Tillatelse til å ta i bruk kjøretøy

Publisert: 28.08.2016   Endret: 11.01.2017

For hvilke kjøretøy kreves det tillatelse til ibruktaking?

Alle jernbanekjøretøy må ha tillatelse før de kan tas i bruk på det nasjonale jernbanenettet. Slik tillatelse gis med hjemmel i samtrafikkforskriften. De tekniske kravene som må oppfylles fremgår av TSI-er eller kjøretøyforskriften, se kjøretøyforskriften § 8.

Kjøretøy er definert i samtrafikkforskriften. Alle jernbanekjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft, er å anse som kjøretøy.

Også arbeidsmaskiner som skal brukes på jernbanen faller inn under denne definisjonen, og trenger tillatelse. Det betyr at dagens kjøretøybegrep tilsvarer omtrent det man tidligere omtalte som "rullende materiell".

Nå er uttrykket rullende materiell forbeholdt delsystemet rullende materiell etter samtrafikkforskriften. Et kjøretøy kan bestå både av delsystemet rullende materiell og delsystemet styring, kontroll og signal om bord.

Hva gir en tillatelse om ibruktaking tillatelse til?

En tillatelse om ibruktaking er nødvendig for at kjøretøyet kan benyttes på det nasjonale jernbanenettet som tiltenkt, dvs. i normal drift for kjøretøyet det gjelder. Bare jernbaneforetak med sikkerhetssertifikat eller en infrastrukturforvalter med sikkerhetsgodkjenning kan sette kjøretøy i drift på det nasjonale jernbanenettet i form av å kjøre tog til de formålene virksomhetstillatelsen omfatter.

Kravene til å få tillatelse er basert på egenskapene til jernbanenettet som sådan. Jernbaneforetaket er ansvarlig for å sette sammen og kjøre tog med kjøretøy som er i stand til å kjøre på de enkelte strekningene. Lokale begrensninger i form av spesielt skarpe kurver, lave akseltrykk, trange tunneler osv. angis av infrastrukturforvalter.

Hva er forskjellen på et kjøretøy og et delsystem?

Samtrafikkforskriften angir de delsystemene som vi deler jernbanesystemet inn i. Et kjøretøy er sammensatt av ett eller flere strukturelle og funksjonelle delsystemer eller deler av slike delsystemer. For eksempel vil en godsvogn bare bestå av delsystemet rullende materiell, mens et lokomotiv vil bestå av delsystemet rullende materiell, deler av delsystemet energi og deler av delsystemet styring, kontroll og signal.

Når et kjøretøy skal få tillatelse til ibruktaking må søker dokumentere at alle delsystemene kjøretøyet består av, er teknisk forenlige og sikkert integrert med hverandre. Dette dokumenteres gjennom bruk av den felles sikkerhetsmetoden for risikovurderinger (CSM RA).

Hvem kan søke om tillatelse til å ta i bruk kjøretøy?

Det er kjøretøyet som sådan som får tillatelse til ibruktaking Dokumentasjonen som skal følge en søknad skal uansett være den samme. Derfor kan alle som har en reell interesse i utfallet av en søknad søke om tillatelse til ibruktaking. Dette vil for eksempel være tilfelle for jernbaneforetak, infrastrukturforvalter, eiere, produsenter og innehavere av kjøretøy.

Hvordan går vi frem for å få tillatelse til ibruktaking av et kjøretøy?

Det avhenger av hva slags tillatelsessak det er snakk om.

Vi kan skille mellom fem ulike situasjoner:

  1. Første tillatelse til ibruktaking av et kjøretøy eller en kjøretøytype
  2. Ytterligere tillatelse til ibruktaking der det er gitt en første tillatelse i en annen EØS-stat (såkalt kryssaksept)
  3. Ny tillatelse etter oppgradering eller fornyelse
  4. Påfølgende tillatelse basert på samsvar med en allerede tillatt type kjøretøy
  5. Fornyet tillatelse for typetillatelse som ikke lenger er gyldig

Disse tillatelsesformene er nærmere beskrevet i EUs jernbanebyrås veiledning til bruk av referansedokumentet. Byrået har på sine nettsider en oversikt over den nasjonale rettslige rammen for å få tillatelser til ibruktaking.

I tillegg kreves det egen tillatelse for transport av et kjøretøy på det nasjonale jernbanenettet før ibruktaking. Det kreves også egen tillatelse for å gjennomføre testing eller prøvekjøringer på det nasjonale jernbanenettet.

Trengs det egen tillatelse for å ta i bruk endringer på et kjøretøy?

Når det først er gitt tillatelse til å ta i bruk et kjøretøy på det nasjonale jernbanenettet, gjelder denne tillatelsen i utgangspunktet i hele kjøretøyets levetid, forutsatt at det vedlikeholdes og drives innenfor de rammene som gjelder. Hvis det skal gjøres endringer utover normalt vedlikehold, må det sendes inn en melding til tilsynet som beskriver endringen.

Tilsynet skal da avgjøre hvilke krav som gjelder, og om det er nødvendig med en tillatelse til å ta endringen av delsystemet i bruk. Den opprinnelige tillatelsen til å ta kjøretøyet i bruk vil da kompletteres med tillatelsen til å ta endringen av delsystemet i bruk. Dette følger av samtrafikkforskriften § 18.

Gjelder det egne krav for arbeidsmaskiner?

Ja. Etter kjøretøyforskriften §§ 10 og 17 gir tilsynet en egen tillatelse til arbeidsmaskiner som bare skal brukes på anleggsområde eller strekning disponert for arbeid. Vær oppmerksom på at det avgjørende skillet for hvilke krav som gjelder for arbeidsmaskiner går ved om et slikt kjøretøy skal kjøres som tog (eller skift) ute på linjen. Det er da to alternative kravsett som vil gjelde:

A. Hvis arbeidsmaskinen bare skal brukes på anleggsområde eller strekning disponert for arbeid er det tilstrekkelig å følge den aktuelle "arbeidsmaskinstandarden" fra den nye familien med standarder for slike maskiner (EN 14033, EN 15746, EN 15954, EN 15955 eller EN 13977).

B. Hvis arbeidsmaskinen skal kjøre i eller som et tog ute på linjen eller brukes til skifting er det nødvendig å følge de relevante kravene i vedlegget til kjøretøyforskriften. Man vil da måtte innhente en alminnelig tillatelse til ibruktaking.

Må vi sende melding?

Svaret avhenger av hva slags kjøretøy og tillatelsesform det er snakk om:

A. Kjøretøyforskriften § 13 krever at det sendes inn melding for nyanskaffelser på et så tidlig stadium som mulig. Det vil si i de tilfellene det er aktuelt med første tillatelse eller ytterligere tillatelse.

B. Samtrafikkforskriften § 18 og kjøretøyforskriften § 13 krever at det sendes inn melding i forbindelse med oppgradering og fornyelse. Denne informasjonen skal gjøre tilsynet i stand til å avgjøre om det er behov for ny tillatelse og i hvilket omfang TSIene kommer til anvendelse.

C. Det er ikke nødvendig med melding når man trenger tillatelse til arbeidsmaskiner som bare skal gå på anleggsområde/strekning disponert for arbeid. I tillegg er det ikke nødvendig med melding når man trenger transport- eller testtillatelse, da det er forutsatt at man allerede har et pågående prosjekt det er sendt melding for allerede. Heller ikke når det er snakk om å søke om påfølgende tillatelse basert på samsvar med en allerede tillatt type kjøretøy er det påkrevd å sende inn melding. Dette følger av kjøretøyforskriften § 13 annet ledd.

Hvilke tekniske krav gjelder?

For at en endelig tillatelse til ibruktaking kan gis må det dokumenteres at de grunnleggende kravene nevnt i samtrafikkforskriften er oppfylt. De grunnleggende kravene er nærmere spesifisert i TSIer eller i nasjonale regler der TSI ikke gjelder, det er åpne punkter eller særtilfeller i en TSI. Det er altså nødvendig å oppfylle både TSI-krav og nasjonale krav. De nasjonale kravene som spesifiserer nærmere de grunnleggende kravene er nå samlet i vedlegget til kjøretøyforskriften.

Når det er aktuelt å søke om ytterligere tillatelse (kryssaksept), skal referansedokumentdatabasen (RDD) kunne gi oversikt over de nasjonale kravene som kommer til anvendelse etter som basen utvides. Se mer om RDD hos EUs jernbanebyrå.

Hvordan skal man verifisere samsvar med kravene?

Hvilke verifiseringsfremgangsmåter som gjelder og hvilke organer man bruker til å utføre verifiseringene avhenger av hvor man finner kravene.

A. Hvis kravene fremgår av TSI eller annen europeisk lovgivning, skal teknisk kontrollorgan utføre verifiseringer. Oversikt over tekniske kontrollorgan som kan brukes finnes her. Det er viktig at teknisk kontrollorgan involveres på et tidligst mulig tidspunkt i prosessen, da det er forutsatt at de brukes allerede i designfasen for å avdekke om prosjektet vil være i stand til å oppfylle de relevante TSI-kravene.

B. Når et krav er basert på nasjonal lovgivning skal et såkalt utpekt organ benyttes til verifiseringene. Frem til 2015 var det Statens jernbanetilsyn som hadde denne rollen, men tilsynet kan utpeke organer til dette formålet. Ta kontakt med tilsynet for nærmere veiledning om hvilke aktører som til enhver tid har rollen som utpekt organ. Vi kan også informere om hvordan man kan gå frem for å få en verifiseringserklæring for samsvar med nasjonale regler før innsending av endelig søknad om tillatelse til oss.

Hva slags dokumentasjon må vi legge ved en søknad om tillatelse?

Kjøretøyforskriften angir nærmere hvilken dokumentasjon som er nødvendig for de enkelte tillatelsesformene. Generelt kan man si at det er tre hovedgrupper med dokumentasjon som er nødvendig:

Hvis man skal søke om påfølgende tillatelse basert på samsvar med et allerede tillatt kjøretøy, er det tilstrekkelig å legge frem en typesamsvarserklæring.

Hvilke kjøretøy skal registreres i det nasjonale kjøretøyregisteret?

Alle kjøretøy som har tillatelse til ibruktaking på det nasjonale jernbanenettet skal registreres.

Det skal søkes om registrering på fastsatt registreringsskjema. Søknaden om registrering kan gjerne sendes inn sammen med søknaden om tillatelse til ibruktaking. Det er innehaveren av kjøretøyet som er ansvarlig for å melde fra til Statens jernbanetilsyn om endringer i de registrerte opplysningene.

Kjøretøy med kjøretøynummer (EVN) utstedt i en annen EØS-stat skal registreres i kjøretøyregisteret i det landet som utstedte den første ibruktakingstillatelsen.

Vi har kjøpt godsvogner brukt fra Belgia. Hva må vi gjøre for å registrere disse vognene i Norge?

Vognene skal beholde sine belgiske kjøretøynumre (EVN) og skal ikke registreres i det nasjonale kjøretøyregisteret i Norge. Vognene skal fortsatt være registrert i det belgiske kjøretøyregisteret. Der må opplysningene om hvem som er innehaver, eier og enhet med ansvar for vedlikehold oppdateres.

Det er innehaveren av kjøretøyet som skal melde fra om eventuelle endringer i de registrerte opplysningene. Kontaktopplysninger til de nasjonale kjøretøyregistrene i alle EØS-statene finnes i veiledningen ECVVR Application Guide.

Alle kjøretøy som er tatt i bruk i EØS-områdets jernbanesystem skal bære et europeisk kjøretøynummer (EVN) som blir tilordnet når den første tillatelsen til ibruktaking blir gitt. Et kjøretøy skal bare få tilordnet et EVN én gang, med mindre noe annet er angitt i TSI-en for drift og trafikkstyring (TSI OPE), jf. samtrafikkforskriften § 31 første ledd.

Bestemmelsen innebærer at kjøretøy som leies ut, tilbakeleveres til utleier eller selges, normalt skal beholde sitt opprinnelige EVN, også i de tilfeller der det ikke lenger blir brukt i det landet der den første tillatelsen til ibruktaking ble gitt og det ble tildelt EVN.

Hva er EVN?

EVN er et 12-sifret europeisk kjøretøynummer som blir tilordnet når den første tillatelsen til ibruktaking blir gitt. I Norge er det Statens jernbanetilsyn som tildeler EVN. Innehaveren av den første tillatelsen er ansvarlig for å merke kjøretøyet med EVN.