Forskrift om nasjonal beredskap er fastsatt

Den nye forskriften om nasjonal beredskap for jernbanevirksomheter etter jernbaneloven § 6 b trådte i kraft 1. juli 2022.

Statens jernbanetilsyn fikk i oppdrag å utarbeide utkast til forskrift og høringsnotat til jernbaneloven § 6 b i supplerende tildelingsbrev datert 26. april 2019. Forslag til forskrift ble utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i SJT, og en utvidet arbeidsgruppe med Bane NOR og Jernbanedirektoratet. I arbeidet med forskriften ble det avholdt møter med Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet og Kystverket og dialog med Luftfartstilsynet. Vi gjennomførte også dialogmøter med Bybanen AS, Sporveien Trikken AS, Boreal Bane AS og Keolis Norge AS. Sikringsutvalget for jernbane og tunnelbane (SUS) ble også orientert om arbeidet.

Forskriften var på høring høsten 2021. Høringsinnspillene er vurdert av SD, i dialog med oss. Den vedtatte forskriften er identisk med forslaget som var ute på høring. I forslaget som var på høring ble det foreslått at forskriften skulle tre i kraft 1. januar 2022. Av hensyn til behov for tid til forberedelser hos aktørene og myndighetene ble det bestemt at ikrafttredelse blir 1. juli 2022.

Forskrift om nasjonal beredskap, FOR-2022-01-20-102.

Beredskap for ekstraordinære situasjoner

Forskrift om nasjonal beredskap gir utfyllende regler til jernbaneloven § 6 b og har som formål å sikre at jernbanevirksomheter har beredskap for ekstraordinære situasjoner. Denne beredskapen skal sørge for at de oppnår en rask og effektiv tilgang til jernbaneressurser ved en større hendelse eller krise. Dette omfatter beredskap for hendelser i hele krisespekteret fra sivile hendelser til krig og krigslignende hendelser, jamfør hjemmelen i § 6 b.  Arbeidet med forskriften har vært en del av regjeringens arbeid med å modernisere totalforsvaret. Jernbane er en viktig ressurs for både det sivile samfunnet og Forsvaret.

Fra høringsnotatet er det fremhevet:

«Samfunnet har blitt mer sårbart for store hendelser, og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og internasjonalt har endret seg de senere årene. Dette stiller stadig større krav til beredskap, samarbeid mellom berørte sivile og militære aktører, offentlige og private virksomheter og frivillige aktører for å kunne håndtere henvendelser og opprettholde samfunnskritiske funksjoner».

Samordning av roller og ansvar

God beredskapsevne og en effektiv håndtering av kriser krever god samordning av de ulike ressursene. Forskriften stiller derfor krav om at jernbanevirksomhetene deltar i Forum for sikring og nasjonal beredskap, tidligere kalt SUS, for å samordne sine roller og ansvar.

Forskriften har også regler om rett til vederlag hvis virksomhetene blir pålagt å bidra med ressurser, og pålegget gir vesentlige kostnader. Jernbanedirektoratet skal ta imot og behandle søknader om vederlag, og Samferdselsdepartementet vil være klageinstans for vedtaket. Vi skal føre tilsyn med deler av forskriften.

Nye krav til virksomhetene

Forskriften er helt ny og innfører nye krav til virksomhetene. Vi har i tildelingsbrevet for 2022 fått i oppdrag å følge opp den nye forskriften om nasjonal beredskap. Det vil si at vi skal informere og veilede om reglene, både før og etter at de trer i kraft. Vi vil føre tilsyn etter forskriften fra 2023. Målet med veiledning og informasjon er å gjøre bransjen kjent med reglene, og i stand til å overholde forskriftskravene i egen virksomhet fra andre halvår i 2022.

Informasjon og veiledning om forskrift om nasjonal beredskap er koordinert med informasjon og veiledning om sikringsforskriften så langt det er hensiktsmessig. Vi planlegger å gjennomføre felles dialogmøter med bransjen så langt det passer.

Vi planlegger følgende aktiviteter frem mot ikrafttredelsen 1. juli 2022:

  • veiledningsmøter
  • digitale dialogmøter
  • fysiske møter