Innhold
- 1 Sikkerhet i tall
- 1.2 Innrapporterte hendelsestyper
- 1.3 Jernbaneulykker og personskader
- 1.4 Sikkerhetsindikatorer
1 Sikkerhet i tall
Statens jernbanetilsyn (SJT) fokuserer på virksomhetenes ansvar for å drive sikkert. Statistikk over uønskede hendelser brukes systematisk til å følge opp virksomhetene og planlegge tilsyn. Tilsyn baseres blant annet på at vi konkret vurderer risikonivået den enkelte virksomheten representerer. Tallene i denne rapporten kan være ulik tallene som er utgitt av Det europeiske jernbanebyrået (ERA). Dette skyldes at vi tar med skifting1 i den nasjonale statistikken.
1 Flytting av kjøretøy på en stasjon eller på et sidespor og eventuelt på deler av et hovedspor som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på et sidespor.
I tillegg kan tallene i denne rapporten være ulik tallene som er oppgitt i tidligere sikkerhetsrapporter. Dette er fordi vi har fått oppdaterte opplysninger fra virksomhetene.
1.1 Bakgrunn for statistikk
Hvert år sender virksomhetene i Norge inn en oversikt over jernbaneulykker2 til oss.
2 Forskrift om sikkerhet på jernbanen 8. september 2021 nr. 2740 (sikkerhetsforskriften) § 3-1. Rapporteringskravene for virksomheter utenfor det nasjonale jernbanenettet, inkludert T-bane og sporvogn/trikk, fremgår av forskrift om krav til sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m av 10. desember 2014 nr. 1572 (kravforskriften) § 8-1.
De sender også inn en årsrapport som belyser årsaker, behov for korrigerende tiltak og satsningsområder for sikkerhet for de nærmeste årene.
Opplysninger og tall i denne rapporten er basert på rapporterte hendelser fra virksomhetene etter gjeldende regelverk og presiseringen av definisjonen på jernbaneulykker, alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser. Begrepet jernbaneulykke samsvarer med indikatorer fra ERA. Den totale rapporteringen av uønskede hendelser har økt cirka 10 prosent fra 2023 til 2024. I 2024 fikk vi inn cirka 45 000 rapporter om uønskede hendelser med jernbane, T-bane og sporvogn/trikk. Dette tallet inkluderer dobbeltrapportering, dyrepåkjørsler og selvmord. Videre i denne rapporten er dyrepåkjørsler og dobbelrapportering fjernet fra statistikken.
Figur 1 (over) – togkilometer i 2024.
Figur 1 viser at persontog har 61 prosent av alle togkilometerne i Norge og dominerer antall kjørte togkilometer i 2024. Godstog har 11 prosent, T-bane har 13 prosent og sporvogn/trikk har 12 prosent. Trafikktallene for 2020–2024 vises i Tabell 1 og Tabell 2. Togkilometer for arbeidsmaskiner er beregnet ut ifra antall driftstimer.
| Nasjonalt nett | |||||
| Godstog | Persontog | Arbeids-maskiner | T-bane | Sporvogn/ trikk |
|
|---|---|---|---|---|---|
| 2020 | 9 387 522 | 43 607 084 | 2 497 137 | 8 828 332 | 4 490 149 |
| 2021 | 10 452 467 | 37 217 846 | 2 295 909 | 8 896 403 | 4 700 000 |
| 2022 | 9 164 721 | 39 249 472 | 2 141 300 | 8 867 269 | 7 318 400 |
| 2023 | 8 166 515 | 39 871 904 | 2 108 525 | 8 696 241 | 8 191 154 |
| 2024 | 7 718 003 | 42 459 908 | 2 257 549 | 8 900 000 | 7 933 955 |
Tabell 1 (over) – oversikt over togkilometer for 2020–2024.
Figur 2 (under) viser at 81 prosent av passasjerkilometer er på jernbanen. Jernbane, T-bane og sporvogn/trikk har alle økt i passasjerkilometer. Det vil si at antall passasjerer har økt.
Figur 2 (over) – passasjerkilometer i 2024 (angitt i milliarder og prosent).
| Jernbane | T-bane | Sporvogn/trikk | |
|---|---|---|---|
| 2020 | 1,715 mrd. km | 0,393 mrd. km | 0,070 mrd. km |
| 2021 | 1,776 mrd. km | 0,386 mrd. km | 0,066 mrd. km |
| 2022 | 2,937 mrd. km | 0,555 mrd. km | 0,168 mrd. km |
| 2023 | 3,479 mrd. km | 0,569 mrd. km | 0,289 mrd. km |
| 2024 | 3,890 milliarder km | 0,630 milliarder km | 0,309 milliarder km |
Tabell 2 (over) – oversikt over passasjerkilometer for 2020–2024.
1.2 Innrapporterte hendelsestyper
Regelverket for rapportering av uønskede hendelser i Norge3 krever at alle alvorlige jernbanehendelser og jernbaneulykker rapporteres til SJT og Statens havarikommisjon (SHK) innen 72 timer. Alle andre uønskede hendelser som påvirker jernbanesikkerheten, også kalt jernbanehendelser, skal rapporteres til SJT innen åtte dager. Tallene i grafene under er korrigert for dobbeltrapportering og selvmord.
3 Lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. av 3. juni 2005 nr. 34 (jernbaneundersøkelsesloven) og forskrift om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med jernbaneulykker og jernbanehendelser av 31. mars 2006 nr. 379 (varslings- og rapporteringsforskriften).
I 2024 fikk vi cirka 45 000 rapporter om uønskede hendelser med jernbane, T-bane og sporvogn/trikk. Når dobbeltrapportering, dyrepåkjørsler og selvmord fjernes, er 31 920 hendelser innrapportert i 2024, mot 27 707 i 2023, jamfør figur 3. Hendelser som rapporteres dobbelt domineres av infrastrukturforhold og tredjepersoners handlinger (ulovlig ferdsel i spor) på jernbanen, og kan rapporteres både fra infrastrukturforvalter og den aktuelle involverte virksomheten på jernbanen. Rapporteringen av hendelser har økt fra 2023 til 2024. Hendelser som er rapportert fra sidespor og museumsbaner er ekskludert i statistikk videre i rapporten.
Innrapporterte hendelser for henholdsvis jernbane, T-bane og sporvogn/trikk er vist i figur 3, figur 4 og figur 5.
Figur 3 (over) – totalt antall innrapporterte hendelser (jernbane, sporvogn/trikk og T-bane) i 2020–2024.
Figur 3 viser at rapportering for jernbanehendelser samlet for hele bransjen har økt, mens antall alvorlige jernbanehendelser er tilnærmet lik i perioden 2022–2024. Det er noen færre jernbaneulykker i 2024 enn i 2023, men begge årene ligger over gjennomsnittet for perioden 2020–2024.
Figur 4 (over) – antall hendelser på jernbanen fordelt på alvorlighetsgrad i 2020–2024.
Figur 4 viser at den totale rapporteringen av alvorlig jernbanehendelser, jernbaneulykker og jernbanehendelser har økt fra 2023 til 2024. Alle de tre kategoriene for 2024 ligger høyere enn gjennomsnittet for perioden 2020–2024.
Figur 5 (over) – antall hendelser på T-bane og sporvogn/trikk fordelt på alvorlighetsgrad i 2020–2024.
Figur 5 viser at T-bane og sporvogn/trikk til sammen hadde 11 jernbaneulykker i 2024. Trikken i Oslo (Sporveien Trikken AS), Bybanen i Bergen (Tide Buss og Bane AS) og Gråkallbanen i Trondheim (Boreal Bane AS) utgjør kategorien sporvogn/trikk. Hendelser hos sporvogn/trikk domineres i stor grad av at den kjører i blandet trafikk. Det er både personer og kjøretøy i trikkesporet. Hendelser som det fortsatt rapporteres mest av på T-banen, er personer i spor og hendelser på planoverganger, mens det for sporvogn/trikk er personer og kjøretøy i spor.
Økningen i rapportering for jernbanehendelser, skyldes i all hovedsak tekniske forhold som er vurdert å ha betydning for sikkerheten. Det er virksomhetene som har gjort endringer i rapporteringen, for de har en bedre oversikt over og forståelse av risikoforholdet. I 2023 ble tolkningen av begrepet jernbanehendelse bedre forstått, og dermed økte rapporteringen av kategorien jernbanehendelse. Denne endringen ble innført etter første kvartal 2023. Dersom denne endringen hadde blitt gjort tidligere i 2023, ville rapporterte jernbanehendelser vært høyere og mer likt 2024-tallet. Økningen av antall jernbanehendelser fra 2023 til 2024 betyr ikke at det er nesten dobbelt så mange hendelser i 2024, men skyldes delvis at 2023-tallet ikke inkluderer alle tekniske forhold i rapporteringen.
For T-bane/sporvogn/trikk i 2024 var det to ulykker der to tredjepersoner omkom som følge av sammenstøt mellom personer i sporet og jernbanekjøretøy Det var én passasjer som ble alvorlig skadet som følge av fall om bord. De resterende jernbaneulykkene i 2024 skyldes stopp i trafikken over 6 timer eller materielle skader over 1,5 millioner kroner.
1.2.1 Rapporterte jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper
Figur 6 (over) – jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper i perioden 2020–2024.
Figur 6 viser jernbaneulykker fordelt på hendelsestyper i 2020–2024. 21 av ulykkene i 2024 involverte passasjertog, fem involverte godstog og 7 andre typer tog. 17 av ulykkene er knyttet til sammenstøt med gjenstand, hvorav 14 er nedriving av kjøreledning. Færre sammenstøt med gjenstand i 2024 skyldes færre hendelser med kjøreledninger som har blitt revet ned. I en av ulykkene i kategorien «sammenstøt med gjenstand» omkom lokomotivføreren på grunn av sammenstøt mellom persontog og steinras på Nordlandsbanen.
1.3 Jernbaneulykker og personskader
Figur 7 (over) – jernbaneulykker på jernbanen i perioden 2015–2024.
Figur 7 viser utviklingen i antall jernbaneulykker på jernbanen de siste ti årene. Antallet jernbaneulykker gikk ned i 2024. Nedgangen skyldes i all hovedsak færre nedrevet kjøreledning. SJT har ikke nok informasjon til å peke på én eller flere spesifikke årsaker til at kjøreledninger blir revet ned.
I 2024 omkom to personer i planovergangsulykker. Begge ulykkene skjedde på planoverganger uten veisikringsanlegg, i sammenstøt mellom tog og kjøretøy. Tre personer døde som følge av sammenstøt mellom tog og personer i sporet. Én ansatt døde i forbindelse med sammenstøt mellom persontog og gjenstand (steinras).
To ansatte ble alvorlig skadd i forbindelse med av- og påstigning. Én tredjeperson ble alvorlig skadd som følge av sammenstøt mellom tog og personer i sporet. Det var ingen omkomne eller alvorlig skadde passasjerer i 2024.
Figur 8 (over) – jernbaneulykker på jernbanen fordelt på hendelsestyper i forhold til togkilometer i perioden 2019–2023.
Figur 8 viser at det er færre hendelser knyttet til sammenstøt med gjenstand i 2024 sammenliknet med gjennomsnittet av perioden 2019–2023. Sammenstøt med gjenstand kan være nedriving av kjøreledning, steinras, trær i sporet, etc. SJT har ikke nok informasjon til å peke på én eller flere spesifikke årsaker til at kjøreledning blir revet ned. Årsaken til nedgangen er dermed ukjent.
For sammenstøt med person har antallet økt i forhold til gjennomsnittet for perioden 2019–2023.
I kategorien avsporing har antallet avsporinger i forbindelse med skifting gått ned. Skifting er flytting av vogner og lokomotiver osv. inne på et avgrenset område.
I kategorien sammenstøt mellom kjøretøy var 2024 tallet høyere enn gjennomsnittet i perioden 2019–2023. Disse ulykkene skjedde ved skifting. Det er materielle skader som fører til at disse ulykkene er i kategorien jernbaneulykke.
ERA publiserer årlig en rapport om jernbanesikkerhet og samtrafikk i Europa. I siste rapport fra 2024 presenterer ERA blant annet utviklingen av jernbanesikkerheten i Europa. Til denne rapporten henter ERA inn tall fra tilsynsmyndighetene i Europa. Alle tallene er unntatt selvmord og selvmordsforsøk4. Norge har vært et av landene i Europa med færrest drepte per kjørte togkilometer i perioden.
4 Report on Railway safety and interoperability in the EU 2024.
1.4 Sikkerhetsindikatorer
Tallene i tabell 5 (under) er basert på innrapporteringen fra Bane NOR SF og gjelder for det nasjonale jernbanenettet.
Forklaring til tabellen:
- Skinnebrudd: Alle skinner som er delt i to eller flere deler, eller alle skinner der en del av metallet har løsnet og skaper et gap på glideflaten, som er mer enn 50 mm langt og mer enn 10 mm dypt.
- Solslyng: Alle feil knyttet til løpet og geometrien i skinnene og som krever skinneblokkering eller at tillatt kjørehastighet reduseres umiddelbart for å opprettholde sikkerheten.
- Signalfeil: Alle feil på et signalsystem (enten på infrastruktur eller rullende materiell) som fører til signalinformasjon som er mindre restriktiv enn det som kreves.
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2024/mill. togkm | 5-årig gj.snitt (2019–2023)/mill. togkm 2019–2023 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Skinnebrudd | 50 | 53 | 103 | 43 | 53 | 50 | 0,96 | 1,18 |
| Solslyng | 24 | 30 | 26 | 29 | 21 | 36 | 0,69 | 0,51 |
| Signal som feiler til mindre restriktiv tilstand | 1 | 2 | 3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0,02 |
Tabell 5 (over) – oversikt over noen indikatorer innrapportert av Bane NOR SF.
Tabell 5 viser noen indikatorer som infrastrukturforvalteren Bane NOR rapporterer. Antallet skinnebrudd i 2024 har gått noe ned fra 2023. Solslyng har økt sammenlignet med 2023. Skinnebrudd og solslyng er sesongvariert og kan skyldes klimatiske forhold (kulde/varme). Vi fikk ingen rapporter om «signal feilet til mindre restriktiv tilstand» i 2024.
Antall skinnebrudd og signal som feiler til mindre restriktiv tilstand i 2024 i forhold til kjørte togkilometer i 2024 ligger litt under det femårige gjennomsnittet for perioden 2019–2023.