Inntil nødetater kommer til et ulykkessted er det opp til virksomhetene på jernbanenettet, trikken og T-banen å håndtere en situasjon. Erik Hestvik sa i SJTs morgenmøte om beredskap at ledelsen i virksomheten må prioritere å sette av tid til forberedelser og gi personellet eierskap til hva som skal gjøres i en ulykkessituasjon. Det er viktig å tilrettelegge for effektiv innsats.
Unngå å bli handlingslammet
Hestvik og innsatsleder Trond Hansen i brann- og redningsetaten i Oslo understreket i møtet at beslutninger ofte må tas raskt selv om beredskapspersonell ikke har et komplett bilde av situasjonen de står overfor.
– Det kan oppstå situasjoner som ikke er beskrevet i et aksjonskort. Derfor må ledere gjøre sine medarbeidere trygge på at de kan ta nødvendige avgjørelser der og da. Hvis de blir redde for å ta avgjørelser, risikerer de å bli handlingslammet, sa Hestvik.
Å gjøre noe er bedre enn å gjøre ingenting, understreket Hestvik og Hansen.
Ansvar om bord
Pål-Henrik Tindberg, fagansvarlig beredskap og sikring i NSB Persontog, presenterte NSBs beredskap. I tråd med strategi for samfunnssikkerhet i samferdselssektoren er NSB «ansvarlig for passasjerenes sikkerhet om bord på toget og for å sikre egen tjenesteyting, også ved uønskede hendelser». I praksis betyr det at NSB har ansvar for passasjerene fra de går om bord i toget til eventuell nødetat overtar ledelsen på skadestedet. For å dimensjonere egen beredskap er NSB derfor sterkt avhengig av at innsatstid for offentlig redningstjeneste er kjent og reell.
Fører og ombordpersonellet er i første fase ressursene på skadestedet, og de skal prioritere slik:
- Varsling (internvarsling i tog, varsling eksternt og varsling til passasjerer)
- Livredning (evakuering av passasjerer ved brann, førstehjelp osv.)
- Sikring av skadested (lukking av dører ved brann, sikring av nabospor)
Overtakelse av skadestedet
Det er politiet, ved innsatslederen, som har ansvaret for å organisere, lede og koordinere arbeidet på skadestedet.
– Vår erfaring er at nødetatene sjelden formelt overtar ledelsen på et skadested, sa Pål-Henrik Tindberg. Innsatslederne Hestvik og Hansen svarte at det ikke alltid er praktisk mulig med en formalisert overtakelse, og prinsipielt overtas ansvaret av nødetat når disse ankommer ulykkesstedet.
– Det viktigste personell i virksomheten kan gjøre når nødetatene ankommer stedet, er å ta initiativ til å raskt overbringe informasjon om situasjonen til innsatslederen mest mulig effektivt, sa Hestvik til de 40 fremmøtte i morgenmøtet.
Tilrettelegging for effektiv innsats
Innsatsleder Trond Hansen oppsummerte nødetatenes forventninger til jernbaneforetakene slik:
Sikkerhetstenking og beredskap i alle ledd:
- Togleder/Txp må fokusere på hendelsen, ikke bare togfremføring
- God informasjon om hendelsen og lokalisering
- Oppdaterte beredskapsplaner og objekttegninger
- Egnet transportmiddel til kalde og varme hendelser med transportkapasitet for pasienter
- Ressurspersoner til skadestedet, fagleder og teknisk personell
- Ombordansvarlig og deres rolle, viktige ressurspersoner med god kompetanse
Tekniske og organisatoriske tiltak:
- Må legges til rette for rask og sikker innsats
- Må legges til rette for raske og sikre rømningsmuligheter med bakgrunn i prinsippet om selvevakuering
- Både trafikanter og innsatspersonell må ivaretas (HMS)
Se presentasjoner fra morgenmøtet om beredskap
Beredskap i regelverket
Solfrid R. Kristoffersen, seniorrådgiver, juridisk avdeling, SJT
Togpersonalets rolle ved ulykker i tog
Pål-Henrik Tindberg, fagansvarlig beredskap og sikring, NSB Persontog
Skadestedshåndtering
Erik Hestvik, innsatsleder, Oslo politidistrikt
Trond Hansen, innsatsleder, brann- og redningsetaten i Oslo
Jens-Petter Kolberg, operativ leder, ambulansetjenesten i Oslo og Akershus*
*Ikke til stede i morgenmøtet.