Kommentarer til Forskrift om helsekrav for operativt personell på jernbane og signaler på tog

Kommentarer til forskrift 12. juni 2019 nr. 741 omhelsekrav for operativt personell på jernbane og signaler på tog.

Publisert: 04.07.2019   Endret: 04.07.2019

Innledning

Helsekravene fra togframføringsforskriften er videreført uendret i ny forskrift om helsekrav for operativt personell og signaler på tog. Det samme gjelder bestemmelsen om bakendesignal. Kommentarene som var knyttet til bestemmelsene, er nå tatt inn i kommentarene her.

1 Innledende bestemmelser

1.1 Generelt

Til § 1-1 Virkeområde

Første ledd:
Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på jernbanenettet. Jernbanenettet er her den jernbaneinfrastruktur som forvaltes av Bane NOR på vegne av staten.

Annet ledd:
TSI OPE regulerer helsekrav for ombordpersonell. Denne er tilgjengelig i SJTs regelverksoversikt.

Tredje ledd:
Bestemmelsen er fastsatt på bakgrunn av bestemmelsen i TSI OPE 2015/995 punkt 4.2.2.1.3.3.

2 Krav til helse

Til § 2-1 Arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten
Første ledd:
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter både egne ansatte og innleid personell. Det er opp til den enkelte jernbanevirksomhet å identifisere hvilke funksjoner som utfører de forskjellige oppgavene som er av betydning for trafikksikkerheten. Det er oppgavenes art som avgjør om personell faller inn under bestemmelsen. Det er ikke avgjørende for vurderingen hvor oppgavene utføres, om det er på sporet, i verkstedområder eller i vognhall.

Kravene omfatter ikke personell med utelukkende administrative oppgaver.

Annet ledd:
Det er opp til virksomheten selv å ta stilling til hvilke opplysninger man ønsker at den ansatte må oppgi til undersøkende lege.

Til § 2-2 Helseundersøkelse
Jernbanevirksomheten kan bestemme hvilke leger som skal benyttes. Det forutsettes imidlertid at legen har kjennskap til de arbeidsoppgaver den undersøkte har, på lik linje med den kunnskap en lege må tilegne seg om enhver pasients arbeidsoppgaver i forhold til sykemelding, uførhet osv.

Jernbanevirksomheten kan utarbeide skjema og/eller attest til bruk ved helseundersøkelse.

Til § 2-3 Første gangs helseundersøkelse
Annet ledd:
Målet med den psykologiske vurderingen er å støtte jernbanevirksomheten ved ansettelse og ledelse av personale slik at de har de kognitive, psykomotoriske, atferdsmessige og personlige egenskapene som kreves for å kunne utføre sine oppgaver på en sikker måte.

Bokstav a:
Kognitive egenskaper kan omfatte:

  • oppmerksomhet og konsentrasjon
  • hukommelse
  • oppfatningsevne
  • dømmekraft
  • kommunikasjon

Bokstav b:
Psykomotoriske egenskaper kan omfatte:

  • reaksjonshastighet
  • koordinering av bevegelser

Bokstav c:
Atferdsmessige og personlige egenskaper kan omfatte:

  • evne til å kontrollere egne følelser
  • atferdsmessig pålitelighet
  • selvstendighet
  • ansvarsbevissthet

Til § 2-4 Periodiske undersøkelser
Første ledd:
Bestemmelsen skal forstås slik at når aldersgrense 41 år passeres mellom to periodiske helseundersøkelser, skal neste undersøkelse foretas fem år etter forrige undersøkelse, men ikke senere enn tre år etter fylte 41 år. Når aldersgrense 62 år passeres mellom to periodiske helseundersøkelser, skal neste undersøkelse foretas tre år etter forrige undersøkelse, men ikke senere enn ett år etter fylte 62 år.

Til § 2-6 Supplerende helseundersøkelser og/eller psykologiske vurderinger
Første ledd:
Eksempelvis vil den generelle bestemmelsen om skikkethet kunne omfatte forhold som gjentatt korttidsfravær eller langtidssykemelding, samt eventuell påvirkning en person kan ha hatt ved å ha vært direkte involvert i en ulykke eller en nestenulykke, der påvirkningen er av en slik art at arbeidsoppgavene ikke kan gjennomføres uten fare for trafikksikkerheten.

Det vises for øvrig til bestemmelsen i jernbaneloven §§ 3a, 3b og 3c som gjelder pliktmessig avhold.

Til § 2-7 Allmenne krav
Bestemmelsen henspiller på sykdommer som innebærer en fare for trafikksikkerheten, for eksempel:

  • hjertesykdom, forhøyet blodtrykk eller annen sykdom med risiko for bevissthetsforstyrrelser
  • diabetes
  • epilepsi eller andre nevrologiske tilstander som kan lede til bevissthetsforstyrrelser
  • svimmelhetssykdommer
  • alvorlige søvnforstyrrelser
  • psykiske lidelser som manifesterer seg med atferdsforstyrrelser eller vrangforestillinger
  • demens eller andre kognitive forstyrrelser som påvirker oppmerksomhet, konsentrasjon, dømmekraft eller hukommelse

Til § 2-8 Synskrav
Annet ledd:
Bokstav a:
Det stilles krav om at man skal teste synet separat og at man skal se minst 0,8 på ett øye og ikke kan se dårligere enn 0,3 på det dårligste øyet.

Til § 2-9 Hørselskrav
Her bør jernbanevirksomhetene utarbeide en praktisk høreprøve i samarbeid med lege/bedriftshelsetjeneste.

Til § 2-10 Rusmidler mv.
Her bør det rettes særskilt oppmerksomhet mot oppstart og nedtrapping av medikamentell behandling, bytte av medikamenter eller endring av dosering.

Virksomheten bør vurdere om det skal stilles krav til at lege skal undersøke for misbruk av legemidler, bruk av narkotiske stoffer og/eller alkohol i de forskriftsfestede helseundersøkelsene.

Nærmere regler om forbud mot alkoholpåvirkning mv. og pliktmessig avhold for visse typer jernbanepersonell følger av jernbaneloven § 3a og § 3b og fråhaldspliktforskrifta.

3 Bakendesignal

Til § 3-1 Baklys og sluttsignal
Første ledd:
Formålet med bestemmelsen er å sette krav til at togets ende skal markeres med signaler og fastsette hvilke signaler som kan benyttes.

Annet ledd:
Bestemmelsen skal sikre at togets ende er markert også dersom hjelpelokomotivet skiller lag med resten av toget.

4 Avsluttende bestemmelser

Til § 4-1 Unntak
Etter denne bestemmelsen kan Statens jernbanetilsyn «gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige grunner tilsier det». Statens jernbanetilsyn vil understreke at det ikke skal være enkelt å få unntak fra krav i forskriften, jf. ordlyden «særlige grunner». Ved avgjørelsen av en søknad om unntak vil det legges vekt på at søker har foretatt en risikovurdering av den alternative løsningen som velges.