Sikkerhetsbelter i tog

Hvorfor brukes ikke sikkerhetsbelter om bord i tog?

Publisert: 13.08.2019   Endret: 13.08.2019

Sikkerhet på jernbanen

Sikkerheten på jernbanen er et resultat av tiltak på flere områder, for eksempel sikkerhet mot kollisjoner, mot avsporinger, mot brann og ved evakuering.

Blokkstrekninger

For sikkerhet mot kollisjoner er jernbanesystemet bygd opp slik at togstrekningene er delt inn i kortere seksjoner (blokkstrekninger). Et overvåkingssystem holder oversikt over hvilke seksjoner det er et tog på og hvilke som er ledige. Systemet tillater bare ett tog på én slik seksjon om gangen. Dette kalles romblokk-prinsippet. Lokomotivføreren vil se rødt lys i tide før innkjøring til neste seksjon hvis det er tog der, og vil derfor måtte vente til det blir grønt lys til å kjøre videre.

Automatisk togkontrollsystem

I tillegg til den menneskelige sikkerhetsbarrieren, er det på fjernstyrte strekninger et automatisk togkontrollsystem (ATC) som vil stanse toget dersom systemet mener at toget likevel ser ut til å skulle kjøre mot rødt lys. Systemet vil også bremse ned togets hastighet dersom det mener at toget vil kjøres for fort forbi et signal som krever at hastigheten er redusert. Noen få mindre strekninger har et annet og manuelt velprøvd system. Hvis lokomotivføreren skulle miste bevisstheten underveis, vil et førerovervåkingssystem (SIFA) stanse toget hvis det ikke registrerer aktivitet fra føreren etter en bestemt tid.

Konstruert for sikkerhet

Et tog er konstruert for å ivareta sikkerheten for passasjerer og personalet om bord på en akseptabel måte selv om et uhell likevel skulle skje. Om bord finnes for eksempel energiabsorberende soner, brannhemmende materialer, energiabsorberende stoler, og nødutganger. I tillegg er personalet om bord opplært i for eksempel å passe på at bagasje ikke er en hindring ved evakuering. De skal også kunne organisere evakuering effektivt.

Regelverket

Regelverket for jernbane har også krav om organisatoriske tiltak. Blant annet skal operatøren (som har ansvaret for framføring av toget) og infrastrukturforvalteren (den som bygger og drifter infrastrukturen) ha tilpassede systemer for å ivareta sikkerheten. Statens jernbanetilsyn har regelmessig tilsyn med at disse aktørenes sikkerhetsstyringssystem holder et nivå som er i henhold til lovgivingen.

Standarder for sikkerhetsnivå

Kollisjoner eller andre uønskede hendelser som avsporing eller brann skal ikke skje, men det er nesten aldri realistisk å forvente 100 prosent sikkerhet. Men alt det tekniske – inkludert skinner, broer, strømforsyningsanlegg, etc. – blir konstruert, bygd, verifisert, driftet og vedlikeholdt i henhold til felleseuropeiske bestemmelser og til standarder for minst å oppnå et minste akseptable sikkerhetsnivå.

Sikring av passasjerer

Spørsmålet om behov for sikkerhetsbelter i passasjertog har vært stilt ved flere anledninger. Konklusjonen er at sikkerhetsbelter ikke er gunstigste løsning på tog.

Tog har sjelden brå forandringer i hastigheten på samme måte som i bil, buss osv. Sannsynlighet for å kollidere er svært lav sammenlignet med for eksempel bil. Kraftig nedbremsing, eller plutselig kursendring, er heller ikke så sannsynlig som i enkelte andre framkomstmidler. Busser kan plutselig måtte bremse på grunn av andre kjøretøy eller fotgjengere, fly kan havne i kraftig turbulens, mens mindre passasjerbåter kan bli usatt for høye bølger.

For det andre har undersøkelser vist at å bruke dagens energiabsorberende stoler i tog er mer hensiktsmessig enn sikkerhetsbelter. De felleseuropeiske spesifikasjonene har da heller ikke krav om sikkerhetsbelter.

På grunn av at bråstopp og kraftige rystelser er lite sannsynlig, er det heller ikke ansett som nødvendig med innelukkede bagasjereoler, noe som også vurderes å være upraktisk.

Sikkerhet i EØS-området

I Norge har vi ikke registrert alvorlig personskade for mennesker om bord i tog etter 2005. Tallene før den tid er usikre. Norge er blant landene i EØS-området som har null dødsfall pr. 100 milliarder passasjerkilometer for perioden 2011-2015.

Sikkerheten på togreiser i Europa blir også stadig bedre. Antall land som sammenhengende har hatt null dødsfall, har økt fra tre i 2006 til 18 i 2015.