Beredskap i jernbanevirksomhet

Hensikt og målgruppe

Innledning

Denne veilederen om beredskap i jernbanevirksomhet er orienterer om Statens jernbanetilsyns praksis på området. Kravene til sikkerhetsstyring for jernbanevirksomheter er sentrale, men veilederen er sammenstilt basert på et bredt grunnlag.

Hensikt

Jernbanevirksomhetene skal kunne håndtere og redusere skadevirkninger i situasjoner med fare og ulykker. «Situasjoner med fare og ulykker» er her et samlebegrep for alvorlig jernbanehendelse, jernbaneulykke, nødssituasjoner og andre situasjoner omhandlet i jernbanelovgivningen

Veilederen skal bidra til at jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere jobber målrettet, systematisk og dokumentert med å:

1. forebygge at faresituasjoner eskalerer til en jernbaneulykke med skader på mennesker, omgivelser, kjøretøy og infrastruktur
2. etablere, drifte og vedlikeholde en beredskap som sikrer at nødvendige tiltak blir satt i verk så raskt som mulig i situasjoner med fare og ulykker slik at risiko og eventuelle skader begrenses

Målgruppe

Målgruppen for veilederen er alle jernbanevirksomheter. Eksempler på virksomhetstyper er tog, trikk, bybane, T-bane og infrastrukturforvalter.

Rammebetingelser

Jernbanevirksomheter har et selvstendig ansvar for å kjenne til og etterleve kravene i lover og forskrifter. Veilederen er ikke uttømmende, og må brukes sammen med tilhørende regelverk og presiseringer og tolkninger som er gitt i blant annet veiledere og forskriftskommentarer.

Den enkelte jernbanevirksomheten skal ha tilstrekkelig og fungerende beredskap for aktiviteten sin. Dette omfatter også at

• dimensjoneringen av beredskapen er dokumentert
• planverket er oppdatert
• tilgangen til tilstrekkelige operative beredskapsressurser er verifisert

Beredskapen skal være en integrert del av virksomhetens sikkerhetsstyring, og bygge på tiltak for å redusere risiko. Generelt er det forebygging som bidrar mest til å redusere risiko, etterfulgt av tiltak for å redusere konsekvenser. Når ulykken først er et faktum, er det evakuering og effektiv redningsinnsats som bidrar til å redusere konsekvensene. Denne barrieretenkingen, basert på forebyggende tiltak, tiltak for å redusere konsekvenser, tiltak for evakuering og tiltak for redning, vil bidra til å etablere et akseptabelt nivå av restrisiko.

Infrastrukturforvalteren skal i fellesskap med det enkelte jernbaneforetaket ha dekkende beredskap for infrastruktur, trafikkstyring og trafikkvirksomhet på den aktuelle strekningen. Beredskapen skal være samordnet med blant annet politi og brann- og redningsetatene. Den enkelte jernbanevirksomheten som er innblandet i en fare-/ulykkessituasjon, har ansvar for å iverksette og lede nødvendige tiltak for varsling, evakuering, redning og bekjempelse inntil eventuelt offentlige instanser formelt overtar ledelsen.

Avgrensning

Beredskapsveilederen dekker beredskap i situasjoner med fare og ulykker i forbindelse med utilsiktede hendelser i jernbanevirksomhet.

Veilederen omfatter ikke beredskap knyttet til:

• sikkerhetspolitiske kriser og krig, nasjonale hendelser og katastrofer. For slike hendelser følger jernbanevirksomhetene sitt beredskapsansvar etter blant annet forskrift om nasjonal beredskap og egne prosesser i sentrale og regionale felles beredskapsutvalg for jernbanen
• sabotasje, terror og andre typer tilsiktede uønskede handlinger

Hva er beredskap?

Beredskap

Med beredskap mener vi alle på forhånd identifiserte og planlagte organisatoriske, operasjonelle og tekniske tiltak som skal iverksettes for å håndtere og begrense negative konsekvenser av inntrådte utilsiktede situasjoner med fare og ulykker.

Beredskapen må være tilpasset infrastruktur, rullende materiell og typen og omfanget av aktivitetene som drives. For eksempel krever trafikkering på høyfjellet om vinteren andre forberedelser enn framføring av trikk i et byområde.

Kort om beredskapstiltak

Virksomheten skal blant annet sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at:

• korrekt og tilstrekkelig varsling blir gitt umiddelbart
• faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner
• personer ved behov kan evakueres raskt og effektivt til et trygt sted
• personer ved behov kan reddes i fare- og ulykkessituasjoner
• det ved ulykkessituasjoner settes i verk tilstrekkelige bekjempelsestiltak
• tilstanden kan normaliseres når utviklingen av situasjonen med fare og ulykke er stanset

Kort om hva beredskapen omfatter

Beredskapen omfatter blant annet:

• kompetent og øvd personell
• en forberedt organisasjon, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats
• oversikt over og avklarte grensesnitt med beredskapsressurser virksomheten samvirker med
• et dokumentert beredskapsplanverk, med:
  • tydelig rollefordeling (hvem skal gjøre hva)
  • varslingslister (hvem skal varsles)
  • innsatsplaner (hva skal gjøres)
  • aksjonskort (hva skal gjøres)
• informasjonsberedskap (hvilken og hvordan informasjon skal gis når og system(er) for nødkommunikasjon og samhandling)
• beredskapsanalyse(r) og andre underliggende analyser som dimensjonerer beredskapen
• øvelser, revisjoner og annen type tilbakeføring av erfaring som brukes aktivt i arbeidet med kontinuerlig forbedring

Beredskapselementer

Hensikten med beredskapen

Hensikten med beredskapen vil ha direkte betydning for dimensjoneringen. Som et minimum skal den bidra til å redusere konsekvensene for mennesker og materiell.

Den kan om ønskelig gå videre enn det, for eksempel å:

• omfatte raskest mulig å gjenopprette normal drift
• å opprettholde øvrig aktivitet som normalt
• å begrense skader på miljø
• begrense skader på omdømmet

Beredskapen skal bestå av nødvendige tekniske, operasjonelle og organisatoriske barrierer og være robust. Den skal hindre at oppståtte faresituasjoner utvikler seg til en ulykke. Er ulykken et faktum skal beredskapen sikre nok ressurser til bekjempelse og redning til å takle fare- og ulykkessituasjoner (dimensjonerende ulykker) definert på forhånd.

Eksempel på fare- og ulykkessituasjoner er:

• storulykker (for eksempel brann og kollisjon med potensielt mange involverte)
• avsporinger med mindre konsekvenser eller påkjørsler av ting i sporet og som kun påvirker normal drift
• spesielle forhold som vil kreve oppfølging på grunn av midlertidig økning av fare (for eksempel skogbrannfare og ras- og utvaskingsfare)

Beredskapen etableres på grunnlag av blant annet:

• krav i regelverk
• erfaringer fra situasjoner med fare og ulykker
• resultater fra analyser
• dimensjonerende ulykker og hendelser
• funksjons- og ytelseskrav til beredskapsbarrierene

Virksomhetens sikkerhetspolitikk gir rammebetingelser, mål og «retning» for beredskapen, og virksomheten skal sikre at beredskapsarbeidet skjer i samvirke med:

• infrastrukturforvalter og dennes beredskap for den aktuelle strekningen
• den offentlige redningstjenesten (blant annet politi, brann- og redningsetat og helsevesenet)

Ved samarbeid om ulike virksomheters beredskapsressurser avtalefestes samarbeidet skriftlig.

Beredskapsarbeidet skal være systematisk, og det inneholder og bygger på blant annet elementene beredskapsanalyse, beredskapsplan, beredskapsorganisering, beredskapsøvelse og beredskapsutvikling (se figur 1).

Figur 1 Viktige beredskapselementer

Beredskapsanalyse

Beredskapsanalyse gjennomføres for å etablere dimensjoneringsgrunnlaget for beredskapen, blant annet funksjons- og ytelseskrav til beredskapen og beslutningsunderlag for dimensjonering av beredskapsbarrierer/tiltak.

Underlag som risikovurderinger, strekningsanalyser, spesialanalyser, sportilgangsavtaler og annen relevant informasjon (for eksempel erfaringer fra jernbanehendelser/alvorlige jernbanehendelser/ulykker) utgjør underlag for beredskapsanalysen. Underlaget må vurderes for å få et nyansert og helhetlig bilde av beredskapsbehovet knyttet til virksomhetens strekninger, objekter og aktiviteter.

Basert på informasjon om, og kjennskap til, blant annet virksomheten, aktivitetene og sikkerhetskritiske funksjoner, identifiseres og beskrives situasjoner med fare og ulykker som kan forekomme (for eksempel fra risikoanalyser og virksomhetens fareregister). Det vil si at virksomheten må liste opp hvilke scenarier som kan oppstå og som vil kreve en beredskapsinnsats. Denne delen av beredskapsanalysen danner grunnlag for å velge ut situasjoner med fare og ulykker som skal vurderes i det videre arbeidet. Enkelte kan bli utelatt fra videre analyse, dersom de ressursmessig åpenbart dekkes av andre analyserte hendelser.

Beredskapsanalysen(e) omfatter minst beredskapsfasene vist i figur 2:

• Deteksjon: Oppståtte situasjoner med fare og ulykker skal kunne oppdages slik at varsling kan iverksettes
• Varsling: En oppstått situasjon med fare og ulykker skal kunne varsles
• Evakuering, assistert evakuering og selvredning
• Redning
• Bekjempelse
• Normalisering

Figur 2 Beredskapsfaser

Avgrensninger og forutsetninger som beredskapsanalysen bygger på, må dokumenteres, slik at analysens gyldighetsområde klart fremgår.

Beredskapsanalysen omhandler relevante forhold som for eksempel:

• typer jernbanekjøretøy, passasjergrunnlag og godstyper (for eksempel farlig gods)
• strekninger som omfattes og spesielle hendelser og utfordringer knyttet til disse (for eksempel tunneler og broer, utfall av sikkerhetskritiske funksjoner og strømstans/brudd i kraftforsyning)
• topografiske forhold, tilgjengelighet, vær, klima, etc.
• kommunikasjonstiltak, -rutiner og -systemer
  (for eksempel tiltak som legger til rette for sikker adferd ved evakuering)
• erfaringer fra drift og ulykker
• funksjons- og ytelseskrav
• tilgjengelighet av beredskapsressurser
• samvirke og samhandling mellom infrastrukturforvalter, jernbaneforetakene, eventuelle redningstjenester og offentlige nødetater

Hvis det foreligger flere beredskapsanalyser, må man sikre seg at disse til sammen er dekkende for aktiviteten som drives. Grensesnitt mellom analyser bør vurderes og kommenteres.

Beredskapsanalysen bør vurdere samtidighet. Kan normal drift håndteres parallelt med en beredskapssituasjon? Kan man håndtere to beredskapssituasjoner samtidig? Vurderingen kan vise at noen kombinasjoner kan gi operative begrensninger.

Beredskapsanalysen må vurderes regelmessig og ved større endringer i forhold som kan påvirke beredskapen, slik at virksomheten kan være sikker på at beredskapen er dekkende.

Resultatene fra beredskapsanalysen benyttes til å utarbeide beredskapsplan(er), inkludert koordinerte og samordnede innsatsplaner.

Beredskapsplan

Generelt

Beredskapsplanverket skal gjøre virksomheten i stand til – i praksis – å håndtere situasjonene med farer og ulykker som beredskapsanalysen(e) har behandlet. Et beredskapsplanverk bør være fleksibelt, siden hver nødsituasjon er unik. Beredskapsfasene Deteksjon, Varsling, Evakuering, Redning, Bekjempelse og Normalisering dekkes i planverket for beredskapen.

Virksomheten må ha definert en funksjon som har ansvaret for beredskapsplanleggingen.

Deteksjon

Deteksjon er å oppdage at en situasjon avviker fra det normale og å tolke at avviket kan føre til en ulykke. Deteksjon kan være automatisk eller gjøres av personer.

For å bidra til kort responstid og redusere eventuell usikkerhet, identifiseres kriterier og klare beskrivelser for når det skal erklæres at det har oppstått en beredskapssituasjon, og hvem som eventuelt skal ta beslutningen hvis man er i tvil.

Varsling

Varsling innebærer at de interne og eksterne ressursene som kan bringe avviket tilbake til normal tilstand eller redusere skade, alarmeres og tilkalles og gjør seg klar til innsats. Rutiner og system(er) for kommunikasjon skal sikre at nødvendig informasjon kan gis, mottas og bli forstått.

Et godt samspill mellom føreren og trafikklederen er en viktig faktor for situasjonens endelige utfall.

Et godt samspill med elkraftsentral er viktig ved evakuering og innsats. «Forskrift om sikkerhet ved arbeid og drift av elektriske anlegg» krever direkte kontakt mellom leder for kobling, som normalt er plassert inne på elkraftsentralen, og leder for elsikkerhet ute på stedet hvor det skal evakueres.

Det er også viktig med klare kommunikasjonslinjer mellom trafikklederen og ledelsen for aktuelle operative innsatsressurser.

Varsling skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig kjent informasjon om situasjon med fare og ulykke og forhold knyttet til denne. Berørte beredskaps- og støtteressurser må kunne gjennomføre en mest mulig trygg og effektiv innsats med redning, bekjempelse og/eller støtte knyttet til hendelsen.

Innholdet i varslingen bør tilpasses aktuell beredskapsressurs. Vesentlig informasjon kan være:

• nøyaktig lokasjon og hendelsestype
• eskaleringspotensial
• antall personer og eventuelle spesielle forhold knyttet til disse
• angreps- og eventuelle evakueringsveier
• eventuelle særpreg og begrensninger knyttet til lokasjonen

Virksomheten skal ha en effektiv varslingsplan som omfatter aktuelle eksterne og interne aktører/parter. Beredskapsorganisasjonenes kommunikasjonslinjer skal følges for å unngå feiltolkninger. Type scenario, størrelse/omfang og eskaleringsrisiko avgjør hvilke ressurser som skal mobiliseres.

Korrekt informasjon om situasjonen, eskaleringsvurderinger, ressurser, innsats, statusoppdateringer o.l. skal raskt formidles til, og i, beredskapsorganisasjonen.

Evakuering, Redning og Bekjempelse

Situasjoner med fare og ulykke krever handlingsmønstre og systematikk som raskt gir oversikt og kontroll over tilgjengelige ressurser, kompetanse, utstyr og ventet utvikling og responstid.

Forhåndsdefinerte planer og aksjonskort gjør det mulig å mobilisere riktig for typen hendelse og eskaleringsvurdering, inkludert:

• bekjempelse som skal gjøres for å unngå at situasjonen utvikler seg videre til en ulykke eller for å minimere skade og gjøre det mulig med effektive tiltak for evakuering og redning
• redningsinnsats som skal sikre at involverte og skadede personer blir funnet, gitt nødvendig førstehjelp og brakt til sikkert sted

Det skal være tilrettelagt for sikker evakuering, slik at reisende og personell kan ta seg ut av blant annet tog og tunneler frem til sikkert område. Eksempler på tiltak er informasjon og skilting, nødlys og rutiner for fortløpende og oppdatert informasjon.

Det skal straks etableres en effektiv ledelse på skadestedet. Personell fra jernbanevirksomheten/trafikkutøveren har skadestedsledelse inntil politi eller brannvesen formelt overtar.

Første innsats på skadestedet gjøres av føreren/ombordpersonell, og omfatter blant annet å:

• prioritere det som er nødvendig og sikre reisende og eget personell
• legge til rette for, og ved behov, gjennomføre evakuering

Normalisering

Nødvendige ressurser/materiell skal stilles til disposisjon for å bidra til å normalisere forholdene knyttet til skadestedet.

Trafikk kan først gjenopprettes etter at:

• situasjonen med fare og ulykke er stanset
• nødvendige tiltak er iverksatt for sikker trafikkavvikling
• eventuelle tillatelser er innhentet
• et eventuelt ulykkessted er frigitt av politi (og Statens havarikommisjon dersom det er aktuelt)

Dokumentasjon av beredskapen

Beredskapsanalyser og -planer skal være dokumentert, oppdatert, koordinert og samordnet.

Beredskapsdokumentasjonen identifiserer og definerer klart for hver enkelt situasjon med fare og ulykke:

• partene/personellet som er berørt/involvert
• grensesnittene mellom jernbanevirksomheten, infrastrukturforvalteren og redningstjenester, inkludert relevante offentlige nødetater
• aktiviteter og tiltak knyttet til beredskap
• prosesser og prosedyrer som skal iverksettes, og utstyr som skal/kan mobiliseres, avhengig av typen situasjon med fare og ulykke

Det kan være hensiktsmessig å dele det dokumenterte beredskapsplanverket i en operativ og en administrativ del. Den operative delen brukes i en reell beredskapssituasjon. Planverket skal bidra til å håndtere og redusere konsekvensene av beredskapssituasjonen og bør derfor være «rett-på-sak».

Den operative delen av beredskapsplanen kan blant annet beskrive:

• hvordan situasjoner med farer og ulykker oppdages og varsles internt og eksternt
• planer for mobilisering og innsats, aksjonskort, tiltak for å redusere konsekvenser av hendelser
• beredskapsorganiseringen
• ressurslister (tilgjengelig materiell og personell)
• oversiktskart over forhold med betydning for beredskapen
• instrukser for personaltiltak for omsorg og normalisering

Organisering av beredskap

Med organisering av beredskap mener vi den planlagte fordelingen av ansvar, myndighet og oppgaver knyttet til en beredskapssituasjon.

På nasjonalt nivå er fire prinsipper lagt til grunn for organisering av beredskap, jamfør stortingsmeldingene nr. 17 (2001–2002) om samfunnssikkerhet og nr. 29 (2011-2012):

• Ansvarsprinsippet: Den som har et ansvar i en normalsituasjon, har også ansvaret i ekstraordinære situasjoner
• Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjonen man har til daglig
• Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå
• Samvirkeprinsippet: Virksomhet, myndighet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering

Det må være tydelig angitt hvem som inngår i beredskapen, med ansvar, myndighet og oppgaver, og hvem som er stedfortredere (med deres ansvar, myndighet og oppgaver). Videre skal det være avklart hvordan jernbaneforetaket skal samvirke med infrastrukturforvalterens beredskapsorganisasjon, med eventuell redningstjeneste og offentlige nødetater.

Alt personell skal være kjent med hvordan den enkelte skal forholde seg i en situasjon med fare og ulykke. Alt personell skal være opplært og øvd i de oppgavene som de skal utføre under en beredskapssituasjon.

Beredskapsorganisasjonen skal være robust slik at den kan håndtere situasjoner med farer og ulykker effektivt hele tiden beredskapssituasjonen pågår.

Beredskapsøvelser

For å verifisere at beredskapen fungerer, og at situasjonene med farer og ulykker mestres, må jernbanevirksomheten regelmessig trene og øve på de scenarioene som beredskapsplanen omfatter.

Øvelse og trening må forankres godt internt og hos eventuelle øvrige beredskapsaktører som skal øves/trenes før planleggingen settes i gang. De som skal øves/trenes må sette av tid og ressurser til planlegging og gjennomføring.

Øvelser og trening med nødvendig planlegging, gjennomføring og evaluering, skal blant annet bidra til at virksomheten minimum opprettholder nødvendig beredskapskompetanse. De må øve og trene på egen mestring og på kommunikasjon, samt samhandling og samvirke med andre aktører. (Se også sjekklisten for øvelsesplanlegging under).

Virksomheten må ha bestemmelser for:

• hvor ofte beredskapstrening og -øvelser skal gjennomføres
• hva og hvem som skal trenes eller øves
• hvilke temaer som skal trenes eller øves
• hvilken type trening eller øvelser som skal avholdes (for eksempel varslingsøvelse, diskusjonsøvelse, stabs- og prosedyreøvelse, fullskala-/feltøvelse, simulatortrening, utstyrstrening, etc.)

Virksomhetene må sikre at alt relevant personell blir øvd og trent. Det er viktig å inkludere personell som skal kunne fungere som stedfortreder.

I øvelser testes beredskapen mot kravene til funksjon og ytelse til aktuelle beredskapsbarrierer som er lagt til grunn i beredskapsanalysen(e). Gjennomførte øvelser og trening skal evalueres opp mot krav til funksjon og ytelse. Dette dokumenteres i rapporter som redegjør for:

• rammebetingelsene
• mål og måloppnåelse
• gjennomføringen av øvelsen
• erfaringer som er gjort
• korrigerende tiltak og forbedringer som er nødvendige for tilstrekkelig beredskap
• hvem som skal gjennomføre korrigerende tiltak og besluttede forbedringer

Beredskapsutvikling

Jernbanevirksomheten skal fortløpende vurdere behovet for å justere beredskapen. Beredskapen vurderes ut ifra, og tilpasses i nødvendig grad, erfaringer fra trening, øvelser og tilsyn. Den skal også tilpasses endringer i blant annet:

• organisasjon
• infrastruktur og kjøretøy
• aktivitetsomfang og -type
• offentlig beredskap
• beredskap hos avtalepartnere
• beredskapsteknologi og -erfaringer fra trening og øvelser

Erfaringer fra tilsyn

Her er eksempler på funn i våre tilsyn knyttet til beredskap.

• Det er manglende eller mangelfull samordning og koordinering mellom infrastrukturforvalteren, jernbaneforetak og offentlige nødetater.
• Virksomheter tar i flere tilfeller ikke bevisst stilling til dimensjonering for sannsynlige ulykkeshendelser. De har ikke tatt stilling til hvilke dimensjoner av hendelser beredskapen skal kunne håndtere og hvilke scenarier man ut ifra en vurdering av risiko og ressurser, velger ikke å dimensjonere for.
• Virksomhetens beredskapsanalyse er mangelfull og gjør det ikke mulig å etterprøve om eksisterende beredskap er tilstrekkelig. Videre at det er satt få målbare ytelseskrav til beredskapsinnsats og utstyr.
• Det er ikke etablert rutiner for å opprettholde beredskap under ferieavvikling, håndtere innsatsmateriell som er satt ut av drift i perioder på grunn av vedlikehold osv.
• Det er manglende eller mangelfulle systemer for nødkommunikasjon.
• Jording av kjøreledning forsinker kraftig den operative innsatsen for redning og bekjempelse.
• Beredskapen er ikke basert på beredskapsanalyser. Virksomheter henviser til sine risikovurderinger som grunnlag for sin beredskap, uten at de kan vise på hvilken måte risikovurderingene er relevante for dimensjoneringen av beredskapen. Alle virksomheter skal ha egne beredskapsanalyser.
• Krav til beredskapskompetanse for personell som skal utføre oppgaver i virksomhetens beredskap kan ikke dokumenteres.
• Det dokumenterte beredskapsplanverket er ikke oppdatert. Det kan være uklarheter om versjonsnummerering og gyldighet, varslingslister kan være utdaterte eller ha uklar revisjonsstatus, beredskapsorganisasjonen er utilstrekkelig eller feil beskrevet, etc.
• Det dokumenterte beredskapsplanverket er vanskelig tilgjengelig og lite brukervennlig. Mange planverk er utformet med relativt lange utgreiinger om beredskapsteori og det norske samfunnets kriseberedskap. I en nødsituasjon er det viktig at den mest relevante informasjonen er tydelig presentert og lett tilgjengelig slik at varsling, mobilisering og håndtering kan komme raskt i gang.
• Beredskapsplanverket kan ha mangler ved at det ikke er tilpasset faktisk drift. Planverket tar ikke høyde for de nødsituasjonene som virksomheten kan oppleve, enten fordi det aldri har vært beskrevet skikkelig, eller fordi virksomheten har endret driften uten å oppdatere beredskapen.
• Det er manglende oversikt over kapasitet og ressurser til infrastrukturforvalteren og redningstjenesten. Virksomhetene har et selvstendig ansvar for å sikre at det finnes tilstrekkelig med ressurser internt, via samarbeidspartnere eller i samfunnet, for å håndtere situasjonene med farer og ulykker de kan komme til å oppleve. Det er ikke tilstrekkelig å henvise til infrastrukturforvalteren eller offentlig nødetat uten selv å vurdere om at det de tilbyr faktisk er det virksomheten trenger for å håndtere dimensjonerende hendelser.
• Virksomheten slår seg til ro med at redningstjenesten opplyser å kunne bistå innen en definert minstetid uten å undersøke om den kapasiteten som kan bistå på denne tiden, er tilstrekkelig.
• Virksomheter har lagt til grunn hjelp fra ekstern redningstjeneste via vei uten å ta stilling til om for eksempel snøforhold gjør veien utilgjengelig når det er behov for bistand.
• Øvelser verifiserer ikke hensikten med beredskapen. Øvelser utføres ofte mer som trening enn som et verktøy for å teste om beredskapsopplegget fungerer som tiltenkt.
• Oppfølging av tiltak etter beredskapsøvelser har vært mangelfull.
• Det er manglende rapportering. Feil og mangler knyttet til beredskap er relevant for jernbanesikkerheten og dermed underlagt samme krav til rapportering som øvrige sikkerhetsrelevante avvik. Feil og mangler knyttet til beredskap blir ikke registrert i virksomhetenes interne avvikssystem.

Sjekkliste for å planlegge øvelser

Tidspunkt	Oppgave	Innhold eksemplifisert
Innledningsvis i planleggingen	Etablere planleggings- og gjennomføringsgruppe(r) og sikre eierskap til øvelsen Definere og tidlig involvere deltakere	Rullering av temaer/scenario, beredskapsbarrierer, etc., slik at beredskapskonseptets tilstrekkelighet og robusthet blir verifisert (over en definert periode) Forankre øvelsen hos berørt ledelse Fullmakter og økonomi Samordning og koordinering Aktuelle aktører Infrastrukturforvalter og/eller jernbaneforetak Trafikkstyringssentral Innsatsressurser på skadested Eventuelle offentlige nødetater Kriseledelsen Fagavdelinger El-kraftsentral Etc. Etc.
Innledningsvis i planleggingen	Legge tidsplan	Periode for detaljplanlegging (fra–til) Tidspunkter for øvelsen og eventuelle deløvelser Risikovurdering og sikkerhetsbestemmelser for øvelsen Tidspunkt og omfang for førsteinntrykksevaluering («debrifing»/«hot wash-up») Evalueringsperiode (fra–til) Frist for implementering av tiltak og forbedringspunkter Etc.
Innledningsvis i planleggingen	Definere innhold og konkrete og målbare øvingsmål	Scenario og aktuelle beredskapsfaser (DVERBN) som skal øves Verifisere responstid for … Verifisere ytelseskrav til beredskapsbarriere x, y og z Verifisere tid for evakuering av passasjerer fra bru A/tunnel B Verifisere reell funksjon av nødnett og nødkommunikasjon Verifisere togledersentralens kapasitet til å håndtere beredskapssituasjonen Etablere felles situasjonsforståelse Etc.
Innledningsvis i planleggingen	Velg øvelsesform	Skrivebordøvelse Ferdighetstrening Fullskalaøvelse Simulator Kombinasjonsøvelse Etc.
Innledningsvis i planleggingen	Identifisere involverte tekniske systemer, status for disse og dokumentasjon	Kommunikasjonssystemer Beredskapsplasser Brannslukkingspunkter Tilkomst Slukke- og ventilasjonssystemer Evakueringsveier, nødutganger, samlingsplasser og sikkert område Strømforsyning og jordingspunkter Innsatskjøretøy og -utstyr og ramper Etc.
Planlegging	Definere øvingsmomenter	Detaljert scenario og aktuelle beredskapsfase(r) Aktuell strekning/objekt Type hendelse/system som det gjenstår å få øvd på (for eksempel tatt fra risiko-/beredskapsanalyse) Ansvar og roller (leder, kontroller, evaluatorer, markører, observatør, etc. Kontroller er spillestabens forlengende arm. Hvis øvelsen utvikler seg i annen retning enn forventet, kan kontroller i samråd med spillestaben gripe inn i øvelsen og gi tips og råd for å få justert kursen. Evaluatorer er personer som er utpekt for å evaluere ulike momenter under en øvelse. Evaluatoren skal ikke gripe inn under øvelsen, men observere og notere.) Informasjons-/kommunikasjonsstrategi Varslingsrutiner Gjenoppretting av normal- tilstanden Etc.
Planlegging	Utforme detaljert scenario, øvelsesinnspill og utarbeide øvingsdirektiv og dreiebok	Basert på gjeldende beredskapsanalyse(r) Mandat, økonomi Tid og sted Form og innhold/scenario Geografisk øvingsområde Deltakere/nivå Øvingsmål og øvingsmomenter Forberedelser (fagseminar?) Gjennomføring/spilleregler Evaluering og oppfølging Etc.
I tilstrekkelig tid før øvelsen	Kvalitetskontrollere øvelsesforberedelser	Faglig innhold, tidsangivelser, mottakere, stedsangivelser, status for eventuelle aksjonspunkter, etc. Ved behov informere «omgivelsene» om at det vil bli gjennomført en øvelse Etc.
Dagen før øvelsen	Organisere rom og utstyr for øvelsesstab Sjekke at alt det tekniske fungerer Sjekke at alt er i orden med tanke på forsyninger (for eksempel mat og drikke)	Bordplassering Logge- og skrivemateriell IKT-utstyr Underlagsdokumentasjon Projektor og lerret Strømforsyning Tidspunkt(er) for eventuell bespisning Etc.
Innledningsvis under øvelsen	Innledende orientering fra øvingsleder/kontrollerne	Bakgrunn for øvelsen Om øvelsen Spilleregler Sikkerhetsbestemmelser Status for spillet ved øvelsens start Synkronisering av tid Spørsmål fra deltakerne Etc.
Under øvelsen	Øvingsledelse	Øvingsleder eller kontroller presenterer innspillene fortløpende Evalueringspunkter i henhold til øvingsmål og øvingsmomenter Etc.
Umiddelbart etter øvelsen	Evaluering av førsteinntrykk	Gjennomgå og dokumentere de umiddelbare erfaringene. Tilbakemelding og læringspunkter knyttet til: aktører på skadested støtteapparat samhandling spillestab etc. Gjenoppretting av normaltilstanden, klargjøre tekniske og administrative systemer som må testes/tilbakeføres til drift etter øvelse Etc.
Innen gitt tidsfrist etter øvelsen	Iverksette og implementere forbedringspunkter i organisasjonen og dokumentasjon	Vurdere behov for utvikling av beredskapskonseptet og -barrierer Vurdere eksisterende beredskapsanalyse(r), inkludert funksjons- og ytelseskrav Klargjøre ansvarsforhold og oppfølging for å bidra til effektiv samhandling Oppdatere aktuell beredskapsdokumentasjon og implementere nødvendige tiltak i aktuelle organisasjoner for å bidra til at den operative beredskapen er koordinert og samordnet og dokumentert i beredskapsplan(er) Oppfølging, tiltaksplan og gjennomføring av tiltak Etc.