Ikke pålegg om beregningsmetode

SJT har ikke pålagt Bane NOR å bruke en bestemt metode for å beregne de direkte kostnadene eller å øke avgiften basert på direkte kostnader.

Publisert: 05.05.2021   Endret: 08.07.2021

Vi i Statens jernbanetilsyn følger opp Bane NORs arbeid med en ny beregningsmetode for «grunnprisen». Vi omtaler avgiften som avgift basert på direkte kostnad, i tråd med ordlyden i regelverket (jernbaneforskriften § 6-2(3)).

Foreløpig er det ikke fastsatt noen avgiftssatser. V vil være i dialog med Bane NOR og gi veiledning om avgiftsregelverket. Formålet er at avgiften blir fastsatt i tråd med avgiftsbestemmelsene.

Rollen vår generelt

Vi er markedsovervåkingsorgan for jernbanen. Vi overvåker og fører tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven om konkurransen i markedene for jernbanetransport, og behandler klager innenfor vårt myndighetsområde.

Vi kan ikke gi forhåndsgodkjenning av prosesser, avtaler, ordninger, mv. Derimot er det en viktig oppgave for oss å gi veiledning om regelverket før beslutninger blir tatt.

Rollen vår i denne saken

Enkelte aktører har stilt spørsmål om vår oppfølging av Bane NOR i denne saken. Vi har ikke pålagt Bane NOR å bruke en bestemt metode for å beregne de direkte kostnadene. Vi har heller ikke pålagt Bane NOR å øke avgiften basert på direkte kostnader. Det er Bane NOR som har ansvaret for å beregne avgiftene i tråd med regelverket.

Det er først om vi finner ut at avgiften ikke er riktig beregnet, hvis vi behandler en klagesak eller utfører tilsyn på eget initiativ, at det vil være aktuelt for oss å pålegge Bane NOR å endre avgiften.

Bakgrunnen for saken

Samferdselsdepartementet legger opp til at forordning (EU) 2015/909 om beregning av direkte kostnader skal bli tatt inn som norsk regelverk sommeren 2021 (prop. 101 LS (2019-2020)). I dette regelverket vil det komme bestemmelser om hvordan infrastrukturforvalteren skal gå frem for å beregne avgift basert på direkte kostnad.

Hva sier regelverket om avgiftsregler?

Avgiftsreglene er gitt i jernbaneforskriften kapittel 6.

Etter § 6-2(3) skal avgiftene for å bruke tjenester i den minste tjenestepakken (§ 4-1), samt for tilgang til jernbaneinfrastruktur som knytter sammen serviceanlegg, «fastsettes til kostnaden som oppstår som en direkte følge av den enkelte togtjenesten». Direkte kostnader vil blant annet være kostnader knyttet til slitasje.

Bestemmelsen er en «skal-bestemmelse». Det betyr at brukere av jernbanenettet i det minste skal betale denne avgiften.

Forordning 2015/909 har bestemmelser om hvordan infrastrukturforvalteren skal beregne de direkte kostnadene som oppstår som en direkte følge av togtjenesten. Forordningen angir også hvilke kostnadselementer som kan og ikke kan inkluderes i beregningen.

Tre metoder for å beregne avgift

I henhold til forordningen kan infrastrukturforvalteren anvende tre ulike beregningsmetoder:

  • metoden som beskrives i forordningen («forordningsmetoden»)
  • godt dokumentert økonometrisk kostnadsmodellering
  • godt dokumentert teknisk kostnadsmodellering

For å kunne anvende de to sistnevnte metodene må infrastrukturforvalteren kunne godtgjøre overfor oss at beregningene kun inkluderer kostnader som følger direkte av driften av jernbanetjenestene. Dette er for å hindre at avgiften blir satt for høyt.

Forordningen er tilgjengelig her:

engelsk versjon Storbritannia-flagg PDF-ikon

uoffisiell norsk oversettelse Norsk flagg PDF-ikon

Mer informasjon om innholdet i forordningen PDF-ikon

(Merk: I påvente av stortingsbehandlingen av prop. 101 LS (2019-2020), avventer vi arbeidet med å gjennomføre forordningen som nasjonal forskrift. Høringsnotatet gir likevel en beskrivelse av innholdet i forordningen.)

Kan avgiften settes lavere enn direkte kostnad?

Jernbaneforskriften har to bestemmelser som åpner opp for at jernbaneforetak kan bli avkrevd avgifter for å bruke sporet som i praksis er lavere enn avgiften basert på direkte kostnad:

  • Rabatter (§ 6-4)
      • Infrastrukturforvalteren kan gi tidsbegrensede rabatter for bestemte trafikkstrømmer for å fremme utviklingen av nye jernbanetjenester eller oppmuntre til å bruke jernbanestrekninger som i vesentlig grad er underutnyttet.
      • Øvrige rabatter skal begrenses til infrastrukturforvalterens faktiske besparelser i administrative kostnader. Det kan ikke tas hensyn til kostnadsbesparelser som allerede er medregnet i avgiften.
  • Kompensasjonsordning (§ 6-5)
        • Departementet kan innføre en tidsbegrenset ordning som kompenserer for bruk av jernbaneinfrastruktur. Dette kan være aktuelt når det kan vises at ubetalte miljø-, ulykkes- og infrastrukturkostnader til konkurrerende transportformer overstiger de tilsvarende kostnadene ved jernbanetransport.

Disse mulighetene kan bare brukes hvis vilkårene i regelverket for å gi rabatt og kompensasjon er oppfylt. Det må også klart fremgå i nettveiledningen, på fakturaer og lignende hva beløpene og satsene er for de ulike avgiftselementene.

Generelt er det også krav til at avgiftsordningen skal være basert på de samme prinsippene over hele jernbanenettet. Ordningen skal anvendes av Bane NOR på en ikke-diskriminerende måte overfor jernbaneforetakene.

Veiledning og presentasjon

I brev av 16. mars 2021 ga vi veiledning til Bane NOR om hvilke kostnadselementer som etter forordningen (ikke) kan inkluderes i beregningen av direkte kostnader.

Brevet til Bane NOR er tilgjengelig her PDF-ikon

Presentasjon for CargoNet 13. april 2021 PDF-ikon