse- og bruksdokumenter (førers regelbok, strekningsbok, ruter, feilsøkingshåndbok osv.),
-
lære seg atferd som er forenlig med sikkerhetskritiske ansvarsområder,
-
identifisere de framgangsmåter som anvendes ved ulykker med personskade,
-
skille mellom de ulike farer som generelt kan forekomme i jernbanedrift,
-
kjenne prinsippene som styrer trafikksikkerhet,
-
anvende de grunnleggende prinsippene innen elektroteknikk.

Vedlegg V. Yrkesmessig kompetanse om rullende materiell og krav vedrørende sertifikatet

Etter å ha fullført den særlige opplæringen for rullende materiell, må førere kunne følgende:

1.Prøvinger og kontroller før avgang
Førere må kunne:
- -
  skaffe den dokumentasjonen og det utstyr som er nødvendig,
- -
  kontrollere trekkraftkjøretøyets kapasitet,
- -
  kontrollere de opplysningene som er ført inn i dokumentene om bord,
- -
  påse, ved å utføre de angitte kontroller og prøvinger, at trekkraftkjøretøyet er i stand til å gi nødvendig trekkraft, og at sikkerhetsutstyret virker,
- -
  kontrollere tilgjengeligheten av og funksjonaliteten til det foreskrevne verne- og sikkerhetsutstyret ved overtakelse av et trekkraftkjøretøy eller ved starten av en tur,
- -
  utføre alle rutinemessige forebyggende vedlikeholdsoperasjoner.
2.Kunnskap om rullende materiell
For å kunne føre et trekkraftkjøretøy må førere være kjent med de betjeningshendler og indikatorer de har til disposisjon, særlig slike som gjelder:
- -
  trekkraft,
- -
  bremsing,
- -
  trafikksikkerhetstilknyttede elementer.
For å kunne oppdage og lokalisere uregelmessigheter i rullende materiell, rapportere disse og avgjøre hva som kreves for å reparere disse, og i visse tilfeller å kunne treffe praktiske tiltak, må førere være kjent med:
- -
  mekaniske strukturer,
- -
  fjærings- og sammenkoblingsutstyr,
- -
  hjul og boggier,
- -
  sikkerhetsutstyr,
- -
  drivstofftanker, drivstofftilførselssystem, eksosanlegg,
- -
  betydningen av merker inne i og utenpå det rullende materiellet, særlig de symboler som benyttes for transport av farlige gods,
- -
  ferdregistreringssystemer,
- -
  elektriske systemer og trykkluftsystemer,
- -
  systemer for strømavtaking og høyspenningssystemer,
- -
  kommunikasjonsutstyr (togradio osv.),
- -
  organisering av turer,
- -
  de hoveddelene det rullende materiellet består av, deres formål samt de innretninger som er spesifikke for vogner, særlig nødbremseinnretninger (Systemet for å stanse toget ved utlufting av hovedledningen.),
- -
  bremsesystem,
- -
  de deler som er spesifikke for motorvogner,
- -
  motorer og transmisjon.
3.Prøving av bremsene
Førere må kunne:
- -
  før avgang kontrollere og beregne at togets bremsekraft tilsvarer den bremsekraften som kreves for linjen, slik det er angitt i togets dokumenter,
- -
  kontrollere funksjonen til de ulike bestanddelene av bremsesystemet for trekkraftkjøretøyet og eventuelt for hele toget, før avgang, ved oppstart og underveis.
4.Kjøremåte og togets høyeste hastighet i forhold til linjens egenskaper
Førere må kunne
- -
  merke seg informasjon de har fått før avgang,
- -
  avgjøre type kjøring og fartsgrense for toget på grunnlag av variabler som fartsbegrensninger, værforhold eller signaleringsendringer.
5.Føring av toget på en måte som ikke skader installasjoner eller kjøretøyer
Førere må kunne
- -
  benytte alle tilgjengelige kontrollsystemer i samsvar med gjeldende regler,
- -
  starte toget under hensyn til adhesjons- og kraftbegrensninger,
- -
  anvende bremsene for å minske farten og stanse, idet det tas hensyn til det rullende materiellet og installasjonene.
6.Uregelmessigheter
Førere må
- -
  kunne være oppmerksomme med hensyn til uvanlige hendelser under framføring av toget,
- -
  kunne inspisere toget og identifisere tegn på uregelmessigheter, skille mellom disse, treffe tiltak i samsvar med deres relative betydning og forsøke å avhjelpe dem, men alltid slik at sikkerheten til jernbanetrafikken og til personer blir prioritert,
- -
  kjenne til tilgjengelige midler for vern og kommunikasjon.
7.Driftshendelser og ulykker, brann og personulykker
Førere må
- -
  kunne treffe tiltak for å beskytte toget og tilkalle assistanse i tilfelle av en ulykke som involverer personer om bord i toget,
- -
  kunne slå fast om toget transporterer farlig gods og identifisere dette på grunnlag av togets dokumenter og vognlister,
- -
  kjenne framgangsmåtene for evakuering av et tog i nødsfall.
8.Vilkår for å fortsette kjøringen etter en hendelse som involverer rullende materiell
Etter en hendelse må førere kunne vurdere om kjøretøyet kan fortsette å kjøre og under hvilke vilkår dette kan skje, for å underrette infrastrukturforvaltningen om disse vilkårene så snart som mulig.
Førere må kunne avgjøre om en sakkyndig evaluering er nødvendig før toget kan fortsette.
9.Blokkering av toget
Førere må kunne treffe tiltak for å sikre at toget, eller deler av toget, ikke starter eller beveger seg uventet, selv under de mest vanskelige forhold.
Videre må førere ha kunnskap om tiltak som kan stanse et tog eller deler av et tog dersom dette uventet har begynt å bevege seg.

Vedlegg VI. Yrkesmessig kompetanse om infrastruktur og krav vedrørende sertifikatet

Infrastrukturkompetanse

1.Prøving av bremsene
Førere må før avgang kunne kontrollere og beregne at togets bremsekraft tilsvarer den bremsekraften som kreves for linjen, slik det er angitt i togets dokumenter.
2.Type drift og høyeste hastighet for toget i forhold til linjens egenskaper
Førere må kunne merke seg informasjon de har fått, som fartsgrenser eller eventuelle signaleringsendringer, avgjøre typen kjøring og fartsgrense for toget på grunnlag av linjens egenskaper.
3.Kunnskap om linjen
Førere må kunne forvente problemer og reagere på egnet måte med hensyn til sikkerhet og andre aspekter, som punktlighet og økonomiske aspekter. De må derfor ha grundig kunnskap om jernbanelinjene og installasjoner på deres rute og om eventuelle avtalte alternative ruter.
Følgende spørsmål er viktige:
- -
  driftsmessige forhold (sporendringer, enkeltsporet drift osv.),
- -
  utføring av en strekningskontroll og rådføring med relevante dokumenter,
- -
  identifisering av spor som kan benyttes til en gitt type kjøring,
- -
  gjeldende trafikkregler og betydningen av signaleringssystemet,
- -
  driftsformer,
- -
  linjeblokkeringssystem og tilknyttede bestemmelser,
- -
  stasjonsnavn og -plassering, samt avstandsidentifisering av stasjoner, blokkposter mv.,
- -
  overgangssignalering mellom ulike drifts- eller krafttilførselssystemer,
- -
  fartsgrenser for de ulike togkategoriene som føres på linjen,
- -
  topografiske profiler,
- -
  særlige bremseforhold, for eksempel på linjer med sterkt fall,
- -
  særlige driftsmessige trekk, som spesialsignaler, skilting, avgangsforhold osv.
4.Sikkerhetsbestemmelser
Førere må kunne
- -
  starte togene bare etter at alle fastsatte vilkår er oppfylt (rute, signal for avgang, eventuell omstilling av signaler osv.),
- -
  observere signaler ved sporet og i førerhuset, tolke disse umiddelbart og feilfritt og handle i henhold til disse signalene,
- -
  føre toget sikkert og i overensstemmelse med de særlige driftsmetodene som kreves, anvende særlige metoder dersom det foreligger instrukser om dette, midlertidige fartsrestriksjoner, togkjøring i motsatt retning, tillatelse til å passere faresignaler, sporskifte, snuing, kjøring gjennom byggeområder osv.,
- -
  respektere planlagte eller ekstra stopp, og om nødvendig utføre ekstra operasjoner for passasjerer i løpet av disse stoppene som å åpne og lukke dørene.
5.Føre toget
Førere må kunne
- -
  til enhver tid kjenne togets posisjon på linjen,
- -
  anvende bremsene for å minske farten og stanse, idet det tas hensyn til det rullende materiellet og installasjonene,
- -
  tilpasse føringen av toget i samsvar med tidstabellen og andre ordrer som er gitt for å spare energi, idet det tas hensyn til egenskapene til motorvognen, toget, linjen og miljøet.
6.Uregelmessigheter
Førere må
- -
  være oppmerksomme, i den utstrekning togdriften tillater dette, på uvanlige hendelser vedrørende infrastruktur og miljø, som signaler, spor, energitilførsel, jernbaneoverganger, sporets omgivelser, annen trafikk,
- -
  kjenne de særlige avstandene til tydelige hindringer,
- -
  informere infrastrukturforvaltningen så snart som mulig om sted for og art av uregelmessigheter som blir observert, samt forsikre seg om at opplysningene er forstått,
- -
  ta hensyn til infrastrukturen, sikre eller treffe tiltak for å sikre sikkerheten til trafikk og personer der dette er nødvendig.
7.Driftshendelser og ulykker, brann og personulykker
Førere må
- -
  kunne treffe tiltak for å beskytte toget og tilkalle assistanse i tilfelle av en ulykke som involverer personer,
- -
  avgjøre hvor toget skal stanse i tilfelle av brann og om nødvendig legge forholdene til rette for evakuering av passasjerer,
- -
  gi nyttig informasjon om brannen så snart som mulig dersom brannen ikke kan bringes under kontroll av føreren på egenhånd,
- -
  underrette infrastrukturforvaltningen om disse forholdene så snart som mulig,
- -
  vurdere om infrastrukturen tillater at toget fortsetter og under hvilke forhold.

Språklig kompetanse

Førere som skal kommunisere med infrastrukturforvaltningen om kritiske sikkerhetsspørsmål, må inneha språkferdigheter for det språket som angis av vedkommende infrastrukturforvaltning. Førernes språkferdigheter må være slik at de kan kommunisere aktivt og effektivt i rutinesituasjoner, i vanskelig situasjoner og i nødssituasjoner.

Førere må kunne benytte de meldinger og den kommunikasjonsmetode som er angitt i TSI-drift og trafikkstyring. Førere må kunne kommunisere i overensstemmelse med nivå 3 i tabellen nedenfor:

Språk- og kommunikasjonsnivå

Den muntlige kvalifikasjonen i et språk kan deles i fem nivåer:

Nivå	Beskrivelse
5	Kan tilpasse måten vedkommende snakker på til alle samtalepartnere, kan gi uttrykk for en mening, kan forhandle, kan overtale, kan gi råd.
4	Kan takle helt uforutsette situasjoner, kan gjøre antakelser, kan uttrykke sin mening.
3	Kan takle praktiske situasjoner som medfører et uforutsett element, kan beskrive, kan føre en enkel konversasjon.
2	Kan takle enkle uforutsette situasjoner, kan stille spørsmål, kan besvare spørsmål.
1	Kan samtale ved hjelp av memorerte setninger.

Vedlegg VII. Minsteopplysninger i det nasjonale førerbevisregisteret

Alle opplysninger som finnes på førerbeviset og opplysninger knyttet til kontrollkrav.

Vedlegg VIII. Minsteopplysninger i virksomhetenes sertifikatregister

Alle opplysninger som finnes på sertifikatet og opplysninger knyttet til kontrollkrav.

Til toppen av siden