Hva er den fjerde jernbanepakken?

Publisert: 24.01.2019   Endret: 24.01.2019

Hva er den fjerde jernbanepakken?

EUs fjerde jernbanepakke er en samling rettsakter som gjennomføres samtidig i EU og som kan føre til endringer i regelverket som vi kjenner det i dag. Aktørene på det nasjonale jernbanenettet i Norge må forholde seg til nye regler og søknadsprosesser dersom Stortinget vedtar at Norge skal slutte seg til den fjerde jernbanepakken. De nye reglene som følger av den fjerde jernbanepakken kan deles i tre hovedkategorier: sikkerhet, samtrafikk og konkurranse.

Hvem vil bli omfattet av endringene som kan komme?

Endringene i den fjerde jernbanepakken vil berøre alle som:

  • produserer eller endrer kjøretøy som brukes på jernbanen
  • driver trafikkvirksomhet
  • forvalter infrastruktur
  • regulerer sikkerhet og samtrafikk på jernbanen
  • søker om tillatelser for kjøretøy og infrastruktur og sikkerhetssertifikat
  • tildeler kontrakter om offentlige tjenesteytelse av persontransport med jernbane

Hvilke strekninger og tog omhandles?

Den fjerde jernbanepakken vil gjelde hele jernbanenettet. Den gjelder ikke sidespor, museumsbaner og trikk/T-bane.

Skal også Det europeiske jernbanebyrået gjennomføre tilsyn med jernbaneforetak?

Nei. I de sakene der Det europeiske jernbanebyrået treffer vedtak, vil det være de nasjonale sikkerhetsmyndighetene som har ansvaret for oppfølgingen gjennom tilsyn, slik som i dag. Jernbaneforetak som får utstedt felles sikkerhetssertifikat av byrået er gjenstand for tilsyn fra Statens jernbanetilsyn når de opererer i Norge.

Påvirkes reglene om føreropplæring og førerkompetanse?

Nei. Den fjerde jernbanepakken endrer ikke krav til opplæring og kompetanse for lokførere. For å kunne kjøre tog i Norge må lokførere ha sertifikat som omfatter kompetanse for kjøring på de aktuelle norske strekningene med det aktuelle togmateriellet og beherske norsk på et gitt nivå. Les mer om krav til og opplæring av førere.

Kan Statens jernbanetilsyn fortsatt utstede sikkerhetssertifikat og gi tillatelse til å ta i bruk togmateriell?

Ja. Jernbaneforetakene kan be om at felles sikkerhetssertifikat gis av den nasjonale sikkerhetsmyndigheten istedenfor Det europeiske jernbanebyrået, dersom bruksområdet er begrenset til dette landet. Tilsvarende kan man be om at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten gir tillatelse til å ta i bruk togmateriell, hvis bruksområdet er begrenset til kun jernbanenettet i ett medlemsland. (Norge er medlemsland via EØS-avtalen.)

Finnes det unntak fra hovedregelen om å legge offentlige kontrakter ut på anbud?

EUs fjerde jernbanepakke åpner for å tildele kontrakter direkte (altså uten konkurranse) i visse tilfeller:

  • Når særlige omstendigheter gjør at direktetildeling av kontrakten vil gi bedre kvalitet på tjenestene og/eller høyere kostnadseffektivitet
  • Når kontraktsverdien er lav eller transporten har begrenset omfang
  • Som hastetiltak ved fare for trafikkavbrudd
  • Av hensyn til pågående anbudskonkurranser

Etter det første alternativet kan kompetent myndighet (Jernbanedirektoratet) tildele kontrakter direkte forutsatt at det anses «berettiget ut fra de relevante strukturelle og geografiske særtrekkene i markedet og jernbanenettet, særlig med hensyn til størrelse, særtrekk ved etterspørselen, jernbanenettets kompleksitet, teknisk og geografisk isolasjon og de tjenestene som omfattes av kontrakten». Dette fremgår av endringer i EUs kollektivtransportforordning. I slike tilfeller skal det være mulig å be om en vurdering fra et uavhengig organ. Det vil si at en berørt aktør kan be om at det gjøres en vurdering av om forordningens vilkår for direktetildeling er oppfylt. Departementet har foreslått at denne oppgaven gis til Statens jernbanetilsyn som markedsovervåkingsorgan.

Finnes det unntak fra retten til fri etablering av persontransport på sporet?

EU/EØS-landene kan bare nekte et jernbaneforetak å etablere eller vesentlig utvide kommersiell persontransport hvis dette vil skade den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt om persontransport.

Vurderingen av hvordan den økonomisk likevekt i en offentlig tjenestekontrakt påvirkes av nye kommersielle tjenester skal foretas av det nasjonale markedsovervåkingsorganet for jernbane. I Norge er denne rollen tillagt Statens jernbanetilsyn. I Norge vil følgende aktører kunne be om en test av om den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt er skadet: jernbaneforetak som har en etablert offentlig tjenestekontrakt på relevant strekning, Jernbanedirektoratet og Bane NOR.

Landene kan imidlertid godta en kommersiell etablering eller utvidelse selv om etableringen vil føre til at den økonomiske likevekten i en offentlig tjenestekontrakt skades.

Tar Det europeiske jernbanebyrået høyde for lokale forhold ved tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy?

Når Det europeiske jernbanebyrået er instans for tillatelser, må byrået konsultere den nasjonale sikkerhetsmyndigheten for kjøretøyets bruksområde, for eksempel Statens jernbanetilsyn. Den nasjonale sikkerhetsmyndigheten vurderer søknaden om tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy med hensyn til relevante forhold i medlemslandet.

Skal søknaden sendes gjennom portalen one-stop shop selv om kjøretøyet bare skal benyttes nasjonalt?

Ja, det skal søkes gjennom one-stop shop for alle kjøretøy som omfattes av samtrafikkforskriften. Når bruksområdet er begrenset til ett medlemsland, velger søkeren Det europeiske jernbanebyrået eller den nasjonale sikkerhetsmyndigheten i medlemslandet – som Statens jernbanetilsyn. Når bruksområdet dekker mer enn ett medlemsland, er Det europeiske jernbanebyrået ansvarlig for å gi tillatelse til å ta i bruk kjøretøyet.

Dersom søkeren kan velge hvem som skal gi tillatelse, og har gjort valget, kan ikke søkeren endre valget uten å avslutte den første søknaden og sende ny søknad til en annen instans for å få tillatelse. Søkeren må i slike tilfeller starte prosessen for tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy på nytt.

Hvor lang tid tar det å saksbehandle søknader om tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy?

Instansen for tillatelser er pålagt å gjennomføre en kontroll av om søknaden er komplett innen én måned. For å vurdere om kjøretøyet er i samsvar med en kjøretøytype som allerede er tillatt tatt i bruk, skal avgjørelsen også treffes innen én måned. For andre tillatelsessaker må det fattes en beslutning innen fire måneder etter at det er bekreftet at søknaden er komplett.

Tidsfristen kan forlenges hvis tillatelsesprosessen må settes på vent for at søkeren skal finne svar på spørsmål i et begrunnet tvilstilfelle.

Hvor skal søknad om sikkerhetssertifikat sendes?

Søknaden sendes gjennom one-stop shop. Når bruksområdet er begrenset til ett medlemsland, velger søkeren Det europeiske jernbanebyrået eller den nasjonale sikkerhetsmyndigheten i medlemslandet – som Statens jernbanetilsyn. I alle tilfeller hvor et bruksområde dekker mer enn ett medlemsland, er Det europeiske jernbanebyrået ansvarlig for å utstede sikkerhetssertifikatet.

Alle artikler om den fjerde jernbanepakken samles på denne siden.