Tillatelser til å ta i bruk kjøretøy

Spørsmålene er relevante for å få tillatelse til å ta i bruk kjøretøy på jernbanenettet.

Publisert: 06.06.2017   Endret: 06.06.2017

Hvilke kjøretøy må ha tillatelse?

Alle kjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft, er å anse som kjøretøy, og må ha tillatelse før de kan tas i bruk på jernbanenettet eller på områder disponert for arbeid.
Statens jernbanetilsyn (SJT) gir tillatelse med hjemmel i samtrafikkforskriften. De tekniske kravene som må oppfylles fremgår av TSI-er og kjøretøyforskriften, se kjøretøyforskriften § 8 og § 9 .

Også arbeidsmaskiner som skal brukes på jernbanen faller inn under denne definisjonen, og trenger tillatelse. Begrepet kjøretøy tilsvarer det man tidligere omtalte som «rullende materiell».

Hvorfor må vi ha tillatelse til å ta i bruk?

Dere må kunne dokumentere at sikkerheten er ivaretatt, for eksempel når det gjelder bremseevne. Alle delsystemene kjøretøyet består av skal være teknisk forenlige og sikkert integrert med hverandre. Dette dokumenteres gjennom bruk av den felles sikkerhetsmetoden for risikovurderinger (CSM RA).

Hvem kan sette kjøretøy med tillatelse i drift?

Bare jernbaneforetak med sikkerhetssertifikat eller en infrastrukturforvalter med sikkerhetsgodkjenning kan sette kjøretøy i drift på jernbanenettet.

Er det fritt fram for kjøring når man har fått en tillatelse?

Nei, dere må følge med på lokale begrensinger angitt av infrastrukturforvalter, selv om dere har fått en tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy. Den som skal sette kjøretøyet i drift må altså ta hensyn til begrensninger som for eksempel skarpe kurver, lave akseltrykk og trange tunneler. Jernbaneforetakene har et selvstendig ansvarlig for å sette sammen og kjøre tog med kjøretøy som er i stand til å kjøre på de enkelte strekningene.
Før et kjøretøy kan benyttes på jernbane, må det virksomheten også innhente sportilgang fra infrastrukturforvalter.

Hva er forskjellen på et kjøretøy og et delsystem?

Et kjøretøy er satt sammen av flere strukturelle og funksjonelle delsystemer, ref. samtrafikkforskriften. For eksempel vil en godsvogn kun bestå av delsystemet «rullende materiell». Et elektrisk lokomotiv vil imidlertid bestå av delsystemet «rullende materiell», deler av delsystemet «energi» og deler av delsystemet «styring, kontroll og signal».

Hvem kan søke om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy?

Alle som har en reell interesse i utfallet av en søknad kan søke om tillatelse til å ta i bruk. Dette kan for eksempel være et jernbaneforetak, infrastrukturforvalter, eiere, produsenter eller innehavere av kjøretøy.
Det er kjøretøyet som sådan som får tillatelse. Dokumentasjonen som skal følge en søknad er uansett den samme.

Må vi sende melding til SJT før vi søker om tillatelse?

Ja, for nyanskaffede kjøretøy bør dere sende melding så raskt som mulig, ref. kjøretøyforskriften § 13
Dere må også sende inn en melding når dere oppgraderer kjøretøy, ref. samtrafikkforskriften § 18 og kjøretøyforskriften § 13. Meldingen skal gjøre SJT i stand til å avgjøre om det er behov for ny tillatelse og i hvilket omfang TSI-ene (tekniske spesifikasjoner for operabilitet) kommer til anvendelse.

Det er ikke nødvendig med melding når man trenger tillatelse for arbeidsmaskiner som bare skal gå på anleggsområde/strekning disponert for arbeid. Det er heller ikke nødvendig med melding når man trenger transport- eller testtillatelse, da det er forutsatt at man allerede har et pågående prosjekt det er sendt melding for allerede. Heller ikke når det er snakk om å søke om påfølgende tillatelse basert på samsvar med en allerede tillatt type kjøretøy er det påkrevd å sende inn melding. Dette følger av kjøretøyforskriften § 13 annet ledd.

Hvordan går vi frem for å tillatelse?

SJT vurderer meldingen dere har sendt inn, og gir beskjed om det er behov for en tillatelse eller ikke. Dersom det er behov for tillatelse, må dere sende inn søknad. Det er ikke tillatt å ta i bruk kjøretøyet for dere har fått tillatelsen.

Søknadsskjema finnes her.

Trengs det egen tillatelse for å ta i bruk endringer på et kjøretøy?

Når det først er gitt tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy på jernbanenettet, gjelder denne tillatelsen i utgangspunktet i hele kjøretøyets levetid, forutsatt at det vedlikeholdes og drives innenfor de rammene som gjelder. Hvis det skal gjøres endringer utover normalt vedlikehold, skal det sendes melding til SJT som beskriver endringen.

SJT vil da avgjøre hvilke krav som gjelder, og om det er nødvendig med en ny tillatelse til å ta endringen av delsystemet i bruk. Den opprinnelige tillatelsen til å ta kjøretøyet i bruk vil da kompletteres med tillatelsen til å ta endringen av delsystemet i bruk. Dette følger av samtrafikkforskriften § 18.

Gjelder det egne krav for arbeidsmaskiner?

Ja, SJT krever en egen tillatelse til arbeidsmaskiner som bare skal brukes på anleggsområder eller strekninger disponert for arbeid, ref. etter kjøretøyforskriften §§ 10 og 17. Vær oppmerksom på at det avgjørende skillet for hvilke krav som gjelder for arbeidsmaskiner går ved om et slikt kjøretøy skal kjøres som tog eller skift ute på linjen. Det er da to alternative kravsett som vil gjelde:

A. Hvis arbeidsmaskinen bare skal brukes på anleggsområde eller strekning disponert for arbeid er det tilstrekkelig å følge den aktuelle «arbeidsmaskinstandarden» fra den nye familien med standarder for slike maskiner (EN 14033, EN 15746, EN 15954, EN 15955 eller EN 13977).

B. Hvis arbeidsmaskinen skal kjøre i eller som et tog ute på linjen – eller brukes til skifting – er det nødvendig å følge de relevante kravene i vedlegget til kjøretøyforskriften. Man vil da måtte innhente en alminnelig tillatelse til å ta i bruk. Også for en arbeidsmaskin for denne kategorien, gjelder ovennevnte aktuelle «arbeidsmaskinstandarden».

Hvilke tekniske krav gjelder?

Dere må dokumenteres at de grunnleggende kravene nevnt i samtrafikkforskriften er oppfylt. De grunnleggende kravene er nærmere spesifisert i TSI-er eller i nasjonale regler der TSI ikke gjelder, det er åpne punkter eller særtilfeller i en TSI. Det kan altså være nødvendig å oppfylle både TSI-krav og nasjonale krav. De nasjonale kravene som spesifiserer nærmere de grunnleggende kravene er nå samlet i vedlegget til kjøretøyforskriften.

Når det er aktuelt å søke om ytterligere tillatelse (kryssaksept), skal referansedokumentdatabasen (RDD) kunne gi oversikt over de nasjonale kravene som kommer til anvendelse etter som basen utvides. Se mer om RDD på ERAs nettsider.

Hvordan skal vi verifisere samsvar med kravene?

Hvilke verifiseringsfremgangsmåter som gjelder og hvilke organer man bruker til å utføre verifiseringene avhenger av hvor man finner kravene.

A. Hvis kravene fremgår av TSI eller annen europeisk lovgivning, skal teknisk kontrollorgan også kalt meldt organ, notified body eller NoBo) utføre verifiseringer. Se oversikt over tekniske kontrollorgan som kan brukes. Det er viktig at teknisk kontrollorgan involveres på et tidligst mulig tidspunkt i prosessen, da det er forutsatt at de brukes allerede i designfasen for å avdekke om prosjektet vil være i stand til å oppfylle de relevante TSI-kravene.

B. Når kravene er basert på nasjonal lovgivning skal et såkalt utpekt organ (også kalt designated body eller DeBo) benyttes til verifiseringene. Frem til 2015 var det SJT som hadde denne rollen, men SJT kan utpeke organer til dette formålet. Ta kontakt med SJT for nærmere veiledning om hvilke aktører som til enhver tid har rollen som utpekt organ. Vi kan også informere om hvordan man kan gå frem for å få en verifiseringserklæring for samsvar med nasjonale regler før innsending av endelig søknad om tillatelse til oss.

Hva slags dokumentasjon må vi legge ved en søknad om tillatelse?

Kjøretøyforskriften angir nærmere hvilken dokumentasjon som er nødvendig for de enkelte tillatelsesformene. Generelt kan man si at det er tre hovedgrupper med dokumentasjon som er nødvendig:

  1. Dokumentasjon på at TSI-krav er oppfylt. Dette gis i form av EF-verifiseringserklæring med tilhørende dokumentasjon i samsvar med samtrafikkforskriften vedlegg V punkt 1.
  2. Dokumentasjon på at nasjonale krav er oppfylt. Dette gis i form av en verifiseringserklæring for samsvar med nasjonale krav med tilhørende dokumentasjon i samsvar med samtrafikkforskriften vedlegg V punkt 2.
  3. Dokumentasjon på sikker integrering i henhold til den felles sikkerhetsmetoden for risikovurderinger. Dette gjelder både for sikker integrering mellom delsystemene i kjøretøyet og for sikker integrering av kjøretøyet i jernbanesystemet.

Hvis man skal søke om påfølgende tillatelse basert på samsvar med et allerede tillatt kjøretøy, er det tilstrekkelig å legge frem en typesamsvarserklæring.

Hvilke ulike typer situasjoner krever tillatelse?

Dokumentasjonen avhenger av hva slags tillatelsessak det er snakk om. Vi skiller mellom fem ulike situasjoner:

  • Første tillatelse til ibruktaking av et kjøretøy eller en kjøretøytype
  • Ytterligere tillatelse til ibruktaking der det er gitt en første tillatelse i en annen EØS-stat (såkalt kryssaksept)
  • Ny tillatelse etter oppgradering eller fornyelse
  • Påfølgende tillatelse basert på samsvar med en allerede tillatt type kjøretøy
  • Fornyet tillatelse for typetillatelse som ikke lenger er gyldig

Disse tillatelsesformene er nærmere beskrevet i Det europeiske jernbanebyråets (ERA) veileder til bruk av referansedokumentet. ERA har på sine nettsider en oversikt over den nasjonale rettslige rammen for å få tillatelser til ibruktaking.

Hva er EVN?

EVN er et 12-sifret europeisk kjøretøynummer som blir tilordnet når den første tillatelsen til ibruktaking blir gitt. I Norge er det SJT som tildeler EVN. Innehaveren av den første tillatelsen er ansvarlig for å merke kjøretøyet med EVN.

Hvilke kjøretøy skal registreres i det nasjonale kjøretøyregisteret?

Alle kjøretøy som har tillatelse til ibruktaking på det nasjonale jernbanenettet skal registreres, men ikke arbeidsmaskiner i henhold til kjøretøyforskriften § 17.

Det skal søkes om registrering på fastsatt registreringsskjema. Søknaden om registrering kan gjerne sendes inn sammen med søknaden om tillatelse til ibruktaking. Det er innehaveren av kjøretøyet som er ansvarlig for å melde fra til SJT om endringer i de registrerte opplysningene.

Kjøretøy med kjøretøynummer (EVN) utstedt i en annen EØS-stat skal registreres i kjøretøyregisteret i det landet som utstedte den første ibruktakingstillatelsen.

Vi har kjøpt godsvogner brukt fra Belgia. Hva må vi gjøre for å registrere disse vognene i Norge?

Vognene skal beholde sine belgiske kjøretøynumre (EVN) og skal ikke registreres i det nasjonale kjøretøyregisteret i Norge. Vognene skal fortsatt være registrert i det belgiske kjøretøyregisteret. Der må opplysningene om hvem som er innehaver, eier og enhet med ansvar for vedlikehold oppdateres.

Det er innehaveren av kjøretøyet som skal melde fra om eventuelle endringer i de registrerte opplysningene. Kontaktopplysninger til de nasjonale kjøretøyregistrene i alle EØS-statene finnes i veiledningen ECVVR Application Guide, utgitt av ERA.

Alle kjøretøy som er tatt i bruk i EØS-områdets jernbanesystem skal bære et europeisk kjøretøynummer (EVN) som blir tilordnet når den første tillatelsen til ibruktaking blir gitt. Et kjøretøy skal bare få tilordnet et EVN én gang, med mindre noe annet er angitt i TSI-en for drift og trafikkstyring (TSI OPE), jf. samtrafikkforskriften § 31 første ledd.

Bestemmelsen innebærer at kjøretøy som leies ut, tilbakeleveres til utleier eller selges, normalt skal beholde sitt opprinnelige EVN, også i de tilfeller der det ikke lenger blir brukt i det landet der den første tillatelsen til ibruktaking ble gitt og det ble tildelt EVN.

Utdypende informasjon om tillatelse til å ta i bruk finner du i veilederen.