Hvorfor skal det ikke bygges nye planoverganger?

Planoverganger utgjør den nest største ulykkeskategorien på jernbanen i Norge og resten av Europa.

Publisert: 02.07.2018   Endret: 02.07.2018

Planoverganger utgjør den nest største ulykkeskategorien på jernbanen i Norge og resten av Europa. Bare ferdsel i spor er større. I 10-årsperioden 2008-2017 inntraff 21 jernbaneulykker på planoverganger i Norge, med 14 døde og åtte alvorlig skadde personer. Disse tallene omfatter jernbanenettet, trikk og T-bane.

På bakgrunn av ulykkesbildet, og den store risikoen for ulykker, har Norge innført bestemmelser i regelverket for å begrense etableringen av nye planoverganger. Nye stasjoner og holdeplasser må isteden ha under- eller overganger, slik at folk ikke trenger å gå over sporene. Regelverket har ikke tilbakevirkende kraft. Derfor kan planoverganger beholdes ved oppussing av gamle stasjoner og holdeplasser.

11 av de 21 ulykkene skjedde på overganger med veisikringsanlegg (bom, lys- og lydsignal). Her døde åtte personer, mens tre ble alvorlig skadd. Flertallet av hendelser på overganger med veisikringsanlegg var sammenstøt mellom tog og person. På planoverganger uten veisikringsanlegg utgjør sammenstøt mellom tog og kjøretøy flertallet. Her døde seks personer, mens fem personer ble alvorlig skadd.

Tre av de 21 hendelsene var sammenstøt mellom tog og et kjøretøy som var tyngre enn personbil. I disse tilfellene utgjør hendelsene også en fare for tog og passasjerer. Resultatet kan bli en større ulykke, med tap av flere menneskeliv og store materielle skader. Eksempelvis kolliderte et tog med en veiskrape på en planovergang på Østfoldbanen i januar 2018. Tre personer om bord i toget ble lettere skadet. Veiskrapen ble totalvraket, og fronten på toget fikk store skader.