Hva er den fjerde jernbanepakken?

Spørsmål og svar om EUs fjerde jernbanepakke.

Publisert: 24.01.2019   Endret: 09.10.2019

Hva er den fjerde jernbanepakken?

EUs fjerde jernbanepakke består av seks direktiver og forordninger utformet for å fullføre det indre markedet for jernbanetjenester i Europa. Direktiver må innarbeides i nasjonale lover og forskrifter, mens forordninger tas direkte inn i nasjonal rett slik de er.

Aktørene på det nasjonale jernbanenettet i Norge må forholde seg til nye regler og søknadsprosesser dersom Stortinget vedtar at Norge skal slutte seg til den fjerde jernbanepakken. De nye reglene som følger av den fjerde jernbanepakken kan deles i tre hovedkategorier: sikkerhet, samtrafikk og konkurranse. De nye prosessene vil i størst grad påvirke aktørene som vil kjøre tog mellom flere land – grensekryssende trafikk.

Når vil saken bli fremmet til behandling i Norge?

Samferdselsdepartementet har gjennomført en høring om å innføre den fjerde jernbanepakken i Norge. Med bakgrunn i høringen arbeider Samferdselsdepartementet med en lov- og samtykkeproposisjon som skal sendes Stortinget.

Når vil EUs fjerde jernbanepakke bli innlemmet i EØS-avtalen?

Dette er det for tiden vanskelig å si noe sikkert om. Dette avhenger også av behandlingen i de andre EØS-landene.

Hvem vil bli omfattet av endringene som kan komme?

Endringene i den fjerde jernbanepakken vil berøre alle som:

  • produserer eller endrer kjøretøy som brukes på jernbanen
  • driver trafikkvirksomhet
  • forvalter infrastruktur
  • regulerer sikkerhet og samtrafikk på jernbanen
  • søker om tillatelser for kjøretøy og infrastruktur og sikkerhetssertifikat
  • tildeler kontrakter om offentlige tjenesteytelse av persontransport med jernbane

Hvilke strekninger og tog omhandles?

Den fjerde jernbanepakken vil gjelde hele jernbanenettet. Sidespor, museumsbaner og trikk/T-bane omfattes ikke.

Skal Det europeiske jernbanebyrået gjennomføre tilsyn med jernbaneforetak?

Nei. I saker der Det europeiske jernbanebyrået treffer vedtak, har de nasjonale sikkerhetsmyndighetene ansvaret for å følge opp gjennom tilsyn, slik som i dag. Jernbaneforetak som får utstedt felles sikkerhetssertifikat av byrået er gjenstand for tilsyn fra Statens jernbanetilsyn når de opererer i Norge.

Påvirkes reglene om føreropplæring og førerkompetanse?

Nei. Den fjerde jernbanepakken endrer ikke krav til opplæring og kompetanse for lokførere. Førerdirektivet er ikke en del av den fjerde jernbanepakken. For å kunne kjøre tog i Norge må lokførere ha sertifikat som omfatter kompetanse for kjøring på de aktuelle norske strekningene med det aktuelle togmateriellet og beherske norsk på et gitt nivå.

Les mer om krav til og opplæring av førere.

Kan Statens jernbanetilsyn fortsatt utstede sikkerhetssertifikat og gi tillatelse til å ta i bruk togmateriell?

Hvis et jernbaneforetak bare skal drive i Norge, kan foretaket velge om det ønsker at enten Statens jernbanetilsyn eller Det europeiske jernbanebyrået skal behandle søknaden. Hvis Statens jernbanetilsyn behandler søknaden, vil sertifikatet og tillatelsen bare gjelde i Norge. Hvis foretaket senere vil drive virksomhet også i andre land i EU/EØS-området, må foretaket søke om å få utvidet sertifikat og tillatelse. Da skal Det europeiske jernbanebyrået være saksbehandler.

Finnes det unntak fra hovedregelen om å legge offentlige kontrakter ut på anbud?

EUs fjerde jernbanepakke åpner for å tildele kontrakter direkte (altså uten konkurranse) i visse tilfeller:

  • Når særlige omstendigheter gjør at direktetildeling av kontrakten vil gi bedre kvalitet på tjenestene og/eller høyere kostnadseffektivitet
  • Når kontraktsverdien er lav eller transporten har begrenset omfang
  • Som hastetiltak ved fare for trafikkavbrudd
  • Av hensyn til pågående anbudskonkurranser

I det første alternativet kan Jernbanedirektoratet som kompetent myndighet tildele kontrakter direkte. Endringer i EUs kollektivtransportforordning har en forutsetning for direktetildelingen. Den skal anses «berettiget ut fra de relevante strukturelle og geografiske særtrekkene i markedet og jernbanenettet, særlig med hensyn til størrelse, særtrekk ved etterspørselen, jernbanenettets kompleksitet, teknisk og geografisk isolasjon og de tjenestene som omfattes av kontrakten». I slike tilfeller kan et uavhengig organ gjøre vurderingen. Det vil si at en berørt aktør kan be om at det vurderes om forordningens vilkår for direktetildeling er oppfylt. Samferdselsdepartementet har foreslått at denne oppgaven gis til Statens jernbanetilsyn som markedsovervåkingsorgan.

Finnes det unntak fra retten til fri etablering av persontransport på sporet?

EU/EØS-landene kan bare nekte et jernbaneforetak å etablere eller utvide kommersiell persontransport vesentlig hvis dette vil skade den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt om persontransport.

Det nasjonale markedsovervåkingsorganet for jernbane skal vurdere hvordan den økonomisk likevekten i en offentlig tjenestekontrakt påvirkes av nye kommersielle tjenester. I Norge har Statens jernbanetilsyn rolle som markedsovervåkingsorgan. I Norge vil følgende aktører kunne be om en test av om den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt er skadet: jernbaneforetak som har en etablert offentlig tjenestekontrakt på relevant strekning, Jernbanedirektoratet og Bane NOR.

Landene kan imidlertid godta en kommersiell etablering eller utvidelse selv om etableringen vil føre til at den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt skades.

Tar Det europeiske jernbanebyrået høyde for lokale forhold ved tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy?

I tilfellene der Det europeiske jernbanebyrået gir tillatelser, må byrået rådføre seg med den nasjonale sikkerhetsmyndigheten for kjøretøyets bruksområde. I Norge er dette Statens jernbanetilsyn. Den nasjonale sikkerhetsmyndigheten vurderer søknaden om tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy med hensyn til relevante forhold i medlemslandet og nasjonale regler.

Skal søknaden sendes gjennom portalen one-stop shop selv om kjøretøyet bare skal benyttes nasjonalt?

Ja, det skal søkes gjennom søknadsportalen one-stop shop for alle kjøretøy som omfattes av samtrafikkforskriften. Når bruksområdet er begrenset til ett medlemsland, velger søkeren Det europeiske jernbanebyrået eller den nasjonale sikkerhetsmyndigheten i medlemslandet – i Norge er det Statens jernbanetilsyn. I alle tilfeller hvor et bruksområde dekker mer enn ett medlemsland, er Det europeiske jernbanebyrået ansvarlig for å utstede tillatelsen.

Hvor lang tid tar det å saksbehandle søknader om tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy?

Den som gir tillatelsen er pålagt å gjennomføre en kontroll av om søknaden er komplett innen én måned. For å vurdere om kjøretøyet er i samsvar med en kjøretøytype som allerede er tillatt tatt i bruk, skal også avgjørelsen treffes innen én måned. For andre tillatelsessaker må det fattes en beslutning innen fire måneder etter at det er bekreftet at søknaden er komplett.

Tidsfristen kan forlenges hvis tillatelsesprosessen må settes på vent for at søkeren skal komme med ytterligere informasjon som etterspørres i saksbehandlingen.

Hvor skal søknad om sikkerhetssertifikat sendes?

Søknaden sendes gjennom søknadsportalen one-stop shop. Når bruksområdet er begrenset til ett medlemsland, velger søkeren Det europeiske jernbanebyrået eller den nasjonale sikkerhetsmyndigheten i medlemslandet – i Norge er det Statens jernbanetilsyn. I alle tilfeller hvor et bruksområde dekker mer enn ett medlemsland, er Det europeiske jernbanebyrået ansvarlig for å utstede sikkerhetssertifikatet.

Hvordan bidrar Norge til arbeidet i Det europeiske jernbanebyrået?

På vegne av Norge deltar Statens jernbanetilsyn i byråets arbeid. Videre er Norge representert i byråets styre, men uten stemmerett. I tillegg får flere bransjeorganisasjoner delta i byråets arbeid. Her er norske virksomheter og organisasjoner representert gjennom sine europeiske paraplyorganisasjoner. Norske borgere kan få jobb i Det europeiske jernbanebyrået på lik linje med EU-borgere.

Samlet bidrar dette til at kunnskap om norske forhold og metoder blir spilt inn i byråets arbeid med koordinering og utvikling av jernbanesektoren.

Alle artikler om den fjerde jernbanepakken samles på denne siden.